Israel – Palestina konflikten kan løses ved å fokusere på partenes behov

Tyrkia mellom Russland og Ukraina - Del 1

Tyrkerne er urolige for konsekvensene av en krig mellom Russland og Ukraina. Ankara har det de kaller et strategisk forhold til begge land, og konkurrerer samtidig med Moskva i flere konflikter i Midtøsten. Tyrkia er også NATO-medlem med et anstrengt forhold til USA. Det er altså flere politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige spørsmål som står på spill, og tyrkerne driver en vanskelig balansegang mellom dem.

Presidentene Erdoğan og Putin har møtt hverandre flere ganger de siste årene, og har av enkelte blitt sett på som venner. Imidlertid har begge land interesser som de vil ivareta og det vil nødvendigvis være viktigere. De har nære økonomiske relasjoner og disse er spesielt viktig for Tyrkia som importerer gass og får mange turister fra Russland. Den tyrkiske økonomien er rammet av høy inflasjon og svak valutakurs, og er sårbar i tilfelle det blir krig. Samtidig er russerne misfornøyde med flere saker.[1] Tyrkerne støtter Ukraina politisk og har solgt dem militære droner. Ankara støtter også en NATOs strategi om å øke tilstedeværelsen i Svartehavet. Moskva er urolig for om tyrkerne opprettholder Montreux-konvensjonen som regulerer den viktige skipsfarten gjennom de tyrkiske stredene. De to landene står også mot hverandre i Syria, Libya og Kaukasus. Det har oppstått anstrengte situasjoner før, men hver gang har de overkommet disse og fokusert på det som er av felles interesse, først og fremst økonomi og energi.

Presidentene Erdoğan og Putin i Kreml, Moskva 2020.[2]

Tyrkia og Ukraina er på en måte naturlig allierte mot russisk ekspansjon. I 2011 etablerte Ukraina og Tyrkia et strategisk råd og etter den russiske invasjonen av Krim har de to nærmet seg hverandre politisk.[3] I januar advarte Erdoğan russerne mot å invadere Ukraina.[4] Tyrkiske medier siterte ham si: "Du kan ikke håndtere disse tingene ved å si 'Jeg vil invadere noe, jeg vil ta det'". Han sa han hele tiden har vært uenig i russernes måte å håndtere Ukraina og kritisert annekteringen av Krim.[5] Han besøkte Kiev i februar, skrev under på en frihandelsavtale med Ukrainas president Zelenskyj og ble enige om å øke handelen. De to presidentene ble også enige om samproduksjon av militære droner og opplæring av droneoperatører. Den ukrainske analytikeren Iliya Kusa beskriver imidlertid relasjonene som begrensede og fokusert på tre områder: Handel, militære fly og jordbruk.[6]

Den tyrkiske politikken sier han er pragmatisk, hverken pro-russisk eller pro-ukrainsk, men pro-tyrkisk. Erdoğan holder tette bånd med Moskva og prøver å bruke krisen til å få mer innflytelse i Svartehavsområdet og Øst-Europa. Ankara ser på Krim som en del av sin egen geopolitiske periferi og krigen i Ukraina brukes til å støtte autonomi for tatarene på Krim. I internasjonale spørsmål har Russland større verdi enn Ukraina for tyrkerne. Erdoğan vil nok balansere politikken til de ulike landene og det kan godt være han vil følge en moderat politikk for å sikre seg og landet. Her følger del 1 med politiske og militære tema. Neste gang kommer del 2 med økonomi og andre saker.

Tyrkisk og ukrainsk delegasjon i samtaler i Tyrkia i 2020. President Zelenskyj er nr. tre fra venstre og Erdoğan nr. én fra høyre.[7]

1. Politisk samarbeid og uenighet

Bakgrunn

Russerne har de siste årene økt aktiviteten og innflytelsen i tidligere Sovjetrepublikker og allierte land. I 2008 førte de krig mot Georgia og okkuperer fortsatt deler av landet. I 2014 okkuperte de Krim og begynte å støtte opprørere i Øst-Ukraina. Året etter intervenerte Russland i Syria på regimets side og står der mot tyrkiskstøttede opprørere. I Libya også støtter de to hver sin side i den pågående konflikten. I januar sendte Russland soldater til Kazakhstan for å sikre styret til den autoritære presidenten. Tyrkia har interesser i disse konfliktene og det ser ut til at Ankara er bekymret for utviklingen. De ønsker ikke at Moskva øker innflytelsen eller får kontroll over flere områder i nabolaget, for det vil gå på bekostning av Tyrkia. Derfor støtter tyrkerne Ukraina politisk og militært. Samtidig trenger tyrkerne å fortsette samarbeidet med russerne i Syria og de vil ivareta sikkerheten ved De tyrkiske stredene.

Minskavtalene om Ukraina

I 2014-15 ble det meglet frem avtaler angående områdene som opprørerne tok kontroll over i Øst-Ukraina, de selverklærte folkerepublikkene Donetsk og Lugansk. Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE) forhandlet frem den første protokollen som bl.a. innebar våpenhvile, desentralisering av makten i Ukraina og valg i Donetsk og Lugansk.[8] OSSE fikk mandat til å overvåke grensen. Kampene fortsatte imidlertid, og i 2015 meglet topplederne fra Frankrike og Tyskland, François Hollande og Angela Merkel, i det såkalte Normandie-formatet, frem en ny avtale, Minsk II. Den tilsvarte i stor grad innholdet i den første avtalen, men heller ikke denne har blitt overholdt.

Ukrainerne poengterer at avtalene ble inngått etter flere ukrainske militære nederlag og President Zelenskyj har gjentatte ganger bedt om at den endres.[9] Moskva avviser dette og har kritisert Vesten for ikke å oppmuntre Ukraina til å oppfylle Minsk II. En del ukrainere ser på avtalen som et svik mot nasjonale interesser og avskyr den. Likefullt viser en spørreundersøkelse i fjor viste at nesten halvparten støtter gjennomføring av avtalen.[10] 28,7% mener Ukraina skal trekke seg fra forhandlingene og 26% er usikre.

I slutten av januar 2022 møttes representanter for Russland, Ukraina, Frankrike og Tyskland i Paris. For første gang siden 2019 ble de enige om en felles uttalelse om «an unconditional respect for the ceasefire».[11] En fransk diplomat omtalte det som et godt signal fra Russland. De ble også enige om å møtes i Berlin to uker senere. Heller ikke i Berlin kom de nærmere hverandre og avtalte kun et nytt møte i Berlin i mars.[12]

Statslederne etter Minskforhandlingene i 2015, fra venstre Hviterusslands Alexander Lukashenko, Russlands Vladimir Putin, Tysklands Angela Merkel, Frankrikes Francois Hollande, og Ukraianas Petro Poroshenko.[13]

 Tyrkisk ønske om å megle

Erdoğan har flere ganger tilbydd seg å megle mellom partene.[14] Nylig inviterte han Putin og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til Ankara og sistnevnte takket ja. Kreml stilte seg positiv til at tyrkerne prøver å overbevise Ukraina om å opprettholde Minsk II fra 2015.[15] Så russerne er ikke interessert i at tyrkerne megler, men at de får Ukraina fra å handle militært i de opprørskontrollerte områdene øst i landet. For russerne dreier konflikten seg om mye mer enn Ukraina, det gjelder NATOs utvidelse østover. I disse spørsmålene er USA hovedaktøren og russerne ønsker å få en avtale med dem. Som Sinan Ulgen, ved det Istanbul-baserte Center for Economics and Foreign Policy Studies, sier kan ikke Tyrkia forventes å megle i denne konflikten.[16] USA og Russland forhandler direkte og Ukraina-saken kom ikke en gang opp i FNs sikkerhetsråd i januar da Norge hadde presidentskapet.[17] Så det er lite trolig at Erdoğan kan spille en rolle, noe tyrkerne ser ut til å forstå.[18]

Uansett, konflikten er viktig for Tyrkia og Erdoğan prøver å åpne en diplomatisk kanal ved å bruke sin tydelige støtte til Ukraina og sitt spesielle forhold til Putin. Han planla å dra til Kiev og håpet på å dra videre til Moskva.[19] I Kiev møtte Erdoğan Zelenskyj den 3. februar og understreket betydningen av å finne fredelige og diplomatiske løsninger basert på Minskavtalen fra 2015.[20] Dermed støtter Erdoğan russernes syn, for ukrainerne mener at avtalen favoriserer Russland. Lederen av Det ukrainske nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet, Oleksiy Danilov sa i januar at det vil bli kaos dersom Vesten presser gjennom Minsk-avtalen.[21] En intern uro i Ukraina vil i neste omgang være gunstig for Moskva. Han sa avtalen ble presset frem under russisk våpenmakt, og som kritikk av Paris og Berlin, at de bare så på når det var klart for alle rasjonelle mennesker at det ikke var mulig å gjennomføre avtalen. Danilov kritiserte Tyskland for ikke å forsyne Ukraina med våpen nå, og trakk frem historiske hendelser. Berlin, sa han, har ikke gitt en skikkelig unnskyldning til Ukraina for det Nazistene gjorde under okkupasjonen under andre verdenskrig da de drepte millioner av landets innbyggere. De unnskyldte seg til russerne, som om vi var et land, men det er ikke nok.

Kart: Som resultat av Minskavtalene ble det opprettet våpenhvile og en 15 km. bred buffersone på hver side av frontlinjen med forbud mot artilleri over 100 mm. OSSE overvåker avtalene, som er brutt mange ganger.[22]

Putin har likefullt svart at han vil dra til Tyrkia etter Beijing-OL, men det er ikke satt noen dato. Kusa mener det kan være Putin vil møte, men bare etter at Kreml har avsluttet forhandlinger med USA. Sist russerne hadde samtaler med ukrainerne, i 2020, gikk det galt. Moskva sluttet de å se på Zelensky som en seriøs part og snakker ikke med ham. Erdoğans forslag er bare en alternativ mulighet for han kan ikke gjøre en forskjell tror Kusa. Det spiller egentlig ingen rolle hvor partene møtes eller hvem som megler. Problemet er at de har helt ulikt syn på konflikten og implementeringen av Minskavtalene.

Når Erdoğan besøkte Kiev forrige uke støttet han gjennomføring av Minsk II. Samtidig hevdet han at Vesten ikke har gjort noe for å hjelpe Russland-Ukraina konflikten og bare var et hinder.[23] Etter at Angela Merkel gikk av, mener han, har Europa alvorlige ledelsesproblem og Biden har ikke vist en positiv tilnærming.[24] Analytikere tror uttalelsene delvis er et forsøk på å berolige russerne som er oppbrakt over tyrkernes våpensalg til Ukraina.

 

Tyrkisk-russisk uenighet i regionen

To av de regionale sakene der Tyrkia og Russland er uenige er Armenia og Syria.

Folkemordet på armenerne

Under første verdenskrig, i 1915-17, begikk Det osmanske riket et folkemord på armenere. Tyrkerne innrømmer at det foregikk tvangsdeportasjoner og sivil etnisk vold, men benekter at det var et folkemord. Hvert år markerer Armenere den offisielle minnedagen for folkemordet den 24. april. Like før 100-årsdagen, i april 2015, kom Putin med en offisiell hilsen til Armenerne og brukte ordet «folkemord» når han beskrev hendelsene.[25] Så dro han til Armenia og deltok på den årlige markeringen i Jerevan.[26] I Ankara reagerte både Erdoğan og utenriksminister Ahmet Davutoglu med sinne. Utenriksdepartementet fordømte og avviste Putins omtale.[27] Så viste tyrkerne til Holodomor, hungersnøden russerne skapte i Ukraina i 1932-33, som noen anser som et folkemord, og inhumane handlinger mot tyrkere og muslimer opp gjennom historien. Dette skapte spenning i forholdet mellom Moskva og Ankara, men det skulle snart bli mye verre.

En armensk kvinne med sitt døde barn utenfor Aleppo etter tvangsdeportasjon fra Anatolia. I 2015 kom Putin med en offisiell hilsen til Armenerne og brukte ordet «folkemord» når han beskrev hendelsene i 1915.[28]

 

Russisk fly skutt ned i Syria

Russland intervenerte i Syria høsten 2015 for å redde regimet til president Bashir al-Assad. I slutten av november 2015 skjøt et tyrkisk F-16 ned et russisk SU-24 fly ved den syrisk-tyrkiske grensen.[29] Tyrkerne påstod det russiske flyet hadde krysset grensen og blitt advart, mens det russiske forsvarsministeriet hevdet det var i syrisk luftrom, se kart.[30] Det var første gang siden Koreakrigen i 1953 at et NATO-land skjøt ned et russisk eller sovjetisk fly.[31] Piloten ble drept og navigatøren reddet, men et russisk redningshelikopter ble skutt ned i Syria av stammemedlemmer. Putin ble tydelig sint og sa: «det var et dolkestøt i ryggen av terroristenes medskyldige» og advarte om at det ville få «alvorlige konsekvenser for forholdet mellom Russland og Tyrkia»".[32] Spenningene mellom NATO og Russland økte og Tyrkia bad om, og fikk, et krisemøte i NATO. Der spilte de av lydopptak av hendelsen og fikk oppbacking. USA bekreftet den tyrkiske versjonen og president Obama uttrykte støtte til tyrkerne.

SU-24 flyet som ble skutt ned i 2015, fotografert på Khmeimin-flystasjon i Syria et par uker før nedskytingen. Kartet viser de to ulike påstandene om hvilken rute flyet tok.[33]

Ingen av partene ønsket å gå til krig, men angrepet viste hvor farene som kan oppstå når russiske og NATO-fly opererer i samme området. Angrepet skjedde etter en tid med russisk bombing av Turkmenere i Nord-Syra. Tyrkia anser seg som beskytter av Turkmenere og kalte inn den russiske ambassadøren i Ankara og krevde slutt på bombingen av sivile like før nedskytingen. Russerne fortsatte å bombe Turkmenere etterpå. Kreml innførte en rekke sanksjoner mot Tyrkia og sendte ekstra soldater til Armenia. Dermed styrket de sitt militære nærvær rundt Anatolia, med tropper på Krim i nord, Kaukasus i øst og Syria i syd.[34]

Det skulle ta tid før de to lederne tilnærmet seg hverandre igjen. I juni 2016 gav Erdoğan en unnskyldning til den drepte pilotens familie og sa han ønsket vennlige forbindelser med Russland.[35] Så kom det tyrkiske kuppforsøket i juli, og Putin var en av de første som uttrykte støtte til Erdoğan. Putin og Erdoğan forsontes i St. Petersburg i august 2016 og forholdet ble bedret. Like fullt, russerne har vist at de vil innføre sanksjoner som rammer Tyrkia, og de kan gjøre det igjen. Dette gjør nok at tyrkerne er forsiktige med å utfordre Kreml.

 

Tyrkia - et politisk forbilde i Ukraina

Den ukrainske analytikeren Iliya Kusa sier mange ukrainere ser på Tyrkia som et land med ressurser og ambisjoner til å spille en mer aktiv og større regional rolle.[36] De to landene har et økende militært samarbeid og ukrainere ser tyrkerne som en mulig politisk og militær alliert. Ukraina har kjøpt tyrkiske droner og det har fått betydelig oppmerksomhet. Det dreier seg om relativt få droner, ca. 20 droner, og de spiller ikke en stor rolle rent militært. Så hvorfor blir dronene vektlagt slik betydning? Kusa sier de har stor politisk og psykologisk effekt i Ukraina fordi mange ser på Tyrkia som et land som forsyner dem med avanserte våpen.

Ukrainerne, i alle fall i de store byene, følger godt med hva på det tyrkerne sier og gjør i regionen, og de liker det. De ser at de har nasjonale interesser og forsvarer disse. Ukraina er nemlig et konservativt land i synet på hvordan politikk skal utføres. De mener de selv ikke har en sterk leder og ønsker at de hadde det og Ukraina var et sterkt land. Derfor ser man på Erdoğan med positive øyne som en sterk leder som står opp for landet.

Alle er klar over at Tyrkia ikke er et fullverdig demokrati, men for mange er det ikke det så viktig, spesielt nå i en situasjon med kronisk politisk turbulens med sosioøkonomiske og energiproblem. Mange ønsker en sterk leder og ikke nødvendigvis en demokratisk. En av annen av de mest populære lederne i fjor var Polens president. I Ukraina blir han, i motsetning til Vest-Europa, sett på som suksessrik. Før den politiske krisen i Hviterussland i 2020 var også president Lukasjenko en av de mest populære lederne. Årsakene er at de er nabofolk, snakker samme språk og fordi Lukasjenko besøkte bedrifter og sparket korrupte ledere på TV-sendinger. Det er stor korrupsjon i Ukraina og mange ønsker at det samme skjedde der.

 

2. Sikkerhet og militært samarbeid

Russland og Tyrkia

De historiske forløperstatene til dagens Russland og Tyrkia var i krig med hverandre i flere hundre år. Tyrkerne var på defensiven og vanligvis på den tapende siden fra 1700-tallet (se artikler på bloggen i januar 2021). Etter andre verdenskrig ble Tyrkia medlem i NATO og var sammen med USA på motsatt side av Sovjetunionen i den kalde krigen.

På 2000-tallet kom imidlertid Tyrkia på flere områder i opposisjon til USAs Midtøsten-politikk. Et av de viktigste ankepunktene er amerikanernes støtte til kurderne, som Ankara er redde for vil undergrave den tyrkiske statens territorielle integritet. Tyrkerne vendte seg til Moskva for å kjøpe luftvernsraketter. Russerne var mer enn villig til å selge avanserte S-400 raketter, både for å tjene penger, bygge relasjoner med Tyrkia og svekke Tyrkia-USA relasjonen. Amerikanerne reagerte sterkt på dette, og etter flere års debatt valgte de å kaste tyrkerne ut av F-35 programmet.[37]

Russiske S-400 luftvernraketter. Bildet er fra Hmeimin flystasjon i Syria.[38]

Moskva tilbød raskt Tyrkia å kjøpe russiske Su-35 fly og de startet forhandlinger om salg av 48 fly.[39] Su-35 er imidlertid ikke så avanserte som F-35 og mangler blant annet stealth-egenskaper. Su-35 hadde sin kampdebut i Syria i 2016, nettopp for at Moskva ville markere seg etter den tyrkiske nedskytingen av det russiske flyet i 2015.[40] Det står åpent hva som vil skje videre og det avhenger nok delvis av utviklingen i Ukraina.

Militært samarbeid Tyrkia-Ukraina

Ukraina ble en NATO-partner, såkalt Enhanced Opportunities Partner, i 2020.[41] Formålet er å holde og utvide samarbeidet med militæralliansen. Tyrkia har vært med på å styrke Ukraina militært, både bilateralt og innenfor NATO-samarbeidet. Bl.a. bygger et tyrkisk verft fire korvetter for den ukrainske marinen.[42] Samtidig produserer ukrainske selskap, Motor Sich og Ivchenko Progress, motorer til tyrkiske droner.[43] Den ukrainske militærindustrien vil trolig være et mål for russerne under en invasjon, og det vil i neste omgang ramme tyrkernes produksjon av marinefartøy og droner.

Droner

Tyrkia har utviklet en militær drone Bayraktar TB2.[44] Slike droner spilte nylig en nøkkelrolle i både krigen i Libya og i den i Nagorno-Karabakh der tyrkisk- stod mot russisk støttede styrker. Ukraina har kjøpt Bayraktar droner og militært personell har fått opplæring i bruk av droner i Tyrkia.[45] En ukrainsk militær talsmann omtalte Baktyar-dronen som et presisjonsvåpen fordi observasjoner den gjør av fiendtlige styrker, som kolonner av tanks, kan brukes av eget artilleri til å ødelegge dem. I oktober 2021 bombet en av de pro-russiske separatistene artilleristillinger.[46] Artilleriet ble ødelagt ifølge ukrainerne som påstod dronen ikke krysset grenselinjen mellom regjerings- og opprørsstyrkene.

Den ukrainske marinens første tyrkiskproduserte drone Bayraktar TB2 i juli 2021.[47]

Kremls talsmann Dmitry Peskov uttrykte bekymring over tyrkernes dronesalg og mente det kunne ha en destabiliserende effekt. I desember kritiserte Putin selv Ukraina for å ha utplassert tyrkiske angrepsdroner.[48] Han oppfordret Ankara til å legge press på Kiev for ikke å bruke dem. Tyrkia svarte at de ikke er ansvarlig for dronenes bruk etter at de er solgt.

I en lavintensiv konflikt kan dronene bl.a. brukes til å samle etterretningsinformasjon, men hvis russerne invaderer tror ikke de fleste analytikere at dronene vil ha så stor betydning. Kusa mener russerne ikke er så urolig for det tyrkisk-ukrainske samarbeidet eller at dronene endrer den militære balansen. Bayraktar har bare vært brukt én gang, og det var en som en gjengjeldelse. Ukrainerne kunne nok brukt dem flere ganger, men det virker som om de ikke vil provosere russerne.

Som i andre konflikter er det mye propaganda fra de involverte partene, og hvor viktig dronene faktisk blir gjenstår å se. Siden russerne uttrykker seg såpass tydelig negativt virker det som om dronene har en viss betydning. Det er ikke helt klart hvor mange droner Ukraina har. De kjøpte seks stykker i 2018 for $60 millioner og siden seks til med en rabatt på 30%, så de har i alle fall 12. De har også oppgitt å ha over 20 droner, men uansett er det ikke mange. Kiev ønsker å kjøpe flere droner og det har vært forhandlinger om kjøp av 48 stykker.[49] Forrige uke meldte Ankara at de har avtalt felles produksjon av droner i Ukraina.[50] Det ukrainske flyvåpenet har ca. 100 kampfly, 34 Mi-24 kamphelikoptre og 72 amerikanske små rekognoseringsdroner av typen RQ-11B Raven, men totalt er det lite i.f.t. motstanderen.[51]  

Det russiske flyvåpenet har ca. 1.510 kampfly, 1.540 kamphelikoptre og et ukjent antall droner, bl.a. 34 stk. av den israelske Searcher.[52]  Opprørerne i Øst-Ukraina har droner som russerne har forsynt dem med. Dette inkluderer Searcher-droner produsert på lisens i Russland der den kalles «Forpost». En Forpost ble skutt ned av Ukraina i 2015.[53] Russland er militært klar sterkere enn Ukraina på troppestørrelse og alle våpensystem.[54]

Kartet viser oppbyggingen av russiske styrker ved grensen til Ukraina i slutten av nov. 2021. Da beregnet USA dem til 70.000, ca. halvparten av det de er i feb. 2022.[55]

Hva nå?

Så hva vil Putin gjøre og hva blir utfallet av den spente situasjonen? Kusa synes det er vanskelig å si, men ser tre scenarier. 1. Partene fortsetter å forhandle, og kanskje oppnår de noen kompromisser, men egentlig endrer ingenting seg. Det blir en slags hybrid fred, slik de har hatt de siste 8 årene. 2. Det blir en militær eskalering. Hvis russerne angriper tror han ikke det blir full krig, men en liten rask operasjon for å vise Vesten at de er ivrige på og villige til å bruke makt. 3. Det blir et kompromiss mellom Russland, Vesten og Ukraina om Minskavtalen. Kusa viser til at mange av hans kollegaer snakker om at både Russland og Vesten kan inngå kompromiss om måten Minsk implementeres på, mens Ukraina er tilbakeholdne slik det står nå. Det er et vanskelig scenario, mange subjektive faktorer, fordi deler av det ukrainske samfunnet ikke vil at Minsk II skal gjennomføres. Han tror ikke Tyrkia vil ha en avgjørende rolle i noe av dette, men innta en nøytral posisjon. Det virker ikke som om Erdoğans er mest interessert i scenario 1 og 3, altså alt som ikke betyr militær eskalering. Så derfor fortsetter trolig Erdoğan med å støtte Ukraina en del, men samtidig stille krav til dem som verdsettes i Moskva. Dersom det blir krig vil tyrkerne prøve å sikre sin egen økonomi og energi- og økonomirelasjonene med Russland står sentralt i det. Disse beskrives nærmere i neste artikkel om to uker.

Noter:

---

[1] Tastekin, Fehim. "Why Turkey wants to mediate in Ukraine crisis." All-Monitor. 24. jan. 2022. www.al-monitor.com/originals/2022/01/why-turkey-wants-mediate-ukraine-crisis

[2] Wikimedia Commons. "Vladimir Putin and Recep Tayyip Erdogan (2020-03-05) 04.jpg".  https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Vladimir_Putin_and_Recep_Tayyip_Erdogan_(2020-03-05)_04.jpg

[3] Kusa, Iliya. "As Russia Escalates, Where Do Turkey-Ukraine Relations Stand?" Wilson Center. 22. apr. 2021. https://www.wilsoncenter.org/blog-post/russia-escalates-where-do-turkey-ukraine-relations-stand

[4] AFP. "Erdogan Warns Russia Against Invading Ukraine." The Moscow Times. 18. jan 2022. https://www.themoscowtimes.com/2022/01/18/erdogan-warns-russia-against-invading-ukraine-a76074

[5] Habertürk. "Cumhurbaşkanı Erdoğan: Kırım'ın işgaline karşıyız, Putin ile konuşacağım." 18. jan. 2022.  https://www.haberturk.com/son-dakika-cumhurbaskani-erdogan-kirim-in-isgaline-karsiyiz-3317121

[6] Al-Monitor. "Ukraine analyst lliya Kusa: Ukrainians see in Turkey and Erdogan what they want for themselves". Podcast Episode Number 88. 1. feb. 2022.

www.al-monitor.com/podcasts/ukraine-analyst-lliya-kusa-ukrainians-see-turkey-and-erdogan-what-they-want-themselves#ixzz7KUkAOKPz

[7] Wikimedia Commons. "Робочий візит Президента України до Турецької Республіки 07.jpg". https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%D0%A0%D0%BE%D0%B1%D0%BE%D1%87%D0%B8%D0%B9_%D0%B2%D1%96%D0%B7%D0%B8%D1%82_%D0%9F%D1%80%D0%B5%D0%B7%D0%B8%D0%B4%D0%B5%D0%BD%D1%82%D0%B0_%D0%A3%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%97%D0%BD%D0%B8_%D0%B4%D0%BE_%D0%A2%D1%83%D1%80%D0%B5%D1%86%D1%8C%D0%BA%D0%BE%D1%97_%D0%A0%D0%B5%D1%81%D0%BF%D1%83%D0%B1%D0%BB%D1%96%D0%BA%D0%B8_07.jpg 

[8] Holm-Hansen, Jørn. "Minsk-avtalene." Store norske leksikon. https://snl.no/Minsk-avtalene

[9] Karmanau, Yuras. "Ukraine security chief: Minsk peace deal may create chaos." AP. 31. jan. 2022. https://apnews.com/article/russia-ukraine-russia-france-germany-europe-d9a2ed365b58d35274bf0c3c18427e81

[10] Interfax ukraine. "Almost half of Ukrainians in favor of implementation of Minsk Agreements on Donbas – poll." 4. mars 2021. https://en.interfax.com.ua/news/press-conference/728121.html

[11] Williams, Stuart og Joris Fioriti for AFP. " Russia, Ukraine Agree to Keep Ceasefire, New Talks Next Month”. Moscow Times. 26. jan. 2022. https://www.themoscowtimes.com/2022/01/26/russia-ukraine-agree-to-keep-ceasefire-new-talks-next-month-a76167

[12] Moscow Times. "No Breakthrough at Berlin Talks on Ukraine Conflict, Russia Says". 11. feb. 2022. www.themoscowtimes.com/2022/02/11/no-breakthrough-at-berlin-talks-on-ukraine-conflict-russia-says-a76335; NRK. "Fortsetter samtaler om Ukraina i mars." 11. feb. 2022. https://www.nrk.no/nyheter/fortsetter-samtaler-om-ukraina-i-mars-1.15851471

[13] Wikimedia Commons. "Normandy format talks in Minsk (February 2015) 03.jpeg". 11. feb. 2015. https://en.wikipedia.org/wiki/File:Normandy_format_talks_in_Minsk_(February_2015)_03.jpeg

[14] Reuters. "Erdogan says Turkey ready to mediate between Ukraine and Russia -NTV". 29. nov. 2021. www.reuters.com/world/middle-east/erdogan-says-turkey-ready-mediate-between-ukraine-russia-ntv-2021-11-29/

[15] TASS. "Should Ankara persuade Kiev to fulfil Minsk deal, Moscow would find this laudable". 19. jan. 2022. https://tass.com/politics/1390251

[16] Kenyon, Peter. "Turkey's president wishes to maintain friendly ties with Russia and Ukraine". NPR WVXU. 2. feb. 2022. https://www.wvxu.org/2022-02-02/turkeys-president-wishes-to-maintain-friendly-ties-with-russia-and-ukraine

[17] Gravdal, Tove. "Taliban til Oslo, Støre til New York – og Sikkerhetsrådets ikke-sak". Bistandsaktuelt. 23. jan. 2022. https://www.bistandsaktuelt.no/fn-utenrikspolitikk/taliban-til-oslo-store-til-new-york-og-sikkerhetsradets-ikke-sak/292092

[18] Anadolu Agency. "Dışişleri Bakanı Çavuşoğlu: NATO-Rusya ve ABD-Rusya arasındaki diyalog bu konuda belirleyici olacak." 20. jam. 2022. https://www.aa.com.tr/tr/politika/disisleri-bakani-cavusoglu-nato-rusya-ve-abd-rusya-arasindaki-diyalog-bu-konuda-belirleyici-olacak/2480332

[19]  www.themoscowtimes.com/2022/02/03/russia-ukraine-standoff-daily-briefing-feb-3-a76089

[20] Al-Monitor. "In Ukraine, Erdogan emphasizes agreements with Moscow." 3. feb. 2022. www.al-monitor.com/originals/2022/02/ukraine-erdogan-emphasizes-agreements-moscow

[21] Karmanau, Yuras. "Ukraine security chief: Minsk peace deal may create chaos." AP. 31. jan. 2022. https://apnews.com/article/russia-ukraine-russia-france-germany-europe-d9a2ed365b58d35274bf0c3c18427e81

[22] Wikimedia Commons. "Minsk Protocol.svg". 9. jan. 2015. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Minsk_Protocol.svg

[23] Reuters. "Erdogan says Biden, West have not helped solve Ukraine crisis -media". 4. feb. 2022. www.reuters.com/world/europe/erdogan-says-biden-west-have-not-helped-solve-ukraine-crisis-media-2022-02-04/

[24] Zaman, Amberin. "Russian invasion of Ukraine would spell more economic turbulence for Turkey.” Al-Monitor. 7. feb. 2022. www.al-monitor.com/originals/2022/02/russian-invasion-ukraine-would-spell-more-economic-turbulence-turkey

[25] President of Russia. "Greetings to the commemorative evening A World Without Genocide." 22. apr. 2015. http://en.kremlin.ru/events/president/news/49320

[26] Idiz, Semih. "Russia's recognition of Armenian genocide strains ties with Turkey”. 28. Apr. 2015. www.al-monitor.com/originals/2015/04/turkey-russia-armenia-ties-lost-magic.html#ixzz7KEDSVFN4."

[27] Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Türkiye. "No: 129, 24 April 2015, Press Release Regardin|g the Approach of the Russian Federation on the 1915 Events". 24. apr. 2015. www.mfa.gov.tr/no_-129_-24-april-2015_-press-release-regarding-the-approach-of-the-russian-federation-on-the-1915-events.en.mfa

[28] Wikimedia Commons. “Armenian woman kneeling beside dead child in field.png”. Dato mellom 1915 og 1919. https://en.wikipedia.org/wiki/File:Armenian_woman_kneeling_beside_dead_child_in_field.png

[29] BBC. "Turkey shoots down Russian warplane on Syria border." 24. nov. 2015. https://www.bbc.com/news/world-middle-east-34907983

[30] TASS. “Russian Defense Ministry confirms Russian Sukhoi Su-24 aircraft crashed in Syria”. 24. Nov 2015. https://tass.com/defense/838729

[31] Det kinesiske flyvåpenet ble bygget kraftig opp med sovjetisk hjelp og deltok åpent i krigen. Det var sterke mistanker om at sovjetiske piloter fløy tokt over Korea, men deltagelsen ble holdt hemmelig helt til Den kalde krigens slutt. Zaloga, Steven J. "The Russians in MiG Alley." Air Force Magazine Online. Feb. 1991, Vol. 74, No. 2. www.airforcemag.com/article/0291russians/ Tallene på nedskutte fly har variert sterkt opp gjennom  årene. Ifølge Ken nyere studie skjøt sovjetiske piloter offisielt ned 1025-1097 fly i tidsrommet 1. nov. 1950 til 27. juli 1953. Sovjetunionen tapte i følge denne kun 307-335 fly.  Krylov, Leonid og Yuriy Tepsurkaev.  Soviet MiG-15 Aces of the Korean War. Oxford, UK: Osprey Publishing Limited 2008. Side 86. I Koreakrigen foregikk verdens første luftkamp mellom jetfly 8. nov. 1950 da Lt. Russel Brown møtte den russiske Snr. Lt. Kharitnov. Brown ble kreditert å ha skutt ned russeren, men flere tiår senere ble det klart at Kharitnov returnerte trygt til basen. Tillman, Barrett. VF-11 111 Sundowners 1942-95. Oxford, UK: Osprey Publishing 2010. Side 61. Den første nedskytingen som begge sider bekreftet skjedde 9. nov. 1950 da USAs Lt. Amen skjøt den russiske Kapt. Grachyov. Krylov og Tepsurkaev, Soviet MiG-15 Aces, side 17.

[32] MacFarquhar, Neil og Steven Erlanger. "NATO-Russia Tensions Rise After Turkey Downs Jet." New York Times. www.nytimes.com/2015/11/25/world/europe/turkey-syria-russia-military-plane.html

[33] Wikimedia Commons. "Боевые вылеты российской авиации с аэродрома «Хмеймим» для нанесения ударов по объектам террористов в Сирии (9).jpg". Kilde: mil.ru https://xn--80ahclcogc6ci4h.xn--90anlfbebar6i.xn--p1ai/multimedia/photo/gallery.htm?id=26012@cmsPhotoGallery https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%D0%91%D0%BE%D0%B5%D0%B2%D1%8B%D0%B5_%D0%B2%D1%8B%D0%BB%D0%B5%D1%82%D1%8B_%D1%80%D0%BE%D1%81%D1%81%D0%B8%D0%B9%D1%81%D0%BA%D0%BE%D0%B9_%D0%B0%D0%B2%D0%B8%D0%B0%D1%86%D0%B8%D0%B8_%D1%81_%D0%B0%D1%8D%D1%80%D0%BE%D0%B4%D1%80%D0%BE%D0%BC%D0%B0_%C2%AB%D0%A5%D0%BC%D0%B5%D0%B9%D0%BC%D0%B8%D0%BC%C2%BB_%D0%B4%D0%BB%D1%8F_%D0%BD%D0%B0%D0%BD%D0%B5%D1%81%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D1%8F_%D1%83%D0%B4%D0%B0%D1%80%D0%BE%D0%B2_%D0%BF%D0%BE_%D0%BE%D0%B1%D1%8A%D0%B5%D0%BA%D1%82%D0%B0%D0%BC_%D1%82%D0%B5%D1%80%D1%80%D0%BE%D1%80%D0%B8%D1%81%D1%82%D0%BE%D0%B2_%D0%B2_%D0%A1%D0%B8%D1%80%D0%B8%D0%B8_(9).jpg; Wikimedia Commons. "Sukhoi Su-24 shootdown Syrian-Turkey border.svg". https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Sukhoi_Su-24_shootdown_Syrian-Turkey_border.svg

[34] Cagaptay, Soner. The New Sultan. Erdogan and the Crisis of Modern Turkey. London: I.B.Tauris & Co. Ltd. 2017. Side 170. Cagaptay, Soner. Erdogan’s Empire Turkey And The Politics Of The Middle East.  2019. Side .

[35] Davies, Gareth. "Time To Pick Sides? Why Military Escalation in Ukraine May Force Erdogan's Hand." The Moscow TImes. 19. aug. 2016. www.themoscowtimes.com/2016/08/19/escalation-in-crimea-threatens-turkey-russia-rapprochement-a55026

[36] Al-Monitor. "Ukraine analyst lliya Kusa: Ukrainians see in Turkey and Erdogan what they want for themselves". Podcast Episode Number 88. 1. feb. 2022. www.al-monitor.com/podcasts/ukraine-analyst-lliya-kusa-ukrainians-see-turkey-and-erdogan-what-they-want-themselves#ixzz7KUkAOKPz

[37] Olsen, Øyvind Førland. "Tyrkia kastet ut av F-35-programmet." Forsvarets Forum. 18. juli 2019. https://forsvaretsforum.no/tyrkia-kastet-ut-av-f-35-programmet/107374

[38] Wikimedia Commons. "Обеспечение безопасности группировки ВКС РФ в Сирии (7).jpg" Kilde: https://syria.mil.ru/photo/gallery.htm?id=26643@cmsPhotoGallery https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%D0%9E%D0%B1%D0%B5%D1%81%D0%BF%D0%B5%D1%87%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D0%B5_%D0%B1%D0%B5%D0%B7%D0%BE%D0%BF%D0%B0%D1%81%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%82%D0%B8_%D0%B3%D1%80%D1%83%D0%BF%D0%BF%D0%B8%D1%80%D0%BE%D0%B2%D0%BA%D0%B8_%D0%92%D0%9A%D0%A1_%D0%A0%D0%A4_%D0%B2_%D0%A1%D0%B8%D1%80%D0%B8%D0%B8_(7).jpg

[39] Bekdil, Burak Ege. "Turkey, Russia in negotiations for potential Su-35 jet deal". Defense News. 28. okt. 2019. www.defensenews.com/air/2019/10/28/turkey-russia-in-advanced-talks-on-potential-su-35-jet-deal/

[40] Det russiske Su-57-flyet som er under utvikling vil få stealth-egenskaper. Det er imidlertid forsinket og det russiske flyvåpenet har økt kjøp av Su-35 i stedet. Matthew Bodner. "Russia to Turkey: While you’re at it, would you like some jets?." Defense News. 18. juli 2019. www.defensenews.com/industry/2019/07/18/russia-to-turkey-while-youre-at-it-would-you-like-some-jets/

[41] Dette er en del av NATOs Partnership Interoperability Initiative. NATO. "NATO recognises Ukraine as Enhanced Opportunities Partner". 12. juni 2020. www.nato.int/cps/en/natohq/news_176327.htm

[42] News2sea. "MİLGEM corvette to be built for Ukraine was laid on the skid". 9. sept. 2021. https://www.news2sea.com/milgem-corvette-to-be-built-for-ukraine-was-laid-on-the-skid/

[43] Zaman, Amberin. "Russian invasion of Ukraine would spell more economic turbulence for Turkey.” Al-Monitor. 7. feb. 2022. https://www.al-monitor.com/originals/2022/02/russian-invasion-ukraine-would-spell-more-economic-turbulence-turkey

[44] Foruten bruk i det tyrkiske militæret har dronen blitt eksportert til flere land bl.a. Qatar, Ukraina, og Aserbajdsjan. Baykar Defense. "BayraktarTB2". https://www.baykartech.com/en/uav/bayraktar-tb2/

[45] Zaman, Amberin. "Turkish drones boost Ukrainian spirits amid fears of Russian invasion. “ Al-Monitor. 27. jan. 2022 www.al-monitor.com/originals/2022/01/turkish-drones-boost-ukrainian-spirits-amid-fears-russian-invasion#ixzz7K7n4j1BZ

[46] Reuters. "Kremlin says Turkish drones risk destabilising situation in east Ukraine". 27. okt. 2021. www.reuters.com/world/middle-east/kremlin-says-turkish-drones-risk-destabilising-situation-east-ukraine-2021-10-27/

[47] Wikimedia Commons. "Bayraktar TB2 Ukrainian Navy.jpg". 15. juli 2021. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bayraktar_TB2_Ukrainian_Navy.jpg

[48] AFP. "Erdogan Warns Russia Against Invading Ukraine." The Moscow Times. 18. jan 2022. www.themoscowtimes.com/2022/01/18/erdogan-warns-russia-against-invading-ukraine-a76074

[49] Defense Express. “ЗСУ хочуть придбати до 48 ударно-розвідувальних БПЛА Bayraktar TB2”. 5. okt. 2020. https://defence-ua.com/news/zsu_hoche_pridbati_do_48_udarno_rozviduvalnih_bpla_bayraktar_tb2-1778.html

[50] Bekdil, Burak Ege. "Turkey and Ukraine to coproduce TB2 drones." Defense News. 4. feb. 2021. www.defensenews.com/global/europe/2022/02/04/turkey-and-ukraine-to-coproduce-tb2-drones/

[51] Flight International.“World Air Forces 2022». Side 6-7. https://www.flightglobal.com/download?ac=83735; Unian. «США передали украинским военным 72 беспилотника». Norsk oversettelse «USA overleverer 72 droner til ukrainske militære». 27. juli 2016. www.unian.net/war/1439868-ssha-peredali-ukrainskim-voennyim-72-bespilotnika.html

[52] Flight International.“World Air Forces 2022». Side 32. https://www.flightglobal.com/download?ac=83735

[53] Borys, Christian. "Ukrainian forces says two drones shot down over war zone are Russian." The Guardian. 21. mai 2015. /www.theguardian.com/world/2015/may/21/ukraine-drones-shot-down-russian

[54] Victor Jack. "How do young Ukrainians and Russians feel about another war?" Al Jazeera. 7. feb. 2022. https://www.aljazeera.com/news/2022/2/7/not-worth-fighting-for-young-ukrainians-and-russians-shun-war

[55]Wikimedia Commons. "Russian forces near Ukraine, 2021-12-03 (crop).jpg". https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Russian_forces_near_Ukraine,_2021-12-03_(crop).jpg