Tyrkia mellom Russland og Ukraina - Del 2
Mens ukrainerne kjemper for livet mot den russiske invasjonsstyrken påvirkes også tyrkerne. I går sa Tyrkias president Erdoğan at han var «sincerely saddened» og «Turkey supports Ukraine's battle to protect its territorial integrity». Det tyrkiske utenriksdepartementet meddelte at angrepet var et grovt brudd på internasjonal lov og en alvorlig trussel for sikkerheten i regionen og verden.[1] Reaksjonene har i praksis likevel vært relativt forsiktige. Ukrainas ambassadør i Ankara sa i går at han forventet solidaritet fra NATO-landet Tyrkia og at det ikke skulle være upartisk. Han bad tyrkerne om å stenge Bosporos og Dardanellene for russiske skip.[2] Det tyrkiske utenriksdepartementet svarte ham at de ville vurdere det, men foreløpig har ikke Ankara gjort noe. I dag anklaget Erdoğan NATO og vestlige land for å ha gjort lite for Ukraina.[3] Selv har han gjort enda mindre, så retorikken overbeviser nok få som følger godt med og er nok myntet på innenriks publikum og vinne valget neste år.
Tyrkia påvirkes allerede økonomisk fordi stigende olje- og gasspriser legger press på et land som importerer betydelige mengder av disse varene, i stor grad fra Russland. Børsen i Istanbul falt i går med 8%.[4] Tyrkia innfører store mengder hvete fra både Russland og Ukraina. I går meldte Kiev stengning av havner og det stopper eksporten av hvete, mais og andre varer.[5] Det er høyst uklart hvordan handelen påvirkes fremover. Masseturismen fra Russland og Ukraina er også truet, og det vil ha negative virkninger på en svært viktig næring i Tyrkia. Vestlige land kommer trolig til å presse president Erdoğan om å innføre sanksjoner, noe han har vært uvillig til å gjøre frem til nå. Han vil nok prøve å motstå dette fordi økonomien og levestandarden vil rammes. Dersom tyrkerne gjør lite vil det påvirke en allerede anstrengt relasjon til vestlige land på en negativ måte.
1. Tyrkisk økonomi
Tyrkias økonomi er under press etter at Erdoğan i lengre tid har forsøkt å senke inflasjonen ved å kutte utlånsrenten. Dette er det stikk motsatte av det tradisjonell økonomiske synet, og har ikke fungert. Rentenedsettelsene førte til at verdien av valutaen, Lira, falt med hele 44% i fjor.[7] Kursen var stabil de to siste månedene etter at myndighetene lovet at bankinnskudd ville sikres mot fall.[8] Disse garantiene kommer nå under press og det er betydelig risiko for ytterligere forverring av valutaen. En del investorer selger tyrkiske Lira og kjøper valutaer som de anser som tryggere. Det førte til at kursen falt med 5% i går, men den hentet inn igjen det meste av fallet på slutten av dagen.[9] I dag har den bedret seg slik at den kl 17 bare er 3-4% svakere enn for en måned siden.
Like fullt, situasjonen er vanskelig. Inflasjonen økte
til 49% på årsbasis fra januar 2021 til 2022.[10]
Forrige uke meldte sentralbanken at de beholder renten uforandret på 14%.[11]
Gapet mellom rente- og inflasjonsnivået har ført til at mange folks inntekter
og sparepenger har sunket dramatisk i verdi. Om du har penger i banken ble de enkelt
sagt 35% mindre verdt på et år målt i.f.t. prisstigningen. Høye strømpriser og
mangel på elektrisitet har også ført til demonstrasjoner flere steder. Børsen i
Istanbul sank med ca. 8% i går, men steg med over 5% i dag.[12]
Så foreløpig er ikke investorenes tap så store.
2. Tyrkia-Russland
Tyrkia og Russland har betydelige økonomiske relasjoner.
Tyrkia produserer ikke nok energi innenlands og trenger å importere kraft for å
holde hjulene gående og oppnå målene om økonomisk vekst. Russerne er en
stormakt på energi med tilhørende kompetanse og forsyner tyrkerne med gass og,
innen kort tid, kjernekraft. Handelsbalansen er imidlertid skjev. Importen fra
Russland var på $16,4 mrd. i 2019 mens vareeksporten var kun på $4,3 mrd. Stor
russisk turisme i Tyrkia retter balansen opp noe.
Etter den russiske annekteringen av Krim innførte ikke Tyrkia sanksjoner slik Vesten gjorde. Årsaken er trolig at det ville ført til russiske motsanksjoner, og det ville skadet økonomien. Etter at tyrkerne skjøt ned et russisk fly i Syria i 2015 innførte derimot Kreml sanksjoner, og stoppet bl.a. visumfrie reiser og import av matvarer. Siden Putin og Erdoğans tilnærming i 2016 ble sanksjonene gradvis opphevet.[13]
Russisk gass
Tyrkerne har kjøpt gass av russerne i flere tiår. Det
startet i 1984 da «Trans-Balkan pipeline» som førte gass fra
Sovjetunionen, via Romania og Bulgaria til Tyrkia åpnet. De betalte imidlertid
transittavgifter og det innebar risiko for andre lands innblanding. For å få
direkte adgang ble det på 2000-tallet bygget to gassledninger under Svartehavet
fra Russland, Blue Stream og TurkStream. Den 1213 km. lange Blue Stream har en
kapasitet på 16 mrd. m3 og åpnet i 2003.[14] Byggingen av den 930 km lange Turkstream ble
utsatt på grunn av nedskytingen av det russiske flyet i Syria. Etter
forsoningen mellom Putin og Erdogan i 2016 fortsatte rørleggingen og Turkstream
åpnet i 2020.[15]
Det består av to ledninger, den ene forsyner Tyrkia, og den andre Europa
gjennom Bulgaria. De har begge en kapasitet på 15.75 mrd m3.[16]
Kartet viser de største russiske gassledningene til Tyrkia
og Europa.[17] Blue
Stream og TurkStream under Svartehavet forsyner Tyrkia direkte.
Mens Russland har blitt anklaget for å strupe gasseksporten til Europa i 2021 økte den til et rekordhøyt nivå til Tyrkia.[18] Blue Streams kapasitet ble brukt fullt ut og totalt solgte Gazprom 26.7 mrd. m3, opp fra 16,4 mrd. m3 i 2020. Det totale konsumet i Tyrkia var på 61 mrd. m3, så Russland har en markedsandel på 44%. Til sammenligning var den samlede eksporten fra Norge, verdens tredje største gasseksportør, 112 mrd. m3 i 2020.[19]
Tyrkerne har lett etter gass offshore de siste årene og i 2019-20 fant de felt i Svartehavet.[20] Totalt estimeres de til på 540 mrd. m3, og produksjonen kan trolig starte i 2023. Med dette forventes Tyrkias forbruk å øke med 60% og de blir mer uavhengige av import og sparer penger.
Russisk kjernekraft ved Middelhavet
Under Putins besøk i 2010 avtalte han og Erdogan at Rosatom
skulle bygge et atomkraftverk til $20 mrd. i Akkuyu ved Middelhavet. Byggingen
startet i 2018 og Putin kom, på sin første utenlandsreise etter gjenvalget, for
å delta i åpningsseremonien.[21]
Den første av fire reaktorer skal etter planen stå ferdig i 2023 og forventes å
stå for 10% av den nasjonale strømproduksjonen. I 2021 annonserte Erdoğan at to
nye atomkraftanlegg skal bygges.[22]
Turisme og hvete
For Tyrkia er turisme en svært viktig for økonomi og arbeidsplasser. I 2019, før Covid-19 rammet, ankom det ca. 52 millioner turister og russerne var den største gruppen med 7 millioner.[24] Russland er verdens største hveteeksportør.[25] De hadde 18,4% av det totale internasjonale salget i 2019.[26] Tyrkia er globalt den nest største importøren og kjøpte for $1,4 mrd. fra Russland i 2019.[27] Dette utgjorde hele 64,5% av tyrkernes hveteimport.
Russerne har dermed pressmiddel mot Tyrkia og Putin har vist at
han er villig til å bruke dem. Som historikeren Soner Cagaptay sier kan Putin
relativt enkelt stoppe handelen og turiststrømmen.[28]
Denne vinteren har det vært både sterk prisvekst og mangel på energi i Tyrkia.[29]
Erdoğan ønsker å vinne presidentvalget i 2023 og dersom økonomien fortsetter å
gå dårlig risikerer han å tape. Så det er en grunn til å la være å konfrontere
Putin og heller dempe konflikten. Dersom russerne invaderer Ukraina vil trolig
det vestlige sanksjonspresset øke, men Erdoğan vil nok prøve å holde Tyrkia
nøytral. Uansett, ved en krig risikerer tyrkerne videre svekking av
valutakursen og mer inflasjon med alle de negative konsekvensene det medfører.
3. Tyrkia – Ukraina
Da Tyrkia begynte å importere gass direkte fra Russland gjennom Bluestream og Turkstream ville man kanskje tro at ukrainerne så det som en dolk i ryggen. Kusa bekrefter at noen i regjeringen opplevde det negativt.[30] For folk flest er det dog for komplisert å forstå at disse ledningene, og Nordstream som går til Tyskland, henger sammen og leder gass rundt Ukraina. Dessuten er det Russland de har en krig med, ikke Tyrkia.
Økt handel og investeringer
Den ukrainske handelen med var på ca. $7,5 mrd. i 2021,
men i et begrenset antall varer. De to økonomiene er ganske ulike og den
tyrkiske er mer avansert med mange selskap, som har ressurser og får statlig
støtte. Mens tyrkiske kvalitetsvarer selger godt i Ukraina er imidlertid
kvaliteten på ukrainske varer lavere og handelen er skjevt fordelt. Over 50% av
den ukrainske eksporten er råvarer. Mange lokale produsenter innen jordbruk og
tekstil er redde for tyrkisk adgang til det ukrainske markedet. Det har
foregått forhandlinger om en frihandelsavtale i over 10 år. På grunn av
redselen for å miste markedsandeler og arbeidsplasser har de drøyd. For en uke
siden skrev til slutt de to presidentene under en frihandelsavtale i Kiev og
ble enige om å øke handelen til $10 mrd.[31]
Så gjenstår det å se hva som skjer med de ukrainske produsentene som nå får sterkere
konkurranse.
Tyrkia har også økt investeringene i Ukraina de siste
årene og blitt en av de største investorene.[32]
I 2021 beløp de seg til $500 mill. bl.a. i hus, vei og havneanlegg.
Antalya har de siste årene vært et viktig turistmål både for russere og ukrainere. Det er usikkert hvordan krigen påvirker turismen fremover.[33]
Ukrainske turister i Tyrkia
I tillegg til russere har det også strømmet mange
ukrainere til Tyrkia de siste årene. Før pandemien kom det 1,5 millioner i året
og i Antalya utgjorde de 15% av turistene. Etter en nedgang i 2020 kom det i
fjor over to millioner.[34]
Dersom det blir krig er det usikkert hvor mange som vil komme og om de vil
ønske å dra til de samme stedene som russiske turister reiser. Så det beste for
Ankara og all turister er at det ikke blir krig.
Ukrainsk hvete
Ukraina var verdens femte største hveteeksportør med en andel på 7% i 2019.[35] Tyrkia importerte 9,6% av hveten fra Ukraina til en verdi av $207 mill. i 2019.[36] Hvete er en viktig matvare og tilgangen og prisen er naturligvis viktig for tyrkerne som for andre folk.
Nå står alt dette åpent, og spørsmålene som stilles er: Hvor
lenge varer krigen, vil Russland okkupere Ukraina og hva skjer med handelen? Tyrkia
og andre land i regionen påvirkes trolig negativt, spørsmålet er hvor mye og
hvor lenge.
4. De tyrkiske stredene og Montreux-avtalen
Tidligere i februar gikk seks russiske marineskip og en
ubåt inn i Svartehavet gjennom De tyrkiske stredene.[37]
De meldte at de skulle drive øvelser, og de som mistenkte at noe mer alvorlig ville
skje, fikk rett. Ankara kontrollerer De tyrkiske stredene som forbinder
Middelhavet og Svartehavet og har rett til å stenge dem for krigførende lands
marinefartøy.[38] Stredene
består av de smale Dardanellene ved Middelhavet, det 11.000 km2
store Marmorahavet, og Bosporos som deler Istanbul i to. Gjennomfarten er spesielt
viktig for statene ved Svartehavet, men også andre land som ønsker å ha tilgang.
Under internasjonalt spente situasjoner og kriger har den militære tilgangen
vært viktig og omstridt. Fra 1453 til 1809 hadde Det osmanske riket makten
alene til å bestemme over stredene.[39]
De neste tiårene ble osmannerne gjennom flere avtaler presset til å åpne for
handelsfartøyer fra alle land. Samtidig ble marinefartøy fra tredje land nektet
passasje i fredstid. Etter første verdenskrig innebar Lausanneavtalen fri
handel både i fred og krig. En egen kommisjon for stredene ble etablert og
landet langs og øyene i stredene ble demilitarisert. Tyrkerne mente etter hvert
at avtalen ikke ivaretok landets sikkerhet og bad om reforhandling.
Kartet viser De tyrkiske stredene som forbinder en del av Middelhavet, Egeerhavet, til venstre med Svartehavet til høyre.[40]
Det ble forhandlet frem en ny avtale, som er den gjeldende i dag, i Montreaux i 1936.41] Partene i den såkalte Montreaux-avtalen var Australia, Frankrike, Japan, Sovjetunionen og Storbritannia enige med Balkanstatene Bulgaria, Hellas, Jugoslavia, Romania og Tyrkia. Avtalen innbar at Tyrkia igjen fikk suverenitet over Dardanellene og gav noen hovedprinsipper for bruken av området i fred og krig, blant annet om fri gjennomfart av sivile fartøyer i fredstid.[42] For Russland har stredene vært spesielt viktige og etter andre verdenskrig krevde de endringer av Montreaux-avtalen.[43] Det viktigste for dem var å etablere et felles forsvar av stredene, noe som ville ført til sovjetiske baser. Tyrkia og vestmaktene gikk ikke med på dette, og Moskva ga seg.
I følge artikkel 19 i Montreux-avtalen får ikke
marinefartøy til krigførende stater passere.[44]
Derfor kan ikke Russland eller Ukraina få skip gjennom dersom det blir krig. Tyrkerne
kan også stoppe trafikken av sivile skip fra stater som truer dem. I januar
meldte Russland at de vil holde omfattende marineøvelser i flere havområder
inklusiv Svartehavet.[45]
Seks store russiske landgangsfartøyer seilte gjennom De tyrkiske stredene for å
delta på øvelser.[46]
Russland har angrepet Ukraina og det er liten tvil at det er krig. Nå spørs det
hva Ankara velger å gjøre. De kan stenge stredene noe som vil begrense den russiske
marinens bevegelser. I dag sa den tyrkiske utenriksministeren at de ikke kan hindre
russiske marinefartøy som gikk inn i Svartehavet nylig fra å returnere.[47]
Det er et signal på at Ankara ikke vil markere
seg og stoppe russerne, men la dem seile fritt fordi de tror de tjener mer på det.
Et russisk landgangsfartøy av Ivan Green-klassen gikk nylig inn i Svartehavet gjennom De tyrkiske stredene. Da var det fred, nå er det krig.[48]
Tyrkias troverdighet for fremtidige situasjoner står også på spill. Kan omverden stole på dem når det gjelder? Svarene ulike regjeringer finner på dette spørsmålet vil påvirke hvordan de forholder seg til Ankara fremover.
Noter:
[1] Gumrukcu,
Tuvan. "Erdogan 'saddened' by Russian invasion, Ukraine urges Turkey to
shut straits". Reuters. 24. feb. 2022. https://www.reuters.com/world/ukraine-expects-solidarity-turkey-envoy-2022-02-24/
; Det tyrkiske UD sa: "This attack is a grave
violation of international law and poses a serious threat to the security of
our region and the world… We call on the Russian Federation to immediately end
this unjust and unlawful act." Reuters. "Russia invades
Ukraine: Political, military leaders' reactions". 24. feb. 2022. https://www.reuters.com/markets/europe/leaders-key-quotes-after-russia-invades-ukraine-2022-02-24/
[2] Al
AJazeera. "Ukraine asks Turkey to shut Black Sea waterways to Russian
ships". 24. feb. 2022. https://www.aljazeera.com/news/2022/2/24/ukraine-asked-turkey-to-close-black-sea-waterways-to-russia
[3] Gumrukcu, Tuvan. "Erdogan says NATO,
Western reaction to Russian attack not decisive"- Reuters. 25. feb.
2022.
https://www.reuters.com/world/erdogan-says-nato-western-reaction-russian-attack-not-decisive-2022-02-25/
[4] Borsa Istanbul. "BIST 100".
https://www.borsaistanbul.com/en/; Reuters. "ISE National
Index.XU100". 24. feb. 2022. https://www.reuters.com/quote/.XU100
[5] Devitt,
Polina, Gleb Stolyarov og Natalia Zinets. "Ukraine shuts ports as conflict
threatens grain supplies". 25. feb.
2022. https://www.reuters.com/world/europe/russia-halts-vessel-movement-azov-sea-black-sea-open-2022-02-24/
[6] Wikimedia
Commons. "Opening ceremony of TurkStream Gas Pipeline’s offshore
section". Attribution: Kremlin.ru
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Opening_ceremony_of_TurkStream_Gas_Pipeline%E2%80%99s_offshore_section.jpg
[7] Nevzat Devranoglu. "Turkey
pitches its unorthodox policy to London investors." Reuters. 8. feb. 2022. www.reuters.com/markets/rates-bonds/turkey-pitches-its-unorthodox-policy-london-investors-2022-02-08/
[8] Trading Economics.
“Turkish Lira”. https://tradingeconomics.com/turkey/currency Nedlastet 25. feb.
2022.
[9] Toksabay, Ece og Ali Kucukgocmen. "Turkish lira
pares losses after declining more than 5% as Russia invades Ukraine". Reuters. 24. feb. 2022. https://www.reuters.com/markets/rates-bonds/turkish-lira-weakens-beyond-14-over-ukraine-tensions-2022-02-24/
[10] Kucukgocmen, Ali og Ezgi Erkoyun. "Turkish central
bank doubles 2022 inflation forecast to 23%." Reuters. 27. Jan.
2022. https://www.reuters.com/world/middle-east/turkish-cenbank-expects-disinflation-start-it-holds-rates-2022-01-20/
[11] Balci, Baris og Cagan
Koc for Bloomberg. "Turkey keeps interest rates unchanged despite surging
inflation". Al Jazeera. 17. feb.
2022. www.aljazeera.com/economy/2022/2/17/turkey-keeps-interest-rates-unchanged-despite-surging-inflation
[12] Borsa Istanbul. "BIST 100". https://www.borsaistanbul.com/en/
Lastet ned 25. feb. 2022.
[13] Abay, Emre Gurkan. "Russia to lift
sanctions on Turkey 'gradually': PM." AA. 30. juni 2016. www.aa.com.tr/en/economy/russia-to-lift-sanctions-on-turkey-gradually-pm-/600593;
I 2019 opphevet Russland visumkrav for trasportarbeidere i tråd med
visumavtalen fra 2010. Emre Aytekin. "Turkey welcomes Russian move to
lift visa requirements." AA. 6. feb. 2019.
www.aa.com.tr/en/todays-headlines/turkey-welcomes-russian-move-to-lift-visa-requirements/1385671
[14] Gazprom. "Blue
Stream. Russian natural gas supplies to Turkey". https://www.gazprom.com/projects/blue-stream/
Partene var uenige om prisen på gassen og den ble ikke offisielt åpnet før i
2005. Katik, Mevlut.
"Turkey and Russia Fail to Resolve Pipeline Dispute". Eurasianet 14.
juli. 2003
https://eurasianet.org/turkey-and-russia-fail-to-resolve-pipeline-dispute
[15] Daily Sabah.
"TurkStream pipeline project to be officially launched Wednesday". 6.
jan. 2020.
https://www.dailysabah.com/energy/2020/01/06/turkstream-pipeline-project-to-be-officially-launched-wednesday
[16] Botas. "Completed
Important Projects". www.botas.gov.tr/Sayfa/completed-important-projects/507
[17] Wikimedia
Commons. "Major russian gas pipelines to europe." Laget av Samuel Bailey. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Major_russian_gas_pipelines_to_europe.png
[18] Kuczyński, Grzegorz . "Russia Supplies
Record Natural Gas To Turkey Via Blue Stream". Warsaw Institute. 31. jan.
2022. https://warsawinstitute.org/russia-supplies-record-natural-gas-turkey-via-blue-stream/
[19] Norsk Petroleum. "EKSPORT AV OLJE OG
GASS".
https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/
Lastet ned 4. feb. 2022
[20] Ozsoy, Tugce for
Bloomberg, "Turkey has discovered more natural gas in Black Sea, Erdogan
says". Al Jazeera. 4. juni
2020.
www.aljazeera.com/economy/2021/6/4/turkey-has-discovered-more-natural-gas-in-black-sea-erdogan-says
[21] Daily Sabah.
"Erdoğan, Putin launch construction of Turkey's first nuclear plant
Akkuyu". 3. apr. 2018. www.dailysabah.com/energy/2018/04/03/erdogan-putin-launch-construction-of-turkeys-first-nuclear-plant-akkuyu
[22] Daily Sabah.
"Turkey to begin work on 2 more nuclear power plants: Erdoğan." 9.
nov. 2021. https://www.dailysabah.com/business/energy/turkey-to-begin-work-on-2-more-nuclear-power-plants-erdogan
[23] Wikimedia
Commons. "Model of the Akkuyu Nuclear Power Plant". Kilde: Voice of
America. https://en.wikipedia.org/wiki/File:Model_of_the_Akkuyu_Nuclear_Power_Plant.jpg
[24] TRT World. "What
is behind Turkey’s tourism boom?" 5. feb. 2020. www.trtworld.com/turkey/what-is-behind-turkey-s-tourism-boom-33533#:~:text=The%20combination%20of%20breathtaking%20natural,setting%20an%20all%20time%20record.
[25] Nandy, Sampad.
"Russia's MY 2021-22 wheat exports lose momentum, down 18% on year".
S&P Global. 12. jan. 2022. https://www.spglobal.com/platts/en/market-insights/latest-news/agriculture/011222-russias-my-2021-22-wheat-exports-lose-momentum-down-18-on-year
[26] The Observatory of
Economic Complexity (OEC). «Wheat». https://oec.world/en/profile/hs92/wheat
Nedlastet 18. feb. 2022; Duggal, Hanna og Mohammed Haddad. "Infographic:
Russia, Ukraine and the global wheat supply". Al jazeera. 17. feb. 2022.
https://www.aljazeera.com/news/2022/2/17/infographic-russia-ukraine-and-the-global-wheat-supply-interactive
[27] The Observatory of
Economic Complexity (OEC). “Turkey”. https://oec.world/en/profile/country/tur
Nedlastet 22. Feb. 2022.
[28] Kenyon, Peter.
"Turkey's president wishes to maintain friendly ties with Russia and
Ukraine". 2. feb. 2022. www.npr.org/2022/02/02/1077522627/turkeys-president-wishes-to-maintain-friendly-ties-with-russia-and-ukraine?t=1644322893996
[29] Hurriyet Daily.
"Natural gas cuts to industrial zones end: Botaş." 8. feb. 2022. https://www.hurriyetdailynews.com/natural-gas-cuts-to-industrial-zones-end-botas-171360
[30] Al-Monitor. "Ukraine analyst lliya Kusa: Ukrainians see in Turkey and Erdogan what they want for themselves". Podcast Episode Number 88. 1. feb. 2022. www.al-monitor.com/podcasts/ukraine-analyst-lliya-kusa-ukrainians-see-turkey-and-erdogan-what-they-want-themselves#ixzz7KUkAOKPz
[31] Interfax-Ukraine.
"FTA will extend trade between Ukraine and Turkey up to $10 bln – talks
between Zelensky and Erdogan." 3. feb. 2022.
https://en.interfax.com.ua/news/economic/796036.html
[32] Kusa, Iliya. "As
Russia Escalates, Where Do Turkey-Ukraine Relations Stand?" Wilson Center.
22. apr. 2021. https://www.wilsoncenter.org/blog-post/russia-escalates-where-do-turkey-ukraine-relations-stand
[33] Wikimedia
Commons. "Antália Beach - panoramio (13)". https://en.wikipedia.org/wiki/File:Ant%C3%A1lia_Beach_-_panoramio_(13).jpg
[34] Interfax-Ukraine.
"FTA will extend trade between Ukraine and Turkey up to $10 bln – talks
between Zelensky and Erdogan." 3. feb. 2022.
https://en.interfax.com.ua/news/economic/796036.html
[35] The Observatory of
Economic Complexity (OEC). «Wheat». https://oec.world/en/profile/hs92/wheat
Nedlastet 18. feb. 2022; Duggal, Hanna og Mohammed Haddad. "Infographic:
Russia, Ukraine and the global wheat supply". Al jazeera. 17. feb. 2022.
https://www.aljazeera.com/news/2022/2/17/infographic-russia-ukraine-and-the-global-wheat-supply-interactive
[36] The Observatory of
Economic Complexity (OEC). “Turkey”. https://oec.world/en/profile/country/tur Nedlastet
22. Feb. 2022.
[37] Kiselyova,
Maria og Ece Toksabay. "Six Russian warships en route to Black Sea for
drills". Reuters. 8. feb. 2022. https://www.reuters.com/world/russia-says-six-warships-are-heading-black-sea-drills-ifax-2022-02-08/
[38] Reuters. "Factbox: Pact
gives Turkey oversight of warship transit to Russia, Ukraine". 24. feb.
2022. https://www.reuters.com/world/europe/pact-gives-turkey-oversight-warship-transit-russia-ukraine-2022-02-22/
[39] İnan, Yüksel.
"THE CURRENT REGIME OF THE TURKISH STRAITS". JOURNAL OF INTERNATIONAL AFFAIRS March - May
2001 Volume VI - Number 1.
[40] Wikimedia
Commons. "Turkish Strait disambig."
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Turkish_Strait_disambig.svg
[41] Artikkel 19. 2. ledd:
“Vessels of war belonging to belligerent Powers shall not, however, pass
through the Straits except in cases arising out of the application of Article
25 of the present Convention, and in cases of assistance rendered to a State
victim of aggression in virtue of a treaty of mutual assistance binding Turkey,
concluded within the framework of the Covenant of the League of Nations, and
registered and published in accordance with the provisions of Article 18 of the
Covenant”. UN Treaties. "Convention regarding the Régime of Straits".
20. juli 1936. https://treaties.un.org/pages/showDetails.aspx?objid=0800000280166981 Selve avtalen starter
på side 215 i det 444 sider lange dokumentet der andre konvensjoner er
inkludert. https://treaties.un.org/doc/Publication/UNTS/LON/Volume%20173/v173.pdf
[42] Store norske leksikon. "Montreux-avtalen
(1936)". https://snl.no/Montreux-avtalen_-_1936
[43] Store norske leksikon.
«Dardanellene». https://snl.no/Dardanellene
[44] Artikkel 19. 2. ledd:
“Vessels of war belonging to belligerent Powers shall not, however, pass
through the Straits except in cases arising out of the application of Article
25 of the present Convention, and in cases of assistance rendered to a State
victim of aggression in virtue of a treaty of mutual assistance binding Turkey,
concluded within the framework of the Covenant of the League of Nations, and
registered and published in accordance with the provisions of Article 18 of the
Covenant”. UN Treaties. "Convention regarding the Régime of Straits".
20. juli 1936.
[45] Al Jazeera.
"Russia to flex muscles with navy drills involving all its fleets".
21. jan. 2022. www.aljazeera.com/news/2022/1/21/russia-to-flex-muscles-with-navy-drills-involving-all-its-fleets
[46] Navy
Recognition. "Six Russian warships passes the Bosphorus and Dardanelles
Straits. " 8. Feb. 2022. https://www.navyrecognition.com/index.php/naval-news/naval-news-archive/2022/february/11372-six-russian-warships-passes-the-bosphorus-and-dardanelles-straits.html
[47] Reuters.
"Turkey says it cannot stop returning Russian warships from accessing
Black Sea". 25. feb. 2022. https://www.reuters.com/world/turkey-cannot-stop-russian-warships-accessing-black-sea-says-foreign-minister-2022-02-25/
[48] Wikimedia
Commons. "БДК "Иван Грен" проекта 11711". https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%D0%91%D0%94%D0%9A_%22%D0%98%D0%B2%D0%B0%D0%BD_%D0%93%D1%80%D0%B5%D0%BD%22_%D0%BF%D1%80%D0%BE%D0%B5%D0%BA%D1%82%D0%B0_11711.jpg
_41.jpg)
Kommentarer
Legg inn en kommentar