Israel – Palestina konflikten kan løses ved å fokusere på partenes behov

Midtøstens gaver til verden, #1 Jordbruk

I en tid hvor Midtøsten har en rekke kriger og konflikter, autoritære ledere som støttes av Vesten, lavere økonomisk og teknologisk utvikling, kan en påminnelse om forholdene i tidligere perioder kanskje gi inspirasjon og håp. En rekke av de politiske, økonomiske, kulturelle og religiøse system vi har i verden startet i Midtøsten.[1] Dette var en dyptgående transformasjon av måten å leve på, og la grunnlaget for videreutvikling, blant annet i Europa. Dette er store, kompliserte og viktige tema som fortjener en nærmere beskrivelse og i denne artikkelen beskrives jordbruksrevolusjonen, de andre kommer senere. I forhold til jeger- og sankesamfunnet som hadde eksistert siden mennesket oppstod, gjorde jordbruk det mulig for mange flere mennesker å leve på et dyrkbart område. Det gav i neste omgang matoverskudd, rom for spesialisering av arbeidsoppgaver, utvikling av kultur, religion og produksjon av nye varer og tjenester. Det førte også til større økonomiske, sosiale og maktmessige skiller i samfunnet. Befolkningen i verden, som lenge hadde vært relativt stabil, økte fra ca. 5 millioner for 10.000 år siden til dagens 7,9 mrd.[2]

Kart: Den fruktbare halvmåne ca. 7.500 fvt. De viktigste funnstedene er merket med rødt og svart.[3]

De første menneskene som systematiske dyrket planter levde i Den fruktbare halvmåne mellom Middelhavet og dagens Irak ca. 12.000 før vår tidsregning (fvt.) Dette var på slutten av den siste istiden og ca. 2.000 år før de første mennesker kom til det som i dag er Norge.[4] Senere ble jordbruk utviklet i Kina ca. 10.000 fvt., Ny-Guinea 8.000 fvt., Afrika Sør for Sahara, Sør- og Nord-Amerika mer eller mindre uavhengig av hverandre.[5] Nyere forskning tyder på at jordbruket i Indusdalen oppstod etter påvirkning fra Midtøsten.[6]

Fra Midtøsten spredde jordbruket seg til Europa med en hastighet på ca. 1 km i året. Hastigheten fra Midtøsten til Indus-dalen gikk med ca. 0,65 km i året. Nærheten til Midøsten, muligheten for å importere overførbare teknikker, plante- og dyretyper gjorde at jordbruket kom relativt raskt til Europa. Nærheten til Midøsten, muligheten for å importere overførbare teknikker, plante- og dyretyper gjorde at jordbruket kom relativt raskt til Europa. Om ikke folkene der hadde utviklet jordbruk ville vi nok fått det fra Afrika eller Asia flere hundre, kanskje flere tusen år etter. Dermed hadde vi lagt langt bak i utvikling og samfunnet vårt ville sett svært annerledes ut i dag.

Jordbruksrevolusjonen skjedde i førhistorisk tid, dvs. før mennesket begynte å skrive, så kildene er arkeologiske funn som studeres av arkeologer, antropologer, biologer, genetikere og andre typer fagfolk. Det er fortsatt mye ukjent om hva som skjedde, hvorfor og konsekvensene av hendelsene, men det gjøres stadig nye funn og utvikles nye teknologier som gjør at ny viten produseres. Ikke uventet er det ulike tolkninger og en del uenighet mellom vitenskapsfolk. Samtidig er det bred enighet om mange av de store trekkene.

De første bofaste mennesker, jordbruk og husdyrhold

Vår art, Homo Sapiens, og artene som vi stammer fra oppstod alle i Afrika. Utviklingen skjedde ikke i en rett linje, men gjennom kompliserte prosesser der ulike arter oppstod, noen blandet seg og skapte nye arter før de selv døde ut. Det er fortsatt betydelig uklarhet om de forskjellige utviklingslinjene, men ny kunnskap produseres hele tiden og legger biter i puslespillet. Nye funn de siste årene viser at de første moderne menneskene oppstod i Afrika for 300.000 år siden eller mer.[7] Både tidligere arter og grupper av mennesker vandret ut av Afrika i flere bølger gjennom Sinai og Den arabiske halvøy.[8] Mennesker nådde til Levanten og så langt som Hellas for 210.000 år siden, før de døde ut.[9] For 50-70.000 år siden dro nye grupper til den arabiske halvøy og de ble stamfedre og mødre til mennesker på alle de andre kontinentene.[10] De første menneskene kom til Europa for ca. 45.000 år siden. Neandertalerne, som hadde bodd her i flere hundretusen år, døde etter hvert ut, trolig i konkurranse med mennesket.[11] Det var et jeger- og sankesamfunn hvor mulighetene for byttedyr og sanking av spiselige vekster avgjorde hvor man bodde. Det vanlige var trolig at noen grupper av familier levde sammen. Det var primært mennene som drev jakt, men iblant deltok alle som kunne. Kvinner var hovedsakelig ansvarlig for sanking av bær, frukt, nøtter og andre nyttbare vekster. Det var her potensialet skulle vise seg å være størst på sikt. Det var en steinalderkultur der redskap, klær og utstyr ble laget i stein, tre, dyre- og plantematerialer.

Temming av hunder og katter

Mennesker har temmet en rekke dyr de siste 14-15.000 årene. Hensikten har vært mangfoldig, men viktigst å få: Mat, hjelp til arbeid, transport, vakthold og sosialt samvær. De første dyrene som ble temmet var ulv og katter og det skjedde mens menneskene ennå levde i steinalderen. Genetiske studier viser at de første stedene ulv ble temmet til hund var i Midtøsten og ikke Øst Asia slik noen tidligere studier antydet.[12] Hunden var til hjelp under jakt og som vakt for mulige farer. Dette har tydeligvis vært verdifullt, for forskning viser at hundehold spredde seg raskt utover Eurasia.[13]

Natufiene, de første bofaste mennesker

Ifølge nyere forskning oppstod jordbruksrevolusjonen først i Levanten.[14] Levanten, som kommer fra latin og betyr “der solen står opp”, er området øst for Middelhavet, dvs. Syria, Libanon, Israel, Palestina og Jordan. Folk i Kina ser ut til å ha utviklet jordbruk like etterpå og i Mexico noe senere. Overgangen fra nomadeliv til permanent bofast liv var gradvis. De første som bosatte seg fast var Den natufiske kulturen i Levanten i ca. 12.000 fvt. blant annet i de store dalene langs elvene Eufrat og Jordan. Dette skjedde før jordbruksrevolusjonen og Natufiene drev jakt på bl.a. gaseller, hjort og harer, holdt hunder, og sanket korn, belgfrukt og frukter. Den eldste natufiske kulturen man har funnet er Abu Hureira ved Eufrat-elven i det som i dag er Syria.[15] De startet systematisk dyrking av rug 11.000 år fvt. Det ser ut til at de gjorde det etter drastisk reduksjon i ville rugplanter som hadde vært en basismatvare i 400 år. Siden kvinner var de som drev mest med sanking kan det godt ha vært de som innførte jordbruket.

 

Natufiene bygget runde bolighus, siloer og låver og eksperimenterte med bygg og hvete rundt 9.000 år fvt. For å få kjøtt drev de fortsatt med jakt. Slike landsbyer som de bygde er trolig det stedet flest mennesker har kalt «hjem» siden jordbruket spredde seg rundt i verden. Så begynte Natufiene å lage bygninger for felles formål som kornlagring, sosiale møter og ritualer. De var «kollektive» eller «samfunns»-bygninger for å understreke den forenende rollen de hadde på landsbynivå. Det mest tydelige tegnet på dette er et tårn i Jeriko som ligger nær Dødehavet i dagens Palestina. Jeriko var da en landsby, og er i dag kanskje verdens eldste bebyggelse. Jeriko er søkt inn på UNESCOs verdensarvliste.[16]

Boligfundamenter avdekket ved Tell es-Sultan i Jeriko fra ca. 8500 – 7500 fvt.[17]

Rundt 8.500 fvt. begynner domestiseringen av geiter, sauer kveg og griser. I siste delen av steinalderen blir husene i større grad rektangulære, og som i Cayönu i dagens Tyrkia har husene mer komfort med hevede gulv, flere rom blant annet lager. De lager også små figurer av menn og kvinner som har hatt en sosial funksjon. Større jordbrukslandsbyer vokser etter hvert frem, blant annet den forannevnte Abu Hureyra i Syria som blir over 10 hektar. Det oppstår også et hierarki mellom landsbyene. I utkanten av de mest fruktbare områdene fortsetter folk å leve et mer nomadisk liv der de følger dyrene rundt etter nye beiter.

Fra ca. 7.000-6.000 fvt. jobber innbyggerne i Cayönü Tepesi i det østlige Anatolia med kobber og har spesialiserte arbeidsoppgaver som perlelaging.[18] Stedet laget også verdens eldste kjente klær. De var av lin og trolig vevd av kvinner rundt 7.000 fvt. De drev fjernhandel i keramikk og obsidian. Kunstverk viser menn som brukte lendekleder, hodeplagg og kvinner med bukser og topper med stropper. Både menn og kvinner brukte smykker.

I Jeriko utvidet seg til å bli en by omkring 7.000 fvt. Den var omgitt av en 700 meter lang mur som var tre meter tykk og 4 meter høy. Innenfor murene levde ca 2.000 mennesker tett sammen. Enda større var Catal Hüyük i den sørlige delen av Anatolia. Befolkningen der var seks tusen i 6.000 fvt. og den klart største byen i verden på den tiden. Det var et sofistikert samfunn som eksempelvis hadde vevde tekstiler, speil av obsidian og sminkeutstyr.

I siste del av steinalderen hadde denne felles levemåten med jordbruk og dyrehold spredd seg i Den fruktbare halvmåne, et område fra Negev i Levanten til Anatolia i Nord sørøstover til Den persiske gulf. Det var regionale variasjoner med spesialiseringer i ulike teknikker. Det var forekomster av Obsidian, en glassaktig bergart, i Anatolia. Obsidianen ble utvunnet og, som flint, formet til skarpe kniver, skrapere, sigder, pilspisser mm. Obsidian ble handlet over lange avstander og styrket båndene mellom befolkningen i Den fruktbare halvmåne. Hvordan disse samfunnene ble organisert internt debatteres fortsatt. Nøkkelfamilier kan ha vært ansvarlige for administrasjon, en hierarkisk organisering og ritualer i sine områder. Dette var fremdeles før keramikken ble oppfunnet.

I siste del av steinalderen nærmere 7.000 fvt. begynner produksjonen av keramikk i den nordre delen av Levanten og i sentrale Anatolia.[19] Dette fullførte den Neolittiske pakken nevnt over. Keramikk hadde blitt oppfunnet mye tidligere, faktisk ca 25-29.000 fvt. i Dolni Věstonice i dagens Tsjekkia.[20] Men de laget kun keramiske figurer av dyr og mennesker, ikke gjenstander til praktiske formål. Den eldste keramikken til å lage kar og andre gjenstander til matlaging og lagring ble oppfunnet i Nordøst Asia. [21] Dateringen er usikker, men de eldste ser ut til  å være ca 18.000 fvt. Det var jeger-sanker kulturer i ulike regioner, blant annet Sibir, Nord og Sør Kina, Japan som laget disse.

Mat og helse

Mennesket hadde levd av å jakte på dyr, fange fisk og sanke vekster siden det oppstod i Afrika. Artene som vi stammer fra hadde gjort det samme i 2-3 millioner år og var godt tilpasset et slikt liv. Det var flere ulemper ved å dyrke jord. Et av problemene er at kostholdet blir mer ensidig og dermed helsen dårligere.[22] Det er flere teorier på hvorfor noen begynte å dyrke jord og begynne å holde husdyr. Den mest anerkjente teorien er bedre og sikrere mattilgang og dermed, stabilitet, trygghet og mulighet for vekst.[23]

Arbeidsspesialisering

Jordbruk gav så god mattilgang at deler av befolkningen kunne spesialisere seg i andre arbeidsoppgaver. Flere ble tilgjengelig for håndverk, kulturarbeid, presteskap og krigføring. Det var ikke så avansert krigføring på denne tiden, trolig trefninger mellom grupper og raid mer enn systematisk krigføring.[24] I tillegg til de etablerte våpnene spyd, pil og bue ble nye utviklet, slyngen, dolken og tunge klubber for kamp. Det første kjente beviset på organisert krigføring er fra Nildalen i Sudan. En grav med 59 skjeletter hvorav halvparten led en voldelig død. Noen ble drept med spyd, noen klubbet ihjel, mens andre ble skutt med piler og det var både kvinner og barn blant de drepte.

Spredningen vestover, først Kypros

På denne tiden begynner imidlertid en dreining mot Middelhavet, Kypros og Egeerhavet. Kypros inntar en særstilling i spredningen jordbruksrevolusjonen vestover. Kypros ligger, med en avstand på ca. 80 km, ganske nær både Levanten og Anatolia. Øyen blir interessant for matdyrking og råvarer og de første kjente stedene er datert til 8.300 fvt. Så tok det lengre tid faktisk 1.500 år før det spredde seg til Kreta og 200 år til før den nådde Hellas.

Det var to hovedveier for spredning av jordbruksrevolusjonen videre i Europa, langs den lange elven Donau og over Middelhavet.[25] Langs Donau 6.000 fvt. fulgte den andre elver og nådde sentral Europa rundt 5.500 fvt.[26] Middelhavsruten gikk til Sør- Italia 6.100 fvt., Frankrike 5.900 fvt., Spania 5.700 fvt. og Portugal 5.400 fvt. I Nord-Afrika har det vært utgravninger og studier, så det er usikkert hva som skjedde der.

Utviklingen og spredning av jordbruk i Midtøsten og utover i andre deler av verden tok tid. Det som var særegent for Midtøsten var at det i neste omgang førte til fremveksten av bystater. Denne prosessen tok imidlertid et par tusen år til. De første bystatene ble bygget i Mesopotamia, søndre delen av dagens Irak. Det kommer en artikkel om de neste år.

---

[1] Store norske leksikon. «Midtøstens historie». Dag Leraand. https://snl.no/Midt%C3%B8stens_historie

[2] Our World in Data. "Population, 10,000 BCE to 2021." https://ourworldindata.org/grapher/population Nedlastet 20. des. 2021; United States Census Buraeu. “Historical Estimates of World Population.” Oppdatert 8. okt. 2021. www.census.gov/data/tables/time-series/demo/international-programs/historical-est-worldpop.html; National Geographic. "The Development of Agriculture." 19. aug. 2019. www.nationalgeographic.org/article/development-agriculture/ ; Statista. "Estimated global population from 10,000BCE to 2100." https://www.statista.com/statistics/1006502/global-population-ten-thousand-bc-to-2050/

[3] Wikimedia Commons. "Fertile crescent Neolithic B circa 7500 BC.jpg." 22. april 2019. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Fertile_crescent_Neolithic_B_circa_7500_BC.jpg

[4] Store norske leksikon. "steinalderen i Norge."  Bergljot Solberg. https://snl.no/steinalderen_i_Norge

[5] For Kina se Xiaohong Wu et al. "Early Pottery at 20,000 Years Ago in Xianrendong Cave, China". Science 336, 1696 (2012). DOI: 10.1126/science.1218643; For Ny-Guinea se Denham, Tim. “Early Agriculture and Plant Domestication in New Guinea and Island Southeast Asia.” Current Anthropology Volume 52, Number S4 October 2011; Intervju med Knut Andreas Bergsvik ved Universitetet i Bergens. Rønning, Asle. "Det viktige veivalget." Forskning.no. 19. jan. 2012. https://forskning.no/steinalder-landbruk-arkeologi/det-viktige-veivalget/729492

[6] Gangal, Kavita, Graeme R. Sarson og Anvar Shukurov. "The Near-Eastern Roots of the Neolithic in South Asia." PLoS One. 2014; 9(5): e95714. https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0095714

[7] University of Huddersfield. "Researchers shed new light on the origins of modern humans." Eurek Alert!" 20 mars. 2019. www.eurekalert.org/news-releases/793260; Max Planck Society. “Scientists discover the oldest Homo sapiens fossils at Jebel Irhoud, Morocco." 7. Juni 2017. https://phys.org/news/2017-06-scientists-oldest-homo-sapiens-fossils.html; Biørnstad, Lasse. "Må menneskehetens historie virkelig skrives om?" Forskning.no. 18. juni 2017. https://forskning.no/arkeologi-evolusjon/ma-menneskehetens-historie-virkelig-skrives-om/339928; Biørnstad, Lasse. "Gamle gener viser at menneskeheten kan være mer enn 300 000 år gammel". Forskning.no. 30. sept. 2017. https://forskning.no/historie-arkeologi-ny/gamle-gener-viser-at-menneskeheten-kan-vaere-mer-enn-300-000-ar-gammel/319679; Schlebusch,  Carina M. “Southern African ancient genomes estimate modern human divergence to 350,000 to 260,000 years ago.” Science. 3. nov. 2017. www.science.org/doi/10.1126/science.aao6266

[8] Price, Michael. "Lush wetlands in Arabia lured waves of early humans out of Africa." Science. 1. sept. 2021. www.science.org/content/article/lush-wetlands-arabia-lured-waves-early-humans-out-africa

[9] Harvati, Katerina m. fl. “Apidima Cave fossils provide earliest evidence of Homo sapiens in Eurasia.” Nature. 10. juli 2019. www.nature.com/articles/s41586-019-1376-z; Phys.org. "'Oldest remains' outside Africa reset human migration clock." 10. juli 2019. https://phys.org/news/2019-07-oldest-africa-reset-human-migration.html; Biørnstad, Lasse. "Nesten 200 000 år gamle tenner fra et moderne menneske funnet i Israel." Forskning.no. 25, jan. 2018. https://forskning.no/ny-arkeologi-historie/nesten-200-000-ar-gamle-tenner-fra-et-moderne-menneske-funnet-i-israel/293355

[10] McChesney, Kay Young “Teaching Diversity: The Science You Need to Know to Explain Why Race Is Not Biological.” Sage Open. 16. okt. 2015. https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/2158244015611712

[11] Stefano Benazz m. fl. “Early dispersal of modern humans in Europe and implications for Neanderthal behaviour.” Nature. 2. nov. 2011. https://www.nature.com/articles/nature10617

[12] Von Holdt, Bridgett M. et. al. “Genome-wide SNP and haplotype analyses reveal a rich history underlying dog domestication.” Nature. 17. mars 2010. www.nature.com/articles/nature08837

[13] Zeder, Melinda A. "The Domestication of Animals." Journal of Anthropological Research: Vol 68, No 2. 161-190. (2012). Side 172-73. www.journals.uchicago.edu/doi/10.3998/jar.0521004.0068.201

[14] Guilaine, Jean. "The Neolithic Transition: From the Eastern to the Western Mediterranean.” i Garcı´a-Puchol, Oreto og Domingo C. Salazar-García (red.). Times of Neolithic Transition along the Western Mediterranean. Kap. 2, side 15-18. Cham, Sveits. Springer. 2017. 

[15] Hillman, Gordon; Hedges, Robert; Moore, Andrew; Colledge, Susan; Pettitt, Paul. "New evidence of Lateglacial cereal cultivation at Abu Hureyra on the Euphrates". The Holocene. 11 (4). Side 383–393. 1. mai 2001. https://journals.sagepub.com/doi/10.1191/095968301678302823 Området ble utgravd i to sesonger før det ble demmet ned i 1974 da Tabqa demningen var ferdigstilt.

[16] UNESCO. "Ancient Jericho/ Tell es-Sultan". Tentative List. https://whc.unesco.org/en/tentativelists/6545/

[17] Wikimedia Commons. “Jerycho8.jpg.” 9. mars 2006. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Jerycho8.jpg

[18] Noble, Thomas F.X. Western Civilization. The Continuing Experiment. New York: Houghton Mifflin Company. 4^th ed. 2005. Side 9.

[19] Guilaine, Jean. "The Neolithic Transition: From the Eastern to the Western Mediterranean.” i Garcı´a-Puchol, Oreto og Domingo C. Salazar-García (red.). Times of Neolithic Transition along the Western Mediterranean. Kap. 2 Side 21. Cham, Sveits. Springer. 2017.

[20] Svoboda, Jiri. "DOLNÍ VĚSTONICE – PAVLOV. Place: South Moravia. Time: 30 Thousand Years Ago." European Territorial Co-operation. https://d1wqtxts1xzle7.cloudfront.net/52771530/DV_ang-with-cover-page-v2.pdf?Expires=1640256815&Signature=RWjpxxgpF2F3SFRc3Hdm8YKEln5sFeO~W7TqSaNo9Hki8G10r7YOuXyCOM0kS9t0yxLoFCk481iAMKp5jLJpRNaAHm-RZzs5X84gMC42LymrbBRe4kn-DuXFcP3-b9jRNZXP6KYY3f9wykXn3U2qqIC0MAUt46mVnm9-Ec9pEFGUgW-IKMTYCuXpFAUz3sIWd0atJrJW718WrI-1pe4MNTyKFfhOaKC9KCZdGatecR90-EMVKikOxeR5XGt06eWUAYyHBDuuRMkrldzV0ZP-57RajDe7IvUQHWc51NhlZB-WWDuWlzKcyuwdxp~5aaTSj8ud3ibxVz5kkuU8b72c6w__&Key-Pair-Id=APKAJLOHF5GGSLRBV4ZA

[21] Sato, Hiroyuki og Kazuki Morisaki “Emergence of the world’s oldest pottery Author links open overlay panel.” Quaternary International Volume 441, Part B, 20 June 2017, Pages 1-2. www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1040618217308212?via%3Dihub

[22] Mysterud Iver, Dag Viljen Poleszynski. "Evolusjon, kosthold og livsstil". Tidsskriftet Den Norske Lægeforening 2004 124 :  1260-2 https://tidsskriftet.no/2004/05/kronikk/evolusjon-kosthold-og-livsstil

[23] Det har blitt fremmet teorier om klimaendringer, klimastabilitet, god og stabil ressurstilgang, overbefolkning, kulturelle og politiske grunner. Knut Andreas Bergsvik ved UiB kan det ha vært ulike grunner på forskjellige steder.  Rønning, Asle. "Det viktige veivalget." Forskning.no. 19. jan. 2012. https://forskning.no/steinalder-landbruk-arkeologi/det-viktige-veivalget/729492

[24] Noble, Thomas F.X. Western Civilization. The Continuing Experiment. New York: Houghton Mifflin Company. 4^th ed. 2005. Side 9.

[25] Garcı´a-Puchol, Oreto, Agustín A. Diez Castillo, og Salvador Pardo-Gordo. “Timing the Western Mediterranean Last Hunter-Gatherers and First Farmers.” i Garcı´a-Puchol, Oreto og Domingo C. Salazar-García (red.). Times of Neolithic Transition along the Western Mediterranean. Kap. 4, side 69. Cham, Sveits. Springer. 2017.

[26] Fernández-Domínguez, E. og Luke Reynolds. "The Mesolithic-Neolithic Transition in Europe: A Perspective from Ancient Human DNA." i Garcı´a-Puchol, Oreto og Domingo C. Salazar-García (red.). Times of Neolithic Transition along the Western Mediterranean. Kap. 12, Side 318. Cham, Sveits. Springer. 2017.