Vest Sahara splitter Marokko og Algerie

Algerie brøt de diplomatiske forbindelsene med Marokko for to uker siden.[1] Den direkte foranledningen var de store skogbrannene i Algerie som regimet anklaget Marokko og Israel for å stå bak.[2] De to nabolandene har hatt anstrengte relasjoner i flere tiår, hovedsakelig på grunn av Marokkos okkupasjon av Vest Sahara som heller ikke FN anerkjenner. I 1975 invaderte Marokko Vest Sahara, en tidligere spansk koloni, og kjempet mot frigjøringsbevegelsen Polisario. 

FN meglet frem en våpenhvile i 1991, men denne ble brutt i november i fjor da marokkanske styrker rykket inn i den FN-kontrollerte buffersonen i sør for å åpne en vei til Mauritania.[3] Polisario svarte med angrep på marokkanske styrker.[4] Noen uker senere, i desember, anerkjente USAs president Donald Trump Marokkos suverenitet over Vest Sahara mot at Marokko normaliserte forholdet til Israel.[5] Dette til tross for at Vest Sahara fortsatt står på FNs områder for avkolonisering og er Afrikas siste koloni. Trumps beslutning brøt mot folkeretten, og USA var det første vestlige landet som godkjente Marokkos krav. Flere land fulgte Trumps ulovlige linje og opprettet konsulater i de okkuperte områdene og konflikten mellom Algerie og Marokko eskalerte.[6]

Folket i Vest Sahara, Sahrawiene, trenger rettferdighet, fred og frihet og regionen trenger stabilitet og samarbeid. Det er opp til det internasjonale samfunnet å bidra til det, men flere av de vestlige stormaktene gjør det motsatte og støtter Marokkos okkupasjon. Dette undergraver folkeretten og fremmer andre lands ulovlige okkupasjoner som Russlands annektering av Krim-halvøyen. Vi trenger å stå opp for folkeretten både for andres og vår egen del.

Noter:

[1] Al Jazeera. "Algeria cuts diplomatic ties with Morocco over ‘hostile actions’". 24. aug. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/8/24/algeria-cuts-diplomatic-ties-with-morocco

[2] Regimet i Alger anklaget også en regional autonomibevegelse for å stå bak brannene. Al Jazeera. "Algeria blames groups it links to Morocco, Israel for wildfires". 19. aug. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/8/19/algeria-review-relations-morocco-israel-wildfires

[3] Al Jazeera. "Morocco troops launch operation in Western Sahara border zone". 13. nov. 2020. www.aljazeera.com/news/2020/11/13/morocco-launches-operation-in-western-sahara-border-zone; Thunberg, Lena. "Krig i Västsahara men tystnad från FN och Marocko”. 6. des. 2020. www.vastsahara.net/krig-i-vastsahara-men-tystnad-fran-fn-och-marocko/ Al Jazeera. "Western Sahara rebels attack Morocco’s Guerguerat border". 24. jan. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/1/24/western-sahara-rebels-attack-moroccos-guerguerat-border

[4] Paget, Sharif og Mitchell McCluskey. "Western Sahara independence leader declares the end of a 29-year-old ceasefire with Morocco". CNN. 15. nov. 2020. https://edition.cnn.com/2020/11/15/world/polisario-front-morocco-western-sahara-ceasefire-intl/index.html 

[5] NRK. "Marokko normaliserer forholdet til Israel". 10. des. 2020. www.nrk.no/norge/marokko-normaliserer-forholdet-til-israel-1.15283665

[6] Haskouri, Khouloud. "Sierra Leone Opens Consulate in Morocco’s Dakhla “.Morocco World News. 30. aug. 2021. www.moroccoworldnews.com/2021/08/344160/sierra-leone-opens-consulate-in-moroccos-dakhla

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bilde
Jesidiene i Irak kan ikke vende hjem, åtte år etter IS folkemord I 2014 begikk Den islamske staten (IS) et folkemord mot jesidiene, kristne og andre minoriteter inklusiv muslimer i Irak. Målet var å utrydde religiøst mangfold og etablere en stat styrt etter deres ekstreme fortolkning av Islam. I august det året gikk IS inn i Sinjar i Nord-Irak, drepte tusenvis av jesidimenn og gutter og tvang kvinner og jenter til slaveri. Mange jesidier flyktet og lever fortsatt under svært provisoriske forhold i Irak. Et lite antall, blant dem Nobel fredsprisvinner Nadia Murad, har fått asyl i Europa. [1] Fortsatt er nærmere 3.000 savnet. Noen av de som ble drept ligger fortsatt i ca. 80 uåpnede massegraver. IS kalifat ble nedkjempet, men har fortsatt aktive styrker i spredt bebygde strøk i Irak og Syria. Mange jesidier ønsker å vende tilbake til sine hjem, men det er vanskelig på grunn av dårlig sikkerhet og store ødeleggelser. [2] Det er en svært komplisert politisk og militær situasjon i Nor
Les mer

Israel – Palestina konflikten kan løses ved å fokusere på partenes behov

Bilde
Behov i Israel – Palestina konflikten Konflikten mellom israelere og palestinere er komplisert, langvarig og involverer også det internasjonale samfunnet, spesielt stormaktene. Maktkampen som fortsetter å utspille seg gir lite håp om å få en fredelig avtale i overskuelig fremtid. Denne artikkelen argumenterer for at konflikten kan løses ved å fokusere på partenes behov. Det innebærer blant annet å lære mer om historiske hendelser og gjensidig forstå hverandres behov for trygghet, sikkerhet, likeverd og rettferdighet. Det vil trolig ta mange år å oppnå dette, men jeg ser det som den beste veien å gå for den vil kunne gi stabilitet og fred for alle, inkludert oss som ikke bor i selve konfliktområdet. I mai i år  eskalerte  k onflikten  mellom Israel og Palestina  voldsomt . Etter trusler om nye utkastelser av Palestinere i Øst-Jerusalem og sammenstøt bl.a. utenfor Al-Aqsa moskeen sendte Hamas flere tusen raketter mot Israel som svarte med 1.500 bomberaid mot Gaza. [1] I Gaza ble minst 2
Les mer
Bilde
  Emiratene samarbeider med Russland og Kina De forente arabiske emirater (FAE) har, som flere land i Midøsten, inntatt en nøytral stilling i.f.t. russernes invasjon av Ukraina. Dette skjer til tross for at FAE lenge har vært alliert med USA og amerikanerne har bedt om global samling mot krigen. Emiratene har ikke innført sanksjoner mot russerne og avstod fra å stemme i FNs sikkerhetsråd over en resolusjon som krevde russisk stans i angrepet på, og tilbaketrekning fra Ukraina. I generalforsamlingen stemte de imidlertid for to resolusjoner som fordømmer invasjonen. Russland nedla veto i sikkerhetsrådet og generalforsamlingens vedtak har ikke bindende virkning, så Emiratenes stemmegiving får ikke direkte praktisk betydning, de gir likevel et signal. Forrige uke tok FAE imot Syrias president Bashar al-Assad. Assad gav Moskva full støtte til invasjonen av Ukraina og bortsett fra besøk i Moskva, var det hans første utenlandsreise siden krigen startet i 2011. Spørsmålet blir, hvorfor støtter
Les mer