Israel – Palestina konflikten kan løses ved å fokusere på partenes behov

Omstridte valg i Libya på julaften

På julaften skal Libyerne velge president for første gang. Sammen med parlamentsvalget neste år er målet å samle landet som siden 2014 har vært splittet i to rivaliserende regioner. Både i det vestlige området med base i hovedstaden Tripoli og det Tobruk-baserte i øst har militser, støttet av 20.000 utenlandske soldater, stor makt. Den FN-anerkjente regjeringen i Tripoli får hjelp av Tyrkia, Qatar og Italia. Parlamentet i Tobruk og Khalifa Haftars Libyan National Army får hjelp av Egypt, Russland, De forente arabiske Emirater, Saudi Arabia, Jordan og Frankrike.[1] Både libyerne og det internasjonale samfunnet inkludert EU-land er altså splittet. Dette kompliserer valget, hvis det i det hele tatt blir holdt. 

Det har vært sterk uenighet om hvordan valgene skal gjennomføres og hvem som kan stille som kandidater. En endelig liste over kandidater er enda ikke klar og prosessen med godkjenning har vært kaotisk. Det er flere kontroversielle kandidater. De to mest kjente er Saif al-Islam Gaddafi, tidligere diktator president Muammars al-Gaddafis sønn og marskalk Khalifa Haftar lederen av opprørshæren i Øst-Libya.[2] Begge har blitt ekskludert som kandidater og så blitt gjenopptatt av domstoler som fremstår som politisk motiverte i sine beslutninger. Flere analytikere og aktivister advarer mot å gjennomføre valg nå fordi det mangler klarhet og ryddighet om hvem som kan stille, tid til valgkamp, frihet for velgerne til å stemme på den de vil, og stor usikkerhet om at taperne vil akseptere valgresultatet.

Libya trenger en inkluderende politisk prosess for å bygge et forent land og en fungerende stat. Og det er behov for orden og stabilitet med demokratisk styrte, nasjonale institusjoner slik at det kan bli fred. Det internasjonale samfunnet kan bidra til disse tiltakene, slutte å støtte rivaliserende grupper og trekke ut sine leiesoldater fra landet.

Kartet viser oppdelingen av Libya fra juni 2020 til i dag.[3] Områdene i grønt kontrolleres av regjeringen i Tripoli og støttende militser. Den røde regionen styres av Khalifa Haftar og parlamentet i Tobruk.  Områdene i sør er under lokale gruppers kontroll. IS har svartprikkede steder.

Krigen i 2011 førte til kaos

Libya ble uavhengig i 1951 og det ble holdt valg parlamentsvalg til 1965. I 1969 ledet oberst Muammar Gaddafi et kupp og han stsyrte Libya eneveldig fra 1969 til 2011. I den perioden gjennomførte såkalte folkekomiteer indirekte valg til en nasjonal folkekongress, men det var i realiteten ikke noe form demokrati. Den arabiske våren begynte i Tunisia i desember 2010 og spredde seg raskt til Egypt og Libya. I februar 2011 startet demonstrasjoner øst i Libya og disse utviklet seg til et opprør og borgerkrig.[4] I Benghazi dannet opposisjonen en regjering, Det nasjonale overgangsrådet, den 26. februar. FNs sikkerhetsråd innførte raskt sanksjoner og så en flyforbudssone i mars. En gruppe land, deriblant Norge, håndhevet FN-resolusjonen og snart overtok NATO ansvaret. Norge deltok i bombingen av Gaddafis styrker og hans hovedkvarter i Tripoli.[5] Gaddafi ble fanget og drept høsten 2011 og de militære styrkene hans ble slått.

Libya ble styrt av Muammar Gaddafi fra 1969 til 2011 da et nasjonalt opprør med NATOs avgjørende flystøtte veltet regimet.[6]

Landet gikk i oppløsning og har siden blitt styrt av ulike militser og i en viss grad valgte myndigheter frem til i dag. Blant annet etablerte IS og andre jihadistgrupper seg der. Etter hvert ble de i stor grad nedkjempet av libyske militser med støtte fra Egypt, Frankrike og USA.

FN opprettet en politisk misjon, UNSMIL, i 2011.[7] Mandatet var å støtte myndighetene og har blitt utvidet til å megle i konflikter mellom ulike parter og gjennomføre valg. Det Nasjonale overgangsrådet gjennomførte valg på en nasjonalkongress, General National Congress (GNC) i juli 2012.

Opptelling av stemmer etter valget i 2012.[8]

I august ble makten, for første gang i Libyas historie, fredelig overført til nasjonalkongressen. I 2014 ble en grunnlovgivende forsamling valgt, men under borgerkrigen tok islamistiske militser over Tripoli og parlamentet flyttet til Tobruk i Øst-Libya der de dannet en egne regjering. Imidlertid fortsatte politikere fra partier som tapte valget å videreføre nasjonalkongressen GNC i Tripoli. Det muslimske broskapet var det største av disse. I desember 2015 lykkes FN i å forhandle frem en avtale mellom GNC og parlamentet i Tobruk. Avtalen innebar at det ble dannet en ny regjering Government of National Accord (GNA) og et rådgivende Presidentråd.[9] Disse organene ble anerkjent av FN. Imidlertid gikk ikke alle i GNC med på dette og i en periode hadde Libya tre regjeringer.

Det skulle egentlig blitt holdt president- og parlamentsvalg i 2018, men de ble utsatt til 2019. Våren 2019 startet imidlertid Khalifa Haftar, lederen av Libyan National Army (LNA), en militær offensiv mot Tripoli og valgene ble igjen utsatt.

FN, Libyas naboland og internasjonale stormakter holdt en rekke møter og konferanser i, blant annet i Berlin i januar 2020. Da ble det dannet en felles militær komité, Joint Military Committee (JMC), med 5 representanter fra hver av de to sidene. [10] JMC forhandlet om en våpenhvile i månedsvis inntil de ble enige den 21. august. To måneder senere, inngikk de to hovedpartene, den internasjonalt anerkjente regjeringen i Tripoli Government of National Accord, og Khalifa Haftars Libyan National Army en permanent våpenhvile. Avtalen inkluderte også tilbaketrekning av alle utenlandske leiesoldater og styrker. Våpenhvilen har holdt og det har ført til at Libyere opplever bedre sikkerhet. Tilbaketrekning av utenlandske styrker har imidlertid i liten grad skjedd.

FNs daværende spesialutsending til Libya, Stephanie Williams ledet videre forhandlinger i 2020. Det ble dannet et forum, Libyan Political Dialogue Forum (LPDF) med 75 medlemmer.  Under FN-ledelse møttes forumet første gang til forhandlinger i Tunisia i november 2020.[11] De laget i et veikart for den videre politiske prosessen og ble enige om å holde valg 24. des. 2021.[12] I februar 2021 utnevnte LPDF en samlingsregjering, Government of National Unity (GNU), ledet av Abdul Hamid Dbeibah.[13] Parlamentet godkjente samlingsregjeringen som startet arbeidet i mars 2021 med mandat om å lede landet frem til valget.

En omstridt valglov og prosess

Dette blir altså de første presidentvalgene noen gang i Libya og det trengtes en valglov. I følge Anas Gomati ved det libyske Sadeq institute, prøvde aktivister og advokater å etablere klare regler for hvem som kunne stille som kandidat i valget. Parlamentspresident Aguila Saleh blokkerte imidlertid arbeidet med valglov inntil han selv i september godkjente en.[14] Han ble kritisert for å ha skrevet under på dokumentet som et dekret, uten det nødvendige parlamentsvedtaket.

En av de som protesterte mot loven var Det høye statsrådet, High State Council, som FN hadde sagt skulle inkluderes i prosessen.  Det høye statsrådet er en rådgivende instans som ble opprettet som resultat av en fredsavtale i 2015. Rådet og parlamentet aksepterer imidlertid ikke hverandre. Rådet bad om at presidentvalget utsettes til februar og holdes sammen med valg til parlament slik FN-planen var.[15] Noen dager senere vedtok parlamentet en mistillitserklæring mot statsminister Dbeibahs regjering, men godkjente mat de styrte inntil en ny ble dannet. Regjeringen har imidlertid ikke gått av. I oktober vedtok parlamentet en valglov.[16] Flere har kritisert måten loven ble laget og karakterisert den som ulovlig. Gomati mener den er skreddersydd for at Saif al-Islam og Haftar skal kunne delta.

Kritikk av valget

Flere organisasjoner og analytikere stiller seg kritiske til å gjennomføre valgene under dagens forhold med manglende regler og for kort tid til å drive skikkelig valgkamp. Selv om det er uklart om valget vil finne sted, er det enda mer usikkert hva som skjer etterpå. Det er et stort spørsmål om de som taper vil akseptere valgresultatet. Og de ulike militsene har styrker som kontrollerer sine områder og kan sette makt bak sine meninger.

To forskere ved Chatham House mener det er for mye fokus på å etablere en valgt regjering i forhold til å se hva den faktisk kan oppnå.[17] De understreker at det er uenighet om hvordan valget skal gjennomføres og at det er uklarheter om roller og ansvar til nøkkelaktører. Det minner om situasjonen i 2014 da valgene førte til konkurrerende regjeringer og fornyet borgerkrig. For at valgene skal lykkes er det nødvendig å klargjøre hvordan valget skal gjennomføres. På lengre sikt trengs det å løse de økonomiske og sikkerhetsmessige konfliktene. De mener det pågår et nullsum-spill om makten og denne har forflyttet seg til valgene som vil kunne gi noen aktører kontroll over de videre begivenhetene. De som sitter ved makten ser valgene som en mulighet til å bedre mulighetene sine, men prioriterer å forsvare posisjonene de har.

Tarek Mitri, som var FNs spesialrepresentant for Libya i 2012–2014, sa nylig i et intervju med Carnegie at det er mange grunner til å frykte at valget vil øke splittelsen.[18] Så lenge det ikke er en politisk nøytral sikkerhetsstyrke og et uavhengig rettsvesen er ikke nødvendigvis valg et steg på veien til et demokratisk og forent land mener han. Libya mangler en demokratisk tradisjon og kultur, og i et system der vinneren tar alt kan valget føre til økt oppsplitting og ekskludering.

Human Rights sier lovene undergraver organisasjonsfriheten, og militser skremmer, trakasserer, truer, angriper og arresterer journalister, politiske aktivister og menneskerettighetsforkjempere ustraffet.[19] Et av medlemmene i Libyan Political Dialogue Forum, Zahraa Langhi, uttrykker motstand mot at valgene holdes.[20] Det kan bli slik kaos at de ikke blir akseptert over hele Libya. Samtidig er det risikabelt å utsette valgene, men flere tror de ikke vil bli holdt. Forskerne Gomati ved Sadeq institute og Emadeddin Badi ved den amerikanske tankesmien Atlantic Council sier at uten forsoning mellom alle parter før valget kommer landet til å bli mer konflikt og kaos.[21]

Simon Mabon professor ved Lancaster universitetet sier at det er svært vanskelig å holde valg mens militser og utenlandske soldater utfordrer staten, beslutninger om valget og alt de offentlige institusjonene uttaler seg om. Mabon mener Libya prøver å begynne en post-konflikt fase, mens konflikten pågår. Han kan ikke se at valgene får et positivt utfall.

Den første valgomgangen på julaften etterfølges av en andre runde planlagt til 24. januar. Parlamentsvalget var planlagt å holdes samtidig med president valget, men i oktober ble det utsatt en måned.[22]

 

Vesten og FN

Vestlige land med USA i spissen har imidlertid presset på for at valgene holdes.[23] Så sent som i november holdt Frankrikes president Emmanuel Macron en konferanse med 20 statsledere. Konferansen kom med en sluttdeklarasjon som støttet gjennomføring av valgene nå.[24]

FN har også vært tydelig på at både president og parlamentsvalg blir holdt nå og helst samtidig.[25] FNs spesialutsending til Libya, Jan Kubis, ble utnevnt i 2020 etter at den forrige sluttet på grunn av stress. En måned før valget trakk Geneve-baserte Kubis seg fra stillingen.[26] Det ble ikke oppgitt noen offisiell årsak, men det meldes at han har slitt med helsen.[27] Det var dårlige nyheter for Libya trenger en sterkere FN-tilstedeværelse og ledelse for å komme gjennom krisen. Russerne motsatte seg forslag om en brite som ny utsending, og da utnevnte FNs generalsekretær Antonio Guterres den amerikanske diplomaten Stephanie Williams som sin spesialrådgiver for Libya.[28] Hun har Libyaerfaring som vise-spesialrådgiver og får nå mandat til å megle og lede prosessene for å finne økonomiske, politiske og sikkerhetsmessige løsninger for landet. Blant annet skal hun støtte gjennomføring av valgene, en viktig men svært vanskelig oppgave.

 

Presidentkandidater

Det bor 7 millioner mennesker i Libya, flertallet i vest, og det er utstedt nesten 2,5 millioner valgkort.[29] Da registreringsfristen gikk ut 22. november var det 98 kandidater som hadde meldt seg. To dager senere diskvalifiserte den nasjonale valgkommisjonen 25 av disse.

Gaddaffis sønn

Presidentkandidat Saif al-Islam Gaddafi er tidligere diktator Muammar Gaddaffis sønn.[30] Han ble utdannet ved London School of Economics og var en gang sett på som en mulig arvtager og reformator etter faren. Mange trodde han ville innta en forsonende rolle da protestene brøt ut i 2011, men han tok farens side og truet libyerne med drap og kaos. Den internasjonale straffedomstolen i Haag utstedte en arrestordre på ham for drap og fengsling av hundrevis av sivile i 2011.[31] Han ble tatt og holdt fanget av en milits i Zintan. I 2015 dømte en domstol i Tripoli Saif al-Islam til døden in absentia.[32] To år senere slapp militsen i Zintan ham fri.[33] Gaddafi er den fremste kandidaten for libyere som er lojale til farens tidligere regjering. Andre, inklusiv militser, ser imidlertid på hans kandidatur som uakseptabelt etter de blodige kampene for å bli kvitt faren hans. Når han registrerte seg som kandidat kom han med to deler av ulike koranvers som han satte sammen. Oversatt til engelsk lød de: “Judge between us and our people in truth” og “God always prevails in his purpose, even if the unbelievers hate it”. Den forannevnte Badi ved Atlantic Council mener den første delen viser inkludering, mens den siste virker ekskluderende for mange libyere. Han tolker det som en skjult form for revansj. Badi sier farens lojalister, libyere som tror på arverekkefølge, og unge som er desillusjonert kan stemme på ham, men Gaddafi har ingen mulighet til å samle folket.

Presidentkandidat og ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen Saif al-Islam Gaddafi.[34]

I slutten av november nektet valgkommisjonen Gaddafi og 24 andre kandidater å stille til valg, men en domstol omgjorde saken en uke senere.[35] Det samme har skjedd før, kandidater har blitt dømt ut og så fått stille uten noen rettslige argument. Gomati, mener folks tillit til valgprosessen svekkes alvorlig når Gaddafi får stille. Gaddafi har støtte hos stammer i sør som var lojale mot faren hans. Men de fleste libyerne i og rundt Tripoli vil trolig ikke støtte ham og innbyggere i flere byer i Vest-Libya protesterte mot både Gaddafi og Haftars kandidaturer.  Professor Knut Vikør ved Universitet i Bergen tror heller ikke de mektige militsene som kjempet mot Moammar Gaddafi vil akseptere at sønnen hans blir president.[36] Domstolene i Libya er splittet og gjenspeiler den politiske situasjonen i de områdene de er sier Vikør. Saif al-Islam ble gjeninnsatt av en domstol i Sabha der faren vokste opp og Gaddafi-familien er den sterkeste. Dersom valgene faktisk finner sted tror Vikør ingen av kandidatene får nok støtte og at situasjonen i landet blir mer kaotisk.

Khalifa Haftar

En annen kontroversiell kandidat er Khalifa Haftar. Han var en av offiserene som støttet oberst Muammar Gaddafis kupp i 1969. Senere fikk han kommandoen over de libyske styrkene som angrep nabolandet Tsjad. Haftar ble tatt til fange, men da Gaddafi ikke tok ansvar for fangene, vendte han seg mot ham og det rapporteres at han har arbeidet for CIA.[37] Amerikanerne fikk ham løslatt og han bodde over 20 år i USA og der han ifølge flere kilder ble statsborger.[38] Hvis det viser seg å stemme kan han ikke stille som presidentkandidat i Libya. Under revolusjonen i Libya reiste Haftar hjem og prøvde å bli militær leder, men da han ikke nådde opp returnerte han til USA.

Presidentkandidat og hærfører Khalifa Haftar.[39]

Haftar kom tilbake i 2014 og samlet Haftar tidligere Gadaffi-soldater i øst og prøvde å erobre Benghazi. Etter tre år tok de byen. Parlamentet utnevnte ham til feltmarskalk, i 2016, men han omtales ofte som general.[40] Han ble leder for Libyan National Army (LNA), styrkene til Tobrukregjeringen. Haftar har fått støtte av Egypt, Russland og De forente arabisk emirater. Hans tilhengere omtaler ham som «mushir» på arabisk for feltmarskalk, men mange av hans motstandere ser imidlertid på ham som en ny Gadaffi. I 2019 tok Haftars styrker oljefelt sør i landet. Hovedstaden var imidlertid hovedmålet, og i april 2019 beordret han angrep på hovedstaden Tripoli.[41] Angrepet overrasket FN og generalsekretær Antonio Guterres fløy til Tripoli for å hjelpe til med å organisere en forsoningskonferanse, men det førte ikke til noe resultat før Haftar ble stoppet militært.

Kart over den militære situasjonen i januar 2020 da Haftars styrker fortsatt stod nær Tripoli.[42]

Haftar sa nylig at han ikke søker makt eller status, men på bakgrunn av det han har gjort før er det vanskelig å tro ham.[43] Oppslutningen om ham meldes å synke i Øst-Libya etter høye tap av menneskeliv i krigen. Imad el-Anis ved Nottingham Trent Universitetet sa til Al Jazeera tror han kan bli diskvalifisert som kandidat. Om det bekreftes at han har amerikansk statsborgerskap i tillegg til det libyske kan han ikke stille. Uansett, er han en splittende kandidat og el-Anis forventer ikke at mange i Vest-Libya som vil stemme på ham. Men dersom han får stille og får i nærheten av flertall kan han få stor innflytelse på hvem som blir president eller forhandle seg frem til å bli det selv. El Anis tror imidlertid en mindre kontroversiell og kjent kandidat vil vinne.

Chatham-forskerne sier at Haftar har brukt det siste året på å forhindre en samling politisk eller militær samling av landet, og dermed sikre sin egen posisjon.[44] De mener det ikke er noen måter å sikre at valgene gjennomføres fritt og uavhengig i områdene han kontrollerer. Om han gjør det dårlig i valget vil han trolig ta på seg den militære uniformen igjen og betvile vinnerens autoritet. Og det er sannsynligvis det som vil skje ettersom det er lite trolig at befolkningen i vest, som han har angrepet i 2 år, vil stemme på ham. Haftar ble ekskludert som kandidat forrige uke av en domstol i Zawiya, vest i landet.[45] Denne uken godkjente en appelldomstol i Tripoli hans kandidatur med begrunnelsen at domstolen i Zawiya ikke hadde jurisdiksjon til å dømme.[46]

Andre kandidater

Lederen av parlamentet, Aguila Saleh, er en mulig konsensus kandidat. Han er velkjent men ikke så omstridt som de forannevnte. Han har imidlertid lagt til rette for Haftars kandidatur og blokkerte fremdriften i arbeidet med grunnlov og valglov. Chathamforskerne ser på valgloven som et dekret som gir presidenten stor makt uten en balanserende makt. Samtidig har Saleh fått parlamentsvalget utsatt minst en måned. De tror dog ikke han har mulighet til å vinne ettersom det er få utenfor den østlige delen av landet som støtter ham. De antar at han kalkulerer med at ingen vinner, eller at valget ikke resulterer i noe. På den måten kan han opprettholde eller øke makten sin.

To andre kandidater er statsminister Abdul Hamid Dbeibeh og tidligere parlamentsleder Abu Sahmain. De ble også ekskludert av den nasjonale valgkommisjonen, og så gjeninnsatt som kandidater.[47] Dbeibah tidligere lovet å ikke stille som kandidat, men det har han altså gjort.[48] Chatham-forskerne mener han har drevet en populistisk politikk ved å dele ut penger til deler av befolkningen.[49] Familien hans har også skodd seg på statlige kontrakter som er delt ut. 

Gomati sier at Libyerne som var med i opprøret i 2011 ikke kunne ha forestilt seg at Gaddafi og Haftar skulle kunne stille til valg 10 år senere.[50] Hverken de to eller nåværende statsminister Dbeibah er revolusjonære eller demokratiske personer. Han karakteriserer de som i beste fall populister, i verste fall demagoger.

Kvinner er marginalisert

Libya betegnes som et samfunn med en mannskultur som marginaliserer kvinner. I tillegg gjør mangel på sikkerhets og kvinneorganisasjoner situasjonen vanskelig. [51] Flere kvinnelige politikere og aktivister har blitt drept de siste årene og drapsmennene er ikke tatt. En av dem, parlamentsmedlem Siham Sergiwa fra Benghazi, kritiserte Khalifa Haftars militære offensiv i 2019.[52] Dagen etter ble hun bortført av maskerte menn og har siden ikke blitt sett. Ifølge Amnesty International kontrollerte Khalifa Haftars styrker byen da, og en av brigadene som er del av Haftars styrker ble identifisert til å stå bak bortføringen. I fjor ble en kjent advokat som hadde anklaget militser for angrep og voldtekt av kvinner, Hanan al-Barassi, skutt og drept i Benghazi.[53]

Kvinner støttet opprøret mot Muammar Gaddafi i 2011 og her lager en gruppe mat til opprørere i Bayda.[54] Imidlertid får de delta lite i det politiske livet.

I samlingsregjeringen som ble dannet i mars var det tre kvinner, justis-, utenriks- og kulturministrene, i tillegg til to ministre uten portefølje.[55] Det var de første kvinnelige utenriks- og justisministrene noen gang og lederen av kulturdepartementet var den første ministeren fra minoritetsgruppen Tebu. Likevel er kvinner underrepresentert i regjeringen og utgjør færre enn de 30%, eller 9 ministre, som det var enighet om i det politiske veikartet avtalt i 2020. Statsminister Dbeibah møtte kritikken som oppstod med å si at «vi er et mannsdominert samfunn og bare noen få kvinner ble nominert».

Det er to kvinner blant presidentkandidatene.[56] Honeda Tomeya er forsker og samfunnsviter, Laila bin Khalifa er leder av et lite politisk parti, Libyan National Movement. Bin Khalifas er fra Berberminoriteten og kvinneaktivist. I et intervju med Al-Monitor sa jussprofessor Fatima Adeeb ved Tripoli universitetet at det er vanskelig for kvinner å nå opp i toppstillinger i et mannsdominert samfunn. Det er heller ingen kvoter for kvinner i presidentvalget, men til parlamentet sier valgloven at det skal være en andel på 16%, en økning fra 10% i den forrige loven. Selv i Tripolis kommunestyre er det ingen kvinner. Misrata, landets tredje største by, beskrives som svært konservativ, selv etter Libysk målestokk. Det er sjelden kvinner arbeider i offentlig sektor for ikke å snakke om i politikken.  

Det er altså langt frem til Libya oppfår likestilling, demokratisk styre og fred. Andre land, blant annet fire av de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd, har spilt en avgjørende rolle for utviklingen i Libya etter 2011. Den internasjonale innblandingen er et stort tema og det kommer som et eget tema i en blogg neste år.

Noter:

---

[1] Weise, Zia. "The Libyan conflict explained." Politico. 17. jan. 2020. www.politico.eu/article/the-libyan-conflict-explained/

[2] Mcdowall, Angus. "Gaddafi, Haftar election bids add fresh uncertainty to Libya turmoil." Reuters. 16. nov. 2021. www.reuters.com/world/africa/gaddafi-haftar-election-bids-add-fresh-uncertainty-libya-turmoil-2021-11-16/ 

[3] Wikimedia Commons. "Libyan Civil War." Oppdatert 10. juni 2020. https://en.wikipedia.org/wiki/File:Libyan_Civil_War.svg

[4] Store norske leksikon. ”Krigen i Libya 2011," av Dag Lerand.  https://snl.no/Krigen_i_Libya_2011

[5] Foss, Amund Bakke, Alf Bjarne Johnsen og Kristian Aaser. "Libya: Norske fly bombet Gaddafi’s hovedkvarter." VG. 13. sept. 2018. www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Rxeola/libya-norske-fly-bombet-gaddafis-hovedkvarter

[6] Wikimedia Commons. «Muammar al-Gaddafi, 12th AU Summit, 090202-N-0506A-324 .“ 2. feb. 2009. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Muammar_al-Gaddafi,_12th_AU_Summit,_090202-N-0506A-324.jpg

[7] Store norske leksikon. "United Nations Support Mission in Libya," av Dag Lerand.  https://snl.no/United_Nations_Support_Mission_in_Libya

[8] Wikimedia Commons. "Arab Partnership Project Fund - Libya (8005822033)." 11. juli 2012. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Arab_Partnership_Project_Fund_-_Libya_(8005822033).jpg

[9] Kingsley, Patrick. "Libyan politicians sign UN peace deal to unify rival governments". The Guardian. 17. des. 2015. www.theguardian.com/world/2015/dec/17/libyan-politicians-sign-un-peace-deal-unify-rival-governments

[10] The Libya Stabilization Conference. Abufalgha, Mohamed. "Libya’s Pulse on the Eve of the Libya Stabilization Conference." Arab Barometer. 20. okt. 2021.  www.arabbarometer.org/2021/10/10502/

[11] UNSMIL. "LIBYAN POLITICAL DIALOGUE FORUM." Udatert, nedlastet 10. des. 2021. https://unsmil.unmissions.org/libyan-political-dialogue-forum

[12] UNSMIL og Libyan Political Dialogue Forum. ” Roadmap "For the Preparatory Phase of a Comprehensive Solution".“ Udatert https://unsmil.unmissions.org/sites/default/files/lpdf_-_roadmap_final_eng.pdf;  Al Jazeera. "Libya talks set December 2021 date for elections". 20. nov. 2020. www.aljazeera.com/news/2020/11/13/libya-talks-set-december-2021-date-for-elections

[13] UNSMIL. "SPECIAL ENVOY FOR LIBYA JÁN KUBIŠ BRIEFING TO THE UN SECURITY COUNCIL- 24 MARCH 2021". 24. mars 2021. https://unsmil.unmissions.org/special-envoy-libya-j%C3%A1n-kubi%C5%A1-briefing-un-security-council-24-march-2021

[14] Sami Zaptia. "Presidential election law ‘‘approved’’ by HoR and sent to HNEC and UNSMIL- HSC rejects it." Libya Herald. 9. sept. 2021. https://www.libyaherald.com/2021/09/09/presidential-election-law-approved-by-hor-and-sent-to-hnec-and-unsmil-hsc-rejects-it/

[15] Reuters. "Libyan political body calls for election delay as disputes grow." 8. des. 2021. https://www.reuters.com/world/africa/libyan-political-body-calls-election-delay-disputes-grow-2021-12-08/

[16]  Al Jazeera. "Libya parliament adopts law on legislative elections." 4. okt. 2021.  www.aljazeera.com/news/2021/10/4/libya-parliament-adopts-law-on-legislative-elections

[17] Eaton, Tim og Tarek Megerisi. "Libya needs more than a vote." Chatham House. 3. des. 2021. www.chathamhouse.org/publications/the-world-today/2021-12/libya-needs-more-vote?fbclid=IwAR2_89R4YNKpYMxN5v12vXwgYEJhPiwZ3KbL9zvUlZfR5cgPecIN_qSFUIM

[18] Mitri ble intervjuet av Michael Young ved Carnegie i desember 2021.Young, Michael. "Lapidated Libya." Malcolm H. Kerr Carnegie Middle East Center. 8. des. 2021. https://carnegie-mec.org/diwan/85945

[19] Salah, Hanan. "Leaders Meet in Paris to Support Libya Elections." Human Rights Watch. 11. nov. 2021. https://www.hrw.org/news/2021/11/11/leaders-meet-paris-support-libya-elections

[20] Chatham House. «Elections in Libya: prospects and challenges." Webinar. 2. des. 2021. www.chathamhouse.org/events/all/research-event/elections-libya-prospects-and-challenges

[21] Ibrahim, Arwa. "Candidacy of Gaddafi’s son, Haftar creates ‘farcical’ Libya vote.". Al Jazeera. 16. nov. 2021. https://www.aljazeera.com/news/2021/11/16/farcical-libyans-denounce-candidacy-of-gaddafis-son-in-vote

[22] Al Jazeera. "Libyan legislative elections delayed until January: Parliament." 5. okt. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/10/5/libya-legislative-elections-delayed-until-january-parliament

[23] Szuba, Jared. "Intel: Top general joins US diplomats in urging Libya’s reunification.” Al-Monitor. 4. okt. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/10/intel-top-general-joins-us-diplomats-urging-libyas-reunification#ixzz7Ea9P35kV; Sami Zaptia. "U.S. continuing pressure on Libyan stakeholders to hold 24 December elections – and on time." 16 sept. 2021. https://www.libyaherald.com/2021/09/16/u-s-continuing-pressure-on-libyan-stakeholders-to-hold-24-december-elections-and-on-time/

[24] Élysée. "Declaration of the Paris International Conference for Libya." 12. nov. 2021. https://www.elysee.fr/en/emmanuel-macron/2021/11/12/declaration-of-the-paris-international-conference-for-libya

[25]. Reuters. "U.N. Libya mission urges parliamentary vote on Dec. 24." 31. okt. 2021. www.reuters.com/world/africa/un-libya-mission-urges-parliamentary-vote-dec-24-2021-10-30/

[26] Jan Kubis var tidligere slovakisk utenriksminister og arbeidet også som FNs spesialkoordinator for Libanon og FN-spesialutsending i Afghanistan og Irak. Nichols, Michelle. "U.N. Libya mediator quits weeks before planned election." 23. nov. 2021. www.reuters.com/world/africa/un-libya-mediator-quits-weeks-before-planned-election-diplomats-2021-11-23/

[27] Al Jazeera. UN Libya envoy quits weeks before planned election". 23. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/23/un-libya-mediator-quits-weeks-before-planned-election

[28] Nichols, Michelle. "U.N. chief names U.S. diplomat to run Libya mediation." Reuters, 7. des. 2021. www.reuters.com/world/africa/un-chief-names-us-diplomat-run-libya-mediation-2021-12-06/

[29] Det var 2,86 millioner som registrerte seg for å kunne stemme. Sami Zaptia. "2.48 million voting cards collected by deadline." Libya Herald. 2. des. 2021. https://www.libyaherald.com/2021/12/03/2-48-million-voting-cards-collected-by-deadline/

[30] BBC. "Saif al-Islam Gaddafi: Son of Libya ex-ruler runs for president". 14. nov. 2021. www.bbc.com/news/world-africa-59280215; Al Jazeera. "Gaddafi’s son to run for president of Libya." 14. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/14/son-of-former-libyan-leader-gaddafi-runs-for-president-official

[31] Den internasjonale straffedomstolen. "Warrant of Arrest for Saif Al-Islam Gaddafi." 27. juni 2011. www.icc-cpi.int/pages/record.aspx?uri=1099329; Arrestordren er fortsatt gjeldende og retten avventer at Saif al-Islam føres til Haag. "Gaddafi Case The Prosecutor v. Saif Al-Islam Gaddafi."  www.icc-cpi.int/libya/gaddafi Nedlastet 4. Des. 2021.

[32] I tillegg til Saif al-Islam ble åtte andre fra Gaddafi-regimet dømt til døden, deriblant tidligere etteretningssjef Abdullah Senussi og Gaddafis siste statsminister Al-Baghdadi al-Mahmudi. Middle East Eye. "Libya sentences Gaddafi son, eight others to death." 28. juli 2015. www.middleeasteye.net/news/libya-sentences-gaddafi-son-eight-others-death

[33] Al Jazeera. "Saif al-Islam Gaddafi freed from prison in Zintan." 11. juni 2017.  www.aljazeera.com/news/2017/6/11/saif-al-islam-gaddafi-freed-from-prison-in-zintan 

[34] Wikimedia Commons. "Saif al-Islam Gaddafi 2021." 15 nov. 2021. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Saif_al-Islam_Gaddafi_2021.png;

[35] Al Jazeera. "Libya election commission says Saif Gaddafi ineligible to run." 24. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/24/libya-election-commission-says-saif-gaddafi-ineligible-to-run; Al Jazeera. "Libyan court reinstates Saif Gaddafi as presidential candidate." 2. des. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/12/2/libya-court-reinstates-gaddafis-son-as-presidential-candidate; Zofia Paszkiewicz. "Gaddafis sønn vil bli Libyas neste leder." NRK. 3. des. 2021. www.nrk.no/urix/saif-al-islam-gaddafi-kan-bli-libyas-neste-leder-1.15757389

[36] Paszkiewicz, Zofia. "Gaddafis sønn vil bli Libyas neste leder." NRK. 3. des. 2021. www.nrk.no/urix/saif-al-islam-gaddafi-kan-bli-libyas-neste-leder-1.15757389

[37] Russ Baker. "Is General Khalifa Hifter The CIA’s Man In Libya?". Business Insider. 22. april 2011. www.businessinsider.com/the-cias-man-in-libya-2011-4?r=US&IR=T; Stephen, Chris, Ian Black og Spencer Ackerman. "Khalifa Haftar: renegade general causing upheaval in Libya." The Guardian. 22. mai 2014. www.theguardian.com/world/2014/may/22/libya-renegade-general-upheaval

[38] Store norske leksikon. "Khalifa Haftar," av Dag Leraand. https://snl.no/Khalifa_Haftar; Hincks, Joseph. "Libya Is on the Brink of Civil War and a U.S. Citizen Is Responsible. Here's What to Know." Time. 9. apr. 2019. https://time.com/5566575/libya-tripoli-khalifa-haftar-gadddafi/

[39] Wikimedia Commons. "General Haftar." 25. april 2011. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:General_Haftar.jpg

[40] Libyan Express. "Tobruk’s HoR promotes Khalifa Haftar to a Marshal following capture of oil ports." 15. sept. 2016. www.libyanexpress.com/tobruks-hor-promotes-khalifa-haftar-to-a-marshal-following-capture-of-oil-ports/

[41] Elumami, Ahmed og Ayman al-Warfalli. "Eastern Libyan commander orders forces to move on Tripoli." Reuters. 4. april 2019. www.reuters.com/article/uk-libya-security/eastern-libyan-commander-orders-forces-to-move-on-tripoli-idUKKCN1RG0S9?edition-redirect=uk

[42] Wikimedia Commons “Libyan Civil War January 2020.” Jan. 2020. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Libyan_Civil_War_January_2020.svg  

[43] O Falk, Thomas. "Why Libya’s upcoming election raises more questions than answers." Al Jazeera. 1. des. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/12/1/why-libyas-upcoming-election-raises-more-questions-than-answers

[44] Eaton, Tim og Tarek Megerisi. "Libya needs more than a vote." Chatham House. 3. des. 2021. www.chathamhouse.org/publications/the-world-today/2021-12/libya-needs-more-vote?fbclid=IwAR2_89R4YNKpYMxN5v12vXwgYEJhPiwZ3KbL9zvUlZfR5cgPecIN_qSFUIM

[45] Artima, Mohamed. "Libyan court disqualifies Haftar from presidential race." Anadolu Agency. 30. nov. 2021. https://www.aa.com.tr/en/middle-east/libyan-court-disqualifies-haftar-from-presidential-race/2435234

[46] Zaptia, Sami. "Hafter returned to presidential election by Court of Appeal." Libya Herald. 6. des. 2021. www.libyaherald.com/2021/12/06/hafter-returned-to-presidential-election-by-court-of-appeal/

[47] Zaptia, Sami. "Aldabaiba and Abusahmain reinstated by court as presidential candidates." 1. des. 2021. www.libyaherald.com/2021/12/02/aldabaiba-and-abusahmain-reinstated-by-court-as-presidential-candidates/

[48] Amara, Hani og Ahmed Elumami. "Libyan premier to run for president as election turmoil grows." Reuters. 7. nov. 2021. www.reuters.com/world/africa/libya-register-election-candidates-monday-2021-11-07/

[49] Eksempelvis har nygifte fått $9.000.

[50] Ibrahim, Arwa. "Candidacy of Gaddafi’s son, Haftar creates ‘farcical’ Libya vote.". Al Jazeera. 16. nov. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/11/16/farcical-libyans-denounce-candidacy-of-gaddafis-son-in-vote

[51] Mustafa Fetouri. "Libyan women make history in new government.". Al-Monitor 26. mars 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/03/libyan-women-make-history-new-government

[52] Eltahawy, Diana. "Libya: Abducted politician’s fate remains unknown a year on, amid ongoing disappearances.". Amnesty International. 17. juli 2020. www.amnesty.org/en/latest/news/2020/07/libya-abducted-politicians-fate-remains-unknown-a-year-on-amid-ongoing-disappearances/

[53] UNSMIL. "UNSMIL statement on the killing of lawyer Hanan al-Barassi." 10. nov. 2020. https://reliefweb.int/report/libya/unsmil-statement-killing-lawyer-hanan-al-barassi

[54] Wikimedia Commons. “Bayda women prepare food for the rebels in the front of the battle.” 23. aug. 2011. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bayda_women_prepare_food_for_the_rebels_in_the_front_of_the_battle_1(Libya,_2011-08-23).jpg

[55] Uten portefølje vil si at de ikke hadde spesielle ansvarsområder.

[56] Fetouri, Mustafa. "Women face obstacles in bid for Libyan presidency  AlMonitor 1. des. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/12/women-face-obstacles-bid-libyan-presidency#ixzz7EZHdkMxg