En libanesisk dommer mot landets politiske elite
Den 14. oktober ble 7 sjiamuslimer, en kvinnelig beboer og 6 demonstranter fra partiene Hizbollah og Amal, skutt og drept i Beirut.[1] Demonstrantene ønsket at dommeren, Tarek Bitar, som leder etterforskningen av den enorme eksplosjonen i Beirut havn i 2020 blir avsatt.[2] Hizbollah anklaget det kristne partiet Lebanese Forces for å stå bak skytingen, noe de nektet for.[3] De tre nevnte partiene hadde militser under borgerkrigen i 1975-90 og Hizbollah har det enda. Dette minnet mange om situasjonen som ledet opp til borgerkrigen, og de frykter at konflikten eskalerer til ny krig. Alle er enige om at Libanon er i en svært alvorlig krise. Valutaen har tapt seg 90% de siste to årene, 75% av befolkningen lever nå i fattigdom og den politiske situasjonen er svært tilspisset.
Politiske og religiøse ledere fra hele spekteret har i en sjelden grad av enighet anklaget Bitar for å være partisk og vil avsette ham. Det er imidlertid ingenting som tyder på at faktisk er partisk i saken, tvert i mot gjør han jobben sin. Han har kalt inn tjenestemenn og politikere fra flere partier og etno-religiøse grupper. Han får støtte fra pårørende til eksplosjonens ofre, aktivister, menneskerettighetsorganisasjoner og andre i sivilsamfunnet. Bitar gir håp til mange som helt har gitt opp troen på det nasjonale rettssystemet sa en forsker ved Human Rights Watch.[4] Så hvorfor protesterer eliten mot ham? Flere analytikere mener det dreier seg om at de ønsker å beholde makten og ikke vil ha lov og orden som avslører dem. Dette er en viktig sak for det berører grunnleggende sider ved Libanons politiske system, og det henger igjen sammen med flere land i Midtøsten. Sivilsamfunnet trenger internasjonal støtte for å stå opp mot en korrupt elite som tyr til vold mot sine egne innbyggere for beholde makten.
Dommer Tarek Bitar står opp mot landets korrupte elite.[5]
Sosiologen Mark Daou ved
Amerikanske Universitetet i Beirut beskriver det som en situasjon hvor partier
og væpnede militser undergraver regjeringen med trusler om å forlate den.
Samtidig truer de dommere og mobiliserer væpnede folk i gatene som skyter mot
hverandre og sivile.[6]
Alt dette gjør de for å hindre at to tidligere ministere, som er siktet for
korrupsjon og har internasjonale sanksjoner mot seg, ikke vil stille til avhør.
Kulturministeren Mohammed Mortada, en dommer utnevnt av Amal, krevde at
regjeringen fjernet dommer Bitar. Hvis ikke ville de stanse regjerings arbeid. Daou
mener Hizbollah gjør det for å beskytte Iran og intervensjonene i land som
Syria. De fremmer konspirasjonsteorier om at dommer Bitar er brohode for USAs
intervensjon i Libanon. Han mener som mange andre i sivilsamfunnet at det er behov for grunnleggende reformer av hele
systemet. Ettersom USA trekker seg ut av regionen er det opp libaneserne selv å
stå opp for grunnloven og rettssystemet og si nei til våpenmakt.
En av de største ikke-kjernefysiske
eksplosjonene i verden
Den 4. august 2020
eksploderte mange tonn kunstgjødsel som lå lagret i Beirut havn. Over 200
mennesker døde, 6.500 ble skadet og deler av det sentrale Beirut inklusiv
boligområder ble rasert. Opprinnelig ble det lagret 2.754 tonn i havnen i 2013,
men FBI har beregnet at kun en femtedel, 552 tonn eksploderte.[7]
Det bekrefter mistanken mange har hatt om at store mengder har blitt stjålet
fra lageret og solgt videre. Sprengkraften har blitt estimert av flere ulike
forskere tilsvarende 500-1.250 tonn TNT.[8]
Det ble snart kjent at kunstgjødselen hadde vært lagret i årevis og at den
politiske ledelsen i landet visste om det. Daværende statsminister Hassan Diab
og president Michel Aoun var blitt advart om forholdet to uker før eksplosjonen
med beskjed om at kjemikaliene trengte å sikres umiddelbart.[9]
Diab forsvarte seg med at han i løpet av noen dager hadde sendt saken videre
til Det øverste forsvarsrådet, ledet av Aoun. Han sa også at tidligere
administrasjoner hadde visst om den ulovlige lagringen i 6 år og latt være å
gjøre noe. Diabs regjering gikk av etter en uke. En gravende journalist, Riad
Kobbeisi har jobbet i årevis for å avsløre korrupsjon i havnen og blitt fysisk
angrepet av den grunn.[10]
Han har dokumenter som viste at tjenestemenn kjente til det farlige stoffet og
i et intervju med Al Jazeera sa han at grunnen til at de ikke fjernet var
ønsket om å tjene penger på å selge det. «Dette er mafiamenn ansatt av en mafia
som er valgt i demokratiske valg». Uansett, ingen er enda dømt for
tjenesteforsømmelse.
Beirut havn etter
eksplosjonen 4. august 2020.[11]
Ingen internasjonal, men
en nasjonal undersøkelse
Den libanesiske regjering
nektet å ha en internasjonal undersøkelse av eksplosjonen og to lokale dommere
ble avvist av det Høyere juridiske rådet, trolig fordi de ble ansett som uavhengige.
En relativt ukjent militær dommer, Fadi Sawan, ble utnevnt til å lede
etterforskningen og beordret arrestasjon av Tolldirektøren og flere havnesjefer
i august 2020.[12] Han siktet også, trolig sjokkerende for mange,
tre tidligere statsråder Ali Hasan Khalil, Ghazi Zeiter, Youssef Finianos, og statsminister
Diab for kriminell uaktsomhet. De to førstnevnte er fra det sjiamuslimske
partiet Amal som er alliert med Hizbollah. Finianos er kristen maronitt og Diab
er sunnimuslimsk. USA innførte i fjor sanksjoner mot Khalil og Finianos grunnet
korrupsjon og deres støtte til Hizbollah.[13]
Dommer Bitar prøver å
finne de ansvarlige
En domstol avsatte dommer
Sawan i februar og beslutningen ble møtt av de pårørendes protester. Retten
begrunnet avgjørelsen med at Sawan brøt parlamentarikernes immunitet og han var
upartisk siden huset hans ble ødelagt i eksplosjonen. Tarek Bitar ble innsatt
som ny leder av etterforskningen.[14]
Etter at politikere i flere tiår har hatt straffefrihet og undertrykt
rettssystemet var det få som forventet at han ville gjøre noe. Bitar har
imidlertid fortsatt på den linjen Sawan fulgte. Han har siktet en minister til
og flere ganger bedt om å få kalle inn to høytstående statlige
sikkerhetsoffiserer, men har fått avslag fra Innenriksminister Mohamed Fahmy og
Det øverste forsvarsrådet. Siden har en rekke politikere anklaget ham for å
være upartisk, politisk motivert og undergrave loven. Politikerne har nektet å
stille til høringer og prøvd å avsette Bitar. Disse forsøkene har domstolene
avvist, men de har bremset prosessen.
Hizbollahs reaksjon
Ingen fra Hizbollah er
siktet, men bevegelsen har vært den mest høylytte i protestene og sier den er
blitt urettmessig utpekt. Den 11. oktober, tre dager før skytingen i Beirut, anklaget
Hassan Nasrallah, Hizbollahs leder, Bitar for å være «den ultimate hersker».[15]
Nasrallah hevdet Bitar er selektiv og politisert, at sannheten vil ikke komme
frem med ham som dommer og bad om en ærlig og transparent dommer i stedet.
Nasrallah mente Bitar heller skulle identifisert de som var ansvarlig for at
skipet med nitraten kom til Beirut. I stedet for å gå etter statsminister Diab,
burde tidligere statsministre ha vitnet. Han sa også at dommere har større
ansvar enn presidenter, ministre og parlamentsmedlemmer fordi de tillot skipet
å komme. Nasrallah avsluttet med å si at det som skjer i undersøkelsene om
eksplosjonen i 2020 er en stor, stor, stor feil som de ikke aksepterer vil
fortsette de neste dagene. Neste dag, den 12. oktober sendte Bitar ut en
arrestordre på tidligere finansmininister Khalil.[16]
Han svarte med å stevne Bitar for retten og dermed ble dommerens arbeid
suspendert igjen. To dager senere smalt det i Beiruts gater.
Hizbollahs leder Hassan
Nasrallah.[17]
Hva skjedde egentlig den 14. oktober?
Det er ulike versjoner om
hva som skjedde den 14. oktober. Skytingen skjedde i Tayouneh i sør-Beirut der
kristne og sjiamuslimske områder grenser mot hverandre. På den Svarte søndagen
i 1975 skjøt og drepte kristne falangister 27 palestinere i en buss like ved.
Det var en hevn på et angrep tidligere samme dag der 4 falangister ble drept,
angivelig av palestinere. Disse angrepene anses av mange som starten på
borgerkrigen som varte helt til 1990. Under de nåværende spenningene er en del
redde for at det hele skal eskalere til nye væpnede konflikter og i verste fall
krig.
Demonstrantene var ved
Tayouneh-rundkjøringen og på vei mot Justispalasset som ligger i et kristent
område da skytingen startet. De kristne hevder at Hizbollah og Amal
demonstranter angrep dem først, mens Hizbollah hevder Lebanese Forces hadde
skarpskyttere på takene som startet med å skyte på dem. En tredje versjon er at
hæren begynte å skyte. Det at seks sjiademonstranter og ingen kristne ble drept
sier meg noe om hvem som var forberedt på skyting. Undersøkelser vil kanskje
vise mer om hva som skjedde, men Libanon har en lang historie med uavklarte
hendelser og mange ulike versjoner av hva som skjedde. Den militære
etterretningstjenesten gjorde en undersøkelse og på bakgrunn av siktet en
dommer 68 personer på tirsdag, men 18 er allerede løslatt.[18]
Samir Gaega, leder av
Lebanese Forces, har sagt hans tilhengere handlet i selvforsvar under skytingen
i Beirut 14. oktober og han han vil vitne om Hizbollah-leder Nasrallah gjør det
samme. [19] Gaega
ble kalt inn til samtale med den militære etterretningstjenesten denne uken og
noen av hans støttespillere blokkerte veier i protest mot det. De mener de
sjiamuslimske demonstrantene først må avhøres.
Den anerkjente analytikeren
Michael Young skriver at det er uklart om de kristne skarpskytterne skjøt som
en reaksjon på at Hizbollah og Amal demonstranter var kommet inn i deres
område, eller om det var en advarsel om å ikke gjøre det flere ganger.[20]
Sannsynligvis var det begge deler konkluderer han. Det var hovedsakelig kristne
områder som ble rammet av eksplosjonen i 2020. Young skriver at mange kristne
mener Hizbollah var ansvarlig, noe som ikke virker sannsynlig, og at Amal
hjelper dem nå med å unngå at de blir stilt til ansvar. Etter at Amal og
Hizbollah ungdommer har angrepet kristne i 2018 og 2019 virker også som om Lebanese
Forces så en mulighet til å fremstå som de kristnes forsvarere.
Vil det eskalere til krig?
Young mener Hizbollah har liten
interesse av å fremme en kristen-muslim konflikt. Årsaken er at det vil samle
de kristne mot Hizbollah som allerede har dårlige relasjoner til sunnimuslimer
og drusere. Hizbollah kan fortsatt komme med andre reaksjoner, men det er lite
trolig de ønsker å eskalere til krig for det vil svekke deres militære apparat
og dermed deres allierte Iran. Samtidig har det kristne partiet Free Patriotic
Movement med president Aoun og partileder Gebran Bassil kommet i en vanskelig
situasjon. De har vært i en allianse med Hizbollah i de tre siste valgene. Mange
kristne ønsker at Bitars undersøkelser av havneeksplosjonen fortsetter. Så ved å
forsvare Hizbollah risikerer Aoun og Bassil at mange kristne vender seg mot
dem.
Young mener Libanon nå er
låst i en form for borgerkrigs logikk. Militser definerer geografiske områder
og staten er for svak til å hindre væpnede konflikter. Landets økonomi er
katastrofal og dermed trekkes unge arbeidsløse menn til militsene. Nå er det
ikke noen utenlandsk økonomisk støtte til krig, men det kan endre seg raskt. Et
av hovedproblemene er at Hizbollah opptrer som den øverste makten, noe de ikke
har legitimitet til å gjøre. I 1975-76 gjorde sunnimuslimene og i 1982-84 de kristne
maronittene det samme. Det ble katastrofalt for landet. Young mener Hizbollah
trenger å komme seg ut av den sekteriske isolasjonen, senke konfliktnivået med
de andre gruppene og la staten komme på økonomisk fote igjen. Hvis ikke vil den
ustabile freden forvitre videre.
Et korrupt rettssystem
Det er bred enighet om at
ikke bare politikerne, men rettssystemet generelt er korrupt. Under
borgerkrigen ble omkring 150.000 mennesker drept. Etter krigen vedtok
parlamentet et bredt amnesti som dekket alle politiske forbrytelser frem til
1991, og dermed kunne tidligere krigsherrer bli politikere.[21]
I tiårene etter har det vært en rekke drap på politikere, journalister og
aktivister. Svært få har imidlertid blitt dømt for disse forbrytelsene. Årsaken
er at rettsvesenet ikke er uavhengig, men under innflytelse av politikerne som
beskytter seg selv og eller sine medsammensvorne. Den 17. oktober 2019 gikk tusenvis
av libanesere ut i Beiruts gater og protesterte mot innføring av nye skatter,
bla. en avgift på WhatsApp.[22]
Avgiften ble raskt trukket, men hundretusenvis fylte gatene de neste månedene i
protest mot politisk vanstyre, korrupsjon og for et uavhengig rettsvesen. Da
eksplosjonen rammet i 2020 var det få som forventet at de ansvarlige ville bli
rettsforfulgt.
Lina Khatib, direktør ved
Chatham Houses Midtøsten og Nord Afrikaprogram sier at den politiske eliten er
enige om at undersøkelsene stoppes og vil bruke alle midler for å avspore dem.[23]
Nadim Khoury, direktør ved The Arab Reform Initiative ser enig og mener hele
den styrende klassen kjenner seg truet av det de ser som en grunnleggende kamp
for rettssikkerhet. En hver suksess i denne saken vil sette et eksempel som
river ned hele systemet med straffefrihet. Mens de andre militsene ble
mobilisert etter borgerkrigen har Hizbollah beholdt våpnene, blitt et politisk
parti og vokst i styrke. Khoury anser Hizbollah for å være Pretorianergarden
som beskytter regimene som har sittet ved makten etter 1990. En libanesisk
kommentator, Bachar el-Halabi sa fjerningen av den forrige dommeren sjokkerte folk,
men den samlet dem på tvers av religiøse skillelinjer.[24]
Han mener også at politikerne ikke ønsker et rettsvesen som stiller dem til
ansvar for sine handlinger. De vil beholde systemet de har laget for å beskytte
seg selv.
Media eid av politiske ledere får motstand
Rettighetsgrupper,
advokater og journalister anklager myndigheter for å hindre undersøkelser ved
at de undergraver fakta, lekker desinformasjon og prøver å påvirke rettssystemet.[25]
De mener også at en rekke medier har ført en kampanje med anklager mot Bitar,
og ber dem om avslutte denne og være ærlige i rapportering. De politiske
lederne kontrollerer store deler av mediene og bruker også influensere til å
påvirke folk gjennom sosiale medier. Maharat, en av organisasjonene i sivilsamfunnet,
laget en rapport tidligere i år.[26]
Hovedkonklusjonen er at libanesiske media er svært sentralisert og politisert
og dette har økt avstanden mellom innbyggerne, spesielt kvinner og unge, og
mediene. Under protestene har et av slagordene vært «Slutt å se på TV» ettersom
flere og flere ble misfornøyd med de dominerende historiene til de store
TV-stasjonene som kun tjente dem selv. Unge bruker i stadig større grad sosiale
medier som kilde til nyheter, debatt, analyse og informasjon om offentlige
tjenester.
Uenighet om valgene i 2022
Oppe i alt dette nærmer det seg parlamentsvalg. Det skjer neste år, og parlamentet velger i neste omgang presidenten som i sin tur utnevner statsminister, så valget er viktig. Det blir de første valgene etter at den økonomiske krisen og eksplosjonen rammet landet. Den nåværende presidenten Aoun prøver å få sin svigersønn Gebran Bassil som etterfølger. Begge er fra partiet Free Patriotic Movement som blant annet sitter i regjering med Hizbollah og Amal. Bassil er ikke så populær blant libanesere og heller ikke i Parlamentet. Like fullt, Hizbollah ser ikke ut til å ha gitt opp enda mener Michael Young.[27] Hovedgrunnen er at den andre hovedkandidaten Suleiman Franjieh står personlig nær al-Assad familien i Syria. Iran og Syria er allierte, men de konkurrere også om innflytelse, blant annet i Libanon. Dersom Franjieh vinner får Syria mer og Iran mindre innflytelse. Den eneste måten Hizbollah kan forhindre det er å få Bassil som president, men det kan vise seg vanskelig dersom Damaskus insisterer på Franjieh.
Nå
har Parlamentet vedtatt at valgene skal fremskyves fra 8. mai til 27. mars mot
presidentens innvendinger. Statsminister Mikati støtter flertallet som begrunner
beslutningen med at de vil unngå at valgkampen foregår i fastemåneden Ramadan.[28]
Det største kristne partiet, Free Patriotic Movement (FPM), ledet av president
Aouns svigersønn Bassil protesterte. De hevder det er dårlig vær på den tiden
og valgene vil kollidere med den kristne fasten. President Aoun var ikke
overraskende enig med Bassil og returnerte parlamentets vedtak med begrunnelse
at fremskutte valg vil føre til logistikkproblem og hindre velgere som blir
gammel nok til å stemme, 21 år, fra å delta. Parlamentet opprettholdt
beslutningen i en ny avstemning 28. oktober til FPMs protester, mens Hizbollah
avsto fra å stemme. De stemte også over et forslag om å utvide parlamentet med
6 medlemmer som libanesere i utlandet velger. Det kreves i utgangspunktet
simpelt flertall for slike beslutninger, dvs. at 65 av parlamentets 128
medlemmer stemmer for. Nå er imidlertid 10 medlemmer døde eller har trukket
seg, og parlamentspresident Nabih Berri godkjente at kun 61 medlemmer sa ja til
forslaget. De folkevalgte fra FPM forlot parlamentet i protest og Bassil hevdet
at grunnloven var brutt. Dermed ble andre diskusjoner som et Verdensbanklån til
fattige satt på pause.
Libanons president Micahel Aoun (t.v.). Aouns svigersønn og presidentkandidat Gebran Bassil (t.h.).[29]
Behov for støtte til sivilsamfunnet og rettsvesenet
Mange libanesere er nå
redde for mer vold. På toårsdagen for 17. oktober revolusjonen var det mange
som lot være å møte frem av frykt for hva som kunne skje. De som kjemper for et
uavhengig rettsvesen, enkelte i systemet, store deler av sivilsamfunnet trenger
internasjonal støtte for å stå opp mot en korrupt elite som tyr til vold mot sine
egne innbyggere for beholde makten.
[1] Chamseddine,
Adam. "Beirut protests: Gunfire as tensions over port explosion probe
escalate". Middle East Eye. 14. okt. 2021. www.middleeasteye.net/news/lebanon-explosion-heard-beirut-gunfire-kills-wounds-several-people.
En demonstrant til døde senere av skader. Chamseddine, Adam. "Lebanon:
Beirut takes stock a day after deadly gunfight leaves seven dead". Middle
East Eye. 15. okt. 2021. www.middleeasteye.net/news/lebanon-beirut-clashes-aftermath-violence
[2] Chehayeb, Kareem.
"At least 6 killed, dozens wounded in gunfire near Beirut protest". Al Jazeera. 14. okt 2021. www.aljazeera.com/news/2021/10/14/one-killed-beirut-hezbollah-protest
[3] El Dahan, Maha og Laila Bassam. "Hezbollah says it
won't be dragged into war after Beirut bloodshed". Reuters. 15. okt. 2021.
www.reuters.com/world/middle-east/beirut-bloodshed-deepens-doubts-over-port-blast-probe-2021-10-15/
[4] Chehayeb, Kareem.
"Analysis: How Judge Bitar’s probe shook Lebanon leaders". Al Jazeera. www.aljazeera.com/news/2021/10/16/analysis-how-judge-bitar-probe-shook-lebanon-leaders
[5] Sawt
Beirut international. “A new attack against judge Bitar”. 8. okt. 2021. https://english.sawtbeirut.com/lebanon/a-new-attack-against-judge-bitar/
[6] Al Jazeera. "Lebanon
violence: What is behind the Beirut deadly shooting?". 14.okt. 2021. www.youtube.com/watch?v=AYEGtqlCAiQ
[7] Reuters.
"FBI probe shows amount of chemicals in Beirut blast was a fraction of
original shipment". 30. juli 2021. www.reuters.com/world/middle-east/fbi-probe-shows-amount-chemicals-beirut-blast-was-fraction-original-shipment-2021-07-30/
[8] Atombomben som ble sluppet over Hiroshima
tilsvarte til sammenligning 13-15.000 tonn TNT. En preliminær analyse
konkluderte med 500-1250 tonn TNT. S. E. Rigby, T. J. Lodge, S. Alotaibi, A. D.
Barr, S. D. Clarke, G. S. Langdon & A. Tyas “Preliminary yield estimation
of the 2020 Beirut explosion using video footage from social media”. Springer
Link. 22. Sept. 2020. https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs00193-020-00970-z;
Sheffield Universitet beregnet den til 500-1.000 tonn TNT. Amos, Jonathan og
Paul Rincon. "Beirut blast was 'historically' powerful". BBC News. 5.
okt. 2020. www.bbc.com/news/science-environment-54420033; En senere studie beregnet mengden til 600 tonn +/-
300 tonn TNT Díaz, Jorge S. "Explosion analysis from images: Trinity and
Beirut". European Journal
of Physics, Volume 42, Issue 3, id.035803, 12 pp. May 2021.
https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2021EJPh...42c5803D/abstract
[9] Nakhoul, Samia og
Laila Bassam. "Exclusive: Lebanon's leaders were warned in July about
explosives at port - documents". Reuters. 10. aug. 2020. www.reuters.com/article/us-lebanon-security-blast-documents-excl/exclusive-lebanons-leaders-warned-in-july-about-explosives-at-port-documents-idUSKCN2562L7
[10] Innslaget med Kobbeisi begynner 1 min. inn i
videoen. Khodr, Zeina.
"Lebanon judge orders more arrests over Beirut explosion". Al Jazeera. 19. aug. 2020.
www.aljazeera.com/videos/2020/8/19/lebanon-judge-orders-more-arrests-over-beirut-explosion
[11] Sawt
Beirut international. ” Judge Bitar was notified of the lawsuit filed by MP
Mashnouk, suspends his investigations” 27. sept. 2021. https://english.sawtbeirut.com/lebanon/judge-bitar-was-notified-of-the-lawsuit-filed-by-mp-mashnouk-suspends-his-investigations/
[12] Rose, Sunniva.
"Little-known Lebanese judge Fadi Sawan leads probe into Beirut
blast". The National. 24. aug. 2020. www.thenationalnews.com/world/mena/little-known-lebanese-judge-fadi-sawan-leads-probe-into-beirut-blast-1.1067397
[13] U.S. Department of the
Treasury. "Treasury Targets Hizballah’s Enablers in Lebanon". 8. sept.
2020. https://home.treasury.gov/news/press-releases/sm1116
[14] The Daily Star.
"Judge Tarek Bitar appointed as new lead investigator in Beirut blast
probe". Oppdatert versjon 21. feb. 2021. www.dailystar.com.lb/News/Lebanon-News/2021/Feb-19/517588-families-of-beirut-blast-victims-stage-protest.ashx
[15] Naharnet.
"Nasrallah Lashes Out at Bitar, Says Probe 'Can't Continue This
Way'". 11. okt. 2021. www.naharnet.com/stories/en/284786-nasrallah-lashes-out-at-bitar-says-probe-can-t-continue-this-way
[16] Al
Monitor. "Beirut port probe suspended again as judge issues warrant for
ex-minister". 14. okt. 2021.
[17] Wikimedia
Commons. "File:Sayyid Hassan Nasrallah 06.jpg". 23. sept. 2019. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Sayyid_Hassan_Nasrallah_06.jpg
[18] Al-Monitor. "Lebanon
charges 68 in relation to shooting at Hezbollah protest”. 26. Okt. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/10/lebanon-charges-68-relation-shooting-hezbollah-protest#ixzz7AbKmfnki".
[19] Chehayeb, Kareem.
"Lebanese Forces supporters protest party leader’s summoning"- Al
Jazeera. 27. okt. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/10/27/lebanese-forces-supporters-protest-party-leaders-summoning
[20] Young, Michael. "An
Investigation in Lebanon Has Led to Armed Clashes Reminiscent of the Civil
War". Carnegie. Malcolm H. Kerr
Carnegie Middle East Center 15. okt. 2021. https://carnegie-mec.org/diwan/85573
[21] de
Clerck Dima, 2012, “Ex-militia fighters in post-war Lebanon”. Accord Positive peace for Lebanon:
reconciliation, reform and resilience, Issue 24 (2012), London, s.24-26. https://halshs.archives-ouvertes.fr/halshs-01363708/document
[22] Dakroub,
Hussein. “Protests erupt over taxes as
govt races to wrap up budget” The Daily Star. 18. Okt. 2019 www.dailystar.com.lb/News/Lebanon-News/2019/Oct-18/493775-protests-erupt-over-taxes-as-govt-races-to-wrap-up-budget.ashx Kranz, Michal. "Beirut burns as
Lebanon protests new taxes". Al-Monitor. 18. okt. 2019.
https://www.al-monitor.com/originals/2019/10/lebanon-protests-tax-beirut-burns.html
[23] AFP. "Lebanon
elite united against probe seen as survival threat". Al-Ahram. 19. okt.
2021. https://english.ahram.org.eg/News/429133.aspx
[24] Chehayeb, Kareem.
"Analysis: How Judge Bitar’s probe shook Lebanon leaders". Al Jazeera. 16. okt. 2021.
www.aljazeera.com/news/2021/10/16/analysis-how-judge-bitar-probe-shook-lebanon-leaders
[25] Chehayeb, Kareem.
"Lebanese urge end to ‘campaign’ against Beirut blast judge". Al Jazeera. 26. okt. 2021.
www.aljazeera.com/news/2021/10/26/civil-organisations-call-to-end-campaigns-against-judge-bitar
[26] Maharat
Foundation. “The Media and Information Landscape Assessment in Lebanon (MILA)”.
Okt. 2021. http://maharatfoundation.info/media/1943/internews-final-20-10.pdf
[27] Young, Michael.
"Can Syria be the counterweight to Iran's influence over Lebanon?".
The National News. 20. juli 2021.
www.thenationalnews.com/opinion/2021/07/20/can-syria-be-the-counterweight-to-irans-influence-over-lebanon/
[28] Chehayeb, Kareem.
"Critics walk out as Lebanon parliament reaffirms March 2022 poll".
28. okt. 2021.
www.aljazeera.com/news/2021/10/28/mps-walk-out-lebanon-parliament-votes-for-march-2022-poll
[29] Wikimedia Commons. “File:Michel
Aoun with Putin 1 (cropped).jpg". 26. Mars 2019. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Michel_Aoun_with_Putin_1_(cropped).jpg
Wikimedia Commons. “File:PK mit AM
Gebran Bassil - 43220566810 (cropped).jpg
“. 1. okt. 2018.
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:PK_mit_AM_Gebran_Bassil_-_43220566810_(cropped).jpg
_41.jpg)
Kommentarer
Legg inn en kommentar