Israel – Palestina konflikten kan løses ved å fokusere på partenes behov

En varslet tyrkisk invasjon

Tyrkia har de siste ukene truet med å invadere et nytt område i Rojava, de kurdiskstyrte områdene i Nord-Syria.[1] Tyrkerne har invadert tidligere og har styrker stående inne i landet der de også støtter syriske militante grupper. Hensikten nå er å nedkjempe den kurdiskledede Syrian Democratic Forces (SDF) og utvide den tyrkiskkontrollerte sonen langs grensen. Nord-Syria er et lappeteppe av ulike militær styrker og både USA og Russland støtter kurdiske styrker. Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan trenger trolig klarsignal fra begge før han invaderer.[2] Tyrkisk innenrikspolitikk spiller også en rolle. Valutaen, Lira, har tapt 25% av verdien i år og Erdoğan er under press. Det kan se ut som om han bruker en invasjon for å vinne støtte blant nasjonalister og konservative frem mot presidentvalget i 2023.  

Situasjonen i Syria er fastlåst, og den FN-ledede prosessen om å lage en ny grunnlov har stoppet opp. Det trengs mer samarbeid og avtaler mellom de syriske og de utenlandske aktørene for å finne en løsning. Kurderne har behov for mer autonomi og frihet, noe hverken Tyrkia eller regimet i Damaskus vil gi dem. Både tyrkerne og syrerne trenger trygghet og tillit til kurderne. USA og Russland er i konflikt og prøver å vinne innflytelse i Midøsten. Et bedre forhold mellom amerikanerne og russerne ville hjulpet, men det er lite trolig det skjer i nær fremtid. Det beste som er mulig å få til nå er å stoppe en tyrkisk invasjon og jobbe for mer samarbeid mellom kurderne og myndighetene i Damaskus og Ankara.

Kart over militære baser og utenlandske styrker i Syria.[3]

Historie

Kurderne er et folk på 25-30 millioner som hovedsakelig lever i Sørøst-Tyrkia, Nordøst-Syria, Nord-Irak og Nordvest-Iran.[4] De er den fjerde største folkegruppen i Midtøsten, men har aldri hatt sin egen stat. Det er 12-15 millioner kurdere i Tyrkia, 5-6 millioner i Irak, 6-7 millioner i Iran og ca. en million i Syria. De taler et indoeuropeisk språk og selv om folkets opprinnelse er ukjent er en teori at kurderne var nomader som vandret vestover fra Iran for ca. 3.500 år siden. De var en identifiserbar gruppe for over 2.000 år siden.[5] De lå lenge både under ulike imperier og som en buffersone mellom dem. Etterhvert omvendte flertallet seg til sunni-Islam. I 1516 erobret tyrkerne det som i dag er Syria, Libanon, Palestina, Israel, Jordan og Egypt. Etter grensekriger mellom Det osmanske og Det persiske riket på 1500 og 1600-tallet ble det dannet 16 kurdiske emirater, fyrstedømmer, på tyrkisk side. De hadde stor grad av selvstendighet så lenge de anerkjente Istanbuls herredømme.

Under første verdenskrig erobret britene store deler av de arabiske områdene fra Det osmanske riket. Kurdernes mulighet til å få sin egen stat kom nå da nye stater og grenser skulle dannes. Ved Sèvres-traktaten i 1920 ble store deler av Anatolia, dagens Tyrkia, fordelt mellom seierherrene. Storbritannias allierte, Frankrike, fikk herredømme over Syria og Libanon, Britene tok Irak og Palestina, Armenerne fikk et lite land, men det ble ingen kurdisk stat. Etter at tyrkiske nasjonalister under Kemal Atatürk gjorde opprør mot Sèvres-traktaten, grensene reforhandlet i 1923 og satt i Lausanneavtalen til slik de er i dag.[6] Noen av kurderne havnet på syrisk side under franskmennene som styrte fra Damaskus.

Det vokste frem en kurdisk nasjonalisme fra 1920-tallet omtrent samtidig som tyrkerne og araberne også i stadig større grad identifiserte seg som nasjoner. Da var det for sent å få en egen stat og siden har kurderne arbeidet politisk og militært for å oppnå bedre rettigheter i landene de bor i.

I Tyrkia er tyrkisk det eneste offisielle språket.[7] Kurdisk var forbudt å snakke til ut på 1990-tallet. I 1984 startet den kurdiske separatistorganisasjonen PKK væpnet kamp mot den tyrkiske staten. Under forhandlingene om tyrkisk EU-medlemskap og fredssamtaler med PKK ble kurdisk språk mer akseptert. Etter at samtalene med PKK ble brutt i 2015 har imidlertid den tyrkiske staten strammet grepet igjen. Noen av kurdernes hovedkrav er at kurdisk blir et offisielt språk med fulle undervisningsmuligheter og rettigheter.[8]  

 

Kurdiske parti, militære styrker og områder i Syria

The Democratic Union Party (PYD) er det største kurdiske politisk partiet i Syria. Det ble stiftet i 2003, er på venstresiden og samarbeider med det tyrkiske PKK.[9] PYD krever at kurdernes rettigheter grunnlovfestes og at de får autonomi. Etter at syriske soldater drepte kurdere under opptøyer i 2004 opprettet PYD People’s Protection Units (YPG) en militær styrke for å forsvare kurderne.[10] IS invaderte flere kurdiske områder i 2013-15. Siden 2015 utgjør de den største delen av Syrian Democratic Forces (SDF). SDF og YPG var viktige i kampen mot IS, og med støtte av USA bekjempet de dem i 2017 og tok kontroll over store deler av grensen mot Tyrkia. I tillegg til kurdere er også medlemmer fra andre etniske grupper og frivillige fra andre land. YPG står under de selvoppnevnte politiske myndighetene i de kurdiskkontrollerte områdene, Rojava.

Kurdisk-kontrollerte områder

De kurdiskkontrollerte områdene er de frieste i Syria, men har mange utfordringer. Både Syria og Tyrkia er under sanksjoner, Covid-19 pågår. De får ikke Covid-19 vaksiner som lovet via Damaskus. Regimet nekter også at FN sender vaksiner via Irak gjennom grenseovergangen Yaroubiyah. Det er kun Bab al-Hawa grensen mellom Tyrkia og Idlib som er åpen fordi det internasjonale samfunnet ikke har presset Damaskus nok. Det er mye korrupsjon i området innrømmer Kobane. Det er mindre vann på grunn av tørke og at Tyrkia har bygget flere demninger langs elven Eufrat.[11]

Det er stor arbeidsledighet og de vanskelige økonomiske forholdene gjør det lettere for IS å vinne støtte. SDF har bedt om økonomisk støtte for å bedre situasjonen og hindre IS i å vokse. Det utvinnes olje i regionen og Trump gikk med på at det amerikanske oljeselskapet Delta Crescent var unntatt fra sanksjoner og kunne utvinne og selge olje. Biden har imidlertid ikke forlenget unntaket. SDF ønsker at ingen av USAs sanksjoner mot Syria skal gjelde i Nord og Øst-Syria. Ifølge Kobane er amerikanerne positive til dette, men har ikke svart enda.

Biden-administrasjonen ønsker at Kurderne kommer til enighet med Damaskus gjennom russisk megling. Kobane sier det har vært kontakt, men ikke forhandlinger med regimet som ønsker at Syrias enhet opprettholdes og at det kun er en hær. Det er kurderne villige til, men de vil ha autonomi, noe regimet ikke aksepterer. Det er også et spørsmål om hvilke områder dette skal gjelde. I deler av regionen SDF kontrollerer bor det mange arabere, og de gjorde opprør mot regimet, før IS tok de, og SDF erobret de. Det er imidlertid ikke nok tillit mellom partene nå. Kobane sier det ikke spiller noen rolle for kurderne hvem som sitter med makten i Damaskus. Så selv om Assad sitter tryggere enn på mange år og flere arabiske land øker samarbeidet med regimet er kurdernes ønske fortsatt autonomi og at USAs sanksjoner bør brukes som pressmiddel for en løsning. Amerikanerne arbeider med å lage en strategi, men har ikke noen enda. De har en ad-hoc strategi og for tiden bekjemper de IS. Kobane sier SDFs forhold til Moskva er godt og de samarbeider på bakken med russiske styrker for å opprettholde Sochi-avtalen. Imidlertid ønsker SDF mer russisk press mot Damaskus. Kobane har ikke tro på forhandlingene som har funnet sted i Geneve og Astana, og mener det trengs å prøves noe nytt, forhandlinger mellom USA, Russland, Syria og de arabiske statene. Med enighet mellom disse vil også Tyrkia tvinges til å trekke ut styrkene. Kurderne planlegger å holde valg i første kvartal i 2022.  Etter at SDF frigjorde områdene fra IS lovet de at innbyggerne selv skulle få velge sine ledere.

Tyrkias syn

Tyrkia har kjempet mot den kurdiske separatistorganisasjonen PKK i Tyrkia i 40 år og anser dem som en terrororganisasjon. USA og EU betegner også PKK som en terrororganisasjon.[12] Tyrkia anser YPG som terrororganisasjon, noe de vestlige landene ikke gjør. I 2020 meglet USA og Russland frem våpenhviler, og Tyrkia lot være å angripe etter det. Avtalene innebar at YPG skulle trekke seg 30 km tilbake fra grensen, men Erdoğan påstår at dette er brutt. To tyrkiske politimenn ble drept i oktober og Tyrkia har bombardert YPG-kontrollerte områder med artilleri.[13] Det var etter flere kurdiske angrep at Erdoğan i oktober signaliserte at han planla en aksjon.

Tyrkisk innenrikspolitikk

Det tyrkiske parlamentet forlenget den 26. oktober regjeringens mandat til å ha tyrkiske styrker i Syria. Imidlertid stemte det største opposisjonspartiet CHP, for første gang, mot vedtaket sammen med det kurdiske Peoples’ Democratic Party (HDP). CHP holdt samtaler med kurderne i Tyrkia og sendte for første gang en delegasjon til Nord-Irak for samtaler. CHP gjør dette trolig for å vinne kurdiske stemmer ved neste valg. I motsetning til tidligere vedtak som har vært på 1 år, gjelder det siste for to år altså til etter neste valg i juni 2023.[14] Uansett, tyrkerne sendte styrker til grensen og de tyrkiskstøttede Free Syrian Army (FSA) ble satt i alarmberedskap.[15]

Målet for invasjonen er å slå sammen to tyrkiskkontrollerte områder slik at det får en sone som dekker ca. 2/3 av den 910 km lange grensen.[16] Det betyr at de vil ta områder før for byen Kobani, også kjent som Ayn al-Arab. Et annet mål er Menagh flyplassen nær byen Azaz. Det bor relativt få folk i området. For å unngå russiske protester tyrkerne har Tyrkia signalisert at de kan trekke tilbake noen styrker sør for den strategiske motorveien M-4 i Idlib skrev Bloomberg. Før Erdoğans møte med Putin i september sendte Tyrkia flere styrker inn i Idlib for å hindre et russiskstøttet syrisk angrep og dermed flere flyktninger til Tyrkia. En russisk analytiker sa at Kreml vil kritisere invasjonen men ikke prøve å stanse den. Omer Ozkizilcik, en tyrkisk forsker sier operasjonen er uunngåelig. Tidspunktet er mer et spørsmål om diplomati enn militære sider og vier til USA og Russlands tilstedeværelse.[17]

 

Amerikansk og russisk motstand

I 2019 gikk Donald Trump med på at Tyrkia invaderte. President Joe Biden derimot har lovet å holde amerikanske styrker i Syria i hans presidentperiode. I et intervju med Al-Monitor sier SDF-lederen Mazlum Kobane, at amerikanerne har garantert at de ikke vil akseptere en tyrkisk invasjon.[18] Joe Biden fortalte Erdoğan under G20-møtet i Roma at han ikke vil godta et angrep på SDF. USA har innført sanksjoner mot Tyrkia fordi Erdoğan har kjøpt russiske luftforsvarsrakettsystemet S-400. USAs tilbaketrekning fra Afghanistan har imidlertid ført til mer usikkerhet om de vil holde styrkene i Syria. Derfor øker kurdernes interesse for å gjøre en avtale med regimet i Damaskus. Russerne er de eneste som kan hjelpe dem med det.

Russerne har også sagt de ikke vil tillate et tyrkisk angrep. De sendte et signal ved å utplassere fire SU-35 jagerfly ved Qamishli i slutten av oktober og bombe mål nær grensen til Tyrkia.[19] Men kurdernes tillit til Moskva er begrenset etter at russerne tillot Tyrkia å invadere Afrin i nord-vest Syria i 2018. Russerne på sin side liker ikke at kurderne samarbeider med USA og vil at de distansere seg fra dem.[20] Moskva ønsker også at kurderne holder samtaler med Damaskus uten amerikansk deltagelse.

I følge Kobane skulle angrepet ha startet 5. november i Tell Rifaat og Tell-Abyad områdene, men det skjedde ikke noe. Det kan like fullt være at Erdoğan går til angrep for å styrke sin egen posisjon internt i Tyrkia og SDF sier de er forberedt på det. Internasjonalt press på Tyrkia, først og fremst fra USA og Russland, er trolig det som kan stoppe tyrkerne i å invadere. På sikt trengs det imidlertid andre tiltak for å løse konfliktene som partene har. Det er behov for å forstå hverandres underliggende behov blant annet om trygghet, autonomi, rettferdighet og frihet. Dette er trolig et arbeid som vil ta mange år, men det er slik jeg ser det den eneste veien å gå for å skape stabilitet og fred.

Noter: 

---

[1] Hacaoglu, Selcan. “Turkey Reinforces Syria Troops for Possible Attack on U.S. Ally”. Bloomberg. 27. okt. 2021. www.bloomberg.com/news/articles/2021-10-27/turkey-reinforces-syria-troops-for-possible-attack-on-u-s-ally

[2] Tastekin, Fehim. "Turkey eyes five new targets for possible offensive in Syria”. Al.Monitor. 29. okt. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/10/turkey-eyes-five-new-targets-possible-offensive-syria#ixzz7B4Ffy2uH".

[3] Jusoor for Studies. «Map of the military bases and posts of foreign forces in Syria». 6. Jan. 2021. https://jusoor.co/details/Map%20of%20the%20military%20bases%20and%20posts%20of%20foreign%20forces%20in%20Syria/826/en Med tillatelse fra Jusoor.

[4] Kaveh, Chalak, Sidsel Wiborg og Svein Askheim. "kurdere". Store norske leksikon. https://snl.no/kurdere

[5] McDowall, David. A Modern History of the Kurds. London: I.B. Tauris & Co. Ltd., 3. utgave 2013 s. 1-2

[6] Greve, Tim. «Lausanneavtalen». Store norske leksikon. https://snl.no/Lausanneavtalen

[7] Den tyrkiske grunnloven artikkel 3 slår fast at språket er tyrkisk. https://www.anayasa.gov.tr/tr/mevzuat/anayasa/

[8] Bozarslan, Mahmut. "Turkey’s Kurds revive fight for language rights". Al Monitor. 9. nov. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/11/turkeys-kurds-revive-fight-language-rights

[9] Carnegie Endowment for International Peace. "The Kurdish Democratic Union Party". 1. mars 2012. https://carnegie-mec.org/publications/?fa=48526&reloadFlag=1 I et intervju med Al Monitor sa SDF leder Kobane at Abdullah Öcalan er en inspirasjonskilde for administrasjonen i de kurdiskkontrollerte Syria. Zaman, Amberin. "Syrian Kurdish commander says Russia opposes further Turkish land grabs Al- Monitor. 9. nov. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/11/syria-kurdish-commander-assured-washington-turkey-wont-invade-again

[10] Lerand, Dag. "YPG". Store norske leksikon https://snl.no/YPG

[11] Pawson, Melissa. "Water scarcity reaches crisis point in northern Syria". Al Jazeera. 12. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/12/water-scarcity-reaches-crisis-point-in-northern-syria

[12]  U.S. Department of State. "Foreign Terrorist Organizations". https://www.state.gov/foreign-terrorist-organizations/ Nedlastet 5. nov. 2021.  EU. "COUNCIL DECISION (CFSP) 2021/1192". Official Journal of the European Union L 258/42. 20. juli 2021. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32021D1192&from=en

[13] Al Jazeera. "Erdogan: YPG attacks on Turkish targets the ‘final straw’". 11. okt. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/10/11/erdogan-latest-ypg-attack-on-turkish-police-in-syria-final-straw

[14] Vedtaket innbefatter også tyrkiske styrker i Irak og kampen mot IS og den kurdiske PKK. Parlamentets vedtak beskriver alle områder hvor de kurdiske Syrian Democratic Forces (SDF) som områder hvor terrorisme øker, dermed er Idlib-provinsen ikke inkludert. Ozden, Ahmet Alp. "TBMM Genel Kurulunda, Irak ve Suriye tezkeresinin süresi 2 yıl daha uzatıldı".  26. okt. 2021. www.aa.com.tr/tr/politika/tbmm-genel-kurulunda-irak-ve-suriye-tezkeresinin-suresi-2-yil-daha-uzatildi/2403665

[15] al-Khateb, Khaled. "Turkish army coordinates with Syrian proxy forces ahead of possible military action”.  Al Monitor. 1. nov. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/10/turkish-army-coordinates-syrian-proxy-forces-ahead-possible-military-action

[16] Hacaoglu, Selcan. “Turkey Reinforces Syria Troops for Possible Attack on U.S. Ally”. Bloomberg. 27. okt. 2021. www.bloomberg.com/news/articles/2021-10-27/turkey-reinforces-syria-troops-for-possible-attack-on-u-s-ally

[17] Ozkizilcik arbeider ved Foundation for Political, Economic and Social Research i Ankara og ble intervjuet av Al Jazeera.  Farooq, Umar. "In new Syrian operation, Turkey faces a Gordian knot". Al jazeera. 4. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/4/in-new-syrian-operation-turkey-faces-a-gordian-knot

[18] Zaman, Amberin. "Syrian Kurdish commander says Russia opposes further Turkish land grabs Al- Monitor. 9. nov. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/11/syria-kurdish-commander-assured-washington-turkey-wont-invade-again

[19] Lister, Charles «». Twitter 28. okt. 2021. https://twitter.com/Charles_Lister/status/1453490962701893637?ref_src=twsrc%5Etfw%7Ctwcamp%5Etweetembed%7Ctwterm%5E1453490962701893637%7Ctwgr%5E%7Ctwcon%5Es1_&ref_url=https%3A%2F%2Fsteigan.no%2F2021%2F11%2Fvil-tyrkia-ga-til-offensiv-og-blir-det-den-syriske-haeren-og-russland-som-ma-redde-kurderne%2F

[20] Semenov, Kirill. "Syrian officials, SDF look to Russia for support against Turkey”. Al Monitor. 26. sept. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/09/syrian-officials-sdf-look-russia-support-against-turkey#ixzz7C0dOhQk9