Midtøsten migranter i europeisk skvis

Flere tusen migranter fra Midtøsten har prøvd å krysse grensen mellom Hviterussland og Litauen og Polen siden august. Migrantene, deriblant kvinner og barn, har levd under svært enkle forhold under åpen himmel, i telt i skogen og med lite varme, mat og drikke. Polen har økt grensestyrkene til 15.000 og returnert de fleste migrantene som har kommet over. I følge hjelpearbeidere har 12 personer dødd, men trolig er de reelle dødstallene betydelig høyere.[1]

Et samlet EU anklager Hviterussland for å fly migrantene inn og bruke dem som et våpen. Menneskerettighetsorganisasjoner dokumenterer at de presses til å krysse grensen. Hviterusslands president Lukasjenko ser ut til å ha flere mål, å presse EU til: å oppheve sanksjonene som ble innført etter valgfusk i 2020 og undertrykkelse av prodemokratiske demonstranter; gi ham legitimitet som leder av landet; og betale for å stoppe presset. Hensikten kan også være å destabilisere nabolandene og EU. Russland er nær alliert med av Hviterussland som er økonomisk avhengig av Moskva.[2] Polens statsminister anklager president Vladimir Putin for å stå bak krisen, noe han nekter for.[3] Den tyske innenriksministeren Horst Seehofer sier nøkkelen til løsning ligger i Moskva.[4]

Det er mange parter og aspekter ved krisen, en desperat situasjon for mange i Midtøsten, en dyp konflikt mellom Hviterussland, Russland og EU, sterk uenighet mellom Polen og EU om demokrati og rettstat, og en uthulet europeisk humanitær og flyktningpolitikk. Den utløsende faktor for krisen ligger i Europa, men forholdene i Midtøsten er viktige. For å få både kort- og langsiktige løsninger trengs det endring i politikken i flere land.


Migrantbarn ser over grensen mot polsk side.[5]

Migrantene

De som kommer omtales både som migranter og flyktninger, men det er ikke lett å avgjøre hvor mange som er i de ulike gruppene. For enkelhets skyld velger jeg å omtale dem som migranter her. De rapporteres hovedsakelig å være irakiske kurdere, men det kommer også en del fra Syria, Iran, Afghanistan og Afrika.[6]

Irak

Irak har vært i krig, under sanksjoner og i væpnet konflikt siden 1980-tallet. Landet er i dag en arena for konflikten mellom Iran på den ene, og USA, Israel og Gulfstatene på den andre siden. Den islamske Staten (IS) er slått ned, men er fortsatt aktiv. I oktober 2019 startet en spontan protestbevegelse der titusenvis tok til gatene og sa nei til korrupsjon, vanstyre og iransk innflytelse.[7] Den ble slått brutalt ned og 600 demonstranter ble drept de neste fire månedene.[8] Nord i landet i den kurdiske autonome regionen var det roligere. Den blir ofte  fremhevet som relativt stabil og med god utvikling sammenlignet med resten av landet. Like fullt er det herfra mange av migrantene i Hviterussland kommer fra.

En av asylsøkerne skrev på Facebook at han var så sliten og vurderte å returnere til Irak.[9] Andre prøvde å få ham fra det og skrev at om han reise så kom han til et helvete i Irak. Situasjonen i Erbil er svært vanskelig beskriver Al Jazeeras Imran Khan som har intervjuet flere innbyggere. En mann forteller om datteren som døde på vei fra Tyrkia til Italia da en smugglerbåt veltet i november. Hun dro for å hjelpe sin syke datter. En menneskerettighetsadvokat skylder på de lokale myndighetene som ikke gir folk muligheter.[10] Irak er et rikt land sier han, men korrupsjon og urettferdighet fører til at de unge ikke har muligheter der. De er klar over at en del dør på reisen mot Europa. Like fullt, i desperasjon er mange villige til å selge de de har og betale smuglere for reisen selv om det er dyrt og farlig. Irak har innført restriksjoner på reiser til Hviterussland, men mange finner andre reiseruter.

Irak sendte charterfly til Minsk forrige uke som tok tilbake 400 personer, de fleste av dem var kurdere.[11] Flyet gikk først til Erbil i Nord-Irak, der de fleste kurderne kommer fra, og så til Bagdad. En talsmann for regjeringen i irakisk Kurdistan sa de vil samarbeide med myndighetene i Bagdad, men ikke tvinge noen til å returnere.[12]

Styret i den kurdiske regionen domineres av to politiske partier, Kurdistan Democratic Party (KDP) og Patriotic Union Kurdistan (PUK). De anklages begge for korrupsjon og dårlig økonomisk styring. PUK er det største partiet i byen Sulaymaniya i Nordøst. Der har flere tusen kurdiske studenter demonstrert denne uken for å få gjeninnført stipend.[13] Stipendet på US$20-70 ble midlertidig fjernet i 2015 på grunn av oljeprisfall, for å finansiere opphold til flyktninger fra IS-området og kampen mot IS.[14]

Nå er IS stort sett slått og oljeprisen relativt høy. Universitetet i Sulaymaniya sier de hele tiden har støttet studentenes rettigheter. Demonstrasjonene spredde seg til andre byer og økte i omfang. Studentene ble møtt med tåregass, vannkanoner og gummikuler fra sikkerhetsstyrkene, og en ble såret. Demonstrantene svarte med å kaste stein og tåregass tilbake og satte fyr på flere bygninger. Den kurdiske regionale regjeringen lovet imidlertid å gjeninnføre stipendene. De blir møtt med skepsis blant studentene som vil se at myndighetene faktisk gjennomfører det de lover denne gangen.

Kamaran Palani, forsker ved et kurdisk institutt, kommenterte at protestene er et svar, ikke bare på studentenes men, på ungdommene generelt sin økende frustrasjon.[15]  Han oppfordrer de kurdiske myndighetene til å endre politikken, også for at Kurdistan skal overleve som en stabil enhet.

En annen som reiste til Hviterussland er 45 år gamle Ali fra Sør-Irak.[16] Han ble fanget av litauiske grensevakter da han prøvde å krysse grensen og nå sitter han i et interneringssenter sammen med seks andre familiemedlemmer. Ali var aktiv i protestene som startet i 2019 mot korrupsjon og vanstyre. I et intervju med Al Jazeera klager han på inhumane forhold og sier han er spesielt redd for sin åtte år gamle sønn. Nå får han ikke søke asyl. Like fullt nekter han å reise tilbake på grunn av forholdene i Irak.

Det trengs bedre styre og økonomisk utvikling i Irak. I og med at USA og flere regionale stormakter er involvert avhenger mye av utvikling dem imellom. Samtidig kan de nasjonale partene gjøre mye for å redusere korrupsjonen, bedre rettssikkerheten og den økonomiske utviklingen. Det kan også EU hjelpe til med for de er en av støttespillerne til både den irakiske og kurdiske regjeringen.


 Kartet viser hovedruten for strømmen av migranter fra Midtøsten til Hviterussland i retning Litauen, Polen og Tyskland.[17]

Syrisk krig                                          

I Syria har det vært, væpnet konflikt og krig i over 10 år. Ifølge FNs Høykommissær for flyktninger, UNHCR, er den syriske på flyktningebefolkningen 6.8 millioner verdens største.[18]  Selv om 18.000 syrere returnerte første halvår i 2021 ble det registrert 38.800 nye flyktninger i andre land. I tillegg er det over 6 millioner interne flyktninger i Syria. Forholdene er svært vanskelige for mange, også for de som ikke har flyktet. Regimet i Damaskus undertrykker på det groveste alle former for opposisjon. Russland og Iran holder president Bashar al-Assad ved makten og støtter kampen både mot IS og de siste opprørerne som får støtte av Tyrkia. I Nord hjelper USA kurderne som er hardt presset av Tyrkia. Så lenge de internasjonale partene er i konflikt med hverandre fortsetter trolig de vestlige sanksjonene. Syria er også rammet av den økonomiske og politiske krisen i Libanon. Gjenoppbyggingen går svært sakte og framtidsutsiktene for liv, helse og utvikling er lave. Mange ser seg naturlig nok om etter bedre muligheter i Europa og andre land.

Et syrisk flyselskap Cham Wings har fraktet migranter direkte fra Damaskus til Minsk i følge Verify, en syrisk faktasjekkingsorganisasjon.[19] Cham Wings har vært under USA-sanksjoner siden 2016 på grunn av støtte til regimet i Damaskus.[20] Det er flere turistbyrå i Damaskus som organiserer reisen til Hviterussland og de tar seg godt betalt for det. Visum ordnes gjennom Cham Wings. En video viser hundrevis av menn som venter på flyplassen i Damaskus, mange av dem er etter sigende irakiske kurdere.[21]

Verify snakket med Samer, en 38 år gammel syrisk mann som betalte $ 5.000 for visum, flybilletter og tre dager hotell i Minsk. Younis, en 39 åring fra Qardaha, president al-Assads fødeby, og av samme sekt som ham, Alawittene, håpet også å nå Europa. Younis vil bort fra krig og en president som har ofret mange fra sin egen sekt for å forsvare seg selv, men til gjengjeld kun har gitt dem kister tilbake. For Younis har det ikke vært mulig å reise før fordi ruten gjennom Tyrkia med båt til Hellas er kontrollert av den syriske opposisjonen. Han ville enkelt bli identifisert som Alawitt på grunn av fødestedet. Han solgte alt han hadde og lånte mesteparten av de $4.500 det kostet å reise. I Minsk ventet smuglere på dem på hotellet og de hadde hver sine oppsatte tider for å frakte dem til grensen.

 

Hviterussisk press

Hviterussland var en del av Sovjetunionen til 1991 før landet ble selvstendig. Den autoritære president Lukasjenko har sittet ved makten siden 1994 og landet kalles ofte Europas siste diktatur. I 1999 inngikk Russland og Hviterussland en unionsavtale, der målet var å styrke samarbeidet og integreringen mellom dem. Det har likevel vært uenighet om hvordan hvor nært og dette samarbeidet skal være. I 2020 rigget regimet presidentvalget nok en gang slik at han Lukasjenko. Det fulgte store demonstrasjoner som myndighetene slo ned med hard hånd.[22] Mange har emigrert, hundrevis av politiske aktivister sitter fortsatt fengslet, andre har flyktet. Valget ble ikke anerkjent av vestlige land som innførte sanksjoner.  

Under de store demonstrasjonene mot valgfusket kom Lukasjenko med automatvåpen til Uavhengighetsplassen i Minsk den 23. august 2020. Stillbilde fra en video. [23]

Den 23. mai i år var et Ryanair fly med europeiske statsborgere på vei mellom Aten og Vilnius.[24] Etter at flyet kom inn i hviterussisk luftrom hevdet KGB-agenter som var med at det var en bombe ombord. Lukasjenko selv beordret å sende opp et jagerfly for å følge passasjerflyet til Minsk. Passasjerflyet nødlandet i Minsk og den opposisjonelle hviterussiske journalisten Roman Protasevitsj og kjæresten Sofia Sapega som var om bord ble begge arrestert. Protasevitsj hadde blitt fotografert da han gikk om bord i Aten. Det ble ikke funnet noen eksplosiver i flyet, men da det tok av manglet det fire andre personer, KGB-agenter i følge lokale medier. Hendelsen ble fordømt av Norge, EU og andre land. Lukasjenko truet med å oversvømme EU med narkotika og migranter dersom unionen innførte sanksjoner mot Hviterussland.[25] EU innførte likevel en pakke med sanksjoner, den fjerde, 21. juni.[26]

Neste dag sa Lukasjenko at landet hans ikke lenger ville "beskytte" nabolandene mot at udokumenterte immigranter fritt fikk passere fordi Vesten førte en "hybrid krig" mot Hviterussland.[27] Det var etter dette at såkalte turistbyråer i Hviterussland fremmet sightseeing-pakker i de vestre delene av landet og økte antall flygninger fra Midtøsten.[28]  Grensevakter fulgte flyktninger og migranter til de minst bevoktede grenseovergangene mot Litauen. Litauerne svarte med å styrke grensebevoktningen og sende de tilbake.


Så sendes migrantene mot Polen

Siden august har Polen i større grad vært målet for aksjonene. På hviterussisk side av grensen er det en 10 kilometer bred sikker sone, hvor bare hviterussere som bor der får tilgang. I området som er 3 kilometer nærmest grensen får ingen adgang unntatt militære og sikkerhetstjenestemenn.[29]  Hviterussiske styrker har skutt med laserpistoler mot polske grensevakter.[30] President Lukasjenko sa også at det statseide flyselskapet Belavia vil kunne frakte migranter til Tyskland dersom ikke Polen åpner grensen. Myndighetene i Minsk nekter for at de har skapt problemene nå, men sier samtidig at EU må løfte sanksjonene for å løse krisen. De har også foreslått at EU tar imot 2.000 som er ved grensen mot at Minsk returnerer 5.000 til deres hjemland.

I midten av november flyttet hviterusserne noen migranter til en nyopprettet leir i et varehus et stykke bort fra grensen, men ca. 2.000 ble igjen ved gjerdet.[31] I leiren var det ca. 1.000 mennesker og NRK snakket med flere av dem og ingen hadde ikke gitt opp håpet om å komme seg over grensen. [32] NRK møtte også med tre menn i Minsk. De sa at familiene deres i Midtøsten samlet sammen $4.000 til hver av dem for reisen. Det var de selv som bestemte seg for å dra og grep sjansen. Etter 10 dager med kulde, mangel på vann og mat men rikelig med polske grensevakter og tåregass, ga de opp. De ville reise hjem, men grensevaktene lot dem ikke dra fra grensen til Minsk. Likevel ville de ikke kritisere hviterussiske myndigheter. 

Noen dager senere anklaget myndighetene i Warszawa kollegaene i Minsk for på nytt å ha kjørt flyktninger til grensen i lastebiler og gitt dem treplanker for å komme seg over gjerdet.[33] Samtidig fortalte migranter til den litauiske nyhetsportalen Delfi at de ble tvunget med i militære lastebiler til grensen mot Litauen selv om de ønsket å returnere til Irak.

Lukasjenko fortalte til BBC at det var «absolutt mulig» at noen hviterussiske styrke kunne ha hjulpet flyktninger å krysse grensen til EU-land.[34] «Vi er slavere. Vi har hjerter» sa han. «Kanskje noen hjalp dem, men jeg kommer ikke til å undersøke dette». Samtidig nektet han for at han hadde invitert migrantene, og hevdet at han ikke ville at de skulle reise gjennom landet. Som svar på spørsmål om hvordan han har stengt 270 sivile samfunnsorganisasjoner svarte han: "We'll massacre all the scum that you [the West] have been financing. Oh, you're upset we've destroyed all your structures! Your NGOs, whatever they are, that you've been paying for".

I følge polske medier er det gjort 30.000 krysningsforsøk på grensen.[35]  Tallet kan inkludere mennesker som har prøvd flere ganger. Det er uklart hvor mange migranter som fortsatt er i Hviterussland. En talskvinne for myndighetene i Minsk, Natalya Eismont, sa det var 7.000 i midten av november.[36] Det russiske nyhetsbyrået TASS refererte til den polske statsministeren Mateusz Morawieckis uttalelse om 10.000.[37] Den kurdiske selvstyremyndigheten oppga samtidig at det er 20.000 personer i Hviterussland. [38]

 

Polske myndigheters tvinger migrantene tilbake

Polen ser det ikke som en humanitær krise, men som hviterussisk aggresjon og sender flyktninger og migranter tilbake. Den 2. september erklærte de unntakstilstand i en 3 km bred korridor langs grensen. Det betyr at det ikke er mulig for journalister, frivillige organisasjon inklusiv leger og andre som vil hjelpe å dra til området. Det polske parlamentet, Seimen, vedtok en lov som tillater å sende tilbake de som kommer. Polakkene skal også bygge en barriere langs ca. halvparten av den 418 km lange grensen.[39] Det vil bestå av gjerder, sensorer og andre tiltak. Resten av strekningen har naturlige barrierer som elven Bug. NrKs korrespondent ved grensen har meldt at den polske befolkningen støtter myndighetens harde linje. Polske sikkerhetsstyrker har brukt vannkanoner og skutt tåregass mot migrantene som har kastet stein tilbake.[40] Den polske forsvarsministeren tror krisen vil vare i flere måneder. En spørreundersøkelse viste at 55% av polakkene er redd for at det skal eskalerer til krig.[41]

I oktober demonstrerte flere tusen polakker i Warszawa mot at migrantene tvinges tilbake over grensen.[42] Budskapene var «Stop torturen langs grensen,» «Ingen er illegal,» og «Hvor mange lik ligger det i skogen?»

Folk i Warszawa demonstrerte 17. oktober i solidaritet med migrantene som har blitt tvunget tilbake over grensen til Hviterussland.[43]

Noen polakker og organisasjoner hjelper likefullt migrantene. En av dem, Kalina Czwarnog ved Ocaleniestiftelsen, sa til Al Jazeera at mange ikke får lov til å søke asyl eller humanitær hjelp.[44] De blir presset tilbake til Hviterussland hvor noen sier de blir torturert. Kun de som kommer over grensen i en kritisk helsetilstand får tilgang til advokatbistand og muligheten til å søke asyl sier en polsk advokat i Ocaleniestiftelsen. Denne prosessen kan ta måneds- eller årevis. Av de som har kommet seg til Polen bor ca. 1.500-1.800, de fleste av dem irakiske kurdere, på bevoktede asylmottak. Leirene er overbefolkete og mangler rettshjelp- og mentale helsetjenester. En kurdisk doktor, som har bodd i Polen siden 1980, sa at nesten alle pasientene han møtte led av lav kroppstemperatur, dehydrering, lungebetennelse, magesmerter og sår. [45] Mange hadde merker etter å ha blitt slått.

 

Russland på lag med Hviterussland

Russlands union med Hviterussland er i praksis ikke så sterk som den er i avtalen mellom dem. Russserne har prøvd å plassere militære styrker i Hviterussland men Lukasjenko har nektet for det. Etter de store demonstrasjonene i 2020 ble Lukasjenko svekket og russerne har fått mer makt over ham.[46] De to landene har imidlertid holdt militære øvelser sammen, også nylig. Hviterusslands grense til Polen blir en grense til NATO og en konflikt der blir på en måte en konflikt mellom Russland og NATO. Dette har også ytre høyresiden i Polen prøver å fremstille det som. Enkelte kommentatorer mener Moskva står bak eller i det minste har godkjent Lukasjenkos politikk de siste månedene, men Kreml sier at de ikke har noe med krisen å gjøre. Midt under migrantkrisen den 4. Nov. 2021 skrev de to landene under på en ny avtale med 28 unionsprogram som skal integrere dem.[47] Den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov foreslo at EU betaler Hviterussland for å hindre at migrantene krysser grensen på samme måte som EU betaler Tyrkia.[48]

Russlands president Vladimir Putin og Hviterusslands president Alexander Lukasjenko samarbeider nært.[49]

Bruk av energiforsyning i konfliktene

Russland er Europas største gassleverandør og samtidig er salg av gass en viktig inntektskilde for Moskva. En betydelig andel av gassen transporteres gjennom Yamal-ledningen som går gjennom Hviterussland til Polen og Tyskland. Lukasjenko har truet med å stenge Yamal-ledningen.[50] President Putin svarte at det ville være et brudd på avtalen om gasstransitt, så det virker som om russerne ikke støtter denne formen for press. Forrige uke fløt gassen omtrent som normalt.[51] Like fullt, Minsk prøver seg på andre måter. Forrige uke begrenset det hviterussiske selskapet Gomeltransneft pumping av olje til Polen i tre dager.[52] Begrunnelsen som ble gitt var vedlikehold av en oljeledning, men det var ikke planlagt.

 

I flere år har russerne bygget en ny gassledning, Nord Stream 2, som går direkte mellom Russland og Tyskland på bunnen av Østersjøen. Når den er klar får Hviterussland, Ukraina og andre land med russiske ledninger mindre innflytelse fordi russerne har flere alternativ. Tyskerne og andre europeere trenger gassen, spesielt i år hvor det har vært mangel på energi og høye priser. Litt overraskende suspenderte Tyskland nylig godkjenning av Nord Stream 2. Det at Russland ønsker godkjenning av Nord Stream 2 er et argument mot at de står bak Lukasjenko migrantpolitikk og trusler om å stenge Yamal-ledningen, men det er vanskelig å være sikker.

Kreml kjenner seg truet av NATOs ekspansjon østover

Kreml misliker sterkt at flere østeuropeiske land er blitt NATO-medlem de siste årene fordi russerne frykter for sin egen sikkerhet og styre. I Øst-Ukraina har pro-russiske grupper holdt makten og kjempet en stillingskrig mot ukrainske regjeringsstyrker siden 2014 og 13.000 har dødd. De siste ukene har Russland bygget opp store militære styrker på grensen til Ukraina og enkelte er redd for at de vil invadere landet.[53] Putin forklarer forsterkningen med at NATO provoserer dem med økt tilstedeværelse i Svartehavet og styrking av Ukrainas militære. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har advart om planer om et russiskstøttet kupp og krig med Russland.[54] En talsmann for Putin avviser de er involvert i kupp og sier det er Ukraina som planlegger å ta tilbake de østlige delene av landet.

Russland har også sendt bombefly med atomvåpenkapasitet til Hviterussland og jagerfly har flydd på felles patruljer langs grensen.[55]

 

Tyskland og EU støtter Polen

James Dennison, professor i Migrasjonspolitikk ved European University Institute, mener myndighetene i Minsk håpet å skape forhold som lignet på 2015-krisen. Den gangen betalte EU store pengesummer til andre land for at de stoppet migrantstrømmen.[56] Selv om de ikke lykkes, tror han partene kan komme til en avtale for å redde ansikt. Det kan bety at migrantene blir sendt tilbake til sine hjemland og at EU og Polen kanskje betaler for dette. Siden de fleste migrantene ikke ønsker å returnere er det vanskelig å se hvordan dette skal kunne skje. Dennison understreker at 85% av verdens flyktninger lever i utviklingsland.[57] Eksempelvis er det 1,4 millioner afghanske flyktninger i Pakistan og ca. 3,1 millioner i Iran. EU sier det ikke er plass til noen av disse i Europa. Han sier det kan se ut som om EU-politikere er redd for økende anti-immigrasjons holdninger i befolkningen. Høyreradikale partier vokste etter 2015-krisen på grunn av innvandringen, men har siden sunket noe. Men, sier Dennison er holdningene ganske stabile og har blitt mer positive de siste tiårene.

Under migrasjonskrisen i 2015 ville ikke polakkene ta imot noen flyktninger og har nektet siden også. Siden har Warszawa kommet i konflikt med EU om rettsikkerheten i landet. FRONTEX, EUs grense- og kystvaktbyrå har sagt seg villig til å hjelpe nå, men polske myndigheter vil ikke bite i det sure eplet og har så langt sagt de vil håndtere krisen selv. Slik Polen nå nekter folk helsehjelp og sender dem tilbake viser de ikke respekt for liv og helse. Dennison mener Warszawa trenger å koordinere tiltakene med EU og finne andre løsninger på krisen.

Migranter til Tyskland

Allerede i vår kom det tyske innenriksdepartementet med en rapport som advarte mot at Russland og Hviterussland kunne bruke migrasjon som en hybrid trussel.[58] I kombinasjon med desinformasjon og hemmelige operasjoner ville hensikten være å skape politisk uenighet og splitte samfunnet. Tyskland merker noe til presset, i august kom det 500 migranter gjennom Polen til landet, i september 1.900 og over 5.000 i oktober.[59] Samtidig er det 83 millioner innbyggere i Tyskland og de som har kommet via Polen utgjør under én per 10.000 tyskere.

Tysklands kansler Angela Merkel støtter Polen og Ukraina. Denne uken sa hun at EU må være forberedt på å innføre flere sanksjoner mot Russland dersom situasjonen i og rundt Øst-Ukraina og Hviterussland-Polen grensen eskalerer.[60] På en felles pressekonferanse med Polens statsminister Mateusz Morawiecki sa hun også at EU må stå forent mot Hviterusslands «våpenbruk av migranter» og Russlands troppeutplassering ved grensen til Ukraina. Betegnelsen av migranter som våpen er en måte å dehumanisere dem på. Migrantene er i en svært vanskelig situasjon i sine hjemland og trenger et minimum av respekt for liv, helse og bli behandlet som mennesker.

 

Tvangsretur i strid med folketten og humanitær behandling

Returen av flyktninger er ulovlig i følge internasjonal lov og EU-rett og har blitt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner. Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen beordret den 25. august Polen til å gi 32 afghanere «vann, mat, klær tilstrekkelig medisinsk behandling og, om mulig, midlertidig husly». Den 27. september forlenget domstolen ordren «inntil videre» og beordret også at så lenge gruppen var på polsk territorium, skulle de ikke returneres til Hviterussland.[61] Til tross for dette melder Amnesty International at de ble sendt tilbake.

 Human Rights Watch (HRW) har hatt etterforskere på begge siden av grensen i oktober, Til en av dem, Lydia Gall, beskrev migranter den hviterussiske grensen som et sted med brutal vold, hvor de ble tvangsholdt uten husly, mat eller vann i dager og uker. [62] De var sårbare for tyveri og andre overgrep, og hindret fra å returnere til Minsk eller sine hjemland. De fortalte henne hvordan hviterussiske grensevakter presset dem, selv om de var utslitte og misbrukte, til å prøve å dra inn igjen til Polen. «Dø her eller dra til Polen» var valget en kurdisk syrer fikk.

HRW skriver i en fersk rapport at Hviterussland og Polen deler ansvaret for den humanitære krisen.[63] Polske styrker tvinger tilbake de som lykkes å krysse grensen. De hviterussiske anholder og slår de som returneres og tvinger dem til å prøve å krysse på nytt. Human Rights Watch gir de statlige partene Anbefalinger i rapporten, se under.

 

Migrantbarn og voksne på hviterussisk side av grensen mot Polen.[64]

 

Dersom HRW sine anbefalinger blir gjennomført vil migrantenes situasjon bli bedre. Like fullt er det mange umøtte behov hos befolkningen i land i Midtøsten og i konfliktene mellom Russland/Hviterussland og Vesten. For at det skal bli mer ro, stabilitet og trygghet for innbyggerne i alle disse landene trenger politikerne å endre kurs, prøve å forstå hverandre bedre, samarbeide og vise mer respekt og skape utvikling for alle innbyggerne i landene sine.

 

---------------------------

Human Rights Watch anbefalinger: [65]

Til regjeringen i Hviterussland

·       Stopp alle overgrep mot migranter, inkludert vold, tyveri og internering av dem på friluftssteder uten husly, mat eller vann.

·       Gi øyeblikkelig tilgang til det begrensede grenseområdet for humanitære organisasjoner og uavhengige observatører, inkludert sivilsamfunnsorganisasjoner, journalister og menneskerettighetsetterforskere.

·       Undersøk og hold grensetjenestemenn som misbruker migranter.

·       Respekter folks rett til bevegelsesfrihet, og la migranter som ønsker å forlate grenseområdet returnere til Minsk eller reise tilbake til sine hjemland å gjøre det.

·       Fremme forhold for personer som ønsker å forbli og søke asyl i Hviterussland: sikre at folk ved grensen har informasjon og ressurser som er nødvendige for å søke om asyl eller regulere oppholdet.

·       Samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger for å identifisere personer som trenger internasjonal beskyttelse.

·       Arbeid med International Organization for Migration (IOM) for å hjelpe de som ønsker å returnere til sine hjemland, forutsatt at disse returene er genuint frivillige og ikke vil utsette individer for skade.

 

Til Polens regjering

·       Slutt med sammendrag og kollektive utvisninger av migranter fra Polen og ved den hviterussiske grensen.

·       Stopp alle overgrep mot migranter ved grensen til Hviterussland, inkludert vold og tyveri; undersøke og holde ansvarlige for slike overgrep, inkludert grense- og sikkerhetstjenestemenn og deres befal.

·       Opphev unntakstilstanden og gi umiddelbar tilgang til det begrensede grenseområdet for humanitære organisasjoner og uavhengige observatører, inkludert journalister, sivilsamfunnsorganisasjoner, advokater og menneskerettighetsarbeidere.

·       Gi migranter ved grensen tilgang til formaliserte prosedyrer, inkludert muligheten til å fremme krav om beskyttelse i Polen og sikring mot refoulement eller retur til et land der de sannsynligvis vil bli utsatt for forfølgelse, mishandling eller umenneskelige og nedverdigende forhold.

·       Slutt å skille familier når du legger inn personer med behov for medisinsk behandling på sykehus i Polen.

·       Samarbeid fullt ut med den polske ombudsmannens overvåkingsaktiviteter og publiser – i det minste delvis – kontorets rapporter om situasjonen ved grensen til Hviterussland.

·       Avstå fra å bruke provoserende språk rettet mot å rettferdiggjøre en militarisert respons på den menneskelige krisen som utspiller seg ved grensen.

 

Til EU-institusjoner og medlemsland

·       Bekreft på nytt at alle handlinger fra EUs medlemsland og institusjoner må respektere rettighetene og at alle migranter og asylsøkere bør behandles med verdighet.

·       Press Polen for å lette tilgangen til begrensede grenseområder for humanitære organisasjoner, journalister, menneskerettighetsarbeidere og advokater, og gi materiell støtte til humanitær innsats.

·       Press Polen til å respektere sine forpliktelser i henhold til EU og internasjonal lov overfor mennesker ved sine grenser, inkludert å stanse pushbacks.

·       Etablere en nødflytteordning for å tillate rettferdig behandling og human behandling av migranter som ankommer Polens grenser.

·       Bistå Polen med å garantere retten til å søke asyl, blant annet gjennom hjelp fra European Asylum Support Office.

·       Betingelse av å yte grenseforvaltningsstøtte til Polen på (i) en slutt på overgrep og ulovlige tilbakesendinger av migranter og asylsøkere til Hviterussland, (ii) etablering av en effektiv, uavhengig og upartisk grenseovervåkingsmekanisme ved grensen til Hviterussland , og (iii) gi tilgang til grenseområdet for humanitær hjelp, sivilsamfunnsgrupper og journalister.

·       Vurder samsvar med EU-lovgivningen av endringen til Polens utlendingslov som gir juridisk dekning for tilbakeskyting, og vurder snarest å utløse en rettslig krenkelsessak mot denne loven.

·       Betingelse bruk av European Border and Coast Guard Agency (Frontex) eiendeler eller personell på forsikringer om at Frontex vil opprettholde sin plikt til å unngå medvirkning til overgrep og at dets operasjoner er i samsvar med menneskerettighetsforpliktelser i henhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og EUs charter om Fundamentale rettigheter.

·       Bruk målrettede straffesanksjoner fra EU til enkeltpersoner og enheter som er involvert i handel med og misbruk av migranter og asylsøkere – som forutsatt i november-endringen av det juridiske grunnlaget for EUs Hviterussland-sanksjoner.

 

Til myndigheter i opprinnelsesland

·       Sikre at all offentlig organisert transport av migranter fra Hviterussland til deres opprinnelsesland er frivillig og utføres med fullt og informert samtykke fra folket.

·       Gi garantier for at de som fraktes tilbake til opprinnelseslandene ikke vil bli utsatt for forfølgelse eller trakassering.

 



[1] Pikulicka-Wilczewska, Agnieszka. "Baby dies, woman miscarries near Poland-Belarus border". Al Jazeera. 19. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/19/poland-baby-refugee-dies

[2] Melyantsou, Dzianis. "Have Moscow and Minsk Really Made a Breakthrough on Integration?". 21. sept. 2021. www.themoscowtimes.com/2021/09/21/have-moscow-and-minsk-really-made-a-breakthrough-on-integration-a75096.

[3] Euronews med AFP og AP. "Poland-Belarus: Putin behind migrant crisis at border, says Polish PM Morawiecki". Euronews. 10. nov. 2021. www.euronews.com/2021/11/09/poland-belarus-putin-behind-migrant-crisis-at-border-says-polish-pm-morawiecki

[4] Der Mitteldeutsche Rundfunk. "Seehofer zu Belarus: "Der Schlüssel zur Lösung liegt in Moskau"". 20. okt. 2021.  www.mdr.de/nachrichten/deutschland/politik/seehofer-einreise-migration-grenze-belarus-polen-moskau100.html

[6] BBC News. "Belarus border crisis: How are migrants getting there?". 22. nov. 2021. www.bbc.com/news/59233244

[7] Irak har parlamentsvalg hvert 4. år og da det siste var i 2018, skulle det neste holdes i 2022. Et av hovedkravene til demonstrantene i 2019 var å fremskynde valgene og datoen ble satt til 6. juni 2021. I januar i år ble de utsatt til oktober for å få mer tid til forberedelser. Reuters. "Iraq delays general election to Oct. 10: state media". 19. jan. 2021. www.reuters.com/article/us-iraq-politics-election-idUSKBN29O1FK

[8] Amnesty International. "Iraq: Protest death toll surges as security forces resume brutal repression". 23. jan. 2020. www.amnesty.org/en/latest/news/2020/01/iraq-protest-death-toll-surges-as-security-forces-resume-brutal-repression/

[9] Yuan, Shawn. "Hundreds of Iraqis repatriated from Belarus amid border crisis". Al Jazeera. 18. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/18/hundreds-of-iraqis-to-be-repatriated-from-belarus

[10] Al Jazeera. "Iraqi refugees striving to reach Europe despite odds". YouTube. 17. nov. 2021. www.youtube.com/watch?v=JPfwIgEd_Ag

[11] Kittleson, Shelly. "Iraq flies hundreds back from Belarus border as EU adds sanctions”. Al-Monitor. 20. nov. 2021.  www.al-monitor.com/originals/2021/11/iraq-flies-hundreds-back-belarus-border-eu-adds-sanctions#ixzz7CvzdMujT".

[12] Ibrahim, Arwa. "What next for the refugees stranded between Belarus and Poland?". Al Jazeera. 24. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/24/as-belarus-eu-tussle-edges-toward-war-migrant-crisis-deepens

[13] Yuan, Shawn og Dana Taib Menmy. "KRG pledges to reinstate student financial support after protestsW. Al Jazeera. 24. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/24/krg-pledges-to-reinstate-student-financial-support-after-protests

[14] Al-Monitor. "Student protests continue in Iraq’s Kurdistan region". 24. nov. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/11/student-protests-continue-iraqs-kurdistan-region

[15] Palani, Kamaran. ”Youth protests in Iraqi Kurdistan are a response to & outcome of their frustration. The authorities should understand that protests concern the issue of youth as a whole, not only the obvious protesters. Without viable recourse to mechanisms that might allow youth to transform their difficult circumstances, young people are growing increasingly hopeless, & are eager to resist in different forms. For Kurdistan to survive as a stable entity, its leaders should understand that this generation requires a different form of governance.” 23. nov 2021. https://twitter.com/KamaranMPalani/status/1463099872345833480 Se også: Middle East Research Institute. "Kamaran Palani".  http://www.meri-k.org/author/kamaran-palani/ og omtale på Universitetet i Leiden, Nederland. Universiteit Leiden. "Kamaran Palani". https://www.universiteitleiden.nl/en/staffmembers/kamaran-palani/publications#tab-3

[16] Ibrahim, Arwa. "What next for the refugees stranded between Belarus and Poland?". Al Jazeera. 24. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/24/as-belarus-eu-tussle-edges-toward-war-migrant-crisis-deepens

[17] Wikimedia Commons. "File:2021 Belarus-EU border crisis - general map.png". https://en.wikipedia.org/wiki/File:2021_Belarus-EU_border_crisis_-_general_map.png

[19] Verify har kontakt med den syriske opposisjonen. Verify. "An investigation reveals the involvement of (Cham Wings) in the migrant crisis from Damascus to Belarus.". 13. nov. 2021. https://verify-sy.com/en/details/9473/An-investigation-reveals-the-involvement-of-%28Cham-Wings%29-in-the-migrant-crisis-from-Damascus-to-Belarus

[20] U.S. Department of the Treasury. "Treasury Sanctions Additional Individuals and Entities in Response to Continuing Violence in Syria". 23. des. 2016. www.treasury.gov/press-center/press-releases/Pages/jl0690.aspx

[21] Alhadath.Syria. “(متداول).. طوابير طويلة من المسافرين السوريين والعراقيين في مطار #دمشق يستعدون للمغادرة إلى #بيلاروسيا لمحاولة دخول دول الاتحاد الأوربي #الحدث_سوريا”. på engelsk “(Rolling) .. Long queues of Syrian and Iraqi travelers at Damascus airport preparing to leave for Belarus to try to enter the European Union countries #Syria“. 9. Nov. 2021. www.facebook.com/watch/?ref=saved&v=999391687459928

[22] Kruse, Jan Espen. "Hviterussland: Lukasjenko vil bruke bevæpnet milits mot opposisjonen". 29. okt. 2020. https://www.nrk.no/urix/lukasjenko-vil-bruke-bevaepnet-milits-mot-opposisjonen-1.15221372

[23] Wikmedia Commons. «File:Лукашэнка на верталёце прыляцеў у Палац Незалежнасці.webm». 23. aug. 2020. https://en.wikipedia.org/wiki/File:%D0%9B%D1%83%D0%BA%D0%B0%D1%88%D1%8D%D0%BD%D0%BA%D0%B0_%D0%BD%D0%B0_%D0%B2%D0%B5%D1%80%D1%82%D0%B0%D0%BB%D1%91%D1%86%D0%B5_%D0%BF%D1%80%D1%8B%D0%BB%D1%8F%D1%86%D0%B5%D1%9E_%D1%83_%D0%9F%D0%B0%D0%BB%D0%B0%D1%86_%D0%9D%D0%B5%D0%B7%D0%B0%D0%BB%D0%B5%D0%B6%D0%BD%D0%B0%D1%81%D1%86%D1%96.webm

[24] Strønen, Anja, Jan Espen Kruse og Mette Kristensen. "Ryanair-fly tvunget ned: Hevder KGB-agenter sa det var bombe om bord". NrK. 26. mai 2021. www.nrk.no/urix/hevder-hviterussiske-kgb-agenter-kranglet-med-flymannskap-1.15506895

[25] Evans, Joe. "Belarus dictator threatens to ‘flood EU with drugs and migrants’". The Week. 28. mai 2021. https://www.theweek.co.uk/news/world-news/europe/952979/belarus-dictator-threatens-flood-eu-with-drugs-migrants-avoid-sanctions

[26] Delegation of the European Union to Belarus. "Belarus: fourth package of EU sanctions over enduring repression and the forced landing of a Ryanair flight". 21. juni 2021. https://eeas.europa.eu/delegations/belarus_en/100400/Belarus:%20fourth%20package%20of%20EU%20sanctions%20over%20enduring%20repression%20and%20the%20forced%20landing%20of%20a%20Ryanair%20flight

[27] Klapper, Rebecca. "Alexander Lukashenko Says Belarus Will No Longer 'Protect' Neighboring Countries". 23. juni 2021. https://www.newsweek.com/alexander-lukashenko-says-belarus-will-no-longer-protect-neighboring-countries-1603472

[28] Gressel, Gustav, Joanna Hosa og Pavel Slunkin. "No quiet on the eastern front: The migration crisis engineered by Belarus". European Council on Foreign Relations (ECFR). 9. nov. 2021. https://ecfr.eu/article/no-quiet-on-the-eastern-front-the-migration-crisis-engineered-by-belarus/

[29] Human Rights Watch. "“Die Here or Go to Poland” Belarus’ and Poland’s Shared Responsibility for Border Abuses". 24. nov. 2021. https://www.hrw.org/report/2021/11/24/die-here-or-go-poland/belarus-and-polands-shared-responsibility-border-abuses Gall, Lydia. "Stuck in Limbo Between Poland and Belarus".

[30] Holm, Gro, Torgeir Knutsen og Roger Sevrin Bruland. "Polske grensevakter hevder Hviterussland utstyrer migrantene med tåregass". NRK. 13. nov. 2021. www.nrk.no/urix/dramatikk-pa-grensa_-hevder-hviterussland-utstyrer-migrantene-med-taregass-1.15729027

[31] Baczynska, Gabriela. "Poland faces months of migration pressure from Belarus, minister says". Reuters. 17. nov. 2021. www.reuters.com/world/europe/poland-faces-months-migration-pressure-belarus-minister-says-2021-11-17/

[32] Kruse, Jan Espen og Anja Strønen. "– Jeg vil til Europa, men Europa vil ikke ha oss". NrK 17. nov. 2021. www.nrk.no/urix/kulden-og-matmangel-tvinger-migranter-til-a-gi-opp-drommen-om-eu-1.15733845

[33] Al Jazeera. "Poland says Belarus still bringing migrants to its border". 21. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/21/poland-says-belarus-still-bringing-migrants-to-its-border

[34] Rosenberg, Steve. "Belarus's Lukashenko tells BBC: We may have helped migrants into EU". BBC. 20. nov. 2021. www.bbc.com/news/world-europe-59343815

[35] Human Rights Watch. "“Die Here or Go to Poland” Belarus’ and Poland’s Shared Responsibility for Border Abuses". 24. nov. 2021. https://www.hrw.org/report/2021/11/24/die-here-or-go-poland/belarus-and-polands-shared-responsibility-border-abuses Gall, Lydia. "Stuck in Limbo Between Poland and Belarus".

[36] Radwanski, Wojtek og Dario Thuburn for AFP. "Poland Detains 100 Migrants, G7 Urges Belarus to End Crisis". The Moscow Times. 18. nov. 2021. https://www.themoscowtimes.com/2021/11/18/poland-detains-100-migrants-g7-urges-belarus-to-end-crisis-a75599

[37] TASS. "Over 10,000 migrants still staying in Belarus — Polish PM". 21. nov. 2021.  https://tass.com/world/1364323

[38] Kurdish Regional Government. "More than 400 stranded migrants from Belarus-Poland border brought back to Kurdistan Region". 18. nov. 2021. https://gov.krd/dmi-en/activities/news-and-press-releases/2021/november/more-than-400-stranded-migrants-from-belarus-poland-border-brought-back-to-kurdistan-region/

[39] Infosecurity 24. «Gen. dyw. SG Tomasz Praga: każda złotówka wydana na barierę zostanie "dokładnie prześwietlona"». 2. nov. 2021. www.infosecurity24.pl/gen-dyw-sg-tomasz-praga-kazda-zlotowka-wydana-na-bariere-zostanie-dokladnie-przeswietlona

[40] Strønen, Anja og Lena Jarstad. "Steinkasting og vannkanoner på grensen mellom Polen og Hviterussland". NRK. 16. nov. 2021. www.nrk.no/urix/steinkasting-og-vannkanoner-pa-grensen-mellom-polen-og-hviterussland-1.15732376

[41] Al Jazeera. "Poland says Belarus still bringing migrants to its border". 21. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/21/poland-says-belarus-still-bringing-migrants-to-its-border

[42] Deutsche Welle. "Poland: Thousands protest against migrant pushbacks at Belarus border". 17. okt, 2021. https://www.dw.com/en/poland-thousands-protest-against-migrant-pushbacks-at-belarus-border/a-59532143

[43] Wikimedia Commons. "File:Bezpieczna granica to taka na ktorej nikt nie ginie.jpg". https://en.wikipedia.org/wiki/File:Bezpieczna_granica_to_taka_na_ktorej_nikt_nie_ginie.jpg

[44] Ibrahim, Arwa. "What next for the refugees stranded between Belarus and Poland?". Al Jazeera. 24. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/24/as-belarus-eu-tussle-edges-toward-war-migrant-crisis-deepens

[45] Pikulicka-Wilczewska, Agnieszka. "Baby dies, woman miscarries near Poland-Belarus border". Al Jazeera. 19. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/19/poland-baby-refugee-dies

[46] Kruse, Jan Espen. "Krangel i FNs menneskerettsråd: – Situasjonen i Hviterussland er katastrofal". NRK. Oppdatert 20. sept. 2020. www.nrk.no/urix/vil-russland-overta-hviterussland_-1.15161265

[47] Interfax. "Лукашенко подписал интеграционный декрет, утверждающий союзные программы с РФ". 4. nov. 2021. https://www.interfax.ru/world/801374 Engelsksrpåklig versjon her: Meduza. https://meduza.io/en/news/2021/11/04/putin-and-lukashenko-approve-28-union-programs-for-integrating-russia-and-belarus

[48] Osborn, Andrew og Dmitry Antonov. «Russia floats idea of EU paying Belarus to stop migrant flows". Reuters. 9. nov. 2021. www.reuters.com/world/europe/russia-floats-idea-eu-paying-belarus-stop-migrant-flows-2021-11-09/

[49] Wikimedia Commons. "File:Putin with Alexander Lukashenko 2015.jpg". 8. mai 2015. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Putin_with_Alexander_Lukashenko_2015.jpg

[50] Ambrose, Jillian. "Why Belarus’s pipeline threats could mean even higher gas prices". The Guardian. 11. nov. 2021. www.theguardian.com/business/2021/nov/11/belarus-threats-yamal-europe-pipeline-gas-prices

[51] Reuters. "Russian gas flows to Germany via Yamal pipeline ease, but prices fall". 18. nov. 2021. www.reuters.com/world/europe/russian-gas-flows-germany-via-yamal-pipeline-ease-prices-fall-2021-11-18/

[52] TASS. "Gomeltransneft limits pumping through Druzhba to Poland due to repairs — Transneft". 17. nov. 2021. https://tass.com/economy/1362651

[53] Jentoft, Morten. "Bekymring for at det kan gå mot en full krig i Ukraina". NRK. 23. nov. 2021. www.nrk.no/urix/ukraina-_-blir-det-krig-igjen_-1.15740506

[54] Kruse, Jan Espen. " Ordkrig Ukraina-Russland: Zelenskyj advarer om kupp og krig". NRK. 26. nov. 2021. www.nrk.no/urix/ukraina-frykter-kupp-og-angrep-fra-russisk-side-1.15746546

[55] Reuters. "Russian, Belarusian fighter jets jointly patrol Belarus border". 25. nov. 2021. https://www.reuters.com/world/europe/russian-belarusian-fighter-jets-jointly-patrol-belarus-border-2021-11-25/

[56] Dennison, James og Andrew Geddes. "The fragility of EU border and migration politics". European University Institute. 23. nov. 2021. https://euideas.eui.eu/2021/11/23/the-fragility-of-eu-border-and-migration-politics/

[57] UNHCR. "MID-YEAR TRENDS 2021". 2021. www.unhcr.org/statistics/unhcrstats/618ae4694/mid-year-trends-2021.html

[58] Flade, Florian og Georg Mascolo. "Flüchtlinge als Druckmittel." Tagesscau 27. okt. 2021. www.tagesschau.de/investigativ/ndr-wdr/belarus-fluechtlinge-103.html

[59] Die Welt. "Schon mehr als 4200 Belarus-Migranten im Oktober." 25. okt. 2021. www.dw.com/de/schon-mehr-als-4200-belarus-migranten-im-oktober/a-59621216. Euronews. "Germany says more than 5,000 migrants arrived from Belarus in October ". 1. nov. 2021. https://www.euronews.com/2021/11/01/germany-says-more-than-5-000-migrants-arrived-from-belarus-in-october

[60] Reuters. "Russian aggression against Ukraine should lead to EU sanctions – Merkel." 25. nov. 2021. https://www.reuters.com/world/europe/russian-aggression-against-ukraine-should-lead-eu-sanctions-merkel-2021-11-25/

[61] Amnesty International. "Poland: 17 Afghans violently pushed back to Belarus by authorities at border." 20. okt. 2021. www.amnesty.org.uk/press-releases/poland-17-afghans-violently-pushed-back-belarus-authorities-border

[62] Gall, Lydia. "Stuck in Limbo Between Poland and Belarus.” Human Rights Watch. 12. nov. 2021. www.hrw.org/news/2021/11/12/stuck-limbo-between-poland-and-belarus

[63] Human Rights Watch. "“Die Here or Go to Poland.” Belarus’ and Poland’s Shared Responsibility for Border Abuses." 24. nov. 2021. www.hrw.org/report/2021/11/24/die-here-or-go-poland/belarus-and-polands-shared-responsibility-border-abuses

[65] Human Rights Watch. "“Die Here or Go to Poland” Belarus’ and Poland’s Shared Responsibility for Border Abuses". 24. nov. 2021. https://www.hrw.org/report/2021/11/24/die-here-or-go-poland/belarus-and-polands-shared-responsibility-border-abuses Gall, Lydia. "Stuck in Limbo Between Poland and Belarus".

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Israel – Palestina konflikten kan løses ved å fokusere på partenes behov