Iran – USA i atomforhandlinger. Partene trenger å skape trygghet og tillit til hverandre.

 

Iran og USA forhandler om amerikansk gjeninntredelse i avtalen om Irans atomprogram. Etter fremgang på de første møtene er det nå usikkert om en avtale kommer i havn før Irans nyvalgte president Ebrahim Raisi innsettes 5. august. Det kan bli vanskeligere å forhandle med den konservative Raisi, så den beste muligheten til å skape enighet er de neste ukene. En avtale vil være viktig for sikkerheten og tryggheten til befolkningen i Midtøsten, Europa, USA og andre deler av verden.

I 2015 ble Iran, USA, Russland, Kina og EU enige om begrensinger i og overvåking av atomprogrammet mot at sanksjoner ble fjernet, den såkalte JCPOA-avtalen.[1] I 2018 brøt imidlertid USAs daværende president, Donald Trump, avtalen og innførte amerikanske sanksjoner.[2] De andre partene har opprettholdt avtalen, selv om Iran har brutt flere av vilkårene siden 2018. At avtalen faktisk eksisterer gjør det enklere for Joe Biden å gå inn igjen i den, slik han har lovet. De andre partene støtter forhandlingene, men like fullt er de vanskelige.

Det er mye som står på spill, partene trenger sikkerhet og trygghet for seg og sine befolkninger. Samtidig har de liten tillit til hverandres underliggende hensikter. Begge parter bruker ulike taktikker med press og trusler for å få frem et resultat som de mener gagner dem selv. Så hvor langt de egentlig er villig til å strekke seg vet bare de selv. Nå står det åpent om det blir en avtale før Raisi innsettes.

Utenriksministre og andre tjenestemenn fra landene som forhandlet frem rammeverket for atomavtalen med Iran. Kilde: Wikimedia.[3] 

USA og deres regionale allierte

USA og Iran har ikke diplomatiske forbindelser og har møttes via EU-diplomater i Wien siden april. Iran er hardt rammet økonomisk og vil ha USA inn igjen for å avvikle sanksjoner og utvikle landet. Forhandlingene går ifølge meldinger ut på hvilke sanksjoner USA fjerner, hvor fort Iran reverserer bruddene på avtalen og hvordan de behandler kjernekraft-kunnskapen de har fått.[4] USA prøver primært å sikre at Iran ikke får atomvåpen og har krevd at Iran reverserer bruddene på avtalen før USA opphever sanksjoner.[5] Samtidig ønsker deler av det politiske etablissementet å begrense Irans styrke og innflytelse i Midtøsten, noe som ble tydelig uttrykt i et brev fra 43 republikanske og demokratiske senatorer til president Biden.[6] Det mangler altså tillit til Iran og USA prøver å sikre seg. Biden på sin side trenger tverrpolitisk støtte slik at avtalen blir godkjent i Senatet og ikke blir brutt igjen slik Trump gjorde det.[7]

Det er flere forhold som kompliserer arbeidet. Iran er mektig militært og politisk, med eller uten atomvåpen og er i konflikt med USAs allierte, Israel samt Saudi Arabia og andre stater i Midtøsten. I det regionale maktspillet ønsker flere land å begrense Irans styrke og innflytelse uten å endre sin egen, ofte like voldelige og undertrykkende politikk. Så de ønsker ikke en avtale, eventuelt at den inneholder begrensninger av Irans ballistiske rakettprogram og støtte til militser som de er sårbare for. De er utrygge på Iranerne og mangler også tillit til dem.

 

Irans indre maktkamp

Iranerne ønsker naturlig nok å beholde avtalen slik den var og krever alle sanksjoner fjernet. Det ser ut til å være enighet om å oppheve olje og banksanksjonene, uenigheten står om sanksjoner på personer i kretsen til øverste leder.[8]

Internt i Iran pågår det også en maktkamp, mellom konservative og såkalte moderate. De konservative er svært kritiske til USA og etter Trumps avtalebrudd i 2018 har kritikken mot den nåværende presidenten, Hassan Rouhani, økt. Mange iranere mangler tillit til USA og Vesten, ikke bare på grunn av Trumps brudd, men en rekke historiske hendelser . Se mer under. Irans nyvalgte president Ebrahim Raisi er mer konservativ enn Rouhani. Han var en av de ansvarlige for henrettelsene av tusenvis av opposisjonelle i 1988 og er under USA-sanksjoner.[9] Raisi vurderes av flere som arvtager til Irans øverste leder, den aldrende Ali Khamenei, som i praksis tar de strategiske beslutningene. Raisi sa etter han ble valgt at han krever alle sanksjoner opphevet og at Irans rakettprogram og støtte til allierte i Midtøsten ikke er oppe til forhandling.[10] Han har kritisert avtalen, men samtidig lovet å overholde den hvis Iran får sette betingelsene.[11] Han anses å bli en tøffere forhandlingspart enn Rouhani.

Både Raisi og Khamenei vil nok ha en avtale med USA for å bedre økonomien, men de setter altså klare vilkår. Ved å la den relativt moderate Rouhani inngå en avtale kan de selv redde ansikt. Raisi innsettes 5. august, så det er et tidsvindu frem til da.[12] Etter lovende dialog med USA gikk imidlertid forhandlingene tregt de siste ukene før de ble utsatt den 20. juni.[13]

Det er mye som står på spill, og begge parter bruker ulike taktikker med press og trusler for å få frem et resultat som de mener gagner dem selv. Så hvor langt de egentlig er villig til å strekke seg vet bare de selv. Nå står det åpent om det blir en avtale før Raisi innsettes.

 

IAEAs overvåking og Irans brudd på avtalen

Det internasjonale atomenergibyrået overvåker Iran-avtalen.[14] Inntil 2018 fulgte Iran JCPOA-avtalen. Etter Trumps brudd har også Iran brutt avtalen. Ifølge den nyeste IAEA-rapporten startet Iran for første gang å anrike uran til 60% i april.[15] Dette er et klart brudd på avtalen de inngikk i 2015. Man kan lage atomvåpen med 60% anriket uran ifølge Institute for Science and International Security.[16] Mengden 60% anriket uran må imidlertid være dobbelt så stor som det som trengs av 90% anriket uran. I begynnelsen av juni meldte Iran til IAEA at de vil produsere metallisk uran som er 20% anriket for å bruke som energikilde i en forsøksreaktor.[17] Dette er nok et brudd på JCPOA og en måte å presse de andre partene til å få USA inn igjen i avtalen. Det er imidlertid et farlig spill siden motpartene ikke vil akseptere at Iran får atomvåpen. Spesielt er Israelerne urolige fordi de opplever Iran som en eksistensiell trussel mot staten Israel. Israelerne innrømmer sjelden sine operasjoner i utlandet, men står trolig bak noen av angrepene mot Irans atomprogram de siste årene.[18]

 

USAs og Irans historie: Konflikt og litt samarbeid

En avtale vil, siden stormaktene støtter den, dempe konfliktnivået i Midtøsten. Like fullt, med eller uten en avtale vil det fortsatt være en konflikt mellom Iran og USA. Det store spørsmålet er hva som kan gjøres for på sikt å trappe ned og løse de underliggende uenighetene.

Konflikten går tilbake til 1953 da USA sammen med Storbritannia støttet et kupp som veltet en demokratisk regjering. Så fulgte 25 år med amerikansk støtte til Shahen av Iran som ble sett på som en alliert i den kalde krigen til tross for at han undertrykket sin egen befolkning.

Den iranske revolusjonen i 1979 avsatte Shahen. Revolusjonen hadde bred folkelig og politisk støtte men ble kuppet av islamistene under Ayatollah Khomeinis ledelse. De har vært svært USA-fiendtlige og det har utviklet seg et dårlig forhold der begge sider har motarbeidet hverandre inklusiv militært. Iranske studenter, med myndighetens støtte, stormet USAs ambassade i Teheran og holdt 52 amerikanske gisler fanget til 1981. Gisseldramaet medvirket til at President Jimmy Carter tapte valget mot Ronald Reagan i 1980. Iran gjorde ikke noe for å hjelpe Carter, tvert imot holdt de amerikanerne fanget til dagen Reagan ble innsatt, trolig både for å ydmyke USA og i et forsøk på å oppnå fordeler hos den nye presidenten.

Israel-Palestina og Libanon

For Iran har både Palestinernes kamp for rettferdighet og støtten til Sjiamuslimene i Libanon vært svært viktig. Da USA støttet den Israelske invasjonen av Libanon i 1982 og sendte inn marinestyrker, svarte Iran med å støtte opprettelsen av Hizbollah. Iran var trolig også involvert i bombingen av den amerikanske ambassaden i Beirut.[19] Samme år kjørte to selvmordsbombere inn lastebiler med dynamitt i de amerikanske marinestyrkenes og de franske fallskjermjegernes leire.[20] Totalt ble 370 mennesker drept. Senere fulgte flere år der vestlige, inklusiv amerikanske, borgere ble tatt til fange i Libanon og holdt som gisler. Iran og deres allierte blir anklaget for å ha stått bak. Under Iran-Irak krigen 1980-88, der Iraks president Saddam Hussein angrep Iran støttet USA og de arabiske Gulfstatene Irak militært og økonomisk. Da USA invaderte Irak i 2003 fjernet de Saddam Hussein og med det Irans verste motstander. Iransk støttede militser i Irak har vært svært aktiv i kampen mot IS, men også mot amerikanerne som de vil ha ut av Irak. Det har vært en rekke andre uenigheter og konfliktfylte hendelser.

Enighet og samarbeid om Taliban og Sunni-terror

Samtidig har USA og Iran vært enige i noen saker. Blant annet om å begrense Talibans makt i Afghanistan. USA har gjort det det for å fjerne Al-Qaedas baser, Iran fordi Taliban er svært konservative Sunnimuslimer som fører en klart anti-sjiamuslimsk politikk. De har også hatt et felles mål om å begrense Sunni-islamistiske ekstremister som Al-Qaeda og IS.

USAs president Obama inngikk etter flere års forhandlinger den ovennevnte JCPOA-avtale med Iran i 2015 og mange så nå muligheten for nedskalering av konflikter og litt mer stabilitet i Midtøsten.

Trumps farlige eskalering

President Trump endret Obamas politikk i 2018 og innførte «Maksimalt press» med sanksjoner mot Iran.[21] Iranerne svarte med å sette inn «Maksimal motstand».[22] Iran ytret indirekte trusler om at de kunne stenge Hormuz-stredet.[23] En stor del av verdens oljeforsyning går gjennom Hormuz-stredet, og en blokade ville påvirke verden både økonomisk og politisk. Selv om USA patruljerer den persiske gulfen og Irans marine er relativt liten og svak har de en rekke båter og mindre skip som kan ramme olje- og gasstankere. Irans innflytelse har økt de siste årene både i nevnte Libanon og Irak, i Syria der et presset regime er avhengig av hjelp fra Russland og Iran, og i je,en der Iran støtter Houthiene. Den iranske generalen Qassem Soleimani var en leder i Revolusjonsgrden og blir sett på som hjernen bak vikstige deler av den iranske ekspansjonen. I et forsøk på å begrense Irans makt beordret President Trump et droneangrep som drepte Soleimani i Baghdad i januar 2020.[24] Iran svarte med å sende raketter, etter å ha varslet USA, mot amerikanske styrker i Irak.[25] I den spente situasjonen skjøt Iran, trolig ved et uhell, ned et ukrainsk passasjerfly hvor 176 mennesker ble drept.[26]

 

Behov for å rydde i fortiden, skape mer tillit og trygghet

Både iranere og amerikanere har behov for å lege gamle sår og gjenopprette tillit. Å rydde opp i fortiden er etter min mening nødvending for å løse konflikten og bli i stand til å finne en ny vei fremover. Det kan gjøres ved å samarbeide om gå inn i en felles prosess ved å se på historiske hendelser med en åpen og ærlig innstilling fri for ideologiske føringer. En rekke historikere, statsvitere og andre har allerede skrevet mengder av bøker og artikler hvor det er stor enighet om mange, ikke alle, hendelser og sammenhenger.

Hvis partene kan komme til en minimum felles beskrivelse og forståelse av fortiden, slik andre parter i konflikt har gjort, kan de gå videre. De neste stegene i en forsoning er å komme med offisielle beklagelser og retter opp noe av urettferdigheten som har rammet enkeltmennesker, selskap og organisasjoner. Det er langt frem til dette kan skje, like fullt behovene for avklaring, forståelse og trygghet blir ikke borte bare fordi mange ignorerer de.

Ikke minst vil en løsning på Iran-USA konflikten også hjelpe befolkningen i andre land i Midtøsten som i dag straffes av konflikten. Også vi i Europa har behov for mer samarbeid i en ustabil region og trygghet ved at Iran ikke utvikler atomvåpen og befolkningen kan utvikle seg.



[1] JCPOA er en forkortelse for “Joint Comprehensive Plan of Action”. JCPOA støttes av FNs sikkerhetsråd som kobler avtalen  til FN-sanksjoner mot Iran. UN Security Council. “Resolution 2231 (2015) on Iran Nuclear Issue”. 20. juli 2015.  www.un.org/securitycouncil/content/2231/background

[2] Westhrin, Veronica. "Trump: USA trekker seg fra Iran-avtalen". 8. mai 2018. www.nrk.no/urix/trump_-usa-trekker-seg-fra-iran-avtalen-1.14041867

[4] USA påstår at sanksjonene mot den islamske revolusjonsgarden ikke gjelder atom-avtalen og at ble inngått før 2015. Opphevelse av sanksjoner vil også føre til at Iran kan få £400 millioner som de har utestående i Storbritannia. Betaling av denne gjelden vil igjen kunne føre til at britisk-iranere som er fengslet i Iran slippes fri.  Wintour, Patrick. "US and Iran aim for final round of talks on reviving nuclear deal". The Guardian 19. mai 2021.  www.theguardian.com/world/2021/may/19/us-and-iran-to-hold-talks-on-reviving-nuclear-arms-control-deal

[5] Deutsche Welle. "Iran nuclear deal: Progress slows at talks in Vienna". 1. mai 2021. www.dw.com/en/iran-nuclear-deal-progress-slows-at-talks-in-vienna/a-57399634

[6] I mars 2021 skrev 43 senatorer, fra både det republikanske og demokratiske partiet, et brev til Biden der de ber ham få til en avtale som stanser Iran fra å utvikle atomvåpen, og begrense både det de kaller destabiliserende aktivitet i Midtøsten og det ballistiske rakettprogrammet. US Senate. «Menendez Graham letter to Biden». 25. mars 2021. https://www.foreign.senate.gov/imo/media/doc/03-25-21%20Menendez%20Graham%20letter%20to%20Biden%20re%20Iran.pdf

[7] Perkovich, George og Megan Dubois. «Can Biden Revive the Iran Nuclear Deal?». Carnegie. 27. april 2021.   https://carnegieendowment.org/2021/04/27/can-biden-revive-iran-nuclear-deal-pub-84380

[8]  Al Monitor: “Iran says awaiting US decision on revived nuclear deal”. 29. juni 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/06/iran-says-awaiting-us-decision-revived-nuclear-deal#ixzz708AEBByr

[9] «U.S. Department of the Treasury. “Treasury Designates Supreme Leader of Iran’s Inner Circle Responsible for Advancing Regime’s Domestic and Foreign Oppression”. 4. nov. 2019. https://home.treasury.gov/news/press-releases/sm824  Raisi er imidlertid ikke sanksjonert av EU. EU Parlamentet. «Subject: The election of the Iranian President Ebrahim Raisi and the EU-Iran relationship”. 25. juni 2021. www.europarl.europa.eu/doceo/document/P-9-2021-003332_EN.html

[10] Tehran News. "Raisi says his election as president sends message to the world". 21. juni 2021. www.tehrantimes.com/news/462246/Raisi-says-his-election-as-president-sends-message-to-the-world

[11] Deutsche Welle. «Who is Iran's new President-elect Ebrahim Raisi? “. 20. juni 2021. www.dw.com/en/who-is-irans-new-president-elect-ebrahim-raisi/a-57969574

[12]Tehran News. «President-elect Raisi will be sworn in on August 5». 28. juni 2021. www.tehrantimes.com/news/462528/President-elect-Raisi-will-be-sworn-in-on-August-5

[13] Deutsche Welle. «Iran warns UN nuclear agency over enrichment plans". 6. juni 2021 . www.dw.com/en/iran-warns-un-nuclear-agency-over-enrichment-plans/a-58181744

[14] IAEA. “IAEA and Iran - IAEA Reports”. www.iaea.org/newscenter/focus/iran/iaea-and-iran-iaea-reports

[15]  IAEA. “Verification and monitoring in the Islamic Republic of Iran in light of United Nations Security Council resolution 2231 (2015)”. 31. mai 2021. www.iaea.org/sites/default/files/21/06/gov2021-28.pdf

[16] Iranerne har også utviklet nye metoder for å anrike uran fra 5% opp til 60%. Kunnskapen de har fått trolig være nyttig for å anrike raskere til 90%. David Albright, Sarah Burkhard, and Andrea Stricker. "Analysis of IAEA Iran Verification and Monitoring Report - May 2021". 7. Juni 2021. https://isis-online.org/isis-reports/detail/analysis-of-iaea-iran-verification-and-monitoring-report-may-2021

[17] Deutsche Welle. «Iran warns UN nuclear agency over enrichment plans". 6. juni 2021 . www.dw.com/en/iran-warns-un-nuclear-agency-over-enrichment-plans/a-58181744

[18] Falk, Thomas O. "Past and present: Israel’s targeting of Iran nuclear aspirations". 1. des. 2020. Al Jazeera. www.aljazeera.com/news/2020/12/1/past-and-present-israels-targeting-of-irans-nuclear-aspiration Skeie, Kari. "Hevder Israel står bak sabotasje ved iransk atomanlegg". NrK. 12. april 2021. www.nrk.no/urix/hevder-israel-og-mossad-star-bak-cyberangrep-ved-iransk-atomanlegg-1.15451886

[19] Wikipedia. "1983 United States embassy bombing in Beirut". https://en.wikipedia.org/wiki/1983_Beirut_barracks_bombings

[20] Wikipedia. "1983 Beirut barracks bombings". https://en.wikipedia.org/wiki/1983_Beirut_barracks_bombings

[21] BBC. "The impact of Iran sanctions - in charts". 10. mai 2018. www.bbc.com/news/world-middle-east-44052734

[22]  Tehran Times. «‘Maximum pressure’ has produced ‘maximum resistance’, says Iran’s Araqchi». 23. Sept. 2019 www.tehrantimes.com/news/440423/Maximum-pressure-has-produced-maximum-resistance-says-Iran-s

[23] Rouhi, Mahsa. «US–Iran Tensions and the Oil Factor». Survival: Vol 60, No 5. 18. Sept. 2018. www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00396338.2018.1518367

[24] Krantz, Andreas m. fl. «Høytstående iransk general drept i amerikansk angrep i Irak». NrK 3. januar 2020. www.nrk.no/urix/hoytstaende-iransk-general-og-irakisk-militsleder-skal-vaere-drept-i-angrep-1.14844372

[25]  Krantz, Andreas og Gro Holm. «USA innrømmer at soldater ble såret i Irans hevnangrep". NrK 17. januar 2020.  www.nrk.no/urix/usa-innrommer-at-soldater-ble-saret-i-irans-hevnangrep-1.14863672

[26]  Wernersen, Camilla. «Definitivt et tap av ansikt for Iran». NrK 11. januar 2020. www.nrk.no/urix/forsvarsforsker_-_-definitivt-et-tap-av-ansikt-for-iran-1.14855815

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen