Israel – Palestina konflikten kan løses ved å fokusere på partenes behov

 Endelig: Iran og Saudi Arabia snakker sammen

Iran og Saudi Arabia, de to mest innflytelsesrike muslimske landene i verden har vært i konflikt i flere tiår. Begge to støtter regjeringer og grupper i i Midtøsten som er parter i væpnede konflikter og kriger, blant annet i Libanon, Irak, Syria og Jemen. USAs Midtøstenpolitikk står sentralt for begge land i det som i praksis er et trekantdrama. Siden januar har iranske og saudiarabiske tjenestemenn møttes til samtaler.[1] Først var de hemmelige, men i april ble det kjent at de møttes i Irak.[2] Partene omtaler møtene som konstruktive og det meldes at de nærmer seg hverandre. Den nyvalgte iranske presidenten Ebrahim Raisi har sagt han ønsker å bedre forholdet til nabolandene inklusiv Saudi Arabia og er klar til å gjenåpne ambassadene.[3] Iran og Saudi Arabia er regionale stormakter, og om de klarer å få til en forståelse vil det være betydningsfullt for regionen og forholdet til omverdenen. De to regimene ser imidlertid ulikt på flere spørsmål, kjenner seg utrygge på sin egen stilling og har lav tillit til hverandre.[4] Så selv om de klarer å bedre relasjonen noe gjenstår mye før det kan bli et godt og stabilt samarbeid.

Irans øverste leder Ali Khamenei og Saudi Arabias Kong Salman er i indirekte forhandlinger i Irak og Oman.

Endring i sikkerhet påvirket forhandlingene

Donald Trump opphevet atomavtalen med Iran i 2018 og førte en politikk med maksimalt press mot landet. Spenningene ble så store at saudierne innledet kontakt med iranerne i følge Hussein Ibish ved The Arab Gulf States Institute in Washington.[5] En iransk tidligere forhandler og en saudisk analytiker som står nært kongehuset skrev felles artikler i 2019 i New York Times og The Guardian i 2021.[6] De foreslår at landene fører samtaler og hvordan det kan gjøres, og i over to år har partene nærmet seg hverandre og lagt et grunnlag for forhandlinger. Saudierne ønsket ikke at USA skulle gå til krig mot Iran og enda mindre bli involvert selv. Iranerne på sin side er svekket økonomisk av USAs sanksjoner og rammet av israelske angrep både på atomprogrammet og pro-iranske militser i Syria og Irak.[7] Det ser ut til at israelerne har hemmelige og effektive etterretningsnettverk som i betydelig grad begrenser iranernes aktivitet. Samtidig har De forente arabiske emirater og Bahrain inngått avtaler med Israel, delvis for å demme opp for Iran. Irans forhold til Tyrkia har også blitt litt svekket, så Teheran trenger virkelig sikkerhet og økonomisk utvikling.[8]

De saudi-iranske forhandlingene startet etter presidentskiftet i USA.[9] President Joe Biden ønsker, som Obama og Trump, å redusere USAs innsats i regionen. Det blir spesielt tydelig med tilbaketrekningen fra Afghanistan som skjer på tross av nederlag for det meste av politikken USA har ført der i 20 år. Biden har imidlertid endret deler av USAs politikk. I vinter lovet han å gjenopprette atomavtalen med Iran og forhandlinger om dette pågår. Han sa også at han ville avslutte støtten til Saudi Arabis krigføring i Jemen og oppnevne en utsending for å finne en løsning på krigen.[10] Selv om dette ikke har ført frem enda har avspenningen ført til at flere land i Midtøsten revurderer sin egen politikk, også ovenfor Iran.

Irak og Oman støtter forhandlingene

Det var den irakiske statsministeren Mustafa Al-Kadhimi som tok initiativ til møtene.[11] Han møtte Saudi Arabias kronprins Mohammed bin Salman (MBS) og besøkte De forente arabiske emirater før han meglet mellom iranske og saudiske tjenestemenn i Bagdad i april. Fokuset var på Jemen og Libanon var også et tema, men det kom ikke noe gjennombrudd for noen av landene. Etter nye møter i mai ble forhandlingene flyttet til Oman.[12] Oman har lange tradisjoner for megling i regionen og var vertskap for hemmelige samtaler mellom Iran og USA i 2013.[13] Disse førte til forhandlinger med EU, Russland og Kina, og etter 2 år var atomavtalen på plass. Fra Oman meldes det at de uløste spørsmålene er Jemen, Libanon og Irak ikke det bilaterale forholdet mellom Iran og Saudi Arabia.[14] På grunn av presidentskiftet i Iran ble samtalene satt på pause.

Iran inviterte Saudi Arabia til å delta på innvielsen av president Raisi i august og det ble meldt at en delegasjon skulle reise, men de kom ikke.[15] Årsaken til det er ukjent, men den iranske ambassadøren i Irak har sagt samtalene kan komme til å flyttes til Teheran eller Riyadh.[16] Hvis det skjer vil det signalisere en bedring i relasjonene.

Irans nyvalgte president Ebrahim Raisi.

Lukkede og uklare beslutningsprosesser kompliserer

Hverken Iran eller Saudi Arabia er demokratier og det er elitene som har makt over politikken. Det er splittelser i interne splittelser i disse elitene, og noen ganger fremmer de i større grad egne enn landet og nasjonens interesser. Det er også uklart hvem som tar de storpolitiske beslutningene og hvordan prosessene foregår. I Iran er det i teorien øverste leder Ali Khamenei som har det siste ordet. I tillegg gir grunnloven presidenten noen rettigheter til å bestemme over utenrikspolitikken.[17]  Etter at Khamenei utnevnte en spesialutsending til Saudi Arabia i 2005 ble dennes arbeid plutselig stoppet. Daværende president Ahmadinejad plasserte nemlig noen av sine egne folk i sentrale posisjoner og hindret Khamenei i å styre utviklingen. Senere, under Irans relativt moderate president Hassan Rouhani, startet de Saudi-Iranske samtalene på nytt. Den nyinnsatte presidenten Raisi anses av mange som tøffere. Khamenei er fortsatt øverste leder med stor makt og mer erfaring, så det er ikke sikkert presidentskiftet fører til endring i politikken.

I Saudi Arabia har kongen fullmakt til å bestemme politikken alene. En liten gruppe i kongefamilien diskuterer og foreslår hva som skal gjøres, men dette foregår i lukkede rom. Splittelser og interne maktkamper fører også til at oppfatningene om hva Iran gjør og hvor stor trusselen endres avhengig av hvem som har innflytelse over beslutningene. 

I tillegg påvirker press fra andre land, spesielt USA, beslutningene. Dette fører til at begge land har utfordringer med å forstå hverandre og hva hensikten egentlig er. Det er behov for mer åpenhet og inkludering i beslutningsprosessene. Ideelt får begge lands befolkninger muligheten til å delta i politikken. Befolkningen har Det vil føre både mer trygghet, forutsigbarhet og

Historie

Navnet på Gulfen

Det er bokstavelig talt en gulf mellom Iran og Saudi Arabia. Internasjonalt kalles den vanligvis Den persiske gulfen, men det er ikke enighet om navnet på den. I Antikken, da Perserne og Grekerne dominerte regionen, omtalte de førstnevnte Gulfen som Parsa Darya og de sistnevnte det som Persikos Kolpos.[18] Perserne hevdet de var de første som bosatte seg langs kysten. Det vi kjenner som Rødeshavet kalte Grekerne Arabikos Kolpos, den Arabiske Gulf. Senere settlere kalte det for den Arabiske Gulf.  I 1958 fremmet den egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser navnet “Den Arabiske Gulf” etter at Shahen i praksis av Iran anerkjente Israel. Også andre presidenter, Hafez al-Assad av Syria og Hussein av Irak, brukte det av politiske grunner og det er også det offisielle Saudi Arabiske navnet, mens Iran holder på sitt. En måte å være upartisk er å kalle det for Gulfen, og det gjør jeg i denne teksten.

Saudi Arabia og Iran på hver sin side av Gulfen. Internasjonalt kalles den normalt Den persiske gulfen.

Det er ikke bare ulike syn på hva konflikten mellom Iran og Saudi Arabia går ut på, men når den startet. Noen sporer den tilbake flere hundre år til gamle etniske motsetninger mellom persere og arabere, religiøse uenigheter mellom sunni- og sjiamuslimer og hvem som skal lede den muslimske verden. Andre peker på usikkerheten som oppstod etter den iranske revolusjonen i 1979. En akademiker peker også på den interne usikkerheten som hersker i begge land.[19] Uansett hvor langt man mener det går tilbake i historien har, som den anerkjente statsviteren Ibrahim Fraihat skriver, to store hendelser i moderne tid eskalert og vedlikeholdt konflikten.[20] Det gjelder først og fremst den iranske revolusjonen i 1979, men også USAs invasjon av Irak i 2003.

Den iranske revolusjonen

I januar 1979 veltet en bredt politisk sammensatt revolusjonsbevegelse Shahen av Iran. Snart kuppet den sjiamuslimske Ayatollah Khomeini makten og innførte en helt ny type styre der presteskapet har den avgjørende makten. Regimet i Teheran har hele tiden vært anti-vestlig og prøvd å få USA bort fra regionen. De har prøvd å eksportere revolusjonen ved å oppmuntre og bidra til revolusjoner i andre land i Midtøsten, inklusiv de eneveldige sunnimuslimske fyrste- og kongedømmene rundt Gulfen. Lederne av Gulfstatene har helt til nå ansett dette som en direkte trussel mot sitt styre. I november 1979 ble, for første gang på 1000 år, stormoskeen i Mekka stormet. Gruppen, som bestod av over 200 væpnede ekstremistiske sunnimuslimer, var under ledelse av Juhaiman al-Utaibi. Al-Utaibi avviste det saudiske kongedømmets moralske rett til å styre, krevde oppløsning av staten og at en ukjent skriftlærd skulle lede landet.[21] Han gikk også hardt ut mot Saudi Arabias tilpasning til vestlig kultur. Den to uker lange okkupasjonen kostet over 200 menneskeliv. Al-Utaibi ble henrettet i januar 1980, men før det skjedde to andre viktige begivenheter.

Mens opprøret i Mekka pågikk ble sjiamuslimer i Saudi Arabias østlige oljerike provinser inspirert av revolusjonen i Iran. De samlet seg og markerte Ashura, en årlig høytid der de troende sørger martyrdøden til profeten Muhammeds to barnebarn Hassan og Hussein. De ble drept i Karbala i år 680 av troende som senere utviklet den sunnimuslimske retningen. Under Ashuramarkeringen bar noen av de sørgende bilder av Ayatollah Khomeini mens andre ropte slagord mot de saudiske myndighetene og USA.[22] Ashura hadde vært forbudt i Saudi Arabia siden 1913 og regimet i Riyadh, som var grepet av panikk mens al-Utaibi og hans men gjorde opprør i Mekka, satte inn 20.000 soldater fra Nasjonalgarden. De slo hardt ned på de sjiamuslimene. Sjiaaktivister mobiliserte til protester mot fattigdom og å bli behandlet som annenrangs borgere. I trefningene som fulgte ble flere drept og de materielle ødeleggelsene var betydelige. Riyadh anklaget Iran for å stå bak og mistilliten vokste.

I romjulen 1979 invaderte Sovjetunionen Afghanistan, og nå grep Saudi Arabia muligheten for å bevise sin legitimitet i den islamske verdenen. De finansierte rekruttering, reise og opptrening av jihadister fra mange land for å kjempe i Afghanistan. Riyadh støttet også anti-iranske og anti-sjia aktiviteter, kalte eksporten av den iranske revolusjonen som terrorisme og konflikten eskalerte. Det skulle snart bli verre.

Gulfkrigen 1980-88

I 1980 invaderte Saddam Hussein Iran, men før han gjorde det ville han sikre seg og besøkte Saudi Arabias kong Khalid i Riyadh for å informere ham om invasjonsplanene og be om økonomisk støtte. [23] Khalid var etter sigende redd for at Iran ved en krig ville destabilisere kongedømmet og mest av alt bekymret for konsekvensene en krig ville ha på oljemarkedet. Saddam var ikke til å rikke, og Khalid gikk med på krig på betingelse av at de iranske oljeinstallasjonene skulle få stå i fred. Med dette håpet han å unngå iranske angrep mot oljeindustrien i regionen. Det ble en 8 år lang blodig og kostbar krig. Totalt beløp kostnadene seg til $150 mrd. Saudi Arabia gav Irak lån på $60 mrd., Kuwait $15 og De forente arabiske emirater og Qatar $5 mrd.[24] Vesten finansierte ytterligere $ 20 mrd. av den irakiske krigsinnsatsen. Iranerne led store tap og har ikke glemt Gulfstatenes støtte til Saddam.

Libanon                                                                          

To år inn i Irak-Iran krigen invaderte Israel Libanon for å nedkjempe den palestinske frigjøringsbevegelsen PLO. Det klarte de forsåvidt, men samme år ble en ny motstandsbevegelse født i Libanon. Det er flere hundre år gamle slekts- og religiøse bånd mellom sjiaene i Libanon og Iran. I 1982 hjalp sistnevnte til med å organisere marginaliserte sjiaer i militsen Hizbollah. Hizbollah vokste seg sterk og kjempet mot israelerne som til slutt trakk seg ut av landet i år 2000. Hizbollah er blitt den mektigste maktfaktoren i Libanon og en viktig alliert for Iran. Saudi Arabia som i flere tiår har støttet sunnimuslimene i Libanon økonomisk, er mildt sagt skuffet over utviklingen. MBS satte den sunnimuslimske libanesiske statsministeren Saad Hariri i husarrest da han besøkte Riyadh i november 2017. Hensikten var å redusere Hizbollahs makt. Jeg kom til Beirut dagen det skjedde og folk var oppgitt over saudiernes ydmykende handlinger. Riyadh oppnådde ikke noe bortsett fra å få libanesisk og internasjonal kritikk. Resultatet er at Saudi Arabia sitter på gjerdet og lar være å støtte Libanon som nå er i en dyp økonomisk, politisk og humanitær krise. Hizbollah kjempet også på al-Assads side under borgerkrigen for å redde regimet der og dermed sikre at Irans støtte fortsatt kunne komme gjennom Syria til Libanon. 

Irak

USA invaderte Irak i 2003. Amerikanerne innførte frie valg noe som førte til at sjiaene, som utgjør ca to tredjedeler av befolkningen, for første gang kom til makten. Invasjonen utløste både væpnet motstand mot okkupantene og en form for borgerkrig etter at den sunnimuslimske terrororganisasjonen al-Qaeda angrep sjiamuslimer. USA trakk seg ut under president Obama, men da var allerede Den islamske staten (IS) dannet. I maktvakumet etter amerikanernes fravær og i oppstandelsen under den arabiske våren tok IS store områder i Irak og Syria. En USA-ledet koalisjon og iransk-støttede sjiamilitser slo ned IS, men de finnes fortsatt i noen områder. Situasjonen i Irak er svært komplisert, og Sjiaene er delt i synet på Irans rolle, men det er ikke tvil om at Teheran har fått betydelig innflytelse over noen av de politiske partiene og militsene i landet. Dette misliker naturligvis Saudi Arabia og ser innflytelsen som en trussel mot seg selv.

Syria

Iran og Syria er svært ulike på flere måter siden Iran er sjiamuslimsk og persisk, mens Syria hovedsakelig sunnimuslimsk og arabisk. De hadde imidlertid felles fiender i Saddam Husseins Irak og Israel og ble allierte på 1980-tallet. De har gitt hverandre viktig støtte i tiårene siden og alliansen har holdt. For Iran gav Syria en mulighet til å gi bedre støttet til Hizbollah i Libanon. Så traff den arabiske våren flere land som en bølge av demonstrasjoner i 2011. Regimene i Tunisia og Egypt falt. I Syria slo Al-Assad hardt ned på de fredelige demonstrasjonene. Etter noen måneder begynte noen å slå tilbake og det utviklet seg til en borgerkrig der flere land i regionen og utenfor støttet ulike grupper. Regimet i Damaskus ble truet og Teheran har sammen med Russland gitt avgjørende økonomisk, militær og politisk hjelp slik at regimet overlevde. Saudi Arabia og andre Gulfstater på den andre siden støttet opprøret mot president Bashir al-Assad med våpen og penger.[25] I 2017 sa opprørere at saudierne trakk støtten.[26] Riyadh har imidlertid finansiert de kurdisk ledede Syrian Democratic Forces i Nord-Syria.[27] For Iran er Syria også blitt et område de kommer nærmere fienden Israel og kan støtte ulike grupper som kjemper mot Tel Aviv. Israelerne har svart med å bombe en rekke iranske militære mål i Syria flere hundre ganger de siste årene.[28]

Jemen

I mars 2015 startet Saudi Arabia bombeangrep mot Houthi-opprørerne i Jemen.[29] Krigen har i følge FN ført til verdens verste humanitære krise.[30] Tretten millioner mennesker er avhengig av matvarehjelp og 50.000 opplever hungersnød. Ifølge UNICEF er to millioner barn ikke på skole og 9,6 millioner barn har ikke tilgang på rent drikkevann og trygge sanitære forhold.[31]

Det er også blitt en politisk og militær hengemyr for Saudi Arabia som har brukt store ressurser uten å oppnå noe særlig. Houthiene har sendt raketter og væpnede droner mot Saudi Arabia de siste årene. I 2019 kom det verste angrepet da et massivt angrep mot verdens største oljeraffineri reduserte Saudi Arabias oljeproduksjon med 5,7 millioner fat.[32] Dette tilsvarte 7% av verdens oljeproduksjon. USAs utenriksminister Mike Pompeo påstod at Iran stod bak angrepet.[33] I juli i år meldte FNs høykommisær for menneskerettigheter at Houthiene hadde sendt 128 droner og 31 ballistiske raketter mot Saudi Arabia.[34] Saudierne klarer å skyte ned mange droner, men ikke alle.

Riyadh ønsker å samarbeide med Teheran for finne en løsning mener Saman Vakil ved Chatham House.[35] Saudierne vil ha en våpenhvile og fredsforhandlinger med Houthi-opprørene. Det er usikkert hvor stor innflytelse Iran har over Houthiene.

Krigen i Jemen og rakettangrepene som rammer Saudi Arabia utgjør et problem for Riyadh og en løsning på er viktig. Dania Thafer, ved Gulf International Forum in Washington tror Iran kan det å minske støtten til Houthiene være en lavthengende frukt.[36] Iran leverer deler til rakettene, men det er usikkert hvor stor innflytelse de har på Houthienes politikk. Så en Saudi-iransk avtale kan få slutt på rakettangrepene, men ikke nødvendigvis krigen.

 

Saudiske henrettelser og iransk ambassadebrenning

En av de som var kritisk mot det saudiske regimet var den skriftlærde sjia-muslimen Nimr al-Nimr. Han ble dømt til døden for å ha støttet massedemonstrasjoner i 2014 og henrettet i 2016 sammen med 46 andre.[37] I Teheran var reaksjonene sterke, sinte demonstranter stormet og satte fyr på den saudiske ambassaden. Saudi Arabia brøt de diplomatiske forbindelsene og kastet ut iranske diplomater.[38]

Saudi Arabias ambassade i Teheran utbrent etter stormingen i 2016.

Mordet på Khashoggi

Jamal Khashoggi var en saudiarabisk journalist som kom i opposisjon til regimet i Riyadh. Han mente Saudi Arabia gikk glipp av flere muligheter til å reformere styret slik demonstrantene i den Arabiske våren forlangte. Tvert i mot støttet kongedømmet motrevolusjoner som holdt de gamle maktstrukturene på plass.[39] Han var også talsmann for forhandlinger med Iran og drev uoffisielt diplomati med iranere. Khashoggi flyttet til USA og skrev for The Washington Post fra 2017.[40] Han trengte noen offisielle papir fra hjemlandet for å kunne gifte seg og avtalte møte på det saudiske konsulatet i Istanbul i oktober. En saudisk drapsgruppe på 15 personer inklusiv medlemmer i MBS sitt sikkerhetsteam dro til Istanbul. De torturerte og myrdet Khashoggi inne på konsulatet. Tyrkisk etterretning offentliggjorde lydopptak som avslører hva som skjedde.[41] En saudisk doktor parterte liket som så trolig ble fraktet til ambassadørens? residens og oppløst i syre. CIA konkluderte med at MBS stod bak.[42] Det å ta en slik omfattende ressursbruken til planlegging og gjennomføring  sier noe om hvordan MBS ser på opposisjon til styret hans og hva et menneskeliv er verdt. Etter press innrømmet saudiske myndigheter hva som skjedde og en domstol dømte 8 saudiere til 10-20 års fengselsstraffer.[43]

Saudi Arabias kronprins Mohammed bin-Salman og USAs tidligere president Donald Trump.

USAs daværende president Donald Trump skrøt av at han reddet MBS, og viste nok en gang hvor han står i forhold til rettferdighet og respekt for liv.[44] Joe Biden endret USAs politikk og offentliggjorde en etterretningsrapport som Trump hadde holdt hemmelig.[45] USA innførte visumrestriksjoner for 76 saudiere som var innblandet i mordet på Khashoggi og New York Times mener Biden prøver å fryse ut MBS. For Saudi Arabia er sikkerheten USA gir avgjørende og etter alt dette er det nødvendig for Saudi Arabia å gjøre noe for å bedre forholdet til USA.[46] Det prøver de på nå, så gjenstår det å se hva de får til.

Som vi har sett er flere land påvirket av det som skjer i og mellom Iran og Saudi Arabia. Det at de to naboene nå forhandler og prøver å gjenskape tillit og forståelse er viktig for både Midtøsten og omverdenen. Det USA, Vesten andre land kan gjøre er å støtte samtalene og bidra til å skape mer samarbeid og trygghet.

---

[1] Amwaj Media. "Scoop: Iran-Saudi Arabia engagement follows 'secret regional talks' in Iraq". 20. april 2021. https://amwaj.media/article/scoop-iran-saudi-arabia-engagement-preceded-by-secret-regional-talks-in-iraq

[2] Ziabari, Kourosh. «Iran, Saudi Arabia on the edge of rapprochement". Asia Times. 30. juli 2021. https://asiatimes.com/2021/07/iran-saudi-arabia-on-the-edge-of-rapprochement/

[3] ILNA. "Raisi breaks the ice of Iran-Saudi relations". 26. juli 2021. www.ilna.news/Section-politics-3/1108991-raisi-breaks-the-ice-of-iran-saudi-relations

[4] Albert Wolf. "The other Iran talks". Middle East Institute. 13. mai 2021. www.mei.edu/publications/other-iran-talks

[5]  Hussein Ibish."Saudi Arabia’s New Dialogue With Iran was Long in the Making". The Arab Gulf States Institute in Washington (AGSIW) 4. mai 2021. https://agsiw.org/saudi-arabias-new-dialogue-with-iran-was-long-in-the-making/

[6] Sager, Abdulaziz og Hossein Mousavian. “It’s Time for the Leaders of Saudi Arabia and Iran to Talk”. New York Times. 14. Mai 2019. www.nytimes.com/2019/05/14/opinion/saudi-arabia-iran.html; Sager, Abdulaziz og Hossein Mousavian. “We can escape a zero-sum struggle between Iran and Saudi Arabia – if we act now”. The Guardian.31. jan. 2021. www.theguardian.com/commentisfree/2021/jan/31/iran-saudi-arabia-joe-biden-cooperation

[7] Bergman, Ronen, Rick Gladstone og Farnaz Fassihi. "Blackout Hits Iran Nuclear Site in What Appears to Be Israeli Sabotage”. New York Times. 11. April 2021. www.nytimes.com/2021/04/11/world/middleeast/iran-nuclear-natanz.html

[8] Jones, Dorian. "Turkey-Iran Tensions Rise as Ankara Expands Operations in Iraq". Voice of America. 2. mars 2021. https://www.voanews.com/middle-east/turkey-iran-tensions-rise-ankara-expands-operations-iraq

[9] USIP. "Secret Iran-Saudi Talks". 6 juli 2021. https://iranprimer.usip.org/blog/2021/may/04/secret-iran-saudi-talks

[10] Gaouette, Nicole, Jennifer Hansler og Kylie Atwood. "Biden declares 'America is back' as he announces major foreign policy shifts". 4. feb. 2021. https://edition.cnn.com/2021/02/04/politics/biden-state-department-visit/index.html;  

[11] Reuters. "Saudi and Iran held talks aimed at easing tensions, say sources". 18. april 2021. www.reuters.com/world/middle-east/saudi-iranian-officials-held-talks-patch-up-relations-ft-2021-04-18/

[12] Tehran Times. "Iraqi FM calls on neighboring countries to hold dialogue in Baghdad". 15. juni 2021. https://www.tehrantimes.com/news/462039/Iraqi-FM-calls-on-neighboring-countries-to-hold-dialogue-in-Baghdad;  Berman, Lazer. "Saudi-Iran talks could move to Oman, an intriguing shift for Israel". Times of Israel. 6. juli 2021. https://www.timesofisrael.com/saudi-iran-talks-could-move-to-oman-an-intriguing-shift-for-israel/

[13] Jackson , David. “How the Iran deal was done”. USA TODAY. 24. Nov. 2013. https://eu.usatoday.com/story/news/world/2013/11/24/iran-secret-talks-nuclear-deal/3691199/

[14] Tehran Times. “Ayatollah Raisi breaks the ice of Iran-Saudi relations". 25. juli. 2021. www.tehrantimes.com/news/463398/Ayatollah-Raisi-breaks-the-ice-of-Iran-Saudi-relations

[15] ILNA. "Raisi breaks the ice of Iran-Saudi relations". 26. juli 2021. www.ilna.news/Section-politics-3/1108991-raisi-breaks-the-ice-of-iran-saudi-relations; Al-Monitor. "Raisi inauguration reveals rifts in Iran establishment». 12. Aug. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/08/raisi-inauguration-reveals-rifts-iran-establishment

[16] Amwaj. "Iran's new president set to decide on talks with Saudi Arabia". 18. aug. 2021. https://amwaj.media/media-monitor/tehran-riyadh-talks-awaits-the-decsion-of-president-raisi

[17] Keynoush, Banafsheh. Saudi Arabia and Iran. Friends or Foes. New York: Palgrave Macmillan, 2016. Side 17-18.

[18] Keynoush, Banafsheh. Saudi Arabia and Iran. Friends or Foes. New York: Palgrave Macmillan, 2016. Side 4-5.

[19] Mabon, Simon. Saudi Arabia and Iran. Soft power rivalry in the Middle East. London: I:B. TAURIS, 2016.

[20] Fraihat, Ibrahim. Iran and Saudi Arabia. Taming a Chaotic Conflict. Edinburgh: Edinburgh University Press. 2020. Side 20-21.

[21] Mannen al-Utaiby utpekte som fremtidig leder var Muhammad bin ʿAbdalla al-Qahtani. Noen i bevegelsen anså al-Qahtani for å være Mahdi, den 12. imam ifølge sjiaislam, som etter å ha levd i skjul siden år 873 skal komme tilbake. Mahdi skal lede muslimer i tiden før dommedag, få slutt på all urett og  skape et rettferdig muslimsk rike. Miller, Flagg. The Audacious Ascetic What the Bin Laden Tapes Reveal About Al-Qa’ida. New York: Oxford University Press, 2015. Side 6-68. Vogt, Kari. “mahdi”. Store norske leksikon. https://snl.no/mahdi  

[22] Fraihat, Ibrahim. Iran and Saudi Arabia. Taming a Chaotic Conflict. Edinburgh: Edinburgh University Press. 2020. Side 23-24.

[23] Razoux, Pierre, Nicholas Elliott (oversettelse). The Iran-Iraq War. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, 2015. Side 70.

[24] Ibid, side 562.

[25] Reuters. "Saudi Arabia and Qatar funding Syrian rebels". 23. juni 2012. www.reuters.com/article/us-syria-crisis-saudi/saudi-arabia-and-qatar-funding-syrian-rebels-idUSBRE85M07820120623; Karouny, Mariam. "Saudi edges Qatar to control Syrian rebel support". Reuters. 31. mai 2013. www.reuters.com/article/us-syria-crisis-saudi-insight-idUSBRE94U0ZV20130531

[26] Martin Chulov. "Victory for Assad looks increasingly likely as world loses interest in Syria". The Guardian. 31. aug. 2017. www.theguardian.com/world/2017/aug/31/victory-for-assad-looks-increasingly-likely-as-world-loses-interest-in-syria

[27] Taskömür, Fatima. "Saudi Arabia in talks with SDF to form new force in northern Syria". TRT World. 1. juni 2018. www.trtworld.com/mea/saudi-arabia-in-talks-with-sdf-to-form-new-force-in-northern-syria-17900 ; TOM O'CONNOR, "Trump's New Army? Saudi Arabia in Talks to Build Syria Arab Force, Report Says". Newsweek. 30. mai 2018. www.newsweek.com/trumps-new-army-saudi-arabia-talks-build-syria-arab-force-reports-say-950023

[28] Hamodia. "Israel Says Struck Iranian Targets in Syria 200 Times in Last Two Years". 5. sept. 2018.  https://hamodia.com/2018/09/05/israel-says-struck-iranian-targets-syria-200-times-last-two-years/ ; The Arab Weekly. "Israel-Iran showdown in Syria continues, Tehran vows no retreat". 23. nov. 2020. https://thearabweekly.com/israel-iran-showdown-syria-continues-tehran-vows-no-retreat; Al Jazeera. "Syrian air defences ‘intercept’ Israeli attack over Aleppo". 20. juli 2021. https://www.aljazeera.com/news/2021/7/20/syrian-air-defences-intercept-israeli-attack-over

[29] Mullen, Jethro. “Why is Saudi Arabia bombing Yemen?”. CNN. 26. mars 2015. https://edition.cnn.com/2015/03/26/middleeast/yemen-saudi-arabia-offensive-why-now/index.html

[30] UN News. “WFP scales up support in Yemen but fears response could be hampered”. 24. Mai 2021.  https://news.un.org/en/story/2021/05/1092602

[31] UNICEF. “Yemen 6: Education Disrupted: Impact of the conflict on children’s education in Yemen”. 5. Juli 2021.  https://weshare.unicef.org/Package/2AMZIFHNJI1M

[32] Brage Lie Jor. "Oljeproduksjonen i Saudi-Arabia halveres". 15. sep. 2019. https://www.nrk.no/urix/droneangrep-kan-ha-rammet-saudi-arabias-oljeproduksjon-hardt-1.14703426

[33] The Guardian. "Pompeo: Iran behind attack on Saudi oil facilities that will reduce kingdom's output". 15. sept. 2019. www.theguardian.com/world/2019/sep/14/pompeo-iran-saudi-arabia-oil-yemen-houthi

[34] Al Jazeera. "Saudi-led coalition says it intercepted Houthi drone from Yemen". 2. juli 2021. https://www.aljazeera.com/news/2021/7/2/saudi-led-coalition-intercepts-rebel-drone-from-yemen

[35]  Vakil, Sanam. “Iran just got trickier". Chatham House. 1. aug. 2021. www.chathamhouse.org/publications/the-world-today/2021-08/iran-just-got-trickier

[36] Ziabari, Kourosh. «Iran, Saudi Arabia on the edge of rapprochement". Asia Times. 30. juli 2021. https://asiatimes.com/2021/07/iran-saudi-arabia-on-the-edge-of-rapprochement/

[37] NTB-Reuters. "Viktig sjia-skriftlærd blant 47 henrettede i Saudi-Arabia". NrK. 2. jan. 2016. www.nrk.no/urix/viktig-sjia-skriftlaerd-blant-47-henrettede-i-saudi-arabia-1.12729740

[38] Halsør, Marte. "Midtausten-konflikt gir dyrare olje". NrK. 4. jan. 2016. https://www.nrk.no/urix/midtausten-konflikt-gir-dyrare-olje-1.12731621

[39] Fraihat, Ibrahim. Iran and Saudi Arabia. Taming a Chaotic Conflict. Edinburgh: Edinburgh University Press. 2020. Side 9 og 13.

[40] Washington Post. "Jamal Khashoggi". www.washingtonpost.com/people/jamal-khashoggi/

[41] Kirkpatrick, David D. og Carlotta Gall. "Audio Offers Gruesome Details of Jamal Khashoggi Killing, Turkish Official Says”. New York Times. 17. okt. 2018 www.nytimes.com/2018/10/17/world/europe/turkey-saudi-khashoggi-dismember.html; Daily Sabah. "Khashoggi was beaten to death in front of Saudi consul general, then dismembered: sources". 16. okt. 2018. www.dailysabah.com/investigations/2018/10/16/khashoggi-was-beaten-to-death-in-front-of-saudi-consul-general-then-dismembered-sources

[42] Al Jazeera. "CIA says Saudi crown prince ordered Khashoggi’s murder: reports". 17. nov. 2018 www.aljazeera.com/news/2018/11/17/cia-says-saudi-crown-prince-ordered-khashoggis-murder-reports

[43] Al-Monitor.“Khashoggi murder trial in Riyadh lacked accountability, UN rights office says”. 8. Sept. 2020. https://www.al-monitor.com/originals/2020/09/jamal-khashoggi-saudi-arabia-un-riyadh-court-verdict-mbs.html#ixzz744xNnLvT

[44] Sheth, Sonam og John Haltiwanger. "'I saved his a--': Trump boasted that he protected Saudi Crown Prince Mohammed bin Salman after Jamal Khashoggi's brutal murder, Woodward's new book says".  10. sept. 2020. https://www.businessinsider.com/trump-woodward-i-saved-his-ass-mbs-khashoggi-rage-2020-9?r=US&IR=T

[45] Kirsti Haga Honningsøy. "USA utestenger saudiarabisk elite etter Khashoggi-drapet". 5. mars 2021.  www.nrk.no/urix/usa-med-sanksjoner-mot-saudiarabisk-elite-etter-khashoggi-drapet-1.15393880

[46] Ibish, Hussein. "How Saudi Arabia Can Mend Fences With Biden and the Democrats". The Arab Gulf States Institute in Washington (AGSIW). 16. nov. 2020. https://agsiw.org/how-saudi-arabia-can-mend-fences-with-biden-and-the-democrats/