Tunisia: «Kupp» under økonomisk- og Covid-19 krise

Tunisias president Kais Saied avsatte statsminister Hichem Mechichi og suspenderte parlamentet den 25. juli. Det skjedde etter måneder med demonstrasjoner mot regjeringens håndtering av Covid-19 og økonomiske politikk. Til tross for noen få protester innenriks støtter de fleste tunisierne presidenten, og internasjonalt har det roet seg etter de første reaksjonene. Så på overflaten ser det kanskje enkelt og forståelig ut. Under de siste hendelsene ligger det imidlertid dype splittelser og konflikter både nasjonalt og regionalt og de forsvinner nok ikke med dette. Som tunisiere jeg snakket med denne uken identifiserer en del seg med det liberale Vesten, mens andre kjenner mer tilhørighet med Islam og den arabiske halvøy. Uansett, det er enighet om at det trengs endring i den økonomiske politikken slik at det skapes arbeidsplasser og ryddes opp i korrupsjonen. Samtidig er det behov for sikre et åpent og fritt rom hvor alle kan delta i diskusjonene og demokratisk valgte organ kan bestemme. Det internasjonale samfunnet kan bidra økonomisk og politisk med hjelp og samarbeid, og sette betingelser for denne.

Tunisias president Kais Saied sparket statsministeren og suspenderte parlamentet 25. juli.[1]

 

Konflikt med «islamistene» i Ennahda

President Saied legitimerte sine handlinger med fullmakter i grunnloven, men disse sier også at statsministeren og parlamentspresidenten skal konsulteres før slike ekstraordinære grep tas.[2] Det virker ikke som om presidenten gjorde dette og Rachid Ghannouchi, parlamentspresident og leder av det partiet Ennahda, samt enkelte jurister og andre politikere har kalt det et kupp. Statsministeren aksepterte presidentens avgjørelse og hæren støtter den.[3] Dette er det nyeste kapittelet i en flere tiår gammel konflikt mellom sekulære og islamister. I følge en undersøkelse er imidlertid 87% av Tunisias befolkning enige i presidentens handlinger.[4] Det har vært demonstrasjoner mot regjeringens økonomiske politikk og håndteringen av Covid-19 siden januar.[5]

Presidenten strammer grepet

Saied har lovet å bekjempe korrupsjonen noe det er bred enighet om er et stort problem. Han opphevet parlamentarikernes immunitet og disse kan nå tiltales for korrupsjon. Tunisias president har ifølge grunnloven ansvar for forsvars- og utenrikspolitikken mens regjeringen har ansvar for innenriksspørsmål.[6] Nå har han imidlertid tatt grep om innenrikspolitikken også, styrer ved dekreter og har avsatt flere ministre og tjenestemenn.[7] Denne uken fikk Tunisias USA-ambassadør, fire provinsguvernører sparken og den tidligere kommunikasjons- og teknologiministeren for Ennahda ble satt i husarrest.[8] Presidenten har innsatt noen nye ministre, blant annet for innenriks- og økonomi departementene. De spesielle tiltakene skal i første omgang vare i 30 dager, men politikere og sivilsamfunn presser på for å få et politisk veikart som angir en plan for veien videre. Saied var en outsider i det politikken som har motarbeidet systemet med politiske partier og makten de har gjennom parlamentet. Det kan godt være at han vil endre systemet øke presidentens makt og fjerne statsministerposten.

Saied lover frihet og demokrati

Tunisia er landet der den arabiske våren startet og det siste til å beholde friheter og demokrati som ble oppnådd. Er dette i fare nå? Saied har lovet å opprettholde ytringsfrihet, retten til å demonstrere og andre friheter som ble vunnet etter revolusjonen i 2011. grunnloven. Imidlertid forbød han ansamlinger av mer enn tre personer og innførte et nattlig portforbud, men det meldes om rolige forhold i landet.

Undertrykking av media

Samtidig har flere medier blitt forsøkt kneblet. Forrige uke stormet og stengte politiet Al Jazeeras kontor og New York Times journalister ble anholdt.[9] Det tunisiske journalistforbundet meldte om økt trakassering etter 25. juli.[10] Saied sparket sjefen for den offentlige TV-stasjonen like etter at sikkerhetstjenesten nektet en representant for journalistenes fagforening og en menneskerettighetsaktivist å gå på luften.[11]

 

Internasjonale relasjoner og reaksjoner

En rekke regionale og internasjonale stater har interesser i Tunisia og har uttrykt bekymring over utviklingen og argumentert for å følge demokratiske spilleregler. På den ene siden er det en regional gruppe stater som samarbeider, Saudi Arabia, De forente arabiske Emirater (FAE) og Egypt mot Tyrkia og Qatar. De ulike landene samarbeider med parter i Tunisia og andre land i regionen. Minst like viktig er forholdet til Europa og USA som primært ønsker stabilitet i landet og regionen. Ifølge The Arab Weekly har president Saied lykkes å berolige de fleste inklusiv USA om at hensikten var å få slutt på politiske konflikter, gjenreise statens troverdighet og ikke å begrense innbyggernes frihet.[12]

Libya. I nabolandet Libya har det pågått en væpnet konflikt siden 2011 og ulike land har blandet seg inn. To blokker står mot hverandre, på den ene siden Tyrkia som støtter den FN-anerkjente regjeringen i Tripoli og på den andre siden, De Forente Arabiske Emirater, Egypt, Russland og Frankrike. Tunis er offisielt nøytral i konflikten men blir påvirket på ulike måter. Flere av jihadistene som stod bak den Islamske Statens (IS) og al-Qaedas terrorangrep i Tunisia kom over grensen fra Libya. Derfor er kontroll med grensen viktig.[13] Samtidig er Libya Tunsisas viktigste handelspartner og 24% av nedgangen i BNP skyldtes krigen i nabolandet.

Algerie. I det andre nabolandet, Algerie, er regimet bekymret over utviklingen i Tunis.[14] Den algeriske staten er sekulær og slo hardt ned på Den Islamske Redningsfronten da de vant valgene i 1990-91.[15] Dette førte til en 10-årig borgerkrig med ca. 150.000 drepte. Algerierne ønsker ikke et islamistisk regime i nabolandene heller, men for å tjene sine egne interesser har de støttet islamistene mot de sekulære både i Tunisia og Libya. Algerie ønsker stabilitet i nabolandene og å begrense nærværet og innflytelsen til Egypt, Frankrike, Tyrkia, Gulfstatene og Russland. Alger ser president Saieds siste trekk som truende og da den Saudi arabiske utenriksministeren besøkte Tunisia og lovet dem støtte sist helg trakk Algerie tilbake lisensen til den store Saudi Arabiske TV-kanalen al-Arabiya. Algeries utenriksminister Ramtane Lamamra har vært i skytteltrafikk mellom Tunis og Kairo. Tunisiske sekulære aktivister på sin side mener Algerie bør kutte støtten til islamistene og gi hjelp med å få utenlandske investeringer til landet.

Egypt. Militæret i Egypt med General Sisi i spissen gjorde et kupp mot den valgte presidenten Mohamed Morsi i 2013. Morsi var fra det Muslimske brorskapet, søsterparti til Ennahda. Sisi, som har vært president siden, lovet Tunisia full støtte og samarbeid om stabilitet i regionen.[16] 

Tyrkia er en viktig aktør i Nord Afrika, både som tidligere imperiemakt over området og i kraft av å være en regional stormakt i dag.[17] Tyrkias president Erdogan og regjeringspartiet AKP har gitt islam mer plass i politikken og har støttet til det muslimske Brorskapet og deres søsterorganisasjoner, inklusiv Hamas. Det tyrkiske utenriksdepartementet uttrykte «dyp bekymring» over at parlamentet som uttrykker «folkets vilje» ble suspendert og at understreket betydningen av den demokratiske suksessen også for Midtøsten.[18] Regjeringspartiet AKPs talsmann Omer Celik sa at det Saied gjorde var ulovlig. Den tyrkiske regjeringen ble selv utsatt for et kuppforsøk i 2016, men samtidig undertrykker de demokratiet i sitt eget land så det er nok andre grunner som ligger under bekymringen. Det tyrkiske regjeringspartiet AKP har samme ideologi som Ennahda. Kritikken har likevel vært moderat sammenlignet med de kuppet mot den den islamistiske Morsi i Egypt.  En analytiker mener det har med Tyrkias forsøk på å forbedre relasjonene til ulike land i regionen.[19] Tyrkia støttet den FN-anerkjente libyske regjeringen 2015-21. Denne var i væpnet konflikt med opprørere i øst Libya og ble anklaget for å være islamistvennlig. I Tunisia har den mektige Fagorganisasjonen UGTT, med en halv million medlemmer, motsatt seg Tyrkias intervensjon i Libya. De er også kritiske til USAs økte militære nærvær.  

USA. Amerikanerne er urolige for jihadistgrupper i Nord-Afrika og tidligere president Obama erklærte Tunisia som en viktig alliert utenfor NATO i 2015.[20] USA samarbeider med Tunisia i anti-terror arbeid og sikring av grensen mot Libya.[21] USA har blant annet militære droner i Bizerte, undertegnet en 10-årig militær samarbeidsavtale med Tunisia i 2020. Utenriksminister Blinken hadde en lang samtale med president Saied 26. juli og uttrykte bekymring for at Tunisia ville bli mindre demokratisk og politikken ville stride mot grunnloven.[22] Han var også urolig for undertrykkelsen av media og forventet at landet kom tilbake på den demokratiske veien.

Frankrike hadde Tunisia som koloni fra 1881-1956 og har fortsatt stor politisk, økonomisk kontakt og innflytelse. Frankrike gav støtte til Tunisias diktator Ben Ali helt til det siste i 2011. Etter at de tunisiske sikkerhetsstyrkene hadde skutt og drept flere titalls demonstranter tilbød den franske utenriksministeren Michèle Alliot-Marie å trene dem bedre.[23] Hun gikk av etter press fordi hun, mens opprøret pågikk, var på ferie i Tunisia og lånte privatflyet til en forretningsmann som stod Ben Ali nært. Frankrike har også inntil nylig støttet den libyske opprørsgeneralen Hiftars forsøk på å ta makten i Libya.[24] Den franske utenriksministeren Jean-Yves Le Drian hadde nær kontakt med sin tunisiske motpart Othman Jerandi forrige uke og understreket betydningen av å utnevne en statsminister og regjering og få demokratiske institusjoner gjenetablert.[25]

Qatar og De forente arabiske emirater. Qatars medieflaggskip Al Jazeera publiserte kritiske artikler mot Ben Ali i årene før han mistet makten skrev Youssef Cherif ved den amerikanske tenketanken Carnegie i en rapport.[26] Etter 2011 utviklet den Ennahdaledede koalisjonsregjeringen nært samarbeid med Qatar økonomisk, politisk, sosialt, sikkerhetsmessig og militært. Også etter at Ennahda gikk ut av regjeringen i 2014 fortsatte samarbeidet.

De forente arabiske emirater (FAE) som hadde vært den nest-største handelspartneren kom i motsatt posisjon. Relasjonene ble spente og FAE distanserte seg til Tunisia. Ettersom Ennahda tapte terreng begynte FAE å samarbeide med partiet Nidaa Tounes og dets grunnlegger Beji Caid Essebsi som var Tunisias president 2015-19. De håpet dette ville føre til at islamistene mistet innflytelse og at Tunisia ville støtte FAEs mann i Libya opprørsgeneralen Haftar.

Tunisia forholdt seg imidlertid nøytralt til krigen i Libya og beholdt de gode relasjonene til Qatar. Misfornøyd med resultatet prøvde FAE å presse tunisierne og forholdet surnet. Tunisia trenger all hjelp de kan få og har ønsket å bedre forholdet til FAE. Saudi Arabia, FAEs viktigste allierte, kan påvirke FAEs politikk og har kommet på banen igjen og hjalp Tunisia med $850 mill. i 2020. men dette er ikke så enkelt likevel for Saudi Arabia har fått et mer anstrengt forhold til FAE grunnet økonomisk konkurranse og ulikt syn på krigen i Jemen.[27] FAE prøver å bedre forholdet til Tunisia og har siden november 2020 sendt dem 500.000 Covid-19 vaksiner og 58 tonn med medisinsk utstyr.[28] FAE har uttrykt full støtte til Saied etter «kuppet» 25. juli.[29]

Osmansk styre - fransk koloni - sekulær uavhengighet - islamister

Tunisia var en del av det osmanske imperiet fra 1574 og styrt av en såkalt Bey. I 1861 fikk landet en grunnlov som begrenset Beyens makt og la grunnlaget for en lovgivende forsamling og uavhengig rettsvesen.[30] Tunisia var det første arabiske og land med Islam som største religion som fikk en grunnlov.[31] Frankrike tok over i 1881 og styrte i praksis Tunisia som en koloni. I 1920 stiftet tunisiske nasjonalister partiet Destour (Grunnlov) for å frigjøre landet fra fransk styre. I 1934 brøt Habib Bourguiba og andre ut av Destour og stiftet en nytt parti Democratic Constitutional Rally (RCD) ble stiftet i 1934. Da landet ble uavhengig i 1956 ble Bourguiba president og partiet hans regjerte til det ble oppløst etter revolusjonen i 2011.

Ennahda

Forløperen til Ennahda, bevegelsen Mouvement de Tendance Islamique (MTI) ble dannet av Rachid Ghannouchi og Abdelfarah Mourouh i 1981.[32] I 1987 planla Ennahda et kupp mot daværende president Bourguiba.[33] Dette ble avslørt og daværende innenriksminister Zine El Abidine Ben Ali som selv hadde planlagt å styrte Bourguiba benyttet anledningen til å gjennomføre et kupp. Ennahda søkte om å bli godkjent som politisk parti i 1989, men det ble avslått.[34] I 1991 planla de å skyte ned et fly med Ben Ali om bord.[35] Ennahda ble forfulgt på 1990-tallet og arbeidet under jorden.

Partiet var med på opprøret som kastet president Ben Ali under den tunisiske revolusjonen ham i 2011 og ble så legalt. Ennahdas leder, Rachid Ghannouchi, kom hjem fra eksil i 2011 og var med på å gjøre partiet til landets største og han er også parlamentspresident. Samme år ble Ennahda det klart største partiet i valget med 41,5% av stemmene og har siden vært med i koalisjonsregjeringer.[36] De fikk også stor innflytelse i den grunnlovgivende forsamlingen med 90 av 217 representanter. I 2013 ble to fremstående sekulære Chokri Belaid og Mohamed Brahmi drept.[37] De var begge kritikere av Ennahda, men det var en radikal salafist gruppe Ansar al-Sharia som ble antatt å stå bak drapene.[38] Etter store protester forhandlet fagbevegelsen mellom Ennahdaregjeringens avgang på vilkår om at den nye grunnloven skulle gi praktisering av religion større rom enn tidligere. Grunnloven ble vedtatt i 2014.[39] Ved valget i 2014 fikk de færre mandater men gikk inn i en koalisjonsregjering med Nidaa Tounes året etter. I 2016 sa Ghanouchi i et intervju med Le Monde: «Vi er muslimske demokrater som ikke hevder politisk islam lengre.[40] I dag regner mange partiet som et moderat uttrykk for islamisme som aksepterer demokrati. Imidlertid er en del, inklusiv tunisiere jeg har snakket med, skeptisk til at dette er reelt. Uansett, Ennahda tapte terreng også i 2019-valget, men er fortsatt det største partiet med 52 av totalt 217 representanter i parlament. Der samarbeider de med Kalb Tounes som har 38 og Karamah 18 medlemmer.

Rached Ghannouchi (hvit skjorte) under en Ennahdakonferanse i 2011.[41]

Ghannouchi på sin side sa at Saied gjorde et kupp og demonstrerte utenfor parlamentet som var omringet av hæren.[42] Samtidig har Ennahda sagt de vil ha dialog og bedt om at det arrangeres parlamentsvalg så raskt som mulig for å gjenetablere demokrati. Påtalemyndigheten har startet undersøkelser om tre partier; Ennahda, Qalb Tounis og Aish Tounsi har mottatt utenlandsk finansiering i valgkampen.[43] Ifølge en tunisisk analytiker planla Ennahda å kaste presidenten.[44] Uansett, uroen de siste ukene gav presidenten en anledning til å slå til mot Ennahda.

Tidligere Ben Ali-sympatisører med nytt parti

Free Destourian Party (PDL) ble grunnlagt i 2013 av folk som sympatiserte med den avsatte diktatoren Ben Ali. De har 17 representanter i parlamentet og er nå et opposisjonsparti. PDL støtter general Haftar i Libya og konflikten der har forverret forholdet mellom PDL og Ennahda mener den anerkjente analytikeren Youssef Cherif.[45] Samtidig har Ennahda tonet ned den islamistiske diskursen, mens PDL har latt være å fremme påstanden om en sekulær stat som bekjemper terrorisme.

Tunisia har på tross av politiske og økonomiske problem blitt regnet som en suksess av mange analytikere fordi det har unngått krig og i stor grad klart å holde på demokratiske prinsipper. Med de siste hendelsene er det klarere for omverdenen at landet har alvorlige problem.

Protester i 2013 for å oppnå rettferdighet for ofre i 2011-revolusjonen.[46]

  

Økonomi og arbeidsledighet

Det bor 11,8 millioner mennesker i Tunisia.[47] Selv om landet ble friere etter sjasminrevolusjonen i 2011 var det politisk ustabilitet. Det førte til at internasjonale investorer var tilbakeholdne med å investere og Bruttonasjonalproduktet (BNP) økte kun med 1,5% per år. Så traff Covid-19 og BNP sank med 8,8% i 2020 og 3% i første kvartal i år.[48]

Industriproduksjonen, en viktig del av økonomien, falt med hele 9%. Det kom 80% færre reisende til landet og dette rammet både turist og transportsektoren. Før pandemien var arbeidsledigheten 14,9%. Den økonomiske nedgangen førte til økt ledighet, men situasjonen bedret seg på slutten av 2020 slik at den endte på 17.4%. Imidlertid sank lønningene. BNP forventes å øke med 4% i år, men forventes ikke å komme opp på før-pandemi nivået før i 2023. Den sosiale kontakten mellom staten og folket tilsier at offentlig sektor skal ansette mange og sørge for at folk har råd til basisvarer.  Dette har ifølge Verdensbanken ført til svakere offentlige finanser, lav effektivitet og store subsidier.

Underskudd og forhandlinger om IMF-lån

Budsjettunderskuddet er på 11,5%, handelsunderskuddet 6,8% av BNP og offentlig gjeld på over 100% av BNP. Dette skal finansieres og Tunisia trenger nye lån på $7.2 mrd.[49] Tunisia fikk et lån fra det Internasjonale Pengefondet (IMF) på $750 millioner i 2020 og IMF uttalte forrige uke at de vil hjelpe landet med å bejempe Covid-19, skape arbeidsplasser og bedre finansene.[50] Tunisia og IMF forhandler om et lån på $ 4 mrd. Dette lånet er nødvendig å få i havn slik at de klarer å betale lån som forfaller i løpet av 2021-23 i følge ratingbyrået Fitch.[51] Fitch tror ikke presidenten kommer til å gjøre upopulære tiltak som å kutte i offentlige lønninger, noe som utgjør 17% av BNP, fordi det sosiale presset mot ham vil øke. Dette kan føre til at Vesten blir mindre villig til å yte hjelp slik de har gjort noen år da Tunisia har vært den Arabiske vårens eneste demokratiske resultat. På den annen side er EU bekymret over strømmen av migranter og flyktninger over Middelhavet så noe vil de nok gi for å hjelpe Tunisia. President Saied sa sist søndag at han har kontakt med «broderlige land», noe som tolkes som arabiske og muslimske stater, for å få økonomisk hjelp.

Økonomisk og maktmessig ulikhet internt skaper problem

I følge Intissar Kherigi, forsker ved Jasmine Foundation, var i tillegg til politisk og økonomisk ekskludering, regionale ulikheter internt i Tunisia en viktig årsak til den Arabiske våren.[52] Protestene i 2011 startet og spredde seg i marginaliserte regioner. Disse fikk kun 20% av offentlige investeringer, mens kysten mottok hele 80%. Makten har siden 1800-tallet vært sterkt konsentrert i hovedstaden Tunis og i kystområdene. Dette forsterket Frankrike under sitt kolonistyre som drev en eksportrettet økonomisk politikk. Etter uavhengigheten fortsatte staten denne politikken og konsentrerte ennå mer makt i regjeringspartiet og presidenten. Over 90% av industrien er i noen få kystområder. 

I følge Grunnloven av 2014 skal ulikheter utjevnes ved desentralisering. Lokale og regionale valgte myndigheter skal få fullmakt og ressurser til å ta beslutninger og yte tjenester til innbyggerne. De skal også få større innflytelse sentralt. Ved kommunevalgene i 2018 kom det 7.200 folkevalgte inn i 315 kommunestyrer, derav 47% kvinner. Dette fremhever Kherigi som et stort fremskritt. I den arabiske verden ser ofte sentrale myndigheter på desentralisering som en trussel mot dem selv, eller et utenlandsk plott for å dele opp landet. Hun sier at ved dårlig planlegging kan desentralisering føre til økt korrupsjon og fragmentering, men den sterke sentraliseringen har ført til økonomisk og politisk marginalisering og ustabilitet. Erfaringene med desentralisering i Tunisia er positive for lokale myndigheter som har jobbet godt med Covid-19 tiltak og samarbeidet med sivilsamfunnet. Kommunestyrene har også fått flere involvert i åpne møter og mange har økt skatteinntektene med 200-300%.

  

Ødeleggende korrupsjon

Saied ble valgt i som president i 2019 og lovet å bekjempe korrupsjon.[53] Dette er et omfattende problem som er utfordrende å løse. Transparency International (TPI) er en ledende internasjonal organisasjon i anti-korrupsjonsarbeid. De gjennomfører en årlig undersøkelse i 180 land og lager en indeks over korrupsjonsnivået i hvert av dem. Tunisia kom på en 69. plass i 2020 med et resultat på 44 av 100 mulige poeng.[54] TPI samarbeider med anti-korrupsjonssenteret U4 ved Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen. I en rapport fra 2018 meldte U4-TPI om at Tunisia hadde blandede resultat i anti-korrupsjonsarbeidet. Flere av de uavhengige organisasjonene som ble unnfanget etter 2011-revolusjonen var ikke etablert enda. Og flere av de som hadde startet manglet ressurser for å gjøre arbeidet de var satt til å gjøre. Likevel klarte de å få tilbake verdier som ledere i det tidligere regimet hadde stjålet. Nylig innførte lover om beskyttelse av varslere var også en positiv utvikling, men fortsatt hindret deler av lovverket og regjeringens politikk arbeidet mot korrupsjon.[55]

President Saied har anklaget 460 forretningsmenn for å ha tilegnet seg $4,9 mrd. ulovlig.[56] Disse pengene vil han ha tilbake. Han viste også til at parlamentarikere er involvert i korrupsjon i den viktige fosfatindustrien. Det er imidlertid ikke enkelt å begrense korrupsjonen for den er allerede i parlamentet, rettsvesenet, fagforeningene, fotballklubber og mange enkeltindivider.[57] Ny korrupsjonssaker har blitt meldt den siste tiden og politiet har begynt å arrestere folk, bl.a. en parlamentariker som nå er uten immunitet. Det er imidlertid et spørsmål om hvordan en åpen og rettferdig rettsprosess sikres.

  

Dramatisk økning i Covid-19

Den første pandemibølgen håndterte myndighetene relativt godt med kun noen titalls smittede hver dag i april 2020. Men nedstengingen rammet mange av de relativt fattige i å arbeide.[58] Senere har forsøk på å stenge ned blitt møtt med protester og da den andre bølgen traff i oktober i fjor økte antallet smittede til 1.700 hver dag. Siden har det vært 3 smittebølger, den første i januar i år. Dette kombinert med den vanskelige økonomiske situasjonen og en  ungdomsarbeidsledighet på over 30% førte til sosial uro. Byer inne i landet har vært verst rammet, og i januar 2021 brøt det ut demonstrasjoner der hovedkravet var arbeid.[59]  Det ble voldelig med stein- og molotov-cocktail kasting, plyndring og ødeleggelser. Myndighetene svarte med å sette inn hæren, arrestere hundrevis, innføre Korona-restriksjoner og forby demonstrasjoner.[60]

Gamlebyen i hovedstaden Tunis under Covid-19 nedstengning våren 2020.[61]

Den verste smittestoppen kom i juli med over 8.400 smittede hver dag.[62] Helse-departementet uttalte at helsesystemet kollapset. Myndighetene åpnet drop-in vaksinesenter for alle voksne under Eid al-Adha høytiden i juli, men var ikke forberedt på den store mengden som møtte frem. Folk stod i lange køer, men det viste seg at det ikke var nok vaksiner til alle. Det ble et ramaskrik og statsministeren avsatte helseminister Mehdi.[63] Det rapporteres at Mehdi står presidenten nært.[64] Sistnevnte slo tilbake og hevdet at problemene var konstruert av folk i det politiske systemet og gav hæren ansvaret for å håndtere pandemien. Nye protester ble holdt og kulminerte den 25. juli da Ennahdas kontor ble prøvd stormet i fire byer og et femte ble brent ned.[65] I hovedstaden Tunis krevde demonstranter statsministerens avgang og oppløsning av parlamentet. Noen timer senere gjorde presidenten nettopp det. Om han lyttet til dem eller hadde bestemt seg allerede, vet vi ikke ennå.

Til nå er det meldt 20.000 Korona-relaterte dødsfall, 600.000 smittede, og kun 11% fullvaksinerte. Siden toppen i juli har smitten sunket og var i begynnelsen av august 3.100 hver dag, men dødstallene er fortsatt høye.

  

Hva vil Saied?

Saied er tidligere professor i grunnlovsrett og kjenner lovene godt. Etter at han ble valgt som president i 2019 lot han imidlertid være å samarbeide med det demokratiske systemet skriver analytikeren Sarbi Ladiki.[66] Saied avslo parlamentets vedtak, blant annet å danne en grunnlovsdomstol, og kom med egne lovforslag. Nå prøver han å arbeide over systemet og sier han vil reformere det. Ladiki mener presidenten prøver å oppnå fire ting: 1. endre det politiske systemet og øke presidentens makt; 2. Bruke lovverket til å svekke politiske partier som Ennahda og Tunisias hjerte (Qalb Tunes); 3. Svekke elitene som har beriket seg på korrupsjon; 4. Løse den sosiale urettferdigheten. Presidenten bad om senkede matvarepriser, og det rapporteres at disse faktisk har falt.

Strammere styring med frihet?

Et av Saieds mål ser ut til å være å lage et politisk system med stor presidentmakt. Dette strider imidlertid mot et av revolusjonens ønsker, nemlig å fordele makt. Tiltakene hans strider også mot det å ha en inkluderende dialog med politiske partier og aktører og holde de militære helt utenfor politikken. Saied prøver samtidig å få med seg sivilsamfunnet og har holdt møter blant annet med den Kvartetten for nasjonal dialog som vant Nobels fredspris i 2015.[67] Likefullt, det vil nok ikke bli enkelt for ham å tvinge dette gjennom fra toppen av det politiske systemet.

Saied har, blant annet i møte med New York Times insistert på at det ikke var et kupp.[68] I møtet, som beskrives mer som en leksjon enn et intervju, sa han at han ikke vil bli en diktator. Da den partiuavhengige parlamentarikeren og bloggeren Yassin Ayari ble fengslet 30. juli fryktet noen at utrenskninger hadde startet.[69] Ayari har vært kritisk mot presidenten, men militære dommere hevdet at han ble fengslet i forbindelse med en dom mot ham i 2018 for å ha kommet med ærekrenkelser mot hæren. To andre parlamentarikere fra det islamistiske partiet al-Karama ble arrestert samme dag for å ha fornærmet presidenten og andre i 2018.[70] Al-Karama ble stiftet i 2018 som en reaksjon på at Ennahda erklærte slutt på å være islamistisk.[71] Partiet har 18 medlemmer i parlamentet og er i allianse med Ennahda.

På gatene var det, bortsett fra Ennahdas demonstrasjon utenfor parlamentet, rolig og liten interesse for å protestere forrige uke i følge både Reuters og New York Times. Folk virket fornøyde med å vente og se på hva Saied vil gjøre, en spurte «hva har demokrati gitt oss?».

Håp i et sterkt sivilsamfunn

Den forannevnte analytikeren Ladiki kaller det hele et «folkets kupp» og beskriver det som resultatet av en lang kamp mellom president - statsminister og president - parlament. På grunn av regjeringen og parlamentets mislykkede politikk støtter mange tunisiere presidenten, foreløpig. Selv om demokratiet er nytt og ikke så sterkt har det slått rot og sterke grupper i sivilsamfunnet vil ikke tillate at det skjer det samme som i Egypt. Der har president Sisi, med støtte fra de militære, holdt et hardt grep om makten siden kuppet i 2013 og undertrykker ubønnhørlig alle som opponerer. Dersom Saied ikke får til det han sier vil forhåpentligvis det tunisiske sivilsamfunnet være sterkt nok til å stå opp mot ham.

Noter:

---

[1] WikiMedia Commons. «Kais Saied»  https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Portrait_Ka%C3%AFs_Sa%C3%AFed.jpg

[2] Saied påberopte seg paragraf 80 I grunnloven som gir ham fullmakter når landet trues av overhengende fare. «In the event of imminent danger threatening the nation’s institutions or the security or independence of the country, and hampering the normal functioning of the state, the President of the Republic may take any measures necessitated by the exceptional circumstances, after consultation with the Head of Government and the Speaker of the Assembly of the Representatives of the People and informing the President of the Constitutional Court”. Constitute Project. «Tunisia's Constitution of 2014» https://www.constituteproject.org/constitution/Tunisia_2014.pdf

Det er uenighet om hvordan denne skal tolkes. En grunnlovsdomstol ville ha myndighet til å dømme slike saker, men etter flere års diskusjon om hvilke dommere som skal sitte i en slik domstol er den ikke opprettet endas. Reuters. “Tunisian lawyers, politicians split on constitutional crisis”. 26. juli 2021 www.reuters.com/world/africa/tunisian-lawyers-politicians-split-constitutional-crisis-2021-07-26/

[3] Hichem Mechichi “Statement”. 26. juli 2021. www.facebook.com/100057436780158/posts/284973620093862/?d=n;  Amara, Tarek. “Tunisia's Saied moves on economy and COVID-19 after dismissing govt”. Reuters 29. juli 2021. https://www.reuters.com/world/africa/tunisia-investigates-parties-political-crisis-simmers-2021-07-28/

[4] La Presse. “Sondage Emrhod : 87% des Tunisiens soutiennent Kaies Saied et approuvent ses décisions". 28. juli 2021. https://lapresse.tn/104654/sondage-emrhod-87-des-tunisiens-soutiennent-kaies-saied-et-approuvent-ses-decisions/  Se også: Al-Monitor. "Fending off 'coup' claims, Tunisian president announces anti-corruption drive  31. Juli 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/07/fending-coup-claims-tunisian-president-announces-anti-corruption-drive#ixzz72gBhd4jW

[5] The Arab Weekly. “Government failure in handling pandemic fuelled Tunisians’ anger". 2. aug. 2021. https://thearabweekly.com/government-failure-handling-pandemic-fuelled-tunisians-anger

[6] Den tunisiske grunnlovens paragraf 77 angir presidentens og paragraf 91 regjeringens ansvar. Constitute Project. «Tunisia's Constitution of 2014» https://www.constituteproject.org/constitution/Tunisia_2014.pdf

[7] Al Monitor. "Tunisian presidency fires head of state TV, other top officials  Read more: https://www.al-monitor.com/originals/2021/07/tunisian-presidency-fires-head-state-tv-other-top-officials#ixzz72fDakcw8

[8] Al Jazeera. ”Tunisia’s president fires ambassador to US, governor of Sfax”.  4. Aug. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/8/4/tunisias-president-fires-ambassador-to-us-governor-of-sfax  TAP. «Governors of Monastir, Medenine and Zaghouan relieved of duties under presidential decrees”.  5. aug. 2021. www.tap.info.tn/en/Portal-Politics/14268284-governors-of  Al-Monitor. "Tunisia places senior Ennahda figure under house arrest “. 6. august 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/08/tunisia-places-senior-ennahda-figure-under-house-arrest#ixzz72mz9aeOI

[9] Al Jazeera. Tunisia police storm Al Jazeera office in Tunis". 26. juli 2021. www.aljazeera.com/news/2021/7/26/tunisia-police-storm-al-jazeera-office-in-tunis Yee, Vivian. "Tunisia’s President Holds Forth on Freedoms After Seizing Power". New York Times. 1. aug. 2021. https://www.nytimes.com/2021/08/01/world/middleeast/tunisia-president-kais-saied.html?searchResultPosition=1

[10] Mbarek, Ghaya Ben. “Concerns over Press Freedom as Journalists Harassed, Detained". Nawaat. 2. aug. 2021.  https://nawaat.org/2021/08/02/concerns-over-press-freedom-as-journalists-harassed-detained/

[11] France 24. "Tunisian presidency fires head of national television channel". 29. juli 2021. https://www.france24.com/en/africa/20210729-tunisian-presidency-fires-head-of-national-television-channel

[12] The Arab Weekly. «Algeria’s stance on developments in Tunisia raises questions". 3. aug. 2021. https://thearabweekly.com/algerias-stance-developments-tunisia-raises-questions

[13] Zaman, Amberin. “How Libya’s war is poisoning Tunisia’s politics”. 21. juni 2021. www.al-monitor.com/originals/2020/06/tunisia-impact-libya-war-kais-saied-economy.html#ixzz72ON7Qtyy

[14] The Arab Weekly. «Algeria’s stance on developments in Tunisia raises questions". 3. aug. 2021. https://thearabweekly.com/algerias-stance-developments-tunisia-raises-questions

[15] Store norske leksikon . “Front Islamique du Salut". https://snl.no/Front_Islamique_du_Salut

[16] Støtten ble formidlet gjennom Egypts utenriksminister som møtte Saied denne uken. TAP. "President Saied meets with Egyptian FM". 3. Aug. 2021. www.tap.info.tn/en/Portal-Politics/14260517-president-saied

[17] Zaman, Amberin. “Turkish officials condemn Tunisian ‘coup’ but keep it measured – Al-Monitor”. Observatoire Turquie. 27. juli 2021. www.observatoireturquie.fr/turkish-officials-condemn-tunisian-coup-but-keep-it-measured-al-monitor/

[18] Daily Sabah. “Turkey 'deeply concerned' about suspension of Tunisia's parliament". 26. juli 2021. https://www.dailysabah.com/politics/turkey-deeply-concerned-about-suspension-of-tunisias-parliament/news

[19]  Zaman, Amberin. "Turkish officials condemn Tunisian 'coup' but keep it measured”. Al-Monitor. 26. juli 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/07/turkish-officials-condemn-tunisian-coup-keep-it-measured#ixzz72NmQ8w5T

[20] USAs Utenriksdepartement. “DESIGNATION OF TUNISIA AS A MAJOR NON-NATO ALLY". 10. juli 2015. https://2009-2017.state.gov/r/pa/prs/ps/2015/07/244811.htm

[21] Fisayo-Bambi, Jerry. “Tunisia signs 10-year military deal with US”. African News 30. sept. 2020. www.africanews.com/2020/10/01/tunisia-signs-10-year-military-deal-with-us/

[22] USAs ambassade i Tunisia. «Secretary Antony J. Blinken with Osman Ayfarah of Al Jazeera». 29. juli 2021. https://tn.usembassy.gov/secretary-antony-j-blinken-with-osman-ayfarah-of-al-jazeera/ USAs utenriksdepartement understreker at de politiske og økonomiske problemene bør baseres på grunnloven, demokrati, menneskerettigheter og frihet. USAs Utenriksdept. “Situation in Tunisia” 26. juli 2021. www.state.gov/situation-in-tunisia/

[23] France 24. "French foreign minister pressured to resign over Ben Ali link". 2. feb. 2011. https://www.france24.com/en/20110202-french-foreign-minister-admits-tunisian-private-jet-denies-ben-ali-connection-alliot-marie

[24] Taylor, Paul. "France’s double game in Libya". Politico. 17. april 2019. www.politico.eu/article/frances-double-game-in-libya-nato-un-khalifa-haftar/ The Independent. "France’s support for Libya’s Haftar is finally coming home to roost". 28. juni 2020.  www.independent.co.uk/independentpremium/voices/libya-war-haftar-france-macron-turkey-russia-gna-a9589766.html

[25] Det franske Europa og utenriks dept. “Tunisia – Conversation between Jean-Yves Le Drian and his Tunisian counterpart (28 July 2021)". 28. juli. 2021. www.diplomatie.gouv.fr/en/country-files/tunisia/news/article/tunisia-conversation-between-jean-yves-le-drian-and-his-tunisian-counterpart-28

[26] Carnegie Endowment for International Peace. “Tunisia’s Fledgling Gulf Relations”. 17. jan. 2017. https://carnegieendowment.org/sada/67703

[27] Al Jazeera. «Saudi-UAE: Despite turmoil geopolitical goals remain steadfast". 16. juli 2021. https://www.aljazeera.com/news/2021/7/16/saudi-uae-despite-turmoil-geopolitical-goals-remain-steadfast

[28] Al-Monitor. “UAE sends vaccines to Tunisia”. 13. juli 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/07/uae-sends-vaccines-tunisia Emirates News Agency. “UAE sends 47 metric tonnes of medical supplies to Tunisia".  4. aug. 2021. www.wam.ae/en/details/1395302957697

[29] Al-Arabiya. "UAE's Foreign Minister Abdullah Bin Zayed Al Nahyan attends a news conference in Abu Dhabi, United Arab Emirates. (File photo: Reuters) UAE expresses full support, solidarity with Tunisia: Minister of Foreign Affairs". 29. juli 2021. https://english.alarabiya.net/News/gulf/2021/07/29/UAE-expresses-full-support-solidarity-with-Tunisia-Minister-of-Foreign-Affairs-

[30] P. J. Bearman et al. “The Encyclopaedia of Islam: T - U Vol 10". Leiden: Brill. New Edition 2000. Side 652.

[31]  Herzog, Christoph, Malek Sharif (red.) “The First Ottoman Experiment in Democracy”. Würzburg: Orient-Institut Istanbul. 2016. Side 38. Se også Wikipedia. «Constitution of Tunisia». https://en.wikipedia.org/wiki/Constitution_of_Tunisia

[32] Lerand, Dag. "Ennahda" Store norske leksikon. https://snl.no/Ennahda

[33]  Wolf, Anne M. Political Islam in Tunisia. The history of Ennahda. New York: Oxford University Press 2017. Side 64-66.

[34] Ibid, side 71.

[35] Ibid, side 75.

[36] BBC. ”Tunisia's Islamist Ennahda party wins historic poll". 27. okt. 2011. https://www.bbc.com/news/world-africa-15487647

[37] Walt, Vivienne. "After Another High-Profile Assassination, Tunisia Lurches Toward Crisis”. Time. 25 juli 2013. https://world.time.com/2013/07/25/after-another-high-profile-assassination-tunisia-lurches-toward-crisis/

[38] Al Arabiya English. «Tunisia blames ‘terrorist’ Ansar al-Sharia for killings». 27. Aug. 2013 https://english.alarabiya.net/News/middle-east/2013/08/27/PM-Salafists-behind-killing-of-Tunisia-politicians

[39] NrK. "Ny grunnlov vakte jubel i Tunisia". 27. jan. 2014. https://www.nrk.no/urix/signerte-ny-grunnlov-i-tunisia-1.11498626

[40] Wilson Center. “Ennahda is "Leaving" Political Islam". 20. mai 2016. https://www.wilsoncenter.org/article/ennahda-gives-political-islam

[41] WikiMedia Commons. “Rached Ghannouchi at Ennahda conference”. 6. juli 2011.  https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Rached_Ghannouchi_at_Ennahda_conference.jpg

[42] Ulvin, Philippe Bédos og Hedda Stølen. «Opposisjonen mener presidenten har kuppet makten i Tunisia". NrK. 26. juli 2021. https://www.nrk.no/urix/opposisjonen-mener-presidenten-har-kuppet-makten-i-tunisia-1.15587727

[43] Al-Monitor. “Leading Tunisian Islamist party under investigation for alleged foreign funding”.  28. juli 2021.
www.al-monitor.com/originals/2021/07/leading-tunisian-islamist-party-under-investigation-alleged-foreign-funding#ixzz72fgSBuuy Dette er en sak som ble meldt i 2019 av iWatch, en organisasjon som arbeider mot  korrupsjon. Al Jazeera. «Tunisia: Kais Saied’s anti-corruption war off to a slow start". 29. juli 2021. www.aljazeera.com/news/2021/7/29/tunisian-presidents-anti-corruption-war-gets-off-to-a-slow-start

[44] Lassoued, Habib. «Were Saied’s moves preemptive?". The Arab Weekly. 3. aug. 2021. https://thearabweekly.com/were-saieds-moves-preemptive

[45] Zaman, Amberin. “How Libya’s war is poisoning Tunisia’s politics”. 21. juni 2021. www.al-monitor.com/originals/2020/06/tunisia-impact-libya-war-kais-saied-economy.html#ixzz72ON7Qtyy

[46] Wikimedia Commons. "Front populaire Tunisie". 27. April 2013.  https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Front_populaire_Tunisie.JPG

[47] Verdensbanken. “Tunisia's Economic Update, April 2021”. April 2021. https://thedocs.worldbank.org/en/doc/642149f5f762c2c7cdf6fa45da5e7b49-0280012021/original/16-mpo-sm21-tunisia-tun-kcm2.pdf 

[48] Reuters. «Tunisia's economy shrank 3% in the first quarter of 2021». 15 mai 2021.  www.reuters.com/world/africa/tunisias-economy-shrank-3-first-quarter-2021-2021-05-15/

[49] The Arab Weekly. “The Tunisian president warns against political exploitation of illegal migration". 2. aug. 2021. https://thearabweekly.com/saied-expects-outside-support-help-alleviate-economic-crisis

[50] Financial Post. “IMF stands ready to help Tunisia cope with 'extraordinary' pressures”. 26. aug.2021.  https://financialpost.com/pmn/business-pmn/imf-stands-ready-to-help-tunisia-cope-with-extraordinary-pressures

[51] Fitch Ratings. “Tunisia’s Political Turmoil Increases Risks to IMF Funding”. 26. aug. 2021.  www.fitchratings.com/research/sovereigns/tunisias-political-turmoil-increases-risks-to-imf-funding-26-07-2021 

[52] Forsker  Intissar Kherigi ved Jasmine Foundation. “Regional inequalities in the Tunisian state". Chatham House. 5. mai 2021. www.chathamhouse.org/2021/05/regional-inequalities-tunisian-state

[53] Zaman, Amberin. “Tunisia's 'poker face' president sworn in”. Al-Monitor. 23.okt. 2019. www.al-monitor.com/originals/2019/10/tunisia-swear-in-president-kais-saied.html

[54]  Transparency International. “CORRUPTION PERCEPTIONS INDEX 2020”. 2021. www.transparency.org/en/cpi/2020/index/tun

[55] U4 Anti-corruption Centre. “U4 Helpdesk Answer 2018:15 Country profile: Tunisia”. 31. aug. 2018.  www.u4.no/publications/country-profile-tunisia

[56] France 24. "After power grab, Tunisia's Saied declares graft crackdown" . 29. juli 2021. www.france24.com/en/live-news/20210729-after-power-grab-tunisia-s-saied-declares-graft-crackdown

[57] Sadiki, Larbi. “President Saied: ‘Superman’ or voice of Tunisia’s downtrodden?” Al Jazeera. 3. aug. 2021. www.aljazeera.com/opinions/2021/8/3/president-saied-superman-or-voice-of-tunisias-downtrodden

[58] The Arab Weekly. “Government failure in handling pandemic fuelled Tunisians’ anger". 2. aug. 2021. https://thearabweekly.com/government-failure-handling-pandemic-fuelled-tunisians-anger

[59] AP. "AP Explainer: Why are youth protests sweeping Tunisia?". 20. jan. 2021. https://apnews.com/article/africa-tunisia-coronavirus-pandemic-north-africa-tunis-a0040a46eed51f9d29ef2845d9f3e395

[60] Bouazza, Bouazza Ben. "Tunisia extends curfew, ban on protests as virus cases jump". AP. 23. jan. 2021. https://apnews.com/article/africa-health-tunis-coronavirus-pandemic-tunisia-6145fd74a81d6bc9cef420bc9e977db6

[61] WikiMedia Commons. “Covid-19 Tunis Tunisie kassba 18-04-2020 photographed by Brahim Guedich-2721.jpg”  https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Covid-19_Tunis_Tunisie_kassba_18-04-2020_photographed_by_Brahim_Guedich-2721.jpg

[62]  Reuters. «Tunisia». Covid-19 tracker. https://graphics.reuters.com/world-coronavirus-tracker-and-maps/countries-and-territories/tunisia/ Nedlastet 4. Aug. 2021

[63] Al Jazeera. ”Tunisia health minister sacked as COVID-19 cases surge”. 20. juli 2021. www.aljazeera.com/news/2021/7/20/tunisia-health-minister-sacked-over-covid-19-statement

[64] The African Mirror. «Tunisian army to take over COVID-19 management". 22. juli 2021. https://theafricanmirror.africa/covid-19/tunisian-army-to-take-over-covid-19-management/

[65] Al Jazeera. "Tunisians protest as COVID surges, economy suffers". 25. juli 2021. www.aljazeera.com/news/2021/7/25/tunisians-protest-as-covid-surges-economy-suffers

[66] Sadiki, Larbi. “President Saied: ‘Superman’ or voice of Tunisia’s downtrodden?” Al Jazeera. 3. aug. 2021. www.aljazeera.com/opinions/2021/8/3/president-saied-superman-or-voice-of-tunisias-downtrodden

[67] The Nobel Prize. “National Dialogue Quartet Facts". www.nobelprize.org/prizes/peace/2015/tndq/facts/ . Kvartetten består av 1. Fagbevegelsen Union générale tunisienne du travail (UGTT), 2. Arbeidsgiverorganisasjonen Union tunisienne de l'industrie, du commerce et de l'artisanat (UTICA), 3. Menneskerettighetsorganisasjonen la Ligue tunisienne pour la défense des droits d'homme (LTDH) og 4. Advokatforeningen Ordre national des avocats de Tunisie (ONAT). Lerand, Dag. «Kvartetten for nasjonal dialog». Store Norske Leksikon. https://snl.no/Kvartetten_for_nasjonal_dialog

[68] Yee, Vivian. "Tunisia’s President Holds Forth on Freedoms After Seizing Power". New York Times. 1. aug. 2021. https://www.nytimes.com/2021/08/01/world/middleeast/tunisia-president-kais-saied.html?searchResultPosition=1

[69] The North Africa Journal, “Tunisia: Critic of president, Parliamentarian Yassine Ayari arrested”.. 30. juli 2021. https://north-africa.com/2021/07/tunisia-critic-of-president-parliamentarian-yassine-ayari-arrested/  Al Jazeera. ” Tunisian MP critical of president arrested by security forces”. 30. juli 2021.  www.aljazeera.com/news/2021/7/30/tunisian-mp-critical-of-president-arrested-by-security-forces

[70] De to er Maher Zid og Mohamed Affes. France 24. "Security forces in Tunisia arrest two MPs from party opposed to president’s consolidation of power". 1. aug 2021.  https://www.france24.com/en/africa/20210801-security-forces-in-tunisia-arrest-two-mps-from-party-opposed-to-president-s-consolidation-of-power  Amara, Tarek og Angus Mcdowall. “Tunisian president says he will not become a dictator after MP arrest”. Reuters 31. juli 2021. www.reuters.com/world/africa/tunisian-security-forces-arrest-mp-who-criticised-president-2021-07-30/

[71] Meshkal. "Voters Explain Their Support for “Dignity Coalition”".  16. okt. 2019. https://meshkal.org/?p=498