Al-Sadr størst, men rekordlav deltagelse
i irakisk valg.
Irak holdt valg til parlamentet 10. oktober og det velger i neste omgang president og bekrefter statsministeren. Valget ble fremskyndet som en innrømmelse til protestbevegelsen Tishreen som startet i 2019. Titusenvis tok til gatene og sa nei til korrupsjon, vanstyre og iransk innflytelse.[1] Og Iraks problem er svært alvorlige. De siste tiårene har landet gått fra å være en sterk stat med innflytelse i regionen til å bli invadert, være i borgerkrig og sloss IS. Irak har blitt en arena for konflikten mellom Iran på den ene, og USA, Israel og Gulfstatene på den andre siden. Lederne trenger å rydde opp i sitt eget hus, få bukt med korrupsjonen og yte tjenester som dekker innbyggernes grunnleggende behov. Samtidig påvirkes landet sterkt av konflikter i regionen. Det er på tide at nabolandene og stormaktene løser sine konflikter og lar være å bruke landet som en arena for sine egne konflikter.
Muqtada al-Sadr vant
Valgdeltakelsen var kun 43%, den laveste noen gang.[3] Partier som representerer sjiamuslimene, majoriteten av landets befolkning, har fortsatt flertall, men er splittet. Alliansen ledet av Muqtada al-Sadr, som er mot all utenlandsk innblanding, ble den største i parlamentet med 75 seter.[4] Parlamentspresident Mohammed al-Halbousis sunnimuslimske parti ble neststørst med 37 plasser. Tidligere statsminister Nouri al-Maliki regnes også som pro-iransk og hans State of Law allianse gikk noe frem til 34 seter. Iranstøttede partier med koblinger til militser som er anklaget for å ha drept demonstranter gikk som forventet tilbake. Et av dem, Fatah-alliansen, gikk fra 48 seter til 20 representanter. De kaller valget for en svindel, og sa de vil klage.[5] Som ved de fire andre parlamentsvalgene siden USA invaderte i 2003, forventes det flere måneder med forhandlinger før en regjering dannes. Analytikere tror likevel at de samme partiene fortsetter ved makten og at det blir få reelle endringer for befolkningen.
Demonstranter på toppen av “Den tyrkiske restauranten» sentralt i Baghdad i 2019.[6]
Splittelse og apati
Av de 5.323
kandidatene til de 329 setene i parlamentet var 950 kvinner.[7] De
stilte for over 160 politiske partier som samarbeider i 22 valgallianser.[8] Irakere
som ble intervjuet av Reuters i forbindelse med valget gav uttrykk for at
landet er mer splittet enn før. De sjiamuslimske militsgruppene er delt, noen
er pro-Iran mens andre er i mot iransk innflytelse.[9]
Internt i mange familier er det strid. Også demonstrantene i Tishreen-bevegelsen
har vært splittet om valget. De krever alle reform av det politiske systemet
som ble etablert etter 2003.[10]
De vil at korrupsjonen tar slutt, arbeidsplasser skapes og de som står bak drap
på demonstranter holdes ansvarlig. Noen av dem opprettet nye partier som
deltok, og det største Imtidad fikk 8 plasser. Andre krever en fullstendig
endring først boikottet valget. Den lave valgdeltakelsen skyldes nok delvis
boikott, men den var kun litt høyere, 44,5% i forrige valg.[11] Det
meldes også om stor apati, mange tror ikke valgene vil føre til noen endring.
Lyspunkter
i mørket
Oppe i det hele er det et par lyspunkter. Iraks statsminister Mustafa al-Kadhimi har de siste månedene tatt initiativ til å bedre relasjonene i regionen og gjort Bagdad til en arena for dette.[12] Han og landet vil trenge støtte i lang tid slik at de får være i fred og bygge opp igjen det som er skadet.
IS-leder
arrestert
IS ble slått kraftig
ned i 2017, men siden har de blitt mer aktive og gjennomfører kidnappinger og
angrep. IS sin finansansvarlig og tidligere nestleder Sami Jasim ble arrestert
noen dager før valget. Det skjedde angivelig med tyrkisk hjelp i Nordvest-Syria.[13]
Det er jo et fremskritt i bekjempelsen av IS, men det løser ikke de
underliggende problemene som gjør at organisasjonen fikk og fortsetter å få
støtte i deler av befolkningen.
Sikkerhet
Ved tidligere valg
har det vært en del sekterisk vold blant annet bombeangrep. I år er sikkerheten
bedre enn sist og det er første gang valg gjennomføres uten at det er
portforbud.[14]
Dog er mange enige om at militser som kontrollerer statlige institusjoner fortsatt
er villige til å bruke vold for å beholde makten.
Det har skjedd noe annet positivt de siste månedene. Flere tusen kunstgjenstander fra oldtiden, da Mesopotamia skapte en av verdens første sivilisasjoner, blir returnert etter å ha blitt stjålet under de siste tiårenes kriger.[15] Også norske myndigheter har involvert seg i å levere tilbake stjålet kunst ved at Økokrim beslagla 100 gjenstander i Schøyensamlingen.[16]
Sammensatt befolkning
Iraks befolkning på
40 millioner er, med en medianalder på 21 år, en ganske ung befolkning og den
vokser med 2% i året. [17]
Etnisk sett er 75-80% arabere, 15-20% kurdere og så er det små grupper av
Turkmenere, Yezidier og andre.
Kurderne i Irak er
stort sett sunnimuslimer, men i praksis ganske sekulære. Et unntak er Mulla
Krekars gruppe Ansar al-Islam som utviklet en salafistisk ideologi og kjempet
både mot andre kurdere og den irakiske staten.[18] I
2017 stemte 92% av kurderne for å løsrive seg fra Irak og danne et selvstendig
Kurdistan.[19]
Religiøse grupper
Religiøst er de aller fleste, 95-98%, muslimer. Sjiaene er den klart største gruppen med ca. 2/3, mens sunniene er 29-34%. Siden Islam ble innført har stort sett herskerne vært sunni. Det var befolkningen ogås frem til det 18. århundret da de store stammene i sør-Irak begynte å konvertere til Sjia.[20] Under sunniledet styre hadde sunni-minoriteten fordeler. Sjiaene levde på siden av den irakiske staten og i perioder i frykt for den.[21] Sjiaene er pålagt å følge religiøse lærde (ulama), noe som gir disse autoritetene innflytelse. De utgjør altså 2/3 av befolkningen. De lærte seg å organisere seg uavhengig av politiske myndigheter og sjiasamfunnet ble mer robust. I Irak ligger også to av sjiaenes viktigste byer, Najaf der Imam Ali er begravet og Karbala der hans sønn Imam Husayn ligger.
Små
minoriteter
Det er også andre små
religiøse minoriteter. Før den arabiske erobringen i det 7. århundret var en
stor del av befolkningen kristen. Det store flertallet konverterte frivillig
til Islam.[22] Så sent som i 1970 var 5-6% av befolkningen
kristne, og på 1980-tallet utgjorde de 20% av lærerne i tillegg til en
betydelig andel av legene og ingeniørene. Siden har de fleste emigrert slik at
de kristne kun er ca 1% av befolkningen.[23]
Yezidier er en kurdisk-talende
gruppe som har en religion med elementer fra Zoroastrianisme, kristendom og Islam.[24]
Yezidiene har også emigrert de siste tiårene og det er kun ca. 300 - 600.000
igjen.[25] Irak
hadde et stort jødisk samfunn i over 2.500 år. På begynnelsen av 1900-tallet
utgjorde jøder 53.000 av Baghdads 150.000 innbyggere.[26] De
fleste utvandret til Israel etter at staten ble opprettet i 1948. Krig og
konflikt har altså tappet Irak for mange velutdannede folk.
Historie
Dagens Irak var i oldtiden kjent som Mesopotamia, landet mellom og rundt elvene Eufrat og Tigris. Mesopotamia var på flere måter sivilisasjonens vugge der verdens første skriftspråk, kileskrift, og bystater ble dannet for ca. 5.000 år siden.[27] Regionale og senere internasjonale stormakter har konkurrert og sloss om kontroll over regionen. Maktforholdene endret seg og området var del av ulike riker og imperier som oppstod og falt de neste årtusener. Romere og Persere sloss om herredømme i flere hundre år før araberne under Muhammeds etterfølgere tok over i år 634 og innførte Islam. Bagdad var sete for Kalifatet fra 750 til 1258 da mongolene raserte byen. Siden kom området under osmansk styre og ble styrt fra Istanbul fra 1534 til første verdenskrig.
Britene erobret
regionen i 1918 og dannet Irak ut av tre osmanske provinser, Mosul, Bagdad og
Basra. Etter at franskmennene, mot det syriske folkets vilje, kastet Kong Feisal
ut fra Damaskus i 1920, satte Britene ham inn som konge av Irak. Etter press
gav de landet selvstendighet i 1932, og det pro-britiske monarkiet ble styrtet
ved en revolusjon i 1958. På 1960-tallet kom Baath-partiet til makten og Saddam
Hussein var den egentlige herskeren. Dette var under den kalde krigen og Irak
mottok betydelig støtte fra Sovjetunionen, mens nabolandet Iran var klient av
USA. Etter at den iranske revolusjonen i 1979 kastet Sjahen og hans styre
trodde Saddam at landet var svekket. Irak invaderte Iran, men det nye styret
under Ayatollah Khomeini mobiliserte folket og presset inntrengerne tilbake.
USA, flere europeiske land og Gulfstatene støttet Saddam økonomisk, politisk og
militært og krigen varte til 1988. Saddam invaderte Kuwait i 1990 delvis for å
ta oljefeltene der og bedre den økonomien i det forgjeldede Irak. USA mobiliserte
en koalisjon som kastet irakerne ut av Kuwait året etter. Amerikanerne
oppmuntret også irakere til å gjøre opprør mot Saddam.[28]
Mange sjiamuslimer i sør og kurdere i nord gjorde faktisk opprør. Det irakiske
militære slo ned disse og drepte flere titusen sjiaer og kurdere. Amerikanske
myndigheter visste om det og lot det skje det noe de har blitt kritisert for.[29]
Amerikanske jagerfly over brennende oljefelt som Saddams styrker satte i brann i Kuwait under Gulfkrigen i 1991. Kilde: Wikimedia Commons.[30]
FNs Sikkerhetsråd innførte økonomiske sanksjoner mot Irak etter invasjonen av Kuwait i 1990.[31] Sanksjonene ble videreført etter Gulfkrigen og varte helt til 2003. Det kom etter hvert kritikk mot at den irakiske befolkningen ble rammet. FN innførte derfor i 1995 det såkalte olje-for-mat programmet hvor Irak fikk eksportere olje og importere, mat, medisiner og andre varer for humanitære formål.[32] Sanksjonene begrenset handelen kraftig, men hvor store konsekvenser dette fikk for befolkningen er omstridt. På 1990-tallet hevdet regimet at en halv million barn døde som følge av sanksjonene, og en rekke vestlige medier og organisasjoner brukte disse tallene. En nyere studie viser imidlertid at barnedødeligheten ikke gikk opp.[33] Likefullt led mange Irakerne under sanksjonene. Et annet problem var at flere selskaper som var involvert i olje-format programmet drev med korrupsjon.[34]
USAs 2003-invasjon og påfølgende kaos
USA invaderte Irak i
2003 med begrunnelsen å avvæpne Iraks masseødeleggelsesvåpen, få slutt på
Saddam Husseins støtte til terror og
frigjøre det irakiske folket. [35]
Det er fortsatt omstridt hva formålet med invasjonen egentlig var, men det var trolig
en kombinasjon av å fjerne Saddam, få kontroll over olje og fotfeste i et land
som grenset til Iran. Uansett, Amerikanerne vant ganske enkelt militært, men de
fant kun Irak ikke hadde.[36] var
ikke godt nok forberedt på å styre landet. Irakerne så på USA som det de på
mange måter var, en okkupant, og ulike grupper ble dannet som angrep
amerikanske styrker.
Sunni-Sjia
konflikt
USA gjennomførte
valg som mange sunnier boikottet og sjiaene vant. Siden har sjiapartier
dominert parlamentet. Sjiaene fikk mer makt og denne brukte en del til egen
økonomisk og politisk fordel. Sjiaer dannet militser blant annet med utgangspunkt
i flere statlige ministerier og ved iransk støtte. Militsene angrep og drepte
sunnier noe som førte til at de sistnevnte ble misfornøyde og redde for
sjiaenes makt. Enkelte ble med i en terrorgruppe som etter hvert ble til
Al-Qaedas gren i Irak. Målet var å skape borgerkrig og kaos for så å overta styringen
i landet, og ved selvmordsaksjoner og angrep mot sjiamuslimer lykkes de i en
viss grad. Al-Qaeda Irak ble så omdannet til den Islamske Staten (IS). Under
Obama trakk USA seg ut av Irak og samtidig feide den arabiske våren over
Midtøsten. I maktvakuumet klarte IS å slå den irakiske hæren og ta store
området i 2014-15. Den irakiske hæren hadde i flere år blitt trent og utstyrt av
USA, men den viste seg, som nylig i Afghanistan, å være demotivert og kollapset.
Både i Irak og Afghanistan ble tilsynelatende amerikanerne overrasket. Mange
sjiaer i Irak var imidlertid livredde IS og var toppmotivert for å kjempe mot
dem. På oppfordring fra sjialedere dannet de nye militser og var sammen med den
USA-ledede koalisjonen viktige for nedkjempe IS.
Rikt på olje, men fattig på tilgjengelig energi
Irak er en stor
produsent og eksportør av olje og det gir staten store inntekter. Krigenes
ødeleggelser og korrupsjon gjør likevel at landet ikke klarer å skaffe nok
energi til seg selv og importerer store mengder gass og strøm fra Iran. De har
ikke gjort opp for seg og det statlige iranske gasselskapet sa i fjor at Irak
skyldte dem $6 mrd. og reduserte forsyningene.[37]
Det gjør at Bagdad og andre byer risikerer energimangel. Fattigdommen er på 37,5%
ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP).[38]
Muhasasa har ført til korrupsjon og sekterisk vold
Protestene startet 1. oktober 2019 i Bagdad, midt- og sør-Irak og var rettet mot korrupsjon, arbeidsledighet og en ineffektiv offentlig sektor.[39] Demonstrantene ville ha slutt på Muhasasa-systemet, det kvotebaserte politiske systemet som den politiske opposisjonen til Saddam foreslo, og som USA innførte etter invasjon i 2003.[40] Muhasasa innebar at de ulike etniske gruppene fikk proporsjonal representasjon. Den anerkjente statsviteren Fanar al-Hadad sier det førte til forsterking av den etniske identiteten og skillelinjene mellom gruppene. Det ledet i neste omgang til oppriving av sosiale bånd og borgerkrig basert på hvilken sekt man tilhørte. Selv etter at volden ble redusert er skaden ikke reparert.
Demonstrantene mener
også at Muhasasa har ført til både korrupsjon og sekterisk vold mellom
ulike religiøse grupper. Mange sjiaer og sunnier gikk til valg fordi de frykter
den andre gruppen skal få makt og de selv blir drept. Et av slagordene i 2019
var: «Ikke sjia, ikke sunni, ikke kristen, vi er alle et Irak».
En annen akademiker, Talha Abdurrazzaq ved Universitetet i Exeter trakk frem et annet problem ved Muhasasa, at ingen av partiene som satt ved makten tenkte på landet som helhet. Mange av dem, spesielt sjiaene, var skapt ved og hadde fått iransk finansiell støtte.
Vold mot demonstrantene
Drøye to uker etter
at protestene begynte i Irak startet lignende demonstrasjoner i Libanon og bevegelsene
hadde kontakt med hverandre.[41] Daværende statsminister Adil Abdul-Mahdi møtte
demonstrantene med vold og 600 demonstranter ble drept de neste fire månedene i
følge Amnesty International.[42] En
av Iraks mektigste menn, Stor-ayatollah Ali al-Sistani sa det var forbudt å
angripe fredelige demonstranter og bad også demonstrantene om å unngå
voldsbruk. Han bad om at det ble dannet en ny regjering og da gikk Abdul-Mahdi av.[43]
En ny statsminister, Mustafa al-Kadhimi ble valgt i mai 2020 for å lede landet frem til valget.[45] Han var etterretningssjef fra 2016 og kontaktene han bygget opp har hjulpet ham til å ta initiativ i utenrikspolitikken.[46] Han har meglet mellom Iran og Saudi Arabia. De to landene har ikke hatt diplomatiske forbindelser siden 2016 og dialog er virker positivt både for regionen, Irak og ham selv. Kadhimi prøver også å skape bedre samarbeid med Jordan og Egypt, i et forsøk på demme opp for Iran. Som Neil Quilliam ved Chatham House skriver spørs det om Iran vil tillate det.[47] Kadhimi stiller ikke som kandidat for noe parti i valgene, men håper at de andre partiene velger ham i et kompromiss. Han anses som vestvennlig.
Kadhimi lovet å stille til ansvar de som drepte demonstranter, men har i praksis gjort lite med det. Nesten to år etter protestene er ingen blitt tiltalt.[48] Mange peker mot de pro-iranske militsene som står i ledtog med den irakiske regjeringen. FN har rapportert om 32 aktivister er drept siden 2019, andre trues og en del mener friheten er blitt mindre.
På 2-årsdagen for
protestene, fredag 1. oktober, tok ca. 1.000 mennesker til gatene.[49] Flere
sa de ikke ville stemme i valg fordi de samme korrupte partiene står på valg. Noen
av dem protesterte mot drap på aktivister de siste månedene. Den anerkjente
akademikeren og regjeringsrådgiver Hisham al-Hashemi ble skutt og drept i
Bagdad i fjor sommer.[50]
Hashemi arbeidet også for det Europeiske Fredsinstituttet. I sommer ble fire
mistenkte, deriblant en politioffiser, arrestert.[51]
Demonstrantene er ikke fornøyd, de vil at «den store mannen» som står bak
drapet blir tatt. De forventer også at drapene på aktivister vil fortsette.
USA
USA sendte militære
styrker til Irak i 2014 for å bekjempe IS og de har blitt værende der siden.
President Trump beordret angrepet på den iranske General Soleimani og irakiske
militsledere i januar 2020. Iran gjengjeldte og ved å sende 22 raketter mot en
amerikansk base i Irak og skadet soldater der.[52] Samtidig
har drept Iran har gitt støtte til militser som angriper amerikanske styrker.
I fjor høst reduserte amerikanerne styrkene fra 5.200 til 3.000. [53] For tiden har USA 2.500 soldater i Irak som har som hovedmål å bekjempe IS. Iran og deres støttespillere i Irak har i flere år presset på for å få USAs militære ut av Irak. De har angrepet amerikanske baser flere ganger. I juli avtalte USA å avslutte kampoperasjoner i Irak innen utgangen av året. [54] Al-Khadimi møtte Joe Biden i juli i år og avtalte at fra nyttår skal USA kun trene og drive rådgiving til irakiske styrker. Norge har ca. 70 soldater i Irak som deltar i den USA-ledede koalisjonen mot IS.[55] De gir råd til og trener irakiske styrker.
Forholdet
til Iran
Iran og Irak deler
en lang grense og har vært nært forbundet i flere tusen år. Imperier basert i
begge land har styrt over områder i det andre og de har også vært underlagt
samme fremmede styrer. Eksempelvis underla det nyassyriske riket i
nord-Mesopotamia seg vest-Iran, mens både det persiske Akamenidene (530 fvt. -
330 evt.) Sassanidene (224-651) og Safavidene (1501- 736) hersket i perioder over
dagens Irak. Siden den arabiske erobringen i det 7. århundret ble hoveddelen av
befolkningen i begge land etter hvert muslimske og de var begge en del av
Umayyade-kalifatet styrt fra Damaskus. Abbaside-kalifatet med hovedstad i
Bagdad styrte så over Iran. Et nytt persisk rike ble sjiamuslimsk under
Safavidene fra 1500-tallet. De var i strid med Det osmanske riket som var
sunnimuslimsk og Irak havnet i skuddlinjen. En grense mellom dem ble avtalt i
1639 og har siden vært den offisielle selv om det har vært uenighet om den. Irak
var hovedsakelig arabisk og sunnimuslimsk, men etterhvert omvendte deler av
befolkningen seg til sjia. På den andre siden av grenseelven Shatt al-Arab er
det en arabisk befolkning i den iranske Khuzestan-provinsen. Begge deler har
gitt opphav til kontakt, men også politisk manipulasjon og konflikt mellom dem.
Hvert år går millioner av sjiapilegrimer, majoriteten fra Iran, 80 km fra Najaf
til Karbala i sør-Irak. I år er det kun 59.000 som får reise fra Iran spå grunn
av Covid-19 restriksjoner.[57]
Et annet eksempel på
det nære forholdet er at den irakiske statsministeren var den første statsleder
som møtte Irans nyvalgte president Ebrahim Raisi. [58]
Besøket i Teheran var også en del av Iraks megling mellom Iran og Gulfstatene.
Pro-iranske militser
Iran har siden
revolusjonen i 1979 for å oppnå strategisk dybde og innflytelse for å sikre
sitt eget regime og spre revolusjonen. Iran har utnyttet USAs for ekspansive
politikk under Bush og forsiktigheten under Obama. [59]
USA og Israel er sterkere rent militært, men Iran har bygd et nettverk av
sjiamilitser i flere land blant annet Irak. Teheran har brukt både handel,
kultur og religiøse midler for å oppnå mer innflytelse, men bruk av
paramilitære organisasjoner, militser, har vært hovednøkkelen. Militsene kan ses på som en væpnet og
politisert sosial handling.[60] Flere
av de har utviklet sosiale, kulturelle og velferdsnettverk.
Da IS var på fremmarsj sommeren 2014 og tok ca 1/3 av Irak, kom den største sjiaautoriteten i Irak Stor-ayatollah Ali al-Sistani med et fatwa om å støtte sikkerhetsstyrkene. Det førte til en massemobilisering til både etablerte og nye militser som ble samlet i paraplyorganisasjonen Hashd al-Sha’bi Popular Mobilization Forces (PMF). Plutselig stod USA og Iran på samme side og samarbeidet taktisk i kampen mot IS. PMF vant i følge Fanar Haddad stor legitimitet etter å ha nedkjempet IS.[61] Militsen reflekterer styrker og svakheter ved den irakiske staten, men truer den ikke. Haddad skrev i 2018 at de ikke kom til å forsvinne med det første så andre land trengte å finne måter å forholde seg til denne nye politiske aktøren.
Henriette U. Erstad
ved NUPI har sett på tre av disse, Badr Organisation, Asa’ib Ahl al-Haq og
Kata’ib Hizbullah.[62]
Hun fant at fra å være organisasjoner som kjempet mot USAs okkupasjon har de
fått stadig større fotfeste i det irakiske samfunnet. Etter at IS vokste frem i
2014 gikk de sammen i en paraplyorganisasjon Hashd al-Sha’abi og fikk enda
større innflytelse. Som hun skriver: «De er nå en formalisert del av Iraks
regulære sikkerhetsstyrker, kontrollerer territorier de har gjenvunnet fra IS,
tilbyr velferdstjenester og beskyttelse i sårbare samfunn, leder
gjenoppbyggingsprosesser, er integrert i landets (u)formelle økonomi og er
tungt representert i både regjeringen og parlamentet.»
Sistani
Storayatollah Sistani
anses av mange som den mest populære religiøse sjialeder i verden og en
landsfader i Irak skriver Kjetil Selvik ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
(NUPI).[64] Sistani
er født i Iran men er motstander av at religiøse lærde innehar politiske
posisjoner slik systemet i Iran (wilayat al-faqih) har vært siden revolusjonen
i 1979. Han står også opp for Iraks suverenitet og ser på statlig makt som en
buffer mot politisk og revolusjonær Islam. Med det får han også myndighetenes
anerkjennelse og flere kandidater har prøvd å sole seg i hans glans.
Muktada
al-Sadr
Muktada al-Sadr er religiøs
sjialeder, politiker og motstander av både USAs tilstedeværelse og Irans
innflytelse i Irak.[65] Han
har studert teologi i Iran og har tette bånd til landet selv om han også
kritiserer Teherans innflytelse i Irak. Al-Sadrs parti er en del av koalisjonen
Sairoon, som øker fra 54 til 75 seter i parlament. Al-Sadr kommer fra en
familie med stor innflytelse, både faren og svigerfaren var storayatollaher.[66] Begge
to ble drept under Saddam Husseins regime, den første trolig av
sikkerhetsstyrkene, den andre ble henrettet av regimet. Familien kom
opprinnelig fra Libanon, og Muktadas fetter Musa al-Sadr stiftet bevegelsen
Amal som i dag er et viktig politisk parti der lederen, er parlamentspresident.[67] Al-Sadr
dannet Mahdi-militsen i 2003 og denne sloss mot USAs styrker i Irak. Daværende
statsminister Maliki satte regjeringsstyrkene inn i kampen mot Mahdimilitsen og
den ble oppløst i 2008.
Kjetil Selvik beskriver al-Sadr som en Big man.[68] Det innebærer at han har personlig autoritet og stor evne til å mobilisere folk. Dette kan gi stor innflytelse i et land med svak stat slik Irak er. Al-Sadr har klart å etablere seg som en «kingmaker», en som har stor innflytelse til å bestemme hvem som blir statsminister. Det har han gjort blant annet ved å kontrollere gateprotester. I 2019 støttet han innledningsvis demonstrantene, men gikk siden mot dem og det undergravde et av hans viktigste maktmidler, nemlig kontroll over gateprotester.
Al-Sadr har flere millioner tilhengere, spesielt i fattige områder i Baghdad og i deler av sør-Irak inklusiv Najaf. I det stille har lojale Sadr-tilhengere overtatt flere stillinger i statsapparatet og disse har stor innflytelse i ministerier som står for 30-50% av statsbudsjettet.[69] Det gjelder blant annet innenriks-, forsvars-, og kommunikasjonsdepartementene. De fungerer også som patronnettverk med mange klienter. Noen av hans politiske motstandere mener han selv er innblandet i korrupsjon. I sommer sa han at han ikke ville stille på grunn av korrupsjonen.[70] Siden al-Sadr er nasjonalist og har bremset Irans innflytelse sier flere vestlige diplomater at de foretrekker ham fremfor de Iranstøttede militsene. Al-Sadr ønsket ifølge rapporter å utsette valgene.[71] Al-Sistani og internasjonale aktører presset på for at de blir gjennomført som planlagt. Al-Sadr ombestemte seg og sa han vil delta nettopp for å bekjempe korrupsjon og vanstyre. Flere i Iraks politiske etablissement er imidlertid skeptisk til al-Sadr, og ifølge enkelte analytikere det kan være en av årsakene til tidligere statsminister al-Maliki gjorde det så bra i valget.
Valghistorie
De første valgene i
2005 var deltakelse nesten 80%.[72] Siden
har det gått nedover og deltakelsen i de forrige valgene var offisielt 44,5%.[73]
En av grunnene til at mange har mistet troen på systemet er at, i motsetning
til hva velgerne forventer, det største partiet ikke får mulighet til å danne
regjering.[74]
I 2010 bestemte høyesterett at de partiene som kunne danne den største
koalisjonen fikk danne regjering. Victoria Stewart-Jolley, tidligere juridisk
rådgiver for FN i 15 år, nå ved Chatham House er kritisk til dette. Hun skriver
at det har ført til at de som har best evne til å fordele stillinger og
ministerier danner den største koalisjonen. Denne oppdelingen mener hun har
ført til en sekterisk oppdeling mellom Sjia, Sunni og Kurdere. En ny valglov har
som hensikt å minske partienes makt og gjøre det mulig for reformvennlige
politikere å vinne. Loven begrenset størrelsen på valgkretsene og har eliminert
valglister til fordel for individuelle kandidater. [75] I
praksis er likevel sterke partier best i stand til å mobilisere velgere. Al-Sadr
jobbet i flere år for å få den nye valgloven og har fått ekstra mandater med
den.[76] Flere
uavhengige kandidater har også fått plass i parlamentet, men de trenger å
samarbeide med de store partiene for å få gjennom saker så de får ikke så mye
innflytelse som man kanskje kunne tro. En annen grunn til redusert
valgdeltakelse er valgfusk.
Jublende tilhengere
etter valget i mai 2018. Kilde: Wikimedia Commons.[77]
Valgfusk og observasjon
Valgene har
betydning for Iraks fremtid og det er viktig at de gjennomføres åpent og
rettferdig. Statsminister al-Kadhimi
avslørte 1. september planer om hacking av valget. Han hevdet politiske partier
i parlamentet stod bak.[78] Det
ble innført biometriske valgkort for å hindre valgfusk.[79]
Etter at man stemte skulle kortene gjøres ubrukelige i 72 timer slik at man
ikke kunne stemme flere ganger. Irakiske myndigheter har invitert valgobservatører
fra 75 land og organisasjoner.[80]
Det deltok over 600-800 internasjonale observatører, blant annet fra FN og EU.[81] Det
har vært diskusjon om observatørene skulle ha en større rolle og veilede
valggjennomføringen, men rollen begrenses til å være observatører. Ifølge den
irakiske valgkommisjonen var det også registrert 46.888 lokale observatører og
207.000 representanter for politiske partier parti for å overvåke valgene. Den
tyske Friedrich Ebert stiftelsen samarbeider med lokale organisasjoner som
stilte med 600 observatører. Likefullt ble det uttrykt bekymring for at
valgfusk ville forekomme.
En irakisk skribent
stiller spørsmål ved det internasjonale samfunnets rolle i de forrige valgene
og mener ønsket om å beholde den skjøre roen og
stabiliteten gjør at de overser systematisk valgfusk.[82] FN
forberedte valget ved å gjennomføre en simulering i slutten av august, og har
holdt seminar for sivilsamfunnsorganisasjoner. [83]
De irakiske partiene ble i midten av september enige om et sett av regler for gjennomføring
av valget.[84]
I denne lover de blant annet å respektere valgresultatene som den føderale
høyesteretten kommer med. Ingen partier skal kunne bruke statens ressurser i
valgkampen. Det blir også forbudt å bære våpen på valgdagen. Den uavhengige valgkommisjonen
har mottatt en rekke klager om at valgmateriell blir ødelagt. Kommisjonen håper
at partiene ved inngåelse av disse reglene vil slutte å ødelegge hverandres
valgmateriell. En rekke regler er allerede lovfestet, men partiene har ikke
fulgt disse i valgene siden 2003.
Det har så langt blitt rapportert om lite valgfusk.[85] EU-observatørene sa imidlertid at den lave valgdeltakelsen var et klart politisk signal som de håper den politiske eliten hører.
Kvinner
står opp mot vold
Den nye valgloven
sikrer kvinner minst 83 seter i parlamentet.[86] De
kvinnelige kandidatene ønsker blant annet å få flere enn de tre kvinnene som
sitter i regjeringen i dag, og innføre en lov om vold i hjemmet. [87] De
møter imidlertid flere problem som at valgmateriellet deres blir ødelagt.
Awatef Rasheed sa til Reuters at av 38 bannere de hengte opp var 28 ødelagt og
4 forsvant. Hun flyktet fra Irak under Saddams
styre i 2000 til Canada der hun drev kampanjer for å styrke kvinners sosiale og
politiske situasjon. Når hun vendte tilbake til Irak i 2014 aksepterte partiene
i liten grad kvinner som henne som hadde et kjønnsperspektiv på arbeidet. Den
generelle sikkerhetssituasjonen gjorde det også vanskelig. Det er fortsatt
diskriminering, men kvinnelige kandidater kan fra i år melde saker direkte til
rettslige etterforsker uten å gå til politiet først. Innenriksdepartementet har
også spesielle telefonnumre hvor kvinner kan melde klager.
Aktivisten Hanaa Edwar er en av de som har arbeidet for å bedre kvinners situasjon siden Saddams fall i 2003. Det har ført til at kvinner har en kvote på 25% av setene i parlamentet siden 2005. En av disse kvinnene er Nada al-Jubori som har vært parlamentariker i to perioder. I tillegg til at arbeid for kvinner aldri har vært enkelt, har vold, sekteriske konflikter og press fra stammene gjort det ekstra vanskelig. De religiøse partiene forventer at kvinner sier seg enige i deres konservative sosiale agenda.
I ti år har kvinner arbeidet
for å få en lov om vold i hjemmet og bosenter for de som blir utsatt for det.
De ønsker også strengere straffer for de som begår vold, blant annet såkalte
æresdrap. Religiøse partier er de som yter mest motstand mot en slik lov, så
den har ikke gått gjennom enda.
Et
lyspunkt til sist: Stjålne antikviteter returneres
Midt oppe i alle
problemene kommer det også noen nyheter man kan glede seg litt over. Arkeologiske steder
har i mange år blitt plyndret for kunstgjenstander som vanligvis har blitt
fraktet ut av landet. Dette skjøt fart etter den USA-ledede invasjonen i 2003,
og bare fra Nasjonalmuseet i Bagdad som ble stormet, robbet og ødelagt ble
15.000 gjenstander stjålet.[88]
Flere tusen ting har de siste årene blitt returnert. Den nyeste returen var i
september hvor 17.000 kunstgjenstander ble returnert fra USA.[89]
Den viktigste er en steintavle med det episke diktet Gilgamesh fra 1.500 før
vår tidsregning (fvt.).[90] I
eposet beskrives livet til kongen Gilgamesh og blant mange hendelser
syndefloden som skribentene av Bibelen trolig hentet derfra. BBC beskriver hva
som skjedde med tavlen, inklusiv bruk av falske dokumenter, siden den ble
stjålet fra et irakisk museum under Gulfkrigen i 1991.[91] I
september beslagla norsk Økokrim hundre gjenstander i Schøyensamlingen som irakiske
myndigheter har etterlyst.[92]
Den mest verdifulle er kanskje en plantegning av Babels tårn. Ektheten blir nå
undersøkt og hvordan de har skiftet eierskap og kommet til Norge. Dette er et lite bidrag til å bygge opp igjen Irak.
[1] Irak har parlamentsvalg hvert 4. år og da det
siste var i 2018, skulle det neste holdes i 2022. Et av hovedkravene til
demonstrantene i 2019 var å fremskynde valgene og datoen ble satt til 6. juni
2021. I januar i år ble de utsatt til oktober for å få mer tid til
forberedelser. Reuters.
"Iraq delays general election to Oct. 10: state media". 19. jan.
2021. www.reuters.com/article/us-iraq-politics-election-idUSKBN29O1FK
[2] Wikimedia Commons. «Moqtada al-Sader 2019 Tehéran à coté de Ali
khamenei et Qasim Soleymani». 10. Sept. 2019. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Moqtada_al-Sader_2019_Teh%C3%A9ran.jpg
[3] Reuters. "Turnout in Iraq's
election reached 43% -electoral commission". 17. okt. 2021.
https://www.reuters.com/world/middle-east/turnout-iraqs-election-reached-43-electoral-commission-2021-10-16/
[4] BBC. "Iraq
election: Nationalist cleric Moqtada al-Sadr claims victory". 12. okt. 2021. www.bbc.com/news/world-middle-east-58881596; Etter manuell opptelling av stemmekretser som
ikke var talt opp elektronisk, ble resultatene justert. Shakir, Layal.
"Iraqi parties tense as electoral commission does manual count". Rudaw. 13. okt. 2021. www.rudaw.net/english/middleeast/iraq/131020212
[5] Al Jazeera. "Pro-Iranian
groups reject early Iraq election results as ‘scam’". 12. okt. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/10/12/iraqi-pro-iranian-groups-reject-elections-a-scam
[6] Wikimedia
Commons. “An aerial view of the
mountain of one of the "Turkish restaurant" and of the demonstrators”.
". 1. nov. 2019. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%D8%B5%D9%88%D8%B1%D8%A9_%D8%AC%D9%88%D9%8A%D8%A9_%D9%84%D8%AC%D8%A8%D9%84_%D8%A7%D8%AD%D8%AF_%22_%D8%A7%D9%84%D9%85%D8%B7%D8%B9%D9%85_%D8%A7%D9%84%D8%AA%D8%B1%D9%83%D9%8A_%22_%D9%88_%D9%84%D9%84%D9%85%D8%AA%D8%B8%D8%A7%D9%87%D8%B1%D9%8A%D9%86.jpg
[7] Bruneau, Charlotte.
"Braving intimidation, hundreds of Iraqi women run for parliament". 16. sept. 2021. www.reuters.com/world/middle-east/braving-intimidation-hundreds-iraqi-women-run-parliament-2021-09-16/ Al Jazeera oppgir 3249
kandidater. Al Jazeera. "Polls close in Iraq’s parliamentary election
amid ‘low turnout’". 10. okt. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/10/10/polls-close-in-iraqs-parliamentary-election-after-low-turnout
[8] Reuters
rapporterer om 167 partier. Davison, John og Ahmed Rasheed. "Iraqis to vote
in ballot marked by growing social and political fractures". 28. sept.
2021. www.reuters.com/world/middle-east/iraqis-vote-ballot-marked-by-growing-social-political-fractures-2021-09-28/ Andre meldte lavere
tall. Sattar, Omar. "Iraqi leaders sign electoral code of conduct". Al-Monitor.
24. sept. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/09/iraqi-leaders-sign-electoral-code-conduct
[9] Reuters intervjuet et tversnitt av
sjiamuslimer i sør og sunnier i nord. John Davison and Ahmed Rasheed.
"Iraqis to vote in ballot marked by growing social and political
fractures". Reuters. 28. sept. 2021. www.reuters.com/world/middle-east/iraqis-vote-ballot-marked-by-growing-social-political-fractures-2021-09-28/
[10] Mustafa Saadoun.
"Iraqi protest groups will sit out October elections". Al-Monitor. 8.
sept. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/09/iraqi-protest-groups-will-sit-out-october-elections
[11] Det oppgis ulike tall for valgdeltakelsen i
2018 fra 41,96% til 44,5%. House of Commons Library, UK. “Iraq and the 2018
election”. 12. Juni 2018. https://researchbriefings.files.parliament.uk/documents/CBP-8337/CBP-8337.pdf Ved valgene i 2014 var det 63,3% og i 2018
41,96% deltakelse. Ahmed Jabir Hasan Mohammed, Insaif Jasim Aswad. "Voting and
Participation in The Iraqi Parliamentary Elections for 2014 and 2018".
Journal of Al-Frahedis Arts 2021, Volume 13, Issue 45, side 183-204. https://iasj.net/iasj/article/204254
[12] Reuters.
"Iranian, Gulf Arab officials meet in Baghdad". 28. aug. 2021. www.reuters.com/world/middle-east/mideast-leaders-plus-france-meet-baghdad-talk-security-diplomacy-2021-08-28/
[13] Al Jazeera. "Iraqi
forces arrest senior ISIL member Sami Jasim". 11. okt. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/10/11/iraq-arrests-isils-high-ranking-member-sami-jasim; Rasheed, Ahmed. "EXCLUSIVE Turkish
intelligence helped Iraq capture Islamic State leader, sources say". Reuters. 12. okt. 2021. www.reuters.com/world/middle-east/exclusive-turkish-intelligence-helped-iraq-capture-islamic-state-leader-sources-2021-10-12/
[14] Al Jazeera.
"Iraqis vote for new parliament amid tight security". 10. okt. 2021. www.aljazeera.com/gallery/2021/10/10/photos-iraq-iraqis-vote-for-new-parliament-amid-tight-security
[15] Al Jazeera. "US
to return Gilgamesh Tablet, 17,000 artifacts taken from Iraq". 22. sept.
2021. www.aljazeera.com/economy/2021/9/22/us-to-return-gilgamesh-tablet-17000-artifacts-taken-from-iraq
[16] Økokrim. «Missing
ancient artefacts seized". 3. sept. 2021. www.okokrim.no/missing-ancient-artefacts-seized.6407273-411472.html
[17] THE WORLD FACTBOOK,
CIA. "Iraq". www.cia.gov/the-world-factbook/countries/iraq/#people-and-society
[18] Gursli-Berg, Gunhild og
Chalak Kaveh. "Ansar al-islam". https://snl.no/Ansar_al-islam
[19] NRK. "Stort
fleirtal for lausriving". 27. sept. 2017 www.nrk.no/nyheter/stort-fleirtal-for-lausriving-1.13708743
[20] Heern, Zackery M. The
Emergence of Modern Shi'ism. Islamic Reform in Iraq and Iran. London: Oneworld Publications 2015. Side 31.
[21] Selvik, Kjetil. «Religiøs autoritet og
tynnslitt stat. Valgkamp i Sjia-Irak». Babylon nr. 2. (2018) side 57.
[22] Jenkins, John Philip.
The Lost History of Christianity. The Thousand-Year Golden Age of the Church in
the Middle East, Africa, and Asia and How It Died. New York: HarperCollins
Publishers 2008. Side 31.
[23] Jenkins, John Philip.
The Lost History of Christianity. The Thousand-Year Golden Age of the Church in
the Middle East, Africa, and Asia and How It Died. New York: HarperCollins
Publishers 2008. Side 169.
[24] Fuccaro, Nelida. The
Other Kurds. Yazidis in Colonial Iraq. New York: I.B. Tauris 1999. Side 15.
[25] Henne, Peter og Conrad
Hackett. "Iraqi Yazidis: Hazy population numbers and a history of
persecution". Pew Research. 12. aug. 2014. www.pewresearch.org/fact-tank/2014/08/12/iraqi-yazidis-hazy-population-numbers-and-a-history-of-persecution/; US. Department of
State. “International Religious Freedom Report 2008». Udatert, nedlastet 24.
Sept. 2021. https://2009-2017.state.gov/j/drl/rls/irf/2008/108483.htm
[26] Rejwan, Nissim. The
Last Jews in Baghdad. Remembering a Lost Homeland. Austin: University of
Texas Press 2004. Side xi.
[27] Kriwaczek, Paul. Babylon.
Mesopotamia and the Birth of Civilization.New York: St. Martin’s Press
2010. Side 41 og76.
[28] Reuters. “WAR IN THE
GULF: Bush Statement; Excerpts From 2 Statements by Bush on Iraq's Proposal for
Ending Conflict” New York Times. 16. feb. 1991.
www.nytimes.com/1991/02/16/world/war-gulf-bush-statement-excerpts-2-statements-bush-iraq-s-proposal-for-ending.html
[29] Micah Zenko.
"Remembering the Iraqi Uprising Twenty-Five Years Ago". Council on
Foreign Relations. 5. mars 2016. www.cfr.org/blog/remembering-iraqi-uprising-twenty-five-years-ago
[30] Wikimedia
Commons. “ USAF F-16A F-15C F-15E Desert Storm edit2”. 1991. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:USAF_F-16A_F-15C_F-15E_Desert_Storm_edit2.jpg
[31] UN Digital Library.
"Resolution 661 (1990) / adopted by the Security Council at its 2933rd
meeting, on 6 August 1990." 6. aug. 1990. https://digitallibrary.un.org/record/94221
[32] Office of the Iraq
Programme Oil-for-Food. "About the Programme". www.un.org/Depts/oip/background/index.html
[33] Mazaheri, Nimah.
“Iraq and the Domestic Political Effects of Economic Sanctions”. Middle East
Journal, Vol. 64, No. 2 (SPRING 2010), pp. 253-268.
[34] Jeong, Yujin og Robert
J. Weiner. “Who bribes. Evidence from the united nations' Oil-for-food
program”. Strategic Management Journal. Vol. 33, no. 12 des. 2012. S. 1363-83. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/smj.1986
[35] George W. Bush.
“President Discusses Beginning of Operation Iraqi Freedom. The White House 22.
mars 2003. https://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2003/03/20030322.html
[36] CBS News. “Weapons Found In Iraq Old,
Unusable”. 23 juni 2006. www.cbsnews.com/news/weapons-found-in-iraq-old-unusable/
[37] Reuters. "Iraqi
PM becomes first foreign leader to meet Iran's Raisi". 12. sept. 2021. www.reuters.com/world/middle-east/iraqi-pm-becomes-first-foreign-leader-meet-irans-raisi-2021-09-12/
[38] Fattigdom er her definert utfra en samlet
vurdering av helse, utdannelse og levestandard. UNDP. "Human
Development Indicators". www.hdr.undp.org/en/countries/profiles/IRQ Nedlastet 13. Okt. 2021.
[39] Al Jazeera. "2
protesters killed as Iraq anti-government rallies turn violent". 1. okt.
2019. www.aljazeera.com/news/2019/10/1/2-protesters-killed-as-iraq-anti-government-rallies-turn-violent
[40] Arwa Ibrahim.
"Muhasasa, the political system reviled by Iraqi protesters". Al Jazeera. 4. des. 2019. www.aljazeera.com/news/2019/12/4/muhasasa-the-political-system-reviled-by-iraqi-protesters
[41] Sama, Schluwa.
"We Do Not Want These Criminals to Rule Us”- An Interview With Sami Adnan". Jacobin.
23. nov. 2019. www.jacobinmag.com/2019/11/iraq-protests-tahrir-square-saddam-hussein-us-invasion
[42] Amnesty International.
"Iraq: Protest death toll surges as security forces resume brutal
repression". 23. jan. 2020. www.amnesty.org/en/latest/news/2020/01/iraq-protest-death-toll-surges-as-security-forces-resume-brutal-repression/
[43] Stor-ayatollah, marja
al-taqlid på arabisk, er en ærestittel på en sjiaislamske rettslærde. Vogt,
Kari. "marja al-taqlid" Store norske leksikon. https://snl.no/marja_al-taqlid; BBC. "Iraq
unrest: PM Abdul Mahdi to resign after bloodiest day in protests". 29.
nov. 2019. www.bbc.com/news/world-middle-east-50600495
[44] Wikimedia Commons. “Demonstrators, the Iraqi October
Revolution». 1. Nov. 2019. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%D9%85%D8%AA%D8%B8%D8%A7%D9%87%D8%B1%D9%8A%D9%86_%D8%AB%D9%88%D8%B1%D8%A9_%D8%AA%D8%B4%D8%B1%D9%8A%D9%86_%D8%A7%D9%84%D8%B9%D8%B1%D8%A7%D9%82%D9%8A%D8%A9.jpg
[45] Reuters. "Iraq delays
general election to Oct. 10: state media". 19. jan. 2021. www.reuters.com/article/us-iraq-politics-election-idUSKBN29O1FK
[46] Nussaibah Younis.
"Mediation nation: Iraq’s new role in Iranian-Saudi talks". European
Council on Foreign Relations (ECFR). 14. mai 2021. https://ecfr.eu/article/mediation-nation-iraqs-new-role-in-iranian-saudi-talks/
[47] Neil Quilliam.
"Is the new Arab alliance too good to be true?" Chatham House. 4. mai
2021. www.chathamhouse.org/2021/05/new-arab-alliance-too-good-be-true
[48] Ismail,
Amina. "‘Old guard’ of Iraqi parties, militias dig in against a weak
state". Reuters. 23. juni 2021. www.reuters.com/world/middle-east/old-guard-iraqi-parties-militias-dig-against-weak-state-2021-06-23/
[49] Al Jazeera. "Iraqis
march in Baghdad to mark protests anniversary". 1. okt. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/10/1/iraqis-march-in-baghdad-to-mark-protests-anniversary
[50] European Institute for
Peace (EIP). “IN MEMORY OF HISHAM AL-HASHIMI“. 7. juli 2020. https://www.eip.org/in-memory-of-hisham-al-hashimi/
For mer informasjon se: Al Jazeera. "Iraq armed groups expert Hisham al-Hashemi
shot dead in Baghdad". 6. juli 2020. https://www.aljazeera.com/news/2020/7/6/iraq-armed-groups-expert-hisham-al-hashemi-shot-dead-in-baghdad
[51] Al Jazeera. "Iraq protesters
demand accountability after killings of activists". 18. juli 2021. www.aljazeera.com/news/2021/7/18/iraqis-protest-against-unpunished-killings-of-activists
[52] Krantz, Andreas og Gro Holm. "USA
innrømmer at soldater ble såret i Irans hevnangrep." 17. jan. 2020. www.nrk.no/urix/usa-innrommer-at-soldater-ble-saret-i-irans-hevnangrep-1.14863672
[53] AFP. "Pentagon to
cut US troops in Iraq to 3,000 from 5,200 this month". Al-Arabiya. 9.
sept. 2020. https://english.alarabiya.net/News/middle-east/2020/09/09/Pentagon-to-cut-US-troops-in-Iraq-to-3-000-from-5-200-this-month-
[54] Holland, Steve og Trevor Hunnicutt. "Biden, Kadhimi
seal agreement to end U.S. combat mission in Iraq". Reuters. 27. juli 2021. www.reuters.com/world/middle-east/biden-kadhimi-seal-agreement-ending-us-combat-mission-iraq-2021-07-26/
[55] Jentoft, Morten. "Norske styrker i Irak
hever beredskapen". NRK. 7. jan. 2020. www.nrk.no/urix/norske-styrker-i-irak-hever-beredskapen-1.14849747
[56] Wikimedia
Commons. «President Joe Biden and Prime Minister Mustafa Al-Kadhimi». 26. Jiuli
2021. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:President_Joe_Biden_and_Prime_Minister_Mustafa_Al-Kadhimi.jpg
[57] Pars Today. “59k
Iranian pilgrims travel to Iraq to partake in Arba'een procession". 27.
sept. 2021. https://parstoday.com/en/news/iran-i153674-59k_iranian_pilgrims_travel_to_iraq_to_partake_in_arba'een_procession
[58] Reuters. "Iraqi
PM becomes first foreign leader to meet Iran's Raisi". 12. sept. 2021. www.reuters.com/world/middle-east/iraqi-pm-becomes-first-foreign-leader-meet-irans-raisi-2021-09-12/
[59] Sadeghi-Boroujerdi,
E. Strategic depth, counterinsurgency,
and the logic of sectarianization: The Islamic of Iran’s security doctrine and
its regional implications. I Nader Hashemi og Danny Postel (red.),
Sectarianization. Mapping the new politics of the Middle East. London, UK: C. Hurst
& Co. 2017. Side 163-69.
[60] Sadeghi-Boroujerdi,
E. Strategic depth, counterinsurgency,
and the logic of sectarianization: The Islamic of Iran’s security doctrine and
its regional implications. I Nader Hashemi og Danny Postel (red.), Sectarianization.
Mapping the new politics of the Middle East. London, UK: C. Hurst & Co.
2017. Side 169.
[61] Haddad, Fanar.
"Understanding Iraq’s Hashd al-Sha’bi". The Century Foundation. 5.
mars 2018. https://tcf.org/content/report/understanding-iraqs-hashd-al-shabi/?agreed=1
[62] Erstad, Henriette U. "Stater og
transnasjonale motstandsnettverk: Irans mobilisering av irakiske sjiamilitser
etter 1979". Internasjonal Politikk Vol. 77, nr 3 (2019). https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1597
[63] Wikimedia Commons. «Abu Mahdi
al-Muhandis and Ali Khamenei". https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Abu_Mahdi_al-Muhandis_and_Ali_Khamenei.jpg
[64] Selvik, Kjetil. «Religiøs autoritet og tynnslitt stat. Valgkamp i Sjia-Irak». Babylon nr. 2. (2018)
side 57. I omtalen av Sistani og andre storayatollaher refererer Selvik til en
fagbok, Caroleen Marji Sayejs Patriotic Ayatollahs. Nationalism in
Post-Saddam Iraq. Ithaca: Cornell University Press 2018.
[65] Al Jazeera.
"Moqtada al-Sadr says he will participate in Iraq general election". 27. aug. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/8/27/iraq-sadr-says-he-will-participate-in-general-election
[66] Lerand, Dag.
"Muktada al-Sadr". https://snl.no/Muktada_al-Sadr
[67] Musa al-Sadr selv forsvant på en reise til
Libya og ble trolig drept av Gaddaffis regime, men det er enda uklart hvem som
stod bak. Det er ulike teorier om hvem som stod bak forsvinningen.
[68] Selvik, Kjetil og Iman Amirteimour. “The Big Man Muqtada
al-Sadr: Leading the Street in Iraq under Limited Statehood". 16. aug. 2021. www.nupi.no/nupi_eng/Publications/CRIStin-Pub/The-Big-Man-Muqtada-al-Sadr-Leading-the-Street-in-Iraq-under-Limited-Statehood
[69] Davison, John og Ahmed
Rasheed. "Special Report-In Iraq, an old U.S. foe grows his political
power". Reuters. 29. juni
2021. www.reuters.com/article/us-iraq-cleric-special-report-idUSKCN2E5117
[70] Al-Monitor.
"Iraqi Shiite leader Sadr to sit out October election". 15. juli
2021. www.al-monitor.com/originals/2021/07/iraqi-shiite-leader-sadr-sit-out-october-election
[71] Aldroubi, Mina.
"Iraq officials vow election will take place on time despite sabotage
attempts". The National News. 7. sept. 2021. www.thenationalnews.com/mena/iraq/2021/09/07/iraq-officials-vow-election-will-take-place-on-time-despite-sabotage-attempts/
[72] Tripp, Charles. A
History of Iraq. Cambridge: Cambridge University Press 2007. Side 302.
[73] Enkelte hevder deltakelsen kun var 20%. Sattar, Omar.
"Iraqi government says it thwarted cyber plot to rig elections”.
Al-Monitor. 7. sept. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/09/iraqi-government-says-it-thwarted-cyber-plot-rig-elections
[74] Stewart-Jolley,
Victoria. “Iraq’s electoral system”. Chatham House. 6. Okt. 2021. www.chathamhouse.org/2021/10/iraqs-electoral-system?utm_source=Chatham%20House&utm_medium=email&utm_campaign=12710181_Iraq%E2%80%99s%20electoral%20system%3A%20Why%20successive%20reforms%20fail%20to%20bring%20change&utm_content=Title&dm_i=1S3M,7KF8L,432ZBE,USWYJ,1
[75] Al Jazeera.
"Moqtada al-Sadr says he will participate in Iraq general election". 27. aug. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/8/27/iraq-sadr-says-he-will-participate-in-general-election
[76] Saadoun, Mustafa.
"Sadr and independents biggest winners under Iraq's new election law".
Al- Monitor 13. okt.
2021. www.al-monitor.com/originals/2021/10/sadr-and-independents-biggest-winners-under-iraqs-new-election-law#ixzz79Tg64BM4"
[77] Wikimedia Commons. «The joy of the supporters
of various Iraqi parties after the parliamentary elections 08.jpg”. 14. Mai 2018. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:The_joy_of_the_supporters_of_various_Iraqi_parties_after_the_parliamentary_elections_08.jpg
[78] Sattar, Omar. "Iraqi
government says it thwarted cyber plot to rig elections Read more:
https://www.al-monitor.com/originals/2021/09/iraqi-government-says-it-thwarted-cyber-plot-rig-elections#ixzz77Ne2MfSp".
Al-Monitor. 7. sept. 2021. https://www.al-monitor.com/originals/2021/09/iraqi-government-says-it-thwarted-cyber-plot-rig-elections
[79] Al Jazeera.
"Iraqis vote for new parliament amid tight security". 10. okt. 2021. www.aljazeera.com/gallery/2021/10/10/photos-iraq-iraqis-vote-for-new-parliament-amid-tight-security
[80] Saadoun, Mustafa.
"International observers prepare for Iraq's elections". 1. sept. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/08/international-observers-prepare-iraqs-elections
[81] Mohammed, Dler S.
"Top UN official in Iraq: '800 foreign observers will observe Iraqi
elections'". Kurdistan24. 3. okt. 2021. www.kurdistan24.net/en/story/25767
Shilani, Mustafa. "Hundreds of international observers to monitor Iraq's October
10 election". Kurdistan24. 5. okt. 2021. www.kurdistan24.net/en/story/25799-Hundreds-of-international-observers-to-monitor-Iraq%27s-October-10-election
[82] Yahya al-Kubaisi. "Irakiske valg og myten om internasjonal
sensur". 19. aug. 2021.
[83] UN Iraq. "UNAMI
lauds IHEC’s efforts to conduct public simulation exercises ahead of
elections". 30. aug. 2021. https://iraq.un.org/index.php/en/142272-unami-lauds-ihecs-efforts-conduct-public-simulation-exercises-ahead-elections;
UN Iraq. "UNAMI: building
the capacity of civil society organizations to monitor hate speech and
gender-based violence in relation to the upcoming elections". 26. aug. 2021. https://iraq.un.org/index.php/en/141763-unami-building-capacity-civil-society-organizations-monitor-hate-speech-and-gender-based
[84] Sattar, Omar.
"Iraqi leaders sign electoral code of conduct". Al-Monitor. 24. sept.
2021. www.al-monitor.com/originals/2021/09/iraqi-leaders-sign-electoral-code-conduct
[85] Al Jazeera. "Polls
close in Iraq’s parliamentary election amid ‘low turnout’". 10. okt. 2021.
www.aljazeera.com/news/2021/10/10/polls-close-in-iraqs-parliamentary-election-after-low-turnout
[86] Davison, John og Ahmed
Rasheed. "Iraq counts votes after lowest ever election turnout". Reuters.
11. okt. 2021. www.reuters.com/world/middle-east/iraq-counts-votes-after-lowest-ever-election-turnout-2021-10-11/
[87] Bruneau, Charlotte.
"Braving intimidation, hundreds of Iraqi women run for parliament".
16. sept. 2021. www.reuters.com/world/middle-east/braving-intimidation-hundreds-iraqi-women-run-parliament-2021-09-16/
[88] NTB. "USA tilbakefører tusenvis av kunstskatter
til Irak". 29. juli 2021. https://forskning.no/arkeologi-historie-ntb/usa-tilbakeforer-tusenvis-av-kunstskatter-til-irak/1894173
[89] Al Jazeera. "US to return
Gilgamesh Tablet, 17,000 artifacts taken from Iraq". 22. sept. 2021. www.aljazeera.com/economy/2021/9/22/us-to-return-gilgamesh-tablet-17000-artifacts-taken-from-iraq
[90] Barstad, Hans M. og
Bente Groth. "Gilgamesh". Store norske leksikon. https://snl.no/Gilgamesh
[91] BBC. "The epic
adventures of the Gilgamesh Dream tablet". 24. sept. 2021. www.bbc.com/news/world-middle-east-58662893
[92] Ulvin, Philippe Bédos. "Kjempebeslag av
uvurderlige kulturgjenstander hos norsk storsamler". NRK. 3. sept. 2021. www.nrk.no/norge/kjempebeslag-av-uvurderlige-kulturgjenstander-hos-norsk-storsamler-1.15635305; Økokrim. «Missing
ancient artefacts seized". 3. sept. 2021. https://www.okokrim.no/missing-ancient-artefacts-seized.6407273-411472.html
_41.jpg)
Kommentarer
Legg inn en kommentar