Libanon er i dyp krise, trenger
grunnleggende endringer og vår hjelp.
Libanon er i en økonomisk, politisk og menneskelig krise som blir verre for hver dag som går. Verdensbanken vurderte i juni at krisen rangerer blant de 10, kanskje 3, verste i verden siden 1850-tallet.[1] Bruttonasjonalproduktet falt med 6,7% i 2019, 20% i fjor og forventes og falle med ytterligere 9.5% i år. Den libanesiske valutaen, lira, har sunket med ca. 90% i verdi i forhold til US$ siden 2019.[2] Libanon importerer mye av forbruksvarene og dyrere dollar førte til 85% inflasjon i 2020. Matvareprisene steg med hele 400%.[3] Mange har mistet arbeidet, og lønningene til de som fortsatt har jobb har ikke økt i takt med inflasjonen. Det har vært vanlig å ha penger på dollar-kontoer i bankene, men det er nå sterke begrensninger på uttak av disse. Enda verre er det at en stor del av dollar-innskuddene trolig er tapt selv om sentralbanksjefen påstår noe annet.[4] Med et lite utviklet velferdssystem har alt dette ført til at mer enn 50% av befolkningen lever i fattigdom, og pensjonister er hardt rammet.[5]
Det er behov for både øyeblikkelige og mer langsiktige dype reformer av de økonomiske og politiske systemene. Hovedansvaret ligger på landets elite, men de er mest opptatt å ivareta seg selv, opposisjonen er ikke sterk nok, og det internasjonale samfunnet gjør for lite. Libaneserne har behov for at de politiske valgene neste år gjennomføres med frihet, åpenhet og rettferdighet. Det trengs også en ryddig økonomisk politikk med mindre korrupsjon og klarhet og åpenhet om landets finanser, spesielt banksystemet. Det er stormaktene som har best mulighet til å bidra til dette.
Demonstrasjoner
og krisestart 2019
Krisen startet for alvor høsten 2019 da
hundretusenvis av libanesere demonstrerte og krevde økonomiske og politiske
endringer. Sentralbanken satte sterke begrensninger på uttak av dollar og
blokkerte overføringer ut av landet. Samtidig smuglet bankene selv ut $6 mrd.
ifølge Alain Bifani, tidligere Generaldirektør i Finansdepartementet.[6] Bifani
sa at bankfolk og politikere sikret egne verdier mens de lot befolkningen ta
belastningen. Regjeringen gikk etter hvert av, og det ble til slutt enighet om
å etablere en ny i januar 2020 med Hassan Diab som statsminister. I mars meldte
han at Libanon ikke var i stand til å betale $1,2 mrd. i renter og avdrag på gjelden.[7] Covid-19
førte så til nedlukking av samfunnet og forverret situasjonen. Myndighetene bad
om hjelp av IMF, men forhandlingene låste seg og ble avbrutt i fjor sommer.[8]
Den offentlige gjelden ble anslått til 171% av BNP i 2020, og med det er Libanon et av de mest forgjeldede land i verden.[9] Lånene har i stor grad blitt finansiert ved lån fra lokale banker som har tatt høye renter og tjent svært godt. Gjelden har akkumulert seg over flere år ved underskudd på statsbudsjettene som i 2018 utgjorde 11% av BNP.[10] Underskuddene skyldes bl.a. høye utbetalinger for å betjene lån og store lønnsutbetalinger til offentlig ansatte. En del hever lønn uten å arbeide eller de ansatte eksisterer bare på papiret mens lønnen utbetales til korrupte ledere. I 2019 fant en parlamentskomité 15.102 stillinger som ikke kunne forklares.[11]
Så, 4. august 2020 inntraff en katastrofe, et lager med 2.750 tonn kunstgjødsel i Beirut havn eksploderte, drepte over 200, og ødela sentrale deler av byen. Kunstgjødselen hadde vært lagret ulovlig siden 2013, men de ansvarlige myndigheter tok ikke affære. De økonomiske tapenes beløper seg til ca. 8 mrd. ifølge verdensbankens beregninger.[12] Regjeringen gikk av etter en uke, men det har ikke blitt enighet om å danne en ny, og den gamle regjeringen styrer midlertidig med begrensede fullmakter. Ingen har blitt holdt ansvarlig for ulykken og en dommer som anklaget myndighetspersoner ble avsatt i februar.[13]
Et
korrupt politisk system
Libanon er et lite land både geografisk, økonomisk,
befolkningsmessig og i militær betydning. Til gjengjeld er det desto mer
komplisert politisk, etno-religiøst og økonomisk. Det politiske systemet er
basert på maktdeling mellom ulike religiøse grupper. Det er 18 registrerte
trossamfunn, de største er de katolske maronittene, sunni-, shiamuslimer og
drusere. Det er en avtale om at presidenten skal være kristen, statsministeren
sunnimuslim og lederen av nasjonalforsamlingen sjiamuslim.
Det har i mange tiår vært en rekke konflikter internt i gruppene, mellom dem og mellom Libanon og utenlandske makter. Ulike regionale og internasjonale stormakter, som i sin tur rivaliserer seg i mellom. Resultatet er et komplisert, ustabilt og uklart system av relasjoner og mange søker trygghet i sterke ledere innenfor sin egen gruppe. Dette utnytter ledere av gruppene til egen fordel og det er tradisjonelt dem i større grad enn regjeringen som tar de store beslutningene. [14] Statsminister Hassan Diab klarte derfor ikke å gjennomføre reformer selv etter et visst internasjonalt press.
President Michel Aoun og svigersønnen Gebran Bassil er i politisk allianse med sjiamuslimske Hizbollah. Aoun utnevnte den vestlig-støttede sunnimuslimske Saad Hariri til å danne regjering, men han har ikke klart å bli enig med de andre partiene om utnevnelse av ministrene. Hovedgrunnen er at Hizbollah, som er i allianse med Iran vil ha et visst antall statsråder og en del nøkkelposisjoner. USA, andre vestlige land og flere sunnimuslimske Gulfstater har en åpen konflikt med Iran og Hizbollah og prøver å begrense makten deres i Libanon. Situasjonen er helt fastlåst og nå snakker ikke de libanesiske topplederne sammen.[15]
Libaneserne har fått nok alle problemene, mange er desperate, noen resignerer, andre emigrerer og en del protesterer.[16] De har satt opp veisperringer på noen av hovedveiene og satt fyr på bildekk og søppelkontainere. Opposisjonspartier forlanger at det etableres en uavhengig overgangsregjering som får landet ut av krisen. Det vil nok ikke uten internasjonalt press.
Det er tre valg i Libanon neste år, kommune-,
parlaments- og presidentvalg. Nye sivile samfunnsorganisasjoner og politiske
opposisjonspartier har blitt dannet de siste årene. Befolkningens misnøye med
de etablerte partiene er nå så stor at en del trolig vil stemme for
opposisjonen, men det er avhengig av hvor godt de klarer å organisere seg og
lage klare og troverdige programmer. Det er viktig, slik deltakerne på en
konferanse i regi av Middle East Institute sa i mai, at valgene gjennomføres
som planlagt.[17]
Med nye partier og mennesker som ikke representerer eliten, kan politikken
endres noe. Imidlertid er det fare for at den politiske eliten vil utsette valgene
for å holde på makten. Dette er en av de avgjørende faktorene det
internasjonale samfunnet kan bidra med, at det holdes valg og at disse er
rettferdige.
Økonomisk
politikk
Verdensbanken skrev i sin junirapport at
Libanons politiske ledelse har ført en politikk som er høyst utilstrekkelig.[18] Politikerne
mangler ikke kunnskap om forholdene, men forsvarer et bankerott system som
lenge har tjent noen få. Det er sterke, men høyst beskrivende ord, fra
Verdensbanken. Problemene har hopet seg opp over flere tiår der en korrupt og
inkompetent politisk elite stort sett har vært opptatt av å holde sine maktposisjoner
og fylle sine egne bankkontoer. Samtidig har, som Lina Khatib ved Chatham House
nylig sa, internasjonale aktører som har samarbeidet med og godtatt vanstyret
også et ansvar for utviklingen.[19]
Gulfstatene har satt inn betydelige dollarbeløp i sentralbanken og europeiske
land har gitt lån og økonomisk hjelp til statsinstitusjoner. Store deler av
disse pengene har lederne fylt i egne lommer. I stedet for å skape en sosial
kontrakt med reelle politiske ledere og borgere, har lederne tatt på seg en
rolle som patron og innbyggerne har blitt klienter. Dette har de utenlandske
aktørene visst om, men godtatt og til og med oppmuntret fordi de mente det
ville gi landet stabilitet. Det motsatte har skjedd.
Korrupsjon
Korrupsjonen er omfattende og den anerkjente
organisasjonen Transparency International rangerer Libanon som nr. 149 av 180
land.[20] Etter
den katastrofale eksplosjonen i Beiruts havn i august 2020 stilte
internasjonale givere opp med €253 mill. i nødhjelp.[21]
For første gang sa giverne at pengene ville gå direkte til befolkningen og at
langsiktig økonomisk støtte var avhengig av økonomiske reformer.
Valuta
Det er flere vekslingskurser som gjelder. Den
offisielle kursen er fortsatt $1 = 1.500 Libanesiske pund. Privatpersoner kan
gjøre uttak fra dollarkontoer i bankene til 3.900 pund.[22] Det
er flerre kurser for ulike forhold, men på svartebørsen veksles dollaren for 15.900
pund.[23]
Subsidier
Den libanesiske staten subsidierer basisvarer
som hvete, bensin og medisiner ved å gi en redusert valutakurs til import av
disse varene. Dette koster ca. $6 mrd. i året av valutareservene, som er
redusert fra $30 mrd. i 2019 til $15 mrd. nå. Sentralbanken har meldt at den om
kort tid ikke vil ha valutareserver til å betale subsidiene. Den libanesiske
energiministeren sa i midten av juni at en bensintank koster $13 å fylle, men
kunden betaler bare $3. [24] Det er ikke bærekraftig og vil snart bli slutt. I tillegg har mangel på bensin ført til at bilister står timevis i kø
for å få bensin. Denne uken nektet imidlertid 140 eiere av bensinstasjoner å ta
imot leveranser fordi de har blitt utsatt for trusler, utpresning og vold.[25]
Et lite lyspunkt oppe i det hele er at flere nå er interessert i å bruke rimeligere og mer miljøvennlige transportformer inklusiv sykling. Det nederlandske selskapet Wave har som mål å endre kulturen innen transport, ikke bare tjene penger.[26] De installerte i mars 75 el-sykler. Disse er fullbooket, og de skal få inn 200 sykler til. Wave får støtte av europeiske utviklingsfond og med suksessen i Beirut ser de på muligheter til å gjøre det samme i Jordan, Egypt og Tyrkia. Luften i Beirut og andre storbyer i Midtøsten er svært forurenset, og selv om det så langt er et lite bidrag fyller det litt på behov for tro og håp om at endring ikke bare er mulig men skjer.
Strømmen på det offentlige nettet er avslått i 18-20 timer eller mer om dagen avhengig av hvor man bor, og de tyrkiske strømleverandørene sier de ikke har fått betalt på flere måneder og holder på stanse forsyningene. Når det offentlige nettet ikke leverer strøm produserer privateide generatorer dette, men de har begrenset effekt og er dyre i drift og forurensende. Generatorene drives av diesel, men nå trues drivstoffimporten av valutamangel. Denne uken ble også brødsubsidiene redusert og prisene steg 18%.[27]
Behov for økonomisk opprydding
Det trengs å få en plan for hvordan bringe
økonomien på fote igjen. Det gjelder å få gjelden ned slik at den reelt kan
betales, tilliten øker og internasjonale låneinstitusjoner er villig til å
bevilge nye lån. Som en del av dette trengs det klarhet og åpenhet om
sentralbanken og de private bankenes økonomiske situasjon. Hva har skjedd med
valutareservene og hvor store er de? Det trengs endringer i skattesystemet slik
at de som sitter på store formuer og inntekter bidrar mer. Ikke minst er det
nødvendig å ta tak i den omfattende korrupsjonen. Utbetalinger til offentlig
ansatte som ikke jobber eller faktisk ikke finnes må opphøre.
Det internasjonale bidraget
Den politiske eliten strides om makten og har ikke klart å danne ny regjering siden den forrige gikk av i august 2020. De har gjennom flere tiår kjempet om posisjoner, mest for sin egen del, samtidig som de har beriket seg på felleskapets bekostning. De tenker at dette er et nullsum-spill hvor den enes gevinst er den andres tap og er ikke villig til å gi slipp på noe. Det virker ikke som de ser at kaken de deler blir stadig mindre. Det verste er at det koster deres egen befolkning stadig mer. Protestene har økt internt i Libanon, men opposisjonen er for svak til å hamle opp med de etablerte elitene. Det internasjonale samfunnet presser for endringer, men har ikke oppnådd noe reelt til nå og situasjonen er fortsatt helt fastlåst. IMF, Frankrike og andre internasjonale aktører har i årevis prøvd å presse den libanesiske eliten til å reformere både det økonomiske og politiske systemet, men så langt har lite skjedd.
Nå trengs det reell opprydding, og en måte vi i Vesten kan bidra er å undersøke de ulovlige pengestrømmene til vestlige banker, fryse kontoene og returnere penger som er stjålet. Man kan innføre sanksjoner på den et bredt spekter av den politiske eliten og partiene, ikke bare Hizbollah som i dag. Ved å fryse kontoer, begrense muligheter til å overføre penger og reisevirksomhet vil de ansvarlige se at handlingene deres får reelle konsekvenser. Vesten gjør dette når det gjelder ledere i andre land. Libaneserne trenger vår hjelp og vi trenger å ta ansvar og bidra.
[1] World Bank. «Lebanon Sinking into One of the Most Severe Global Crises
Episodes, amidst Deliberate Inaction». 1. juni 2021. www.worldbank.org/en/news/press-release/2021/05/01/lebanon-sinking-into-one-of-the-most-severe-global-crises-episodes
[2] Al Jazeera. «Lebanon raises price of bread for the fifth time in a year». 23 juni 2021.
www.aljazeera.com/economy/2021/6/22/lebanon-raises-price-of-bread-for-the-fifth-time-in-a-year
[3] Dana Khraiche and Ainhoa
Goyeneche. “Lebanese Inflation Hits Record High as Food Prices
Soar 400%”. Bloomberg 11. februar 2021. www.bloomberg.com/news/articles/2021-02-11/lebanese-inflation-hits-record-high-as-food-prices-soar-400
[4]
Al Jazeera. ” Lebanon’s central bank U-turns
after dollar withdrawal backlash”. 3. Juni 2021.
www.aljazeera.com/economy/2021/6/3/lebanons-central-bank-u-turns-after-dollar-withdrawal-backlash
[5] Al Jazeera. ” In times of crises, Lebanon’s elderly must fend for
themselves” 23. Juni
2021.
www.aljazeera.com/gallery/2021/6/23/in-times-of-crises-lebanons-old-must-fend-for-themselves
[6] Bifani arbeidet 20 år i
stillingen og deltok i teamet som forhandlet med IMF. Nasdaq. «Lebanon's ex-finance chief says banks 'smuggled' $6bln out –
report”. 13. Juli 2020.
www.nasdaq.com/articles/lebanons-ex-finance-chief-says-banks-smuggled-%246bln-out-report-2020-07-13
[7] Perry, Tom og Ellen
Francis. «Declaring it cannot pay debts, Lebanon
sets stage for default». Reuters 7. Mars
2020. https://www.reuters.com/article/us-lebanon-crisis-idUSKBN20U0DH
[8] Middle East Monitor. «Negotiations
between Lebanon government and IMF suspended».
11. Juli 2020.
www.middleeastmonitor.com/20200711-negotiations-between-lebanon-government-and-imf-suspended/
[9] Ventura Luca. «The
World's Most Indebted Governments 2020».
Global Finance Magazine 2. November 2020.
www.gfmag.com/global-data/economic-data/public-debt-percentage-gdp
[10] IMF. «LEBANON. 2019
ARTICLE IV CONSULTATION—PRESS RELEASE” Oktober 2019. Side 2. www.imf.org/en/Publications/CR/Issues/2019/10/17/Lebanon-2019-Article-IV-Consultation-Press-Release-Staff-Report-Informational-Annex-and-48733
[11] The Daily Star. “Finance and Budget Committee finds 15,102 hired in
unexplained positions”. 27 februar 2019.
[12] Muzoriwa, Kudakwashe . “World Bank: Beirut
Port Explosion Caused $8 Billion In Economic And Physical Damages”. Forbes
Middle East. 31. August 2020. www.forbesmiddleeast.com/industry/economy/world-bank-port-beirut-explosion-caused-around-%2446-billion-in-physical-damage
[13] Al
Jazeera. Lebanese court removes judge leading Beirut blast investigation”. 18. februar 2021. www.aljazeera.com/news/2021/2/18/lebanese-court-removes-lead-beirut-blast-investigator
[14] Azhari, Timour. ” Lebanon establishment
tasks Mustapha Adib with forming new gov’t”. Al Jazeera 31. august 2020. www.aljazeera.com/economy/2020/8/31/lebanon-establishment-tasks-mustapha-adib-with-forming-new-govt
[15] Dakroub, Hussein. “Lebanon sliding into abyss as Bassil hammers Berri's initiative“
21. Juni 2021.
www.dailystar.com.lb/News/Lebanon-News/2021/Jun-20/521124-lebanon-sliding-into-abyss-as-bassil-hammers-berris-initiative.ashx
[16] Kareem
Chehayeb. «‘We’re sick of them’:
Lebanon economy freefalls as leaders bicker”. Al Jazeera 22. mars 2021. www.aljazeera.com/news/2021/3/22/were-sick-of-them-lebanon-economy-freefalls-as-leaders-bicker
[17] Middle East Institute.
«Breaking the Lebanese Political logjam». 2021.05.26.
https://mei.edu/events/mei-lebanon-policy-conference-breaking-lebanese-political-logjam
[18] World Bank. «Lebanon Sinking into One of the Most Severe Global Crises
Episodes, amidst Deliberate Inaction».
[19] Khatib, Lina. «International Donors Can End Lebanon's Corruption». Chatham House.
10. Aug. 2020.
www.chathamhouse.org/2020/08/international-donors-can-end-lebanons-corruption Chatham House,
også kjent som er en av de mest anerkjente tenketankene globalt. Se f.eks. University of
Pennsylvanias index. James G. McGann . “2020 Global Go To Think Tank Index
Report”. 28. januar 2021. https://repository.upenn.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1019&context=think_tanks
[20] Transparency
International. “Our work in Lebanon. 2020 rank». www.transparency.org/en/countries/lebanon#
[21] Khatib, Lina. «International Donors Can End Lebanon's Corruption». Chatham House. 10. Aug. 2020. www.chathamhouse.org/2020/08/international-donors-can-end-lebanons-corruption
[22] Al Jazeera. ” Lebanon’s central bank U-turns after dollar withdrawal
backlash”. 3. Juni 2021.
www.aljazeera.com/economy/2021/6/3/lebanons-central-bank-u-turns-after-dollar-withdrawal-backlash
[23] XE. “1 USD = 1,507.5 LBP”. https://www.xe.com/currencycharts/?from=USD&to=LBP
Nedlastet 23. Juni 2021 Lira Exchange. “Black Market
Dollar Rate – 23/6/2021” https://liraexchange.com/usd-to-lebanese-lira-black-market-2462021//” Nedlastet
24. Juni 2021
[24]
Al Jazeera. «Lebanon: Energy minister warns petrol subsidy will soon end”. 17 juni
2021.
https://www.aljazeera.com/economy/2021/6/17/lebanon-energy-minister-warns-petrol-subsidy-will-soon-end
[25] Al Jazeera. «Lebanon raises price of bread for the fifth time in a year». 23 juni 2021. www.aljazeera.com/economy/2021/6/22/lebanon-raises-price-of-bread-for-the-fifth-time-in-a-year
[26] Kanaan,
Farah-Silvana. ”Cycling culture gains ground in Lebanon as fuel runs dry”. 24.
juni 2021 www.aljazeera.com/news/2021/6/24/cycling-culture-gains-ground-in-lebanon-amid-fuel-shortages
Et at initiativene som støtter Wave er Green
Impact MED Project (GIMED). For mer info. se: “GIMED: Electric bicycles as a
hassle-free solution for commuting in Beirut”. http://www.enicbcmed.eu/gimed-electric-bicycles-hassle-free-solution-commuting-beirut
[27] Al Jazeera. «Lebanon raises price of bread for the fifth time in a year». 23 juni
2021. www.aljazeera.com/economy/2021/6/22/lebanon-raises-price-of-bread-for-the-fifth-time-in-a-year
_41.jpg)
Kommentarer
Legg inn en kommentar