Syria – Stans i nødhjelp truer millioner

Krigen i Syria har vart siden 2011 og situasjonen er fortsatt svært komplisert med flere parter som står mot hverandre. Regimet i Damaskus får støtte av Russland og Iran. Tyrkia har militære styrker inne i Nord-Syria og hjelper opprørsgrupper der. I Nord-Øst har kurderne etablert en viss autonomi og får hjelp av USA. IS er til stede flere steder i landet og har blitt mer aktiv igjen.[1] De ulike regionale og internasjonale stormaktene er i konflikt seg imellom. Konflikten mellom Vesten på den ene og Russland og Kina på den andre siden blir tydelig i FNs Sikkerhetsråd der de er sterkt uenige om politikken, også om nødhjelp til sivilbefolkningen. Dette rammer befolkningen i Syria hardt. Situasjonen har blitt forverret av krisen i Libanon, USAs sanksjoner og Covid-19.[2] FN anslår at 13,4 millioner i Syria trenger hjelp, det er 20% flere enn i fjor.[3] I tillegg lever 6,6 millioner som flyktninger, de aller fleste av dem i nabolandene, mens noen få når Europa.

Kartet viser grenseoverganger fra opprørskontrollerte områder i Syria. Kilde: Security Council Report.4]

Stenges grensen til Tyrkia helt?

Den mest aktuelle saken nå er at Idlib, det største opprørskontrollerte området, trues av stans i nødhjelp.[5] Grenseovergangen til Tyrkia, Bab al-Hawa, er den siste som er åpen for internasjonal hjelp. Den lukkes dersom Russland eller Kina legger ned veto i FNs sikkerhetsråd 9. juli slik de har gjort med tre andre grenseposter tidligere.[6] Dersom grensen stenges, blir livet til de 3.4 millioner mennesker, derav 1 million barn, som bor i Idlib enda vanskeligere.[7] Tre av fire er avhengige av FN-hjelp og 85% av denne kommer inn gjennom Bab al-Hawa på ca. 1.000 lastebiler i måneden.[8] Flere FN-organisasjoner bad i en felles uttalelse i juni om at grensen fortsetter å være åpen.[9] Redd Barna og andre hjelpeorganisasjoner sier de ikke vil være i stand til å erstatte FN-hjelpen.[10] Alternativet er at forsyninger sendes via regjeringskontrollerte områder, noe som vil gi Assad-regimet mer makt. Andre steder i Syria har regimet i Damaskus hindret hjelp inn til opprørskontrollerte områder. Så har antall syrisk-russiske luftangrep økt og regimet har presset gjennom såkalte forsoningsavtaler og tatt kontroll over området. Det samme er trolig målet nå også.

Stormaktspolitikk og FNs Sikkerhetsråd

Norge og Irland er penneførere, dvs. saksansvarlige, i FNs Sikkerhetsråd og ønsker å forlenge tiltaket med åpen grense.[11] USAs utenriksminister Antony Blinken vil beholde Bab al-Hawa og i tillegg åpne grensen to andre steder, en til Tyrkia og en til Irak.[12] Russlands President Vladimir Putin og USAs President Joe Biden møttes i juni og diskuterte flere konflikter. De gav signaler om at de kunne se Syria, Libya og Afghanistan i sammenheng og hjelpe hverandre, men ingenting ble avtalt.[13] Biden møtte også Tyrkias President Recent Tayyip Erdogan. USA krever at Tyrkia opphever kjøpet av russiske luftvernraketter S-400, mens tyrkerne krever slutt på USAs støtte til kurderne i Syria. Heller ikke de ble enige om noen avtale, så situasjonen er uavklart. Tidligere runder i Sikkerhetsrådet har vært kompliserte med flere avstemninger rett før tidsfristen utløp.[14] Det blir spennende å se resultatet av møtet i Sikkerhetsrådet 10. juli.

Opprørskontrollerte Idlib

I Idlib bor det ca. 3,4 millioner mennesker, av dem er ca. 2 millioner interne flyktninger som har rømt fra andre steder i Syria. Flere opprørsgrupper er aktive i Idlib, den sterkeste er Hayat Tahrir al-Sham (HTS) som dominerer de andre gruppene. HTS er en paraplyorganisasjon som ble dannet i 2017 av al-Qaedas syriske avdeling og andre grupper.[15] HTS-lederen Abu Jaber har nektet for at de er en del av al-Qaeda. Det har i flere år vært stor uenighet mellom ulike jihadist-grupper og en rekke endringer av navn, tilhørighet og allianser. Al-Qaeda har vært lite populær i Syria og det kan være en av grunnene til at de benekter å ha koblinger. Enten HTS er knyttet til noen eller ikke så er de sterke. På et tidspunkt hadde de 30.000 mann under våpen, men etter avskallinger har de nå trolig færre.[16] 

Mange tyrkere ser på kurdernes streben etter å oppnå mer autonomi og selvstendighet som en trussel mot Tyrkia som stat. Ettersom kurderne har oppnådd en viss autonomi i Syria har tyrkerne invadert og okkupert deler av Nord-Syria. En tyrkisk F-16 skjøt ned en russisk jagerbomber i 2015.[17] Det førte til en langvarig krise i relasjonene og Moskva innførte en rekke sanksjoner mot Tyrkia og sendte ekstra soldater til Armenia. I juni 2016 gav Erdoğan en unnskyldning til den drepte pilotens familie, og etter at han møtte Putin i august tødde relasjonene opp igjen. Ankara støtter imidlertid fortsatt HTS og andre jihadist-grupper i Idlib, og har stor innflytelse over det som skjer videre i Syria.[18] 

Uansett hvem som styrer, og hvem som skyter på hvem, trenger sivilbefolkningen mat, drikke, medisiner og annen nødhjelp for å overleve og fylle et minimum av andre behov. De trenger også rettferdighet for krigsforbrytelser som er begått mot dem. 

Syriske og Russiske krigsforbrytelser

I april 2019 satte syrerne og russerne inn en militær offensiv mot Idlib. De neste 11 månedene bombet russiske og syriske fly sivile hjem, sykehus, skoler, markeder og bakeri i Idlib flere titalls ganger i følge Human Rights Watch.[19] Klasebomber, brannbomber og «tønnebomber» tok livet av 1.600 og tvang 1,4 millioner på flukt fra hundrevis av byer og landsbyer. FNs menneskerettighetsråd rapporterte også om mange av de russisk-syriske angrepene.[20] Russerne har imidlertid nektet for å ha bombet sykehus og bakeri. Og uttalte at de drev med terroristrensing.[21] 

Som om ikke bombing var nok for befolkningen så plyndret opprørsgruppen HTS mange hjem og fengslet, torturerte og henrette sivile og journalister som er i opposisjon til opprørerne. Tyrkia holder grensen stengt og bare et lite antall flyktninger kom seg over fra Syria.[22] Tyrkisk-støttede opprørsgrupper har blitt drept i russiske flyangrep.[23] Tyrkiske styrker har hatt dødelige kamper mot den syriske regjeringshæren blant annet i 2020.[24] I mars 2020 ble Russland og Tyrkia enige om en våpenhvile, men da hadde regimet fått kontroll over halvparten av området.

Det er behov for ansvarliggjøring av krigsforbrytere

Til nå har ingen blitt holdt ansvarlig for disse krigsforbrytelsene. Siden samtalene i Sikkerhetsrådet er ganske fastlåst og det er lav vilje til å finne kreative løsninger foreslår Human Rights Watch (HRW) å gjøre ensidige sanksjoner mot enkeltpersoner som er ansvarlige.[25] HRWs rapport navngir ansvarlige tjenestemenn og dette gir mulighet for at de kan tiltales. Beth van Schaak, professor i internasjonal rett ved Stanford Universitet foreslår å opprette en internasjonal straffedomstol på lik linje med Jugoslavia domstolen.

Alternativet til en internasjonal straffedomstol er at enkeltland bruker såkalt Universell jurisdiksjon.[26] Slike rettsaker har allerede begynt i flere land for andre typer krigsforbrytelser begått i Syria. I mars dømte en tysk domstol en syrer, tidligere oberst, Eyad al-Gharib for tortur.[27] Dette er første gang globalt at noen i Assad-regimet har blitt dømt for forbrytelser mot demonstranter og opposisjon. I Sverige er det reist sak mot al-Assad og andre regjeringsmedlemmer for gassangrep i 2013-17.[28] Tidligere har en opprører blitt dømt.[29] I Frankrike pågår det en sak.[30] Nederland har også sagt de vil straffeforfølge ansvarlige for tortur.[31] I Norge er flere dømt for støtte til IS, men ingen fra regimet i Damaskus. 

Ofrene sier de opplever dette som en oppreisning. Rettsakene gir også håp om at noen av de som har begått forbrytelser mot menneskeheten blir holdt til ansvar. Det er behov for mer støtte til disse prosessene.

Presidentene Vladimir Putin og Joe Biden på toppmøte i Geneve, Sveits 16. Juni 2021.[32]

Elitene sier de ivaretar nasjonale interesser, gjør de det?

Åpne grenser vil hjelpe den syriske befolkningen i Idlib og andre områder, men de underliggende konfliktene fortsetter. Assad-regimet tar livet av sin egen befolkning og får hjelp av Iran og Russland til det. Stormaktene og deres ledere er i konflikt med hverandre, og sier de prøver å ivareta både egne nasjonale interesser og befolkningen i de aktuelle landene. De nasjonale interessene dreier seg ofte om sikkerhet og økonomi. Det er ikke alltid klart hvem politikken hjelper, noen ganger er det elitene som holder seg ved makten eller tjener mer penger, andre ganger får en større del av befolkningen noe igjen. Det er ofte uklart om politikken virker etter den uttalte intensjonen. Når krig, undertrykkelse og urettferdighet rammer folk, knebles mange, men en del tar til våpen og gjør motstand. Noen få tror på ekstremistiske ideologier og blir terrorister som angriper sivilbefolkningen i eget land og statene de ser som fiender. Uansett, i Syria har sivilbefolkningen vært hardt rammet av denne politikken de siste 10 årene, slik de ble under den kalde krigen i tiårene før det. Det er stor sannsynlighet for at dette vil fortsette med dagens måte å drive politikk.

Behov for mer hensyn og medmenneskelighet

Det finnes alternativer til denne politikken, men da trengs det endring i tankegang og fokus. Det er etter min mening behov for å vise mer hensyn til de som får de største negative konsekvensene. Hva er det egentlig de trenger, og kan vi være åpne for å se etter andre løsninger? Syrerne jeg har møtt er som andre mennesker, de vil lage et godt liv for seg og sine familier i et samfunn med orden, respekt, ro og fred. 

På en måte er det ganske enkelt: I bunnen trengs det mer medmenneskelighet i internasjonal politikk, å ta inn over seg hvordan andre har det, deres lidelse og bry seg om dem. Dette er egentlig ikke noe fremmed eller spesielt, for de fleste mennesker lever slik med andre i sine nærmeste omgivelser. Når man har et mer medmenneskelig syn blir det enklere finne løsninger som gagner alle. I tiden som kommer er det om å gjøre at alle, men først og fremst  de som har mest makt, elitene, i større grad ser og handler i tråd med et slikt syn. Dette er åpenbart ikke enkelt å få til og det ligger nok langt frem i tid. Like fullt, det er mulig å oppnå på sikt om vi jobber sammen for det. Først trengs det åpne grenser og nødhjelp inn til Syria.

Noter:

---

[1]  Kahan, Eva. “ISIS Ramadan 2021 Campaign Review”. Institute for the Study of War (ISW). 27. mai 2021. www.iswresearch.org/2021/05/isis-ramadan-2021-campaign-review.html IS drepte 153 soldater fra regjeringshæren og militser i januar 2021. Russerne drepte 81 IS-krigere samme måned. Al-Kanj, Sultan. «Islamic State escalates attacks in Syrian desert”. Al-Monitor. 12. Februar 2021. https://www.al-monitor.com/originals/2021/02/syria-is-terrorism-war.html

[2] Karasapan, Omer. «The coming crisis in Idlib”. Brookings. Brookings. 13. mai 2021. www.brookings.edu/blog/future-development/2021/05/13/the-coming-crisis-in-idlib/

[3] Det er over 3,6 millioner syrere i Tyrkia. I Libanon lever ni av ti syriske flyktninger i ekstrem fattigdom. UNHCR. «Syria emergency». https://www.unhcr.org/en-us/syria-emergency.html Nedlastet 27. juni 2021.

[4] Security Council Report. “In Hindsight: Six Days, Five Resolutions, One Border Crossing”. 31. juli 2020. www.securitycouncilreport.org/monthly-forecast/2020-08/in-hindsight-six-days-five-resolutions-one-border-crossing.php

[5] Deutsche Welle. “Syria: UN draft resolution calls for more cross-border aid”. 26. juni 2021. www.dw.com/en/syria-un-draft-resolution-calls-for-more-cross-border-aid/a-58055007  

[6] I 2014 vedtok FNs sikkerhetsråd at fire grenseoverganger kunne brukes til nødhjelp, Bab al-Salam og Bab al-Hawa til Tyrkia, Al Yarubiyah til Irak og Al-Ramtha til Jordan. Mandatet til disse har vært på ett år eller 6 mnd. om gangen og trenger deretter fornyelse. Russland og Kina har lagt ned veto mot fornyelse og dermed stengt tre overganger. Bab al-Salam ble stengt i juli 2020 etter kinesisk og russisk veto. Den siste, Bab al-Hawa ble fornyet med ett år 11. juli 2020 etter flere omvoteringer i Sikkerhetsrådet. De to viktigste uenighetene var antall grenseoverganger og varigheten av åpenheten; sanksjoner mot Syria. Russland og Kina argumenterte med at ensidige, vestlige sanksjoner mot Syria gir negative humanitære konsekvenser, mens USA og europeiske land hevdet at humanitær hjelp var unntatt sanksjonene. Security Council Report «In Hindsight: Six Days, Five Resolutions, One Border Crossing». 31. juli 2020.  www.securitycouncilreport.org/monthly-forecast/2020-08/in-hindsight-six-days-five-resolutions-one-border-crossing.php

[7] Karasapan, Omer. “The coming crisis in Idlib”. Brookings. Brookings. 13. mai 2021. www.brookings.edu/blog/future-development/2021/05/13/the-coming-crisis-in-idlib/

[8] OCHA. “Under-Secretary-General for Humanitarian Affairs and Emergency Relief Coordinator, Mark Lowcock - Briefing to the Security Council on the humanitarian situation in Syria, 26 May 2021”. 26. mai 2021. https://reliefweb.int/report/syrian-arab-republic/under-secretary-general-humanitarian-affairs-and-emergency-relief-115

[9] OCHA, IOM, UNFPA, WPF, UNHCR, UNICEF, WHO. “Statement on the renewal of humanitarian lifeline to millions of people in north west Syria”. 18. juni 2021. UNICEF www.unicef.org/press-releases/statement-renewal-humanitarian-lifeline-millions-people-north-west-syria

[10] Lucente, Adam. “NGOs make case for keeping UN border crossing into Syria open”. Al- Monitor. 23. juni 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/06/ngos-make-case-keeping-un-border-crossing-syria-open#ixzz6yzsf9gJV

[11] Regjeringen. «Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 21». 1. juni 2021. www.regjeringen.no/no/aktuelt/2021_uke21/id2856330/

[12] Det gjelder Bab al Salam på den Tyrkiske grensen og Al-Yarubiyah mot Irak. Turkish Radio and Television Corporation World (TRT World). ”US urges opening of more crossings for Syria aid as UN seeks billions”. 29. mars 2021. www.trtworld.com/middle-east/us-urges-opening-of-more-crossings-for-syria-aid-as-un-seeks-billions-45435

[13] Parasiliti, Andrew, Elizabeth Hagedorn og Joe Snell. “Turkey wild card in US-Russia conflict over Syria aid”.  Al-Monitor. 16. juni 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/06/turkey-wild-card-us-russia-conflict-over-syria-aid#ixzz6zTWlaElx

[14] I juli 2020 ble fire forslag nedstemt i Sikkerhetsrådet. Russland og Kina brukte veto mot to av dem, mens to russiske forslag fikk for få stemmer. Det femte forslaget som inkluderte kun én grenseovergang ble vedtatt. Security Council Report «In Hindsight: Six Days, Five Resolutions, One Border Crossing». 31. juli 2020.  www.securitycouncilreport.org/monthly-forecast/2020-08/in-hindsight-six-days-five-resolutions-one-border-crossing.php

[15]  Joscelyn, Thomas. ”Hay’at Tahrir al Sham leader calls for ‘unity’ in Syrian insurgency”. FDDs Long War Journal. 10. februar 2017. https://www.longwarjournal.org/archives/2017/02/hayat-tahrir-al-sham-leader-calls-for-unity-in-syrian-insurgency.php  Hayat Tahrir al-Sham er arabisk og betyr Organisasjon for frigjøring av Levanten. Se også: Leraand, Dag. “Hayyat Tahrir al-Sham”. Store Norske Leksikon. https://snl.no/Hayyat_Tahrir_al-Sham; Wikipedia. «Tahrir al-Sham». https://en.wikipedia.org/wiki/Tahrir_al-Sham

[16] Rabinovich, Itamar og Carmit Valensi. Syrian Requiem. The Civil War and Its Aftermath. New Jersey: Princeton University Press. 2021. Side 102.

[17] BBC. “Turkey's downing of Russian warplane - what we know”. 1. des. 2015. www.bbc.com/news/world-middle-east-34912581

[18] Jones, Seth G. “Al-Qaeda's Quagmire in Syria”. Survival, Vol. 60, Issue 5 (September 2018), side 190. www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00396338.2018.1518381

[19] Human Rights Watch (HRW). "Targeting Life in Idlib" Syrian and Russian Strikes on Civilian Infrastructure”. 15. okt. 2020. www.hrw.org/report/2020/10/15/targeting-life-idlib/syrian-and-russian-strikes-civilian-infrastructure

[20] UN Human Rights Council. “Rampant human rights violations and war crimes as war-torn Idlib faces the pandemic UN Syria Commission of Inquiry report”. 7. juli 2020. Office of the High Commissioner for Human Rights (OHCHR). www.ohchr.org/EN/HRBodies/HRC/Pages/NewsDetail.aspx?NewsID=26044&LangID=E

[21] Izvestia. «Минобороны опровергло удар авиации по гражданским объектам в Сирии». Norsk oversettelse: «Forsvarsdepartementet benekter luftangrep mot sivile mål i Syria». 30. januar 2020. https://iz.ru/970319/2020-01-30/minoborony-oproverglo-udar-aviatcii-po-grazhdanskim-obektam-v-sirii

[22] Rabinovich, Itamar og Carmit Valensi. Syrian Requiem. The Civil War and Its Aftermath. New Jersey: Princeton University Press. 2021. Side 225.

[23] Deutsche Welle. “Russian airstrikes kill Turkish-backed rebels in Syria”. 26. okt. 2020. www.dw.com/en/russian-airstrikes-kill-turkish-backed-rebels-in-syria/a-55396942

[24] Veum, Eirik m.fl. «Tyrkisk hevnangrep: Over 30 syriske soldater drept». NrK. 27. februar 2020. www.nrk.no/urix/33-tyrkiske-soldater-drept-i-luftangrep-1.14921618

[25] Swart, Mia. «Syria-Russia alliance targeted civilians in Idlib: HRW report». Al Jazeera 15. okt. 2020. https://www.aljazeera.com/news/2020/10/15/rights-group-calls-for-civilian-killings-in-idlib

[26] Universell jurisdiksjon gir stater rett til å straffe i utenlands saker som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og tortur. Wikipedia. «Universell jurisdiksjon». https://no.wikipedia.org/wiki/Universell_jurisdiksjon

[27]  Al-Gharib og en annen syrer, Anwar Raslan som står tiltalt, kom begge som flyktninger til Tyskland.  Kolberg, Marit. «Han håper torturdommen skal gi han søvnen tilbake» 24. feb. 2021. www.nrk.no/urix/lettelse-over-at-syrer-er-domt-for-forbrytelse-mot-menneskeheten-1.15389816

[28]  Al Jazeera. “Victims of Syrian gov’t chemical attacks file case in Sweden”. 20. april 2021. www.aljazeera.com/news/2021/4/20/victims-of-syrian-govt-chemical-attacks-file-case-in-sweden

[29] International Crimes Database. “Prosecutor v. Mouhannad Droubi”. 26. Feb. 2015. www.internationalcrimesdatabase.org/Case/3296/Prosecutor-v-Mouhannad-Droubi/

[30] France 24. “France arrests Syrian Islamist on war crimes charges”. 31. jan. 2020. www.france24.com/en/20200131-france-arrests-syrian-islamist-on-war-crimes-charges ; Middle East Monitor. “France NGO financing Syria militia guilty of war crimes, report says”. 11. juni 2021. www.middleeastmonitor.com/20210611-france-ngo-financing-syria-militia-guilty-of-war-crimes-report-says/

[31] Hagedorn Elizabeth. “The Netherlands takes first step in holding Syria’s torturers to account”. Al-Monitor. 18. sept. 2020.  www.al-monitor.com/originals/2020/09/syria-netherlands-torture-international-court-of-justice.html#ixzz6zNfe3a5Z

[32] Wikipedia. ”Putin with U.S. President Joe Biden at the summit meeting in Geneva, Switzerland, 16 June 2021”. https://en.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Putin#/media/File:Joe_Biden_and_Vladimir_Putin_in_Geneva,_16_June_2021_(05).jpg