Israel – Palestina konflikten kan løses ved å fokusere på partenes behov

Afghanistan truet av Taliban – Løsningen ligger i bedre styre og Pakistansk samarbeid

Mens USA og NATO trekker ut de siste styrkene fra Afghanistan er Taliban på fremmarsj. Situasjonen er uoversiktlig og i stadig endring, men Taliban regjerer ca. halvparten av landets 400 distrikter, i 100 er det strid om kontrollen, og kun 80 er under regjeringens styre.[1] De siste ukene har Taliban tatt fire grenseoverganger til Tadsjikistan, Turkmenistan, Iran og Pakistan.[2] En humanitær katastrofe og borgerkrig truer, noe som vil føre til tap av mange liv, nye flyktningestrømmer og politisk press i nabolandene. Regjeringens styrker er større og i teorien sterkere enn Taliban, like fullt taper de. Årsakene er på en måte enkle: Den politiske ledelsen er splittet og statsapparatet korrupt, svakt og lite til stede, spesielt på landsbygden. Befolkningens behov for trygghet, rettferdighet og utvikling ivaretas ikke godt nok. Taliban derimot tilbyr system og orden og blir motvillig akseptert av stadig flere, til tross for at de er undertrykkende, voldelige og monopoliserer makten.

Fredsforhandlingene mellom regjeringen og Taliban har startet på nytt i Doha, Qatar, men så langt har de gitt få resultater og utfallet er høyst usikkert. Det er uklart om Taliban egentlig vil forhandle eller om de vil ta makten med våpen. Det trengs internasjonal handling for å presse Taliban til å inngå våpenhvile og fred, og veien går via nabolandet Pakistan. Siden Taliban oppstod for 25 år siden har Pakistan gitt dem avgjørende støtte og er en av få aktører som har en viss innflytelse over dem. Pakistan er i konflikt med India, blant annet om Kashmir, og prøver å sikre seg ryggdekning ved å få et vennligsinnet, alliert styre i Afghanistan. Det er på tide at det internasjonale samfunnet setter betingelser ovenfor Pakistan om at landet stenger Talibans baser og nettverk der, avvæpner krigerne og hindrer dem og deres forsyninger i å krysse grensen.[3] Pakistanerne på sin side trenger internasjonal støtte til å løse konflikten med India.

Taliban er på fremmarsj i Afghanistan.

Fredsforhandlinger og tilbaketrekning

Den pågående krigen startet da USA invaderte det Talibanstyrte Afghanistan i oktober 2001. Hensikten var å uskadeliggjøre al-Qaeda som hadde angrepet USA. Amerikanerne samarbeidet med Nordalliansen, en koalisjon av etniske grupper ledet av krigsherrer. Taliban er dominert av Pashtunere, en folkegruppe som utgjør halvparten av Afghanistans befolkning og som også bor på pakistansk side av grensen. Taliban mistet makten og trakk seg tilbake til baser i Pakistan der de har fått støtte av militæret og den mektige etterretningstjenesten Inter-Services Intelligence (ISI). Siden 2002 har Taliban trappet opp angrepene i Afghanistan og gradvis vunnet terreng. Taliban var villig til å forhandle om fred med USA, men omtalte i mange år regjeringen som en nikkedukke for USA og nektet å snakke med den. I februar 2020 inngikk USAs daværende president Donald Trump en separat avtale med Taliban uten afghanske myndigheters medvirkning.[4] USA lovet å trekke styrkene ut innen 1. mai i år og arbeide for opphevelse av sanksjoner mot Taliban og løslatelse av 5.000 fanger.[5] Taliban lovet at Afghanistan ikke blir base for grupper som vil angripe USA. Dette har de ikke holdt, se samarbeid med al-Qaeda lengre nede. Taliban avtalte også å starte forhandlinger med den afghanske regjeringen, men inngikk ikke noen våpenhvile. USA trakk seg helt ut av den militære kampen, og flyvåpenet, som var viktig i kampene, stilnet. I årevis hadde amerikansk bombing ført til mange sivile dødsfall, men nå stoppet dette. For den afghanske hæren ble luft- og bakkestøtten borte og den ble mer passiv ifølge Afghan Analyst Network.[6] Taliban fikk flere muligheter og økte angrepene mot hæren og sivile.

USAs Zalmay Khalilzad (venstre) og Taliban representant Abdul Ghani Baradar (høyre) underskrev avtalen i Doha, Qatar 29. februar 2020. Kilde: Wikimedia Commons.

Mange håpet at den nyvalgte President Joe Biden ville stille nye krav til Taliban, men det skjedde ikke. I april utsatte han imidlertid tilbaketrekningen delvis i håp om at regjeringen og Taliban skulle komme til en avtale, noe som ikke har skjedd. FNs spesialutsending til Afghanistan, Deborah Lyons, rapporterte til Sikkerhetsrådet at meldingen om uttrekning sendte «seismiske skjelv» gjennom landet.[7] Som hun sa var den ventet, men ikke med en slik hastighet. Lyons etterlyste også at landets politiske elite overkommer sin interne uenighet. NATO har fulgt USAs linje og Norge har trukket tilbake alle kampstyrker og har et feltsykehus igjen.[8] Tilbaketrekningen er i rute og skal være ferdig 31. august.[9] Det har kommet en del kritikk av uttrekningen, men Biden forsvarer den med at USA har oppnådd målet med invasjonen, å forhindre nye terrorangrep mot USA.[10] Han mener det er opp til Afghanerne selv å lage fred gjennom forhandlinger. Utenriksminister Antony Blinken sa terrortrusselen har flyttet til andre steder og USA trenger å fokusere på Kina og Covid-19 pandemien.[11]

Da Amerikanerne forlot den største militærbasen gjennom 20 år, Bagram flyplass, den 2. juli informerte de ikke en gang det afghanske militære.[12] Deler av basen ble plyndret, hvorpå en afghansk soldat uttalte: «på en natt mistet de all tillit de har brukt 20 år på å bygge opp». Tyrkia har, som en gest for å bedre forholdet til USA, avtalt å bevokte Kabuls flyplass. Taliban har avvist dette og sagt at alle NATO-styrker må ut. Tyrkias president Recep Erdogan avfeide i neste omgang Talibans reaksjon.[13] Hva som skjer videre står åpent. Flyplassen er en viktig livlinje til omverden, og den trengs, for Taliban vinner stadig terreng.

Militært underlegne – på papiret

NATOs tilbaketrekning endret det militære styrkeforholdet kraftig. Taliban gikk på offensiven og det har vært harde kamper, blant annet nord i landet, der det bor flere minoriteter. Disse har blitt ledet av ulike krigsherrer alliert med USA og generelt vært anti-Taliban. Offensiven her kan være en strategi for å forhindre at de organiserer seg mot Taliban slik de gjorde på 1990-tallet da de var med i den såkalte Nordalliansen. Uansett, Taliban tok kontroll og besitter nå grenseovergangene til Tadsjikistan og Turkmenistan.

Det er usikkert hvor store styrker partene har til enhver tid. Et nylig anslag er at regjeringsstyrkene kan stille ca. 180.000 menn under våpen mens Taliban kun har ca. 60.000.[14] Den afghanske hæren har blitt trent av USA i nesten 20 år, men det skorter på  motivasjon og internt samhold. Den anerkjente pakistanske journalisten Ahmed Rashid fortalte til NrK i juli at hovedårsaken er mangel på enhet både militært og politisk på nasjonalt nivå.[15] Ifølge analytikeren Enayat Najafizada er det tre grunner til at styrkene gir opp stillingene sine.[16] Kampmoralen er svekket av USAs tilbaketrekking, det er dårlig militær ledelse nasjonalt og flere steder lokalt; og svak nasjonal politisk ledelse.[17] Enkelte steder samarbeider Taliban med lokale eldre stammeledere og klarer å overtale soldater til å overgi seg.[18] Andre steder lykkes de ikke med dette.

Taliban sier de har pålagt seg selv å ikke angripe store befolkningssentre.[19] Nå omringer de imidlertid 17 provinshovedsteder inklusiv Kandahar.[20] En Taliban talsmann sa forrige uke at de ikke ønsker å kjempe i byene og vil heller lage avtaler om maktovertagelse.[21] Så for dem er det ikke et spørsmål om de vil ta over, men hvordan.

Taliban tok en viktig grenseovergang til Pakistan

Taliban hevdet de tok en grenseovergang mot Pakistan Spin Boldak noe flere kilder bekreftet.[22] Regjeringen avviste først dette, og neste dag påstod den at hæren tok tilbake kontrollen.[23] Hovedveien mellom Kandahar i Afghanistan og pakistanske Quetta krysser grensen her og det er den nest-viktigste overgangen mot Pakistan etter Torkham i Khyber-passet.[24] Hver dag passerer ca. 900 lastebiler grensen og disse betaler betydelige tollinntekter.[25] Økonomisk sett vil det bety tap av inntekter for regjeringen og tilsvarende gevinst for Taliban. Vel så viktig er det at Taliban får kontroll over transport- og forsyningslinjene, noe som gir dem mer makt i Afghanistan og i forhold til nabolandene. Taliban sikrer også kontakten med Quetta der deres hovedbase, ledelse, et ukjent antall soldater og mange familier holder hus.

Forhandlinger mellom regjeringen og Taliban

I 2018 startet hemmelige samtaler mellom regjeringen og Taliban.[26] Som en del av USAs avtale med Taliban startet fredsforhandlinger i Qatar i 2020. Det har vært flere runder med samtaler og Taliban hevder at de har ventet på regjeringsdelegasjonen tre ganger. Det rapporteres om uenighet internt i regjeringen. Flere ønsker å møte Taliban, men president Ghani har vært skeptisk i følge kilder i forhandlingsteamet.[27] Etter en pause ble samtalene gjenopptatt i midten av juli i år.[28] Så langt har de ikke ført til noe, men Taliban har sagt de vil legge frem et skriftlig forslag i august.[29] De har hatt mage år på seg til å komme med noen klare posisjoner, så om det faktisk vil skje er usikkert. Med NATOs tilbaketrekking og Talibans seire på slagmarkene de siste ukene har Talibans forhandlingsposisjon blitt markant styrket og kravene deres vil trolig skjerpes. Samtidig påstår Taliban at de mener alvor med samtalene og lederen, Haibatullah Akhunzada, sa sist søndag at han foretrekker en politisk løsning.[30] Han tilbød ikke noen våpenhvile nå ved inngangen til høytiden Eid al-Adha, slik Taliban har gjort tidligere år. Taliban foreslo imidlertid 3 måneder våpenhvile mot løslatelse av 7.000 fanger og at deres ledere ble tatt bort fra en FN-svarteliste.[31] En afghansk akademiker, Muska Dastageer, uttalte til Al Jazeera at Talibans utspill er et forsøk på å konsolidere fremgangen de har hatt de siste ukene. På den måten kan ikke hæren prøve å ta tilbake grenseoverganger og andre områder. Det er ikke bare usikkert om Taliban egentlig vil forhandle eller bruker samtalene som et dekke til å vinne militært. De interne maktrelasjonene i Taliban er uklare og det er ikke sikkert lokale kommandanter vil følge den sentrale ledelsens avtaler. 

Afghanistan har ca 37,5 mill. innbyggere per 2021. De største folkegruppene er: Pashtunere 42%, Tadjsiker 27%, Hazara 9%, Usbekere 9%, Aimak 4%, Turkmenere 3% og andre 6%.[32] Kart: Etnolingvistiske grupper.[33] 

 

Alvorlige konsekvenser

Afghanere trues av sult, og flere trenger humanitær hjelp

Den siste kvartalsrapporten til USAs generalinspektør viste en forverring av situasjonen.[34] Halvparten av Afghanistans befolkning vil ha behov for humanitær hjelp i år, 17 millioner vil trues av sult og barnedødeligheten er allerede doblet. Strømforsyningen er også redusert etter at Taliban sprengte flere elektriske master de siste månedene. [35] Dette rammer mange bedrifter blant annet IT-bransjen som har vært en av landets suksess-næringer de siste årene. Mange afghanere og utlendinger er naturligvis redde. De siste to ukene har 5.600 afghanske familier flyktet fra kampene og strømmen av flyktninger kan øke. Pakistan som har huset 1,4 millioner afghanske flyktninger i 40 år.[36] De har sagt seg uvillig til å ta imot flere.[37]

Sentral Asia

Opptrappingen har også konsekvenser for de tre sentralasiatiske statene Turkmenistan, Usbekistan og Tadsjikistan som grenser til Afghanistan. [38] I begynnelsen av juli sloss Taliban mot den afghanske regjeringshæren i Badakshan provinsen som grenser mot Tadsjikistan. Lokale militser, som får statlig støtte, overga seg og mye utstyr Taliban.[39] 2.300 soldater flyktet til Tadsjikistan og Taliban kontrollerer nå 26 av 28 distrikter i Badakshan og 900 km av den 1.357 km lange grensen. Provinshovedstaden Faizabad er omringet. På nytt mottar Tadsjikistan afghanske flyktninger slik de gjorde på 1990-tallet. Nabolandene forbereder seg også militært og Usbekistan og Tadsjikistan har holdt øvelser på grensen sammen med russiske styrker.

Vesten pakker sammen

Australia stengte, som første vestlige land, sin ambassade i Kabul 28. mai på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen.[40] En australsk analytiker stiller store spørsmål ved landets mangeårige innsats i Afghanistan.[41] De afghanske sikkerhetsvaktene ved vestlige ambassader anses som forrædere av Taliban og er redde for sine liv.[42] Mange ved den australske ambassaden søker nå om visum. Frankrike har bedt sine statsborgere forlate landet øyeblikkelig og satte opp et spesialfly for å få de ut 17. juli.[43]

Kabul er ikke truet nå, men det er den fare for en gjentagelse av det som skjedde da Sovjetunionen trakk seg ut i 1989. En flerårig borgerkrig mellom ulike grupper førte til at Taliban tok det meste av landet inklusiv Kabul i 1996. USA, Russland, Kina og til og med Pakistan har alle nå advart Taliban om å prøve å vinne militært. Stormaktene sier de vil bli behandlet som en paria, en ikke akseptert aktør, av det internasjonale samfunnet slik Taliban var da de regjerte i perioden til 2001. Om slike trusler er nok til å stagge dem gjenstår å se.

Hvem er Taliban og hva står de for?

Taliban tok kontrollen over det meste av Afghanistan på slutten av 1990-tallet. Lederne var ideologisk sterkt motiverte og fulgte en Salafistisk, radikal tolkning av Islam som ikke deles av så mange Afghanere. Tolkningen er basert på Deobandisme, en retning som oppstod i India på1800-tallet og som har blitt undervist på mange skoler i Pakistan. Deobandisme innebærer blant annet at den muslimers primære forpliktelse og lojalitet er til Islam. De troende plikter å forsvare muslimer gjennom å føre hellig krig, Jihad. Taliban er også påvirket av Pashtunwali, et system av sedvanerett, kultur og konfliktløsning som mange Pashtunere følger. Da de satt med makten innførte Taliban et strengt regime og fulgte sin tolkning av Sharia den religiøse loven. Det innebar blant annet at kvinner ikke fikk arbeide utenfor hjemmet og måtte bære burka, flere former for underholdning ble forbudt og tyveri ble straffet med amputering for og utroskap med dødsstraff.  Samtidig etablerte de lov og orden i store deler av landet noe som ble verdsatt av mange blant annet lastebilbransjen som er en sterk økonomisk aktør.

Etter at USA invaderte Afghanistan i oktober 2001 ble det etablert en ny overgangsregjering. Denne hadde imidlertid bare kontroll i og rundt Kabul. Den offentlige administrasjonen var fragmentert, og klarte ikke å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Administrasjon og system for skatteinnkreving var nærmest fraværende mange steder. Det førte til at myndighetene i liten grad klarte å yte tjenester, spesielt utenfor byene. Hovedmottakerne av offentlige tjenester var en urban elite og dette førte til dyp frustrasjon og harme på landsbygden. Et eksempel er elektrisitetsforsyningen. I 2005 hadde 5% av befolkningen innlagt strøm og selv da var den ustabil og med begrensninger. Regjeringen satset på utbygging, men denne kom i stor grad byene til gode.

Myndighetene klarte heller ikke skape sikkerhet for befolkningen utenfor Kabul og oppbyggingen av politi fikk ikke nok ressurser av det internasjonale samfunnet heller. På begynnelsen av 2000-tallet gav USA Irak førsteprioritet og hadde en forholdsvis liten militær styrke i Afghanistan. For amerikanerne var kampen mot al-Qaeda det viktigste og de støttet seg på lokale krigsherrer som stilte krigere. USA gav krigsherrene våpen, penger og utstyr. De fikk styre sine områder og kreve inntekter fra befolkningen. Dette undergravde både lokale myndigheter og regjeringen i Kabul og svekket deres evne til å opprettholde lov og orden. Ifølge forskere ved Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen har USAs støttet til militser som bekjemper Taliban og andre islamistiske militante grupper fortsatt.[44] Noen av disse har blitt styrt direkte av CIA og amerikanske spesialstyrker. Militsene opererer utenfor loven og har begått en rekke alvorlige brudd på menneskerettighetene. Operasjonene er i stor grad hemmelige og militsene har i praksis straffefrihet. Hva som skjer med de fremover og hvem som bærer ansvaret for handlingene deres står åpent.

Det største ankepunktet for Afghanere er svikt i myndighetenes styre, manglende tjenester fra myndighetene og korrupsjon. Dette har før til at deler av befolkningen støtter Taliban eller er for redde til å gå mot dem.

Pakistans støtte til Taliban

Pakistan har 225 millioner innbyggere, ca. 7 ganger så mange som Afghanistan. Det bor Pashtunere på begge sider av den lange, omstridte og fjellrike grensen som er vanskelig å kontrollere. De fleste er enige om at Pakistan har en nøkkelrolle i å finne en løsning på krigen. India og Pakistan er i konflikt og det sistnevntes militære og etterretning ser på Afghanistan som et område som gir dem strategisk dybde og derfor viktig å sikre innflytelse over. Fra midten av 1990-tallet støttet etterretningstjenesten ISI Taliban med våpen, trening og annen assistanse.[45] Tanken om strategisk dybde er kraftig kritisert av den forannevnte  anerkjente pakistanske Ahmed Rashid for den undergraver økonomi, politisk stabilitet og demokratisk styre både i Afghanistan og Pakistan selv.[46] Like fullt, den pakistanske militære ledelsen opprettholder politikken og de har stor innflytelse over utenrikspolitikken.

I teorien har Pakistan vært USAs allierte i kampen mot Taliban og al-Qaeda etter 2001. USA hadde i årevis sterke mistanker om at ISI støttet Taliban. WikiLeaks publiserte 91.000 hemmelige amerikanske dokumenter som omtalte dette i 2010.[47] USA fordømte lekkasjene, men benektet ikke at de er ekte. Pakistans ambassadør i USA sa på sin side at det å slippe denne informasjonen var uansvarlig, basert på rykter og at Pakistan deltar for fullt i kampen mot islamistiske opprørere.[48] New York Times gikk gjennom dokumentene og konkluderte med at ISI samarbeidet med Taliban.[49] Eksempelvis møtte den tidligere ISI–lederen, General Hamid Gul, Taliban-kommandanter i 2009 som han beordret til å hevne et amerikansk angrep mot en terrorismeanklaget kenyaner som befant seg i Pakistan.[50] Som gjenytelse skulle ISI la Taliban arbeide i ro og fred i Pakistan. Et raskt søk på WikiLeaks resulterer i en 2007-rapport som beskriver hvordan ISI beordret Taliban til å kidnappe utenlandske, spesielt indiske, statsborgere.[51] Gislene skulle drepes etter at de var fotografert og filmet. Undertegnede snakket selv med ansatte i afghanske organisasjoner i Kabul i 2011 som bekreftet Pakistans støtte til Taliban. ISI har fortsatt å benekte støtten til Taliban, men det er lite som tyder på at de har endret politikk. Ulike observatører som Steve Coll og analytikere ved «Combating Terrorism Center at West Point» konkluderer med at Pakistan støtter Taliban.[52]

Et ekstra kompliserende er den pakistanske Taliban (TTP). TTP har som mål å styrte regjeringen i Lahore og opprettet et emirat basert på sin tolkning av islamsk lov. [53]  TTP har hatt opp mot 30.000 mann under våpen og har drept hundrevis av pakistanske regjeringssoldater. De er under FN-sanksjoner for samarbeid med al-Qaeda. Pakistan tillot i hemmelighet USA å angripe alle disse gruppene på pakistansk territorium. WikiLeaks-avsløringer viste at Pakistan bad USA om å øke droneangrepene mot TTP i 2008.[54] Det gjorde USA og drepte TTP-lederen Beitullah Mehsud. President Obama tilbød i 2009 å få India til å forhandle med Pakistan om Kashmir. Betingelsen var at Pakistan skulle samarbeide i kampen mot ulike væpnede grupper. USA gjennomførte over 250 droneangrep fra 2004 til 2011 og Pakistans regjering fikk sterk kritikk for å la en utenlands makt drepe landets egne innbyggere.[55] ISI-lederen bad USA redusere angrepene og i 2014 ble det langt færre av dem.[56]

Grensegjerde

Pakistan begynte å sette opp et gjerde langs den 2.600 km lange grensen i 2017. Hensikten er å få kontroll på trafikken av væpnede grupper som beveger seg over grensen. Arbeidet pågår enda og Afghanistans regjering protesterer mot gjerdet fordi de er uenig i hvor grensen går.[57] I juni ble to pakistanske soldater drept på grensen og de militære bad Afghanistan om å bedre sikkerheten på sin side av grensen. Pakistan hevder at den pakistanske Taliban TTP, har baser i Afghanistan. Regjeringen i Kabul benekter at de tillater slike grupper tilholdssted. Kabul mangler kontroll på grensen og store deler av landet, så det er vanskelig å se at hva de tillater og ikke spiller noen rolle. Pakistan på den annen side har i flere tiår gitt væpnede grupper som sloss mot Kabul støtte og baser og oppmuntret dem til å angripe i Afghanistan.

Ahmed Rashid mener at det er helt avgjørende for Talibans tallmessige mindre styrke å ha et sikkert tilfluktssted utenfor landet.[58] Hele Taliban-ledelsen er basert i Pakistan og Shuraen, sentralkomiteen, holder til i byen Quetta. Der kan de slappe av og hvile ut. Rashid refererte til rapporter om at 100 sårede Taliban-soldater behandles på sykehus i Quetta i Pakistan nå i juli. Rashid mener det var en total glipp av Trump-regjeringen at Pakistans rolle aldri var noe tema i forhandlingene med Taliban om amerikansk tilbaketrekking. De hadde muligheten, og tok den ikke.

Pakistans President Imran Khan sa i juni at han frykter borgerkrig dersom ikke det blir en fredsavtale.[59] Han mener det må bli en politisk løsning der Taliban er med i en koalisjonsregjering. Pakistan har presset Taliban for å gå i forhandlinger med regjeringen i Afghanistan.[60] Pakistanerne ønsker nok ikke borgerkrig for det vil destabilisere regionen og ramme dem også. De vil nok heller ha en politisk løsning der Taliban har betydelig makt. På den måten tror Pakistan de får en alliert i ryggen i kampen mot India og sine egne opprørere TTP. TTP deler imidlertid mye av Talibans tankegods, så det er vanskelig å se at de vil gå mot dem. Det trengs et sterkere internasjonal oppmerksomhet og press omkring hjelpen Pakistan gir Taliban. Samtidig har Taliban ved flere anledninger vist at de ikke tar ordrer fra Pakistan og det er uklart hvor stor innflytelse Islamabad faktisk har. Det er imidlertid mye de kan gjøre, nemlig å stenge Talibans baser og hindre deres aktivitet over grensen. Det vil svekke Taliban kraftig, og det er her internasjonalt press kan ha en reell funksjon i tiden som kommer.

Al-Qaeda fortsetter samarbeidet med Taliban

Taliban og al-Qaeda’s relasjon startet i 1996 da Osama bin-Laden og en gruppe av hans arabiske krigere fikk Talibans beskyttelse. Taliban nektet å utlevere Osama bin Laden til USA og stenge al-Qaedas treningsleirer på slutten av 1990-tallet. Amerikanerne stilte i flere år likhetstegn mellom Taliban og al Qaeda. Årsakene til at Taliban ikke gav etter for presset har tradisjonelt blitt tolket som økonomisk avhengighet, personlig vennskap mellom Talibans daværende leder Mullah Omar og bin Laden felles ideologi. I følge Anne Stenersen som skrev doktoroppgave om al-Qaeda og Taliban, nå ansatt ved Forsvarets Forsknings Institutt (FFI), er det få bevis for dette.[61] Derimot var det innenrikspolitiske grunner til at de ikke utleverte bin-Laden. Han var populær blant lokale autoriteter og religiøse ledere i Pakistan. Dersom Mullah Omar hadde utlevert ham risikerte han å miste støtten fra Pakistan, få indre splittelse, tvil om hans ledelse og i verste fall, for Taliban, regimets fall. Stenersen vektla at et skille ville gjøre det lettere for USA å gå inn i forhandlinger med Taliban. Om dette var en av årsakene til at de faktisk gjorde det er uklart, men de har i alle fall inngått en avtale.

 
I 2015 oppdaget USA en stor al-Qaeda leir i Kandahar i sør-Afghanistan. Størrelsen og lokaliseringen var overraskende ettersom de hadde trodd at organisasjonen i landet var desimert og den befant seg i Talibans hovedområde.[62] Det at al-Qaeda hadde blitt sterkere skyldes ifølge Anne Stenersen tre grunner: En varig relasjon til Taliban, evnen til å få tilslutning for kampen sin blant lokale opprørere og tilpasning til aktuelle hendelser.

Ifølge en detaljert 28 siders rapport til FNs Sikkerhetsråd i 2020 hadde Taliban fortsatt nære forbindelser til al-Qaeda.[63] Samarbeidet var basert på personlig vennskap, felles historie, sympati for hverandres ideologi og ekteskap mellom gruppenes medlemmer. Al-Qaedas nåværende leder Ayman al-Zawahiri lover fortsatt troskap til Talibans leder. Rapporten slo fast at al-Qaeda var aktiv i 12 afghanske provinser. Taliban avviste dette og lovet å holde avtalen med USA.[64] Basert på det ovenstående er det vanskelig å tro at Taliban kommer til å bryte samarbeidet med al-Qaeda. Amerikanerne er naturligvis klar over forholdet og følger med og bekjemper dem så langt de kan. Likefullt velger de å trekke seg ut av Afghanistan og i et forsøk på å vise at US har oppnådd noe påstår Joe Biden at al-Qaeda er bekjempet og ikke en trussel. Det lover ikke godt for fred og utvikling i Afghanistan.

Iran og Russland

Det har kommet rapporter om at al-Qaeda, Iran, Russland og privatpersoner i Gulfstatene støtter Taliban.[65] Så hva er deres interesser og behov?

Iran har flere felles interesser med USA i Afghanistan. Teheran ønsker et stabilt Afghanistan som ikke utgjør noen trussel mot dem. Iran er sjiamuslimsk og i konflikt med ekstreme sunnimuslimske grupper som Taliban, al-Qaeda og IS. Teheran støttet USA i å fjerne Taliban, men ønsker heller ikke å ha USA, en fiende, som nabo.[66] Et annet moment er den storstilte smuglingen av heroin og andre opiater fra Afghanistan. Denne har flere negative konsekvenser for Iran som har nesten 6 millioner stoffmisbrukere.[67] Smuglingen innebærer også korrupsjon inklusiv i det iranske statsapparatet, kanskje til og med Revolusjonsgarden. Iran er en mektig regional aktør, men samtidig under økonomisk press av Vestlige sanksjoner. FNs flyktningeorganisasjon UNHCR oppgir at Iran har 780.000 registrerte afghanske flyktninger. I tillegg regner UNHCR med at det er 2 millioner udokumenterte afghanere i landet og 600.000 som har pass. Iran ønsker ikke at flere kommer i en flyktningestrøm.[68]

Samlet sett ønsker Iran et Afghanistan som er stabilt, uten amerikansk tilstedeværelse, og innflytelse for å bedre sin egen økonomi, sikkerhet og politiske makt. For å oppnå dette har Iran støttet Taliban samtidig som de ikke vil at de skal bli for sterke. Rapporter forteller at om at Iran har støttet Taliban politisk ved å ha kontorer i landet, økonomisk ved heroinsmugling og militært med trening, våpen baser i Iran.[69] Iran har tatt imot Taliban delegasjoner.[70] Samtidig som de har uttalt at de ikke vil akseptere en regjering som kommer til makten ved krig, har de også konstatert at Taliban fortsetter å kjempe mot et USA som ikke har fredelige relasjoner. Iran har også lagt til rette for samtaler mellom den afghanske regjeringen og Taliban.[71]

Russland har et komplisert forhold til Afghanistan. Sovjetunionen led et ydmykende nederlag der under krigen på 1980-tallet og traumet sitter fortsatt i hos mange. Russland er i konflikt med USA og ønsker å få amerikanerne bort fra grensen til det tidligere Sovjetunionen. Moskva støttet derfor avtale om NATOs tilbaketrekning. De ønsker stabilitet og en slutt på krigen og gode relasjoner med Taliban i tilfelle de kommer til makten.[72] Russerne sikrer seg ved å holde dialog og arrangere møter i Moskva og har sagt de ønsker at Taliban kommer inn i en overgangsregjering.[73] Samtidig holder russerne god kontakt med de andre etniske gruppene i Afghanistan for å sikre sin innflytelse i tilfelle regjeringen i Kabul bryter sammen.

Privatpersoner i Gulfstatene har i en årrekke donert penger til Taliban.[74] Spesielt har de Forente Arabiske Emirater latt penger bli sendt gjennom eller fra Dubai. De som gjør dette deler trolig det ideologiske, ultrakonservative og ekstreme tankegodset til Taliban.

Konklusjon og mulige løsninger

Som vi har sett er en rekke land involvert i Afghanistan. De er i konkurranse og konflikt med hverandre og prøver å oppnå egen fordeler på andres bekostning. Den afghanske sivilbefolkningen er den med minst makt og som taper mest på dette. Pakistan har som støttespiller til Taliban en nøkkelrolle. Får å redusere denne støtten trengs det reelt press og samtidig støtte til å løse konflikten med India. Der ligger en av hovednøklene for fred og utvikling i Afghanistan.

---

[1] Roggio, Bill. "Afghanistan at risk of collapse as Taliban storms the north". Long War Journal. 5. juli 2021. https://www.longwarjournal.org/archives/2021/07/afghanistan-at-risk-of-collapse-as-taliban-storms-the-north.php

[2] Anadolu Agency. "Taliban capture key border crossing with Iran" 9. juli 2021.  https://www.aa.com.tr/en/asia-pacific/taliban-capture-key-border-crossing-with-iran/2299499#  Al Jazeera. “Taliban, Afghan government both claim control of border crossing”. 15. juli 2021.  www.aljazeera.com/program/newsfeed/2021/7/15/taliban-afghan-government-both-claim-control-of-border-crossing

[3] På en måte er det så enkelt at det er behov for orden og rettferdighet og at Pakistan følger internasjonal lov. At det vil skje i dagens politiske klima er svært lite sannsynlig, like fullt ville det bidra til fred.

[4] US Government. "Agreement for Bringing Peace to Afghanistan between the Islamic Emirate of Afghanistan which is not recognized by the United States as a state and is known as the Taliban and the United States of America". 29. feb. 2021. https://www.state.gov/wp-content/uploads/2020/02/Agreement-For-Bringing-Peace-to-Afghanistan-02.29.20.pdf

[5] Lote, Philip Alan. “USA trekker styrkene ut fra Afghanistan”. NrK. 29. Feb. 2020. www.nrk.no/urix/usa-trekker-styrkene-ut-fra-afghanistan-1.14923281

[6] Noen afghanske offiserer sa amerikanerne hadde bedt dem om å avstå fra offensive handlinger, men det avviste USA. Clark, Cate. “A Quarter of Afghanistan’s Districts Fall to the Taleban amid Calls for a ‘Second Resistance’”.  Afghan Analyst Network. 2. juli  2021. www.afghanistan-analysts.org/en/reports/war-and-peace/a-quarter-of-afghanistans-districts-fall-to-the-taleban-amid-calls-for-a-second-resistance/

[7] UNAMA. “Briefing to the United Nations Security Council by the Secretary-General’s Special Representative for Afghanistan, Ms. Deborah Lyons”. 22. juni 2021.  https://unama.unmissions.org/sites/default/files/22_june_2021_srsg_briefing_security_council_english.pdf

[8] Veum, Erik m.fl. De siste norske Afghanistan-soldatene har landet i Norge: – Vi har utrettet mye». NrK 28. juni 2021. www.nrk.no/norge/det-siste-flyet-med-norske-soldater-fra-afghanistan-har-landet-i-norge-1.15554406

[9] I april ble sluttdatoen satt til 11. september. BBC. “US says troops to leave Afghanistan by 11 September”. 14. april 2021. www.bbc.com/news/world-us-canada-56737563

[10] NrK. «Biden forsvarer tilbaketrekningen fra Afghanistan”. 9. juli 2021. www.nrk.no/urix/biden-forsvarer-tilbaketrekningen-fra-afghanistan-1.15569681

[11] Al Jazeera. "‘Terrorism threat has moved’ from Afghanistan, says top US envoy". 19. april 2021. www.aljazeera.com/news/2021/4/19/terrorism-threat-has-moved-from-afghanistan-says-top-us-envoy

[12] NrK . «AP: USA snek seg ut av Bagram uten å si fra". 6. juli 2021. https://www.nrk.no/urix/ap_-usa-snek-seg-ut-av-bagram-uten-a-si-fra-1.15566075

[13] Al Monitor. ”Erdogan takes Taliban's warning in stride". 19. juli 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/07/erdogan-takes-talibans-warning-stride

[14] Regjeringsstyrkene inkluderer 96.000 soldater og 83.000 politifolk. I tillegg kommer det administrativt og støttepersonell. Talibans totale styrke er ca 200.000 hvorav 90.000 er lokale militser, og noen titusener har støttefunksjoner. Schroden, Jonathan. "Afghanistan’s Security Forces Versus the Taliban: A Net Assessment” CTC Sentinel. Vol. 14, Issue 1, Jan. 2021. https://ctc.usma.edu/afghanistans-security-forces-versus-the-taliban-a-net-assessment/

[15] Holm, Gro. “Urix på lørdag”. 10. juli  2021. Intervjuet med Ahmed Rashid kommer 12 min og 15 sek ut i NrK-programmet.  https://radio.nrk.no/podkast/verden_paa_loerdag/l_86d6583f-2910-4510-9658-3f291025105f Rashid skrev boken «Taliban» i 2000 da Taliban styrte Afghanistan, men før al-Qaedas angrepene i USA 11. sept. 2001.

[16] Enayat Najafizad arbeider ved det Kabulbaserte Institute of War and Peace Studies. Sofuglu, Murat. The Taliban is convincing Afghan forces not to fight them”. TRT. 7. juli 2021. www.trtworld.com/magazine/the-taliban-is-convincing-afghan-forces-not-to-fight-them-48107

[17] Esfandiari, Golnaz og Mumin Ahmadi. ”Fighting The Taliban Was 'Suicide': Hundreds Of Afghan Soldiers Escape To Tajikistan” . RFE-RL. 9. juli 2021. www.rferl.org/a/afghanistan-soldiers-taliban-tajikistan/31350957.html

[18] En del av disse stammelederne er av Hezb-i Islami, en militant gruppe som ledes av krigsherren Gulbuddin Hekmatyar. De er anti-vestlige og kjemper mot USA og ar som mål å opprette en islamsk stat i Afghanistan. Global Security. “Hizb-i-Islami (Islamic Party) Gulbuddin HEKMATIAR”.  www.globalsecurity.org/military/world/para/hizbi-islami.htm  Nedlastet 13. juli 2021. Se også: Director of National Intelligence. “HEZB-E-ISLAMI GULBUDDIN (HIG) “. www.dni.gov/nctc/groups/hezb_e_islami.html  Nedlastet 13. juli 2021.

[19] Clark, Kate. “Behind the Statistics: Drop in civilian casualties masks increased Taleban violence”. Afghan Analyst Network. 27. Oktober 2020.  www.afghanistan-analysts.org/en/reports/war-and-peace/behind-the-statistics-drop-in-civilian-casualties-masks-increased-taleban-violence/

[20] Al Jazeera. ” Taliban seek to cut off Afghan population centres: Top US general”. 21. juli 2021.  www.aljazeera.com/news/2021/7/21/taliban-seek-to-cut-off-population-centres-top-us-general

[21] Al Jazeera. “Taliban doesn’t want fighting inside Afghan cities: Senior leader”. 13. juli 2021. www.aljazeera.com/news/2021/7/13/taliban-afghanistan-cities-leader-fighting

[22]Stølen, Hedda. “Taliban heiser flagg ved viktig grenseovergang”. NrK 14. juli 2021. www.nrk.no/urix/taliban-heiser-flagg-ved-viktig-grenseovergang-1.15575762

[23] Afghan gov’t claims it retook border crossing, Taliban denies | Taliban News | Al Jazeera. 15. juli 2021. https://www.aljazeera.com/news/2021/7/15/afghan-govt-says-pakistan-border-crossing-retaken-from-taliban

[24]Wikipedia.  https://en.wikipedia.org/wiki/Torkham  Khyberpasset forbinder Kabul og Jalalabad I Afghanistan med Peshawar i Pakistan. https://snl.no/Khyberpasset

[25] BBC. “Afghanistan: Taliban flag raised above border crossing with Pakistan”. 14. juli 2021. www.bbc.com/news/world-asia-57818221

[26] BBC. "Taliban officials 'in talks with Afghan government', US say". 31. mai. www.bbc.com/news/world-asia-44313474

[27] Al Jazeera. “Taliban doesn’t want fighting inside Afghan cities: Senior leader”. 13. juli 2021.  www.aljazeera.com/news/2021/7/13/taliban-afghanistan-cities-leader-fighting

[28] Al Jazeera. "High-stakes talks between Afghan gov’t, Taliban as fighting rages". 17. juli 2021. https://www.aljazeera.com/news/2021/7/17/high-stakes-talks-afghan-government-taliban-fighting-rages

[29] Reuters. "EXCLUSIVE Taliban aim to present written peace plan at talks as soon as next month". 6. juli 2021. www.reuters.com/world/asia-pacific/exclusive-taliban-aim-present-written-peace-plan-talks-soon-next-month-spokesman-2021-07-05/

[30] Akhunzada la til at enhver mulighet til å etablere et islamsk system, fred og sikkerhet vil bli brukt. Al Jazeera. "Taliban leader ‘favours political settlement’ to Afghan conflict" 18. juli 2021.  www.aljazeera.com/news/2021/7/18/taliban-leader-favours-political-settlement-to-afghan-conflict

[31] Dette kommer I tillegg til de 5.000 som ble løslatt I 2021. Al Jazeera. ”Taliban offer 3-month ceasefire in return for prisoner release”. 15. Juli 2021. www.aljazeera.com/news/2021/7/15/taliban-offer-3-month-ceasefire-in-return-for-prisoner-release Muska Dastageer er antikorrupsjonsekspert og underviser i fred og konfliktløsning ved det Amerikanske Universitetet i Afghanistan (AUAF) i Kabul. www.linkedin.com/in/muska-dastageer-92093a62/?originalSubdomain=af

[32] Library of Congress. “Country Profile Afghanistan”. https://web.archive.org/web/20140408085103/http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/profiles/Afghanistan.pdf

[33] Wikimedia Commons https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Ethn-linguistic_map_of_Afghanistan_1997.jpg

[34] Elster, Kristian. "Amerikansk rapport: Kraftig økning i sult og vold i Afghanistan". NrK. 2. mai 2021. www.nrk.no/urix/amerikansk-rapport_-kraftig-okning-i-sult-og-vold-i-afghanistan-1.15478850

[35]Kumae, Ruchi. "Taliban targeting Afghanistan’s crucial power, IT infrastructure". Al Jazeera. 15. juli 2021. www.aljazeera.com/news/2021/7/15/taliban-afghanistan-it-electricity-power

[36] UNHCR. ”Pakistan”. https://www.unhcr.org/pk/  Nedlastet 22. juli 2021.

[37] Al Jazeera. «Taliban claims capturing key Afghan border crossing with Pakistan”. Nedlastet 14. juli 2021. www.aljazeera.com/news/2021/7/14/taliban-claims-capturing-key-afghan-border-crossing-with-pakistan

[38] Pannier, Bruce. “Then And Now: Concerns About A Taliban-Led Afghan Spillover Into Central Asia”. RFE/RL. 12. juli 2021. www.rferl.org/a/taliban-central-asia/31354914.html

[39] Militsene kalles “Public Uprising Force”.  Esfandiari, Golnaz og Mumin Ahmadi. ”Fighting The Taliban Was 'Suicide': Hundreds Of Afghan Soldiers Escape To Tajikistan” . RFE-RL. 9. juli 2021. www.rferl.org/a/afghanistan-soldiers-taliban-tajikistan/31350957.html

[40] Australian Embassy Afghanistan.  https://afghanistan.embassy.gov.au/   Saikal, Amin. "Australia closes embassy after misplaced participation in Afghanistan conflict".

[41] The Strategist, Australian Strategic Policy Institute (ASPI) 3. juni 2021. www.aspistrategist.org.au/australia-closes-embassy-after-misplaced-participation-in-afghanistan-conflict/

[42] The Guardian. «Afghan security guards plead for help after Australia suddenly closes Kabul embassy”. 25. mai 2021. www.theguardian.com/australia-news/2021/may/25/australia-to-close-kabul-embassy-this-week-ahead-of-troop-withdrawal-from-afghanistan

[43] France 24. «France calls on its citizens to leave Afghanistan amid security fears". 13. juli 2021. www.france24.com/en/asia-pacific/20210713-france-calls-on-its-citizens-to-leave-afghanistan-amid-security-fears

[44] De Lauri, Antonio og Astri Suhrke. “Armed governance: the case of the CIA-supported Afghan militias”. 18. juni 2020. www.cmi.no/publications/file/7258-armed-governance-the-case-of-the-cia-supported-afghan-militias.pdf

[45] Seth G. Jones. "The Rise of Afghanistan's Insurgency: State Failure and Jihad". International Security (2008) 32 (4): 7–40. Side 19. https://direct.mit.edu/isec/article/32/4/7/11920/The-Rise-of-Afghanistan-s-Insurgency-State-Failure

[46] Rashid, Ahmed. «Taliban» . Yale University Press. 2001. Side 183-95.

[47] WikiLeaks har foreløpig holdt tilbake 15.000 rapporter fordi kilden som lekket dokumentene vil hindre at noen blir skadet av en offentliggjøring.  WikiLeaks War Diaries. “Afghan War Diary, 2004-2010”. 25. juli 2010. www.wikileaks.org/wiki/Afghan_War_Diary,_2004-2010  Dokumentene som omhandler Afghanistan ligger tilgjengelige på en egen Internettside med andre som gjelder krigen i Irak. Totalt er det 391.000 rapporter, men det er enkelt å skrive inn søkeord og få opp de som inneholder disse ordene. War Diaries https://wardiary.wikileaks.org/

[48] NrK. “New York Times: – Pakistan støtter Taliban”. 26. Juli 2010. www.nrk.no/urix/pentagon-dokumenter-lekket-pa-nett-1.7224095

[49] New York Times skrev at de ikke kunne verifisere kildene, som trolig var afghansk etterretningstjeneste og betalte informanter, men at USAs militære fant dem troverdige. Mazzetti, Mark, Jane Perlez, Eric Schmitt og Andrew W. Lehren. «Pakistan Aids Insurgency in Afghanistan, Reports Assert». New York Times. 25. juli 2010 www.nytimes.com/2010/07/26/world/asia/26isi.html 

[50] Den drepte var Osama al-Kini, en kenyansk terrorist anklaget for å ha deltatt I bombingen av USAs ambassader i Kenya og Tanzania i 1998. UNITED STATES DISTRICT COURT SOUTHERN DISTRICT OF NEW YORK. «INDICTMENT». http://webarchive.loc.gov/all/20011110104742/http://cns.miis.edu/pubs/reports/pdfs/binladen/indict.pdf

[51] WikiLeaks War Diaries. “052030Z IRoA NPCC Daily Report”. 5. Juni 2007. https://wardiary.wikileaks.org/id/42AB48EE-66FA-4043-AD73-CBFFA549A49F/

[52] Coll, Steve. Directorate S. The C.I.A. and America’s Secret Wars in Afghanistan and Pakistan, New York: Penguin Press. 2018. Jones Seth G.. "Afghanistan’s Future Emirate? The Taliban and the Struggle for Afghanistan". CTC Sentinel. Vol. 13, Issue 11 Nov./Dec. 2020 https://ctc.usma.edu/afghanistans-future-emirate-the-taliban-and-the-struggle-for-afghanistan/

[53] UN Security Council. « TEHRIK-E TALIBAN PAKISTAN (TTP)».  www.un.org/securitycouncil/sanctions/1267/aq_sanctions_list/summaries/entity/tehrik-e-taliban-pakistan-%28ttp%29

[54] Dawn. «Army chief wanted more drone support». 19. mai 2011. www.dawn.com/news/630057/army-chief-wanted-more-drone-support Pakistans tidligere USA-ambassadør Husain Haqqani bekreftet at han hadde formidlet budskapet til USA. Dawn. «Pakistan asked US to target TTP leaders, says Haqqani». 10. nov. 2013.  www.dawn.com/news/1055425 Dawn er Pakistans eldste og største engelskspråklige avis. Wikipedia. https://en.wikipedia.org/wiki/Dawn_(newspaper) Haqqani har skrevet flere bøker om Pakistansk politikk.

[55] Dawn. «ISI chief asked US to stop drone strikes”. 31. Juli 2011. www.dawn.com/news/648272/isi-chief-asked-us-to-stop-drone-strikes

[56] Dawn. «US curtails drone strikes on Pakistan's request: report”. 5 februar 2014. www.dawn.com/news/1085077

[57] Al Jazeera. «Pakistani soldiers killed in firing along Afghanistan border». 30. juni 2021. www.aljazeera.com/news/2021/6/30/pakistani-soldiers-killed-in-firing-along-afghanistan-border

[58] Egen transkripsjon av intervju med Ahmed Rashid. Intervjuet med Ahmed Rashid kommer 12 min og 15 sek ut i NrK-programmet. Holm, Gro. “Urix på lørdag”. 10. juli  2021. https://radio.nrk.no/podkast/verden_paa_loerdag/l_86d6583f-2910-4510-9658-3f291025105f

[59] Al Jazeera. “Pakistan’s Khan fears ‘civil war’ if no peace deal in Afghanistan”. 21. juni 2021.  www.aljazeera.com/news/2021/6/21/pakistan-imran-khan-axios-afghanistan-uighurs

[60] Al Jazeera. «Pakistan asks Taliban to ‘remain engaged’ in Afghan peace process". 20. april 2021. www.aljazeera.com/news/2021/4/20/pakistan-asks-taliban-to-remain-engaged-in-afghan-peace-process

[61] Simonnes, Kamilla. «Kløften mellom Taliban og al-Qaida”.  Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO.  10. juli 2012. www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2012/stenersen.html

[62] I 2015 ble det antatt at de 160 drepte var al-Qaeda krigere, flere enn de 50-100 som USA trodde befant seg i hele Afghanistan. Senere vurderinger tilsier at flere av de drepte var medlemmer av andre grupper. Stenersen, Anne. “Al-Qaida's comeback in Afghanistan and its implications”. CTC Sentinel. Sept. 2016.

[63] United Nations Digital Library. “Letter dated 19 May 2020 from the Chair of the Security Council Committee Established pursuant to Resolution 1988 (2011) addressed to the President of the Security Council”. 19. Mai 2020. https://digitallibrary.un.org/record/3862716#record-files-collapse-header

[64] Saif, Shadi Khan. “Taliban rebuke UN report on ties with al-Qaeda”. AA. 2. juni 2020. https://www.aa.com.tr/en/asia-pacific/taliban-rebuke-un-report-on-ties-with-al-qaeda/1862615

[65] Schroden, Jonathan. "Afghanistan’s Security Forces Versus the Taliban: A Net Assessment” CTC Sentinel. Vol. 14, Issue 1, Jan. 2021. https://ctc.usma.edu/afghanistans-security-forces-versus-the-taliban-a-net-assessment/

[66] Rubin, Barnett. "A NEW LOOK AT IRAN’S COMPLICATED RELATIONSHIP WITH THE TALIBAN". War on the Rocks. 16. Sept. 2020. https://warontherocks.com/2020/09/a-new-look-at-irans-complicated-relationship-with-the-taliban/

[67] France24 - The Observers. “Drug 'hotspots' for addicts, a sign of Iran's worsening addiction problem". 9. juli 2021. https://observers.france24.com/en/tv-shows/the-observers/20210709-iran-drug-hotspots-sign-of-worsening-addiction-problem Dette er mer enn en dobling fra 2.8 millioner i 2017. The Independent. «Number of drug addicts in Iran 'doubles' in six years". 26. juni 2017. https://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/iran-tehran-drug-addiction-opium-heroin-afghanistan-taliban-a7809046.html

[68] UNHCR. "Refugees in Iran". https://www.unhcr.org/ir/refugees-in-iran/  Nedlastet 22. juli 2021.

[69] Action on Armed Violence . “Sources of funding (including self-funding) for the major groupings that perpetrate IED incidents – Taliban". 25. Mai 2017. https://aoav.org.uk/2017/sources-funding-including-self-funding-major-groupings-perpetrate-ied-incidents-taliban/  CTC Sentinel. Vol. 13, Issue 11 Nov./Dec. 2020 https://ctc.usma.edu/afghanistans-future-emirate-the-taliban-and-the-struggle-for-afghanistan/

[70] Al Jazeera. "Iran’s Zarif calls for ‘inclusive government’ in Taliban talks".  31. jan. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/1/31/irans-zarif-calls-for-inclusive-government-in-taliban-talks

[71] Bloomberg. “Iran Hosts Taliban Talks With Afghan Officials as U.S. Exits War”. 7. juli 2021.  www.bloomberg.com/news/articles/2021-07-07/iran-hosts-taliban-talks-with-afghan-officials-as-u-s-exits-war?sref=am1wYMj6

[72] Krivosheev, Kirill. "Why Russia Is Hedging Its Bets in Afghanistan". Moskva Times. 16. mars 2021. www.themoscowtimes.com/2021/03/16/why-russia-is-hedging-its-bets-in-afghanistan-a73259

[73] Al Jazeera. “Include Taliban in interim Afghan administration, says Russia". 12. mars 2021. https://www.aljazeera.com/news/2021/3/12/include-taliban-in-interim-afghan-administration-says-russia

[74] Action on Armed Violence . “Sources of funding (including self-funding) for the major groupings that perpetrate IED incidents – Taliban". 25. Mai 2017. https://aoav.org.uk/2017/sources-funding-including-self-funding-major-groupings-perpetrate-ied-incidents-taliban/  CTC Sentinel. Vol. 13, Issue 11 Nov./Dec. 2020 https://ctc.usma.edu/afghanistans-future-emirate-the-taliban-and-the-struggle-for-afghanistan/