Syria trues av stans i nødhjelp, igjen

Senere i dag stemmer FNs sikkerhetsråd om grensen mellom Syria og Tyrkia skal stenges for nødhjelp på søndag.[1] Russerne antyder at de vil nedlegge veto mot Norge og Irlands forslag om å forlenge hjelpen med et år fordi de mener Syrias suverenitet er truet.[2] Kreml har allerede stengt hjelp over tre grenseoverganger. Moskva vil at hjelpen skal gå via Bashar al-Assads regime i Damaskus, noe de syriske myndighetene ikke er i stand til. I siste liten fremmet Moskva onsdag et forslag om å forlenge den internasjonale hjelpen med kun seks måneder. Norge og Irland har gjort endringer i sitt forslag, noe som innebærer mer gjenoppbygging i Syria og støtte til å drive hjelpeforsyninger fra regjeringskontrollerte områder. Et kompromiss kan være å inngå en seks måneders avtale som får en enkel mekanisme til forlengelse.

Flyktningene er avhengige av nødhjelp

Den aktuelle grenseovergangen, Bab al-Hawa, er den eneste som er åpen for FN-hjelp til den opprørskontrollerte Idlib-regionen i nord-vest Syria. Det bor det ca. 4,4 mill. mennesker der, og svært mange av dem er interne flyktninger som er fordrevet fra andre deler av landet.[3] Over 90% av dem trenger humanitær hjelp, og de fleste er kvinner og barn. Det siste året har FN fraktet inn hjelp til hele 2,4 mill. personer hver måned. Ca. 800 lastebiler, med mat, medisin og annen nødhjelp, har krysset grensen hver måned så langt i år.[4] Andre hjelpeorganisasjoner jobber også i Idlib, men trenger FN for logistikk, planlegging og koordinering. En FN-tjenestemann sier det ikke finnes alternative forsyningslinjer med tilstrekkelig kapasitet.[5] Ledere av 32 hjelpeorganisasjoner, deriblant Det norske flyktningrådet og Redd Barna, har bedt sikkerhetsrådet om å fornye mandatet.[6] Andre organisasjoner som Leger uten grenser og Amnesty International gjør det samme.[7] Flere advarer om katastrofale tilstander dersom grensen stenges.

Grenseoverganger fra opprørskontrollerte områder i Syria. Bab al-Hawa er den omstridte og siste åpne overgangen. De to røde prikkene viser overganger som ble stengt etter russisk veto.[8]

 

Russland støtter sine allierte i Damaskus

Russland støtter Bashir al-Assads regime i Damaskus som har bekjempet opprøret som startet under den arabiske våren i 2011. De har underlagt seg det meste av landet, men Idlib og kurdiske områder gjenstår. Tyrkia på den annen side støtter flere av opprørsgruppene i Idlib, og har en sterk interesse av at den internasjonale hjelpen dit fortsetter. Under president Erdoğan har Tyrkia invadert Syria og står med styrker nord i landet.

Norge og Irland har altså foreslått at mandatet forlenges med ett år, mens Russland kun vil gi seks måneder.[9] En kortere tidsramme vil gjøre det vanskeligere for FN å planlegge og gjennomføre forsendelsene. Kreml påstår at hjelpen kan komme inn fra områder det syriske regimet kontrollerer. Imidlertid har kun fem hjelpesendinger blitt sendt over frontlinjen, eller «cross-line», som den kalles det siste året. Hver av dem er nok til ca. 50.000 personer, altså en brøkdel av det som kommer «cross-border» fra Tyrkia.

Det fremstår som et paradoks siden Russland samtidig invaderer og annekterer et naboland de har godkjent grensene til, men Kreml tviholder på argumentet. At Syria styres av et regime som har tatt makten med vold og undertrykker sin egen befolkning, mens Ukraina har en demokratisk valgt regjering ser heller ikke ut til å ha noen betydning. Kanskje tvert i mot, det ser ut til å være lettere for Kreml å samarbeide med autoritære regimer. Til gjengjeld anerkjente nylig al-Assad de russisk-okkuperte «folkerepublikene» Donetsk og Luhansk som selvstendige stater.[10]

USA-Russland relasjonen forverret

For å finne en løsning som FNs sikkerhetsråd blir enig om er det nødvendig med forhandlinger mellom Russland og USA. Som analytikeren Aron Lund sa nylig har krigen i Ukraina forverret mulighetene til å finne en løsning. [11] De diplomatiske forbindelsene mellom Russland og USA har lenge vært dårlig, men nå er det nesten ikke kontakt mellom dem.

 

Om ikke Moskva får det som de vil kan de bruke sin vetorett. Like fullt, Russland har betydelige økonomiske og politiske problem, og er svekket. Kreml trenger en avtale for å unngå enda dårligere relasjoner til Tyrkia og vesten. Å stenge grensen vil heller ikke se bra ut ovenfor resten av det internasjonale samfunnet. Så det kommer trolig en forlengelse av mandatet. Det går verdifull tid, kapasitet og ressurser med til forhandlinger. Disse kunne vært brukt på å finne reelle løsninger på konflikten og ikke bare skyve problemene fremfor seg.

FNs sikkerhetsråd møttes i dag for å diskutere forlengelse av nødhjelp til Syria. [12] 


Bakgrunn

Grunnen til at den internasjonale hjelpen startet i 2014 var at al-Assads styre ikke ville sende hjelp til opprørskontrollerte områder. I 2014 bestemte sikkerhetsrådet at FN-hjelp skulle kunne gå inn gjennom fire grenseoverganger, Bab al-Salam, Bab al-Hawa, Al Yarubiyah og Al-Ramtha.[13] Regimet i Damaskus liker ikke at hjelp kommer inn til opprørskontrollerte områder uten deres kontroll.

Stengning av tre grenser

Tre av overgangene har blitt lukket fordi Russland brukte sin makt i sikkerhetsrådet for å støtte sine allierte i Damaskus. I januar 2020 ble grensene til Irak og Jordan stengt for humanitær hjelp etter at Russland la ned veto.[14] Forlengelsen av mandatet for de to siste overgangene ble på kun 6 måneder. I juli 2020 ble Bab al-Salam på grensen til Tyrkia stengt etter at Russland og Kina brukte sin vetorett og nektet å godta prøveresolusjoner.[15] Få dager senere ble det enighet om å kun forlenge Bab al-Hawa for to ganger seks måneder med betingelse av at en FN-rapport ble levert i mellomtiden.[16]  Rapporten ble sendt og hjelpen vil vare frem til 10. juli i år.

Problem med leveranser fra Syria

I årevis har NGO- og FN-rapporter dokumentert forsinkelser, forstyrrelser og restriksjoner på leveringer av bistand fra Damaskus. Når konvoier til opprørskontrollerte territorier får godkjenning fra al-Assads regjering, mister de ofte varer underveis. Ved en rekke anledninger har medisinske forsyninger – til og med paracetamol – blitt losset fra FN-konvoier av sikkerhetstjenestemenn underveis. På grunn av alt dette sa FNs generalsekretær Antonio Guterres i fjor at: “Cross-line convoys, even if deployed regularly, could not replicate the size and scope of this operation”.[17]

På Russlands oppfordring forsøkte FN i flere måneder i fjor å organisere en prøvehjelpskonvoi fra Damaskus til den opprørskontrollerte byen Atareb, over frontlinjen nær Aleppo. Det oppstod imidlertid problemer som hindret forsendelser.[18] Etter hvert sa Damaskus seg villig til å sende konvoier, dersom den syriske avdelingen av hjelpeorganisasjonen Den røde halvmåne kontrollerer distribusjonen. Opprørsgruppen Tahrir al-Sham, som av mange anses som al-Qaedas syriske gren, ville ikke godta forslaget siden de ser på den Røde halvmåne som «en av Damaskus armer», ifølge Sam Heller, en uavhengig analytiker som skriver om syrisk matsikkerhet. Nå har fem konvoier altså gått fra regimekontrollerte områder, men det monner ikke i.f.t. behovene.

Økonomiske problem i Syria og Tyrkia

Både den tyrkiske og syriske økonomien har generelt blitt forverret den siste tiden. Dette rammer både befolkningen i Syria og Tyrkia og hjelpeorganisasjonene. En av årsakene er Ukrainakrigen som har medført økte korn- og drivstoffpriser. Covid-19, amerikanske sanksjoner og krisen i Libanon har også ført til negative virkninger i Syria. Det samlede antallet syrere som trenger hjelp økte fra 11.1 i 2020 til 13,4 mill. i 2021. I følge FN er nå 14,6 mil. avhengige av humanitær bistand. [19] Matsikkerheten til 12 mill. er truet, og ni av 10 lever under fattigdomsgrensen.

Mark Cutts (t.v.), FNs nestleder for regional humanitær koordinering (OCHA) sa nylig til Reuters at 4,1 mill. mennesker i Idlib trenger nødhjelp.[20]

Samtidig har giverlandene brukt mer penger på kriser i Ukraina og andre land, og mindre i Syria. FN har kun fått ca. ¼ av de US$4,4 mrd. de trenger for å drive arbeidet.[21] Den vanskelige situasjonen gjør at mange syriske foreldre hopper over måltider, tar barna ut av skolen for å arbeide, og gifter vekk unge døtre for mat. Flere syrere har flyktet til de opprørskontrollerte områdene i nord-vest selv om situasjonen også der er presset.

Amnesty melder om vanskelige forhold

Amnesty International kom denne uken med en rapport om forholdene for 2,8 mill. interne flyktninger som bor i nord-vest Syria.[22] Situasjonen er svært vanskelig, 60% bor i telt og mangler tilgang til rent drikkevann og ordentlige latriner. Like fullt er det få flyktninger som vil reise tilbake til sine hjemsteder fordi regimet i Damaskus bryter menneskerettighetene der. Amnesty beskriver hvordan den syriske regjeringen har kuttet elektrisitet og vannforsyning, hindret bistand, angrepet leire, medisinske fasiliteter og skoler. Amnesty sier myndighetene i praksis har pålagt humanitære organisasjoner å yte tjenester til befolkningen.

Amnesty International kom med en rapport denne uken om forholdene for 2,8 mill. interne flyktninger som bor i nord-vest Syria.[23]

Nye tyrkiske trusler om invasjon og behov for konfliktløsning

Som om ikke dette var nok truer Tyrkia igjen med å invadere nye deler av Nord-Syria for å fjerne syrisk-kurdiske styrker som Ankara anser som en trussel. Tyrkia har allerede invadert og har militære styrker stående i Nord-Syria, i strid med folkeretten. Mer om dette kommer i en senere artikkel. Det er altså en rekke problemer som har samlet seg opp i og rundt Syria de siste tiårene. Selv om nødhjelpen trolig fortsetter trengs det mer fokus på å løse de konfliktene og de underliggende umøtte behovene. For å komme dit trengs mer kunnskap, oppmerksomhet og hjelp til befolkningen. 

Noter:

[1] Rater, Philippe. "UN Security Council to vote on extending Syria cross-border aid." Al-Monitor. 7. juli 2022. www.al-monitor.com/originals/2022/07/un-security-council-vote-extending-syria-cross-border-aid#ixzz7YL9d5naU."

[2] Gebeily, Maya. "'People will die' if cross-border aid to Syria stops, UN says." Reuters 29. juni 2022. www.reuters.com/world/middle-east/people-will-die-if-cross-border-aid-syria-stops-un-says-2022-06-29/

[3] UN Meetings Coverage and Press Releases. "Urging Extension of Resolution on Cross-Border Humanitarian Assistance into Syria, Secretary-General Tells Security Council ‘Our Aid is Reaching People in Need’." 20. juni 2022. www.un.org/press/en/2022/sc14937.doc.htm

[4] Cutts,Mark, United Nations Deputy Regional Humanitarian Coordinator for the Syria crisis. "Why the UN Security Council must vote for Syria aid access now." The New Humanitarian. 5. juli 2022; AFP. "Shutting Syria aid crossing would spell ‘catastrophe’: UN." Iraq News. 5. juli 2022. www.iraqinews.com/arab-world-news/shutting-syria-aid-crossing-would-spell-catastrophe-un/

[5] Uttalelsen kom fra Mark Cutts, visepresident for FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA).

[6] The International Rescue Committee (IRC). "32 NGO leaders are calling on the Security Council to renew the resolution, which authorizes the UN to deliver lifesaving aid to millions of Syrians in need, for a period of 12 months."14. juni 2022. www.rescue.org/press-release/32-ngo-leaders-are-calling-security-council-renew-resolution-which-authorizes-un?edme=true

[7] Médecins Sans Frontières. "UN Security Council must renew lifesaving cross-border aid into northwest Syria." 5. juli 2022. www.msf.org/un-security-council-must-renew-lifesaving-cross-border-aid-northwest-syria, Amnesty International. "Syria: Non-renewal of last aid corridor risks humanitarian catastrophe for millions." 5. juli 2022. www.amnesty.org/en/latest/news/2022/07/syria-non-renewal-of-last-aid-corridor-risks-humanitarian-catastrophe-for-millions/

[8] Bilde fra Security Council Report. “In Hindsight: Six Days, Five Resolutions, One Border Crossing”. 31. juli 2020. www.securitycouncilreport.org/monthly-forecast/2020-08/in-hindsight-six-days-five-resolutions-one-border-crossing.php

[9] Lederer, Edith M. "Russia proposes 6-month cross-border aid renewal for Syria." AP News. 6. juli 2022. https://apnews.com/article/russia-ukraine-middle-east-syria-antonio-guterres-4133d6e8ab8cb125c44ecf4f197c3f91

[10] Reuters. "Syria recognizes independence, sovereignty of Donetsk, Luhansk -state news agency." 29. juni 2022. www.reuters.com/world/middle-east/syria-recognizes-independence-sovereignty-donetsk-luhansk-state-news-agency-2022-06-29/

[11] Lund, Aron. " Is Russia about to block a key aid route into northwest Syria?” The New Humanitarian. 1. Juli 2022. www.thenewhumanitarian.org/film/russia-about-block-key-aid-route-northwest-syria

[12] Wikimedia Commons. «United Nations Security Council - Meeting about DPRK.jpg." Bildet er fra et møte om Nord-Korea 28. april 2017. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:United_Nations_Security_Council_-_Meeting_about_DPRK.jpg

[13] UNSC. "Resolution 2165 (2014)." 14. juli 2014. https://documents-dds-ny.un.org/doc/UNDOC/GEN/N14/465/91/PDF/N1446591.pdf?OpenElement

[14] Nichols, Michelle. "U.N. renews Syria cross-border aid operation but halves crossings, length of time." Reuters. 11. jan. 2020. www.reuters.com/article/us-syria-security-un/u-n-renews-syria-cross-border-aid-operation-but-halves-crossings-time-idUSKBN1Z92HE

[15] UN Meetings Coverage and Press Releases. "After Several Failed Attempts, Security Council Authorizes One-Year Extension of Mechanism for Cross-Border Aid Delivery into Syria." 11. juli 2020. www.un.org/press/en/2020/sc14247.doc.htm

[16] Forlengelsen var todelt. Først  var den gyldig et halvt åt til 10. Januar 2022, og så avhengig av en rapport fra FNs generalsekretær. UN. "Security Council Extends Use of Border Crossing for Humanitarian Aid into Syria, Unanimously Adopting Resolution 2585 (2021)." 9. juli 2021. www.un.org/press/en/2021/sc14577.doc.htm. Selve resolusjonen er her. UNSC. "Resolution 2585 (2021)." 9. juli 2021. http://unscr.com/en/resolutions/doc/2585

[17] FNs generalsekretær António Guterres. "Remarks to the General Assembly on the situation in Syria." 30. mars 2021. www.un.org/sg/en/content/sg/speeches/2021-03-30/remarks-general-assembly-situation-syria

[18] Lund, Aron. "Syria aid at risk in Security Council vote." The New Humanitarian. 26. mai 2021. www.thenewhumanitarian.org/analysis/2021/5/26/syria-aid-at-risk-in-security-council-vote

[19] UN News. "Syria’s needs are at their highest ever, says top rights probe ." 29. juni 2022. https://news.un.org/en/story/2022/06/1121652

[20] Gebeily, Maya. "'People will die' if cross-border aid to Syria stops, UN says." Reuters 29. juni 2022. www.reuters.com/world/middle-east/people-will-die-if-cross-border-aid-syria-stops-un-says-2022-06-29/ . Bilde copyright. OCHA. "Syria: Winterization update in north-west." 5. nov. 2019. www.unocha.org/story/syria-winterization-update-north-west

[21] Gebeily, Maya. "'People will die' if cross-border aid to Syria stops, UN says." Reuters 29. juni 2022. www.reuters.com/world/middle-east/people-will-die-if-cross-border-aid-syria-stops-un-says-2022-06-29/

[22] Amnesty International. “Syria: Non-renewal of last aid corridor risks humanitarian catastrophe for millions."  5. juli 2022. www.amnesty.org/en/latest/news/2022/07/syria-non-renewal-of-last-aid-corridor-risks-humanitarian-catastrophe-for-millions/

[23] Wikipedia. "Amnesty International logo.svg". https://en.wikipedia.org/wiki/File:Amnesty_International_logo.svg

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Israel – Palestina konflikten kan løses ved å fokusere på partenes behov