Midtøsten politikk

To imperier går under. Sovjetunionen inngår nye relasjoner med Midtøsten 1917-23 Dagens spente situasjon mellom Russland, Ukraina og Vesten har et forspill der også Midtøsten var involvert. For hundre år siden, under og like etter første verdenskrig skjedde det dramatiske omveltninger i regionen og konsekvensene merkes fremdeles. Både det russiske og osmanske imperiet gikk under i voldelige og kaotiske relasjoner der de vestlige stormaktene var sterkt involvert. Den Russiske revolusjonen i 1917 gjorde slutt på Tsarens styre, og Bolsjevikene skapte Sovjetunionen med en radikalt annerledes ideologi og politikk. Det osmanske riket stod på den tapende parts side, ble ribbet for territorium og gikk i oppløsning. Tyrkerne startet en frigjøringskrig og ut av asken oppstod en selvstendig Tyrkisk republikk.  Storbritannia og Frankrike fikk det nyopprettede Folkeforbundet med på danne det såkalte Mandatsystemet. Det gav London og Paris herredømme i flere arabiske områder og grensene de satte gje

Russland og Midtøsten – 1000 år med krig og samarbeid Russiske fly har gjennomført 229 bombeangrep i Syria så langt i år. [1] De bombet landsbyer forrige uke og 300-400.000 mennesker i Idlib mistet drikkevannet. [2] I går angrep de Den islamske staten (IS) i ørkenen og drepte minst 11 IS-krigere. Den russiske intervensjonen startet høsten 2015 da opprørere holdt på å vinne over regimet til Bashir al-Assad. I tillegg til å sikre at en alliert overlevde, har Moskvas støtte fylt et annet mål - å gjenetablere Russland som stormakt i Midtøsten og posisjonere seg ovenfor Vesten. Etter den kalde krigens slutt og Sovjetunionens fall i 1991 mistet  nemlig   Kreml innflytelse i regionen. Før det hadde de øst-slaviske folkene hatt sterke interesser i Midtøsten i over 1000 år, og avbrekket på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet var mer et unntak. I dag har Russland relativt gode relasjoner til de fleste land i Midtøsten og er etter USA den største eksportøren av våpen til regionen, bl.a. til