Saudi Arabia – Russland. Et veloljet samarbeid, for tiden.
Saudi-Arabias har hatt et nært samarbeid med USA i over 70 år. Dette forholdet har blitt mer anstrengt de siste årene. Samtidig har saudierne nærmet seg Russland og Kina for å presse USA til å endre politikk. Både Saudi Arabia og Russland står samlet for ca. en fjerdedel oljeproduksjonen i verden. Høy oljepris øker inflasjonen og begrenser verdensøkonomien. I USA er det mellomvalg til kongressen til høsten og demokratene har en marginal majoritet som de risikerer å tape om økonomien går dårlig og bensinprisene er høye. Europa ønsker at saudierne øker oljeutvinningen for å erstatte russisk olje og få prisen ned, men Riyadh sier foreløpig nei.[1] De har heller ikke innført sanksjoner mot Russland slik USA har bedt om. Saudi Arabias politikk ligner på den De forente arabiske emirater (FAE) driver. Så hvorfor gjør saudierne dette?
Saudi Arabia leder sammen
med Russland OPEC+ som har en avtale om hvor mye olje hvert land skal produsere.
I en telefonsamtale med Putin i mars understreket MBS betydningen av å holde
avtalen.[2] Hensikten er å holde en
høy pris for å bedre økonomien etter Covid-19 og å beholde et godt samarbeid
med Moskva. Han snakket også med Ukrainas president Zelensky og sa at han
støtter alt som kan bidra til å redusere i «Ukrainas krise». MBS unngikk å
bruke ordet «krig». I tillegg er det, slik Randa Slim ved Middle East Institute
poengterer, ikke noen innenlands opposisjon i Gulfstatene som protesterer mot
russernes invasjon. Det kommer delvis av krigstretthet, frykt for at den
regionale sikkerheten svekkes av krigen, og en opplevelse av at Vesten opererer
med dobbeltstandard. Europas forskjellsbehandling av flyktninger fra Midtøsten
og Ukraina er tydelig. Flere er også indignert over Europas manglende handling,
og USAs støtte, til den flere tiår lange israelske okkupasjonen av Palestina.
Saudierne kjenner seg truet av Iran og deres samarbeidspartnere Houthiene i Jemen. Riyadh vil at atomavtalen som forhandles med Iran blir mye strengere enn den forrige, og vil ha mer støtte fra Washington til krigen i Jemen. Mange i Gulfstatene mener USAs makt i verden og tilstedeværelsen i Gulfen reduseres. Så de har tilpasset seg Russland og Kina hvis innflytelse i verden har vært økende. Et tilleggsproblem er at kronprinsen, Mohammed bin-Salman, kalt MBS, sendte en gruppe som myrdet den saudiske journalisten Jamal Khashoggi i Istanbul i 2018. Khashoggi skrev for Washington Post og var i opposisjon til MBS. Mens tidligere president Donald Trump skrøt av å ha reddet MBS har Biden nektet å møte ham.[3] Kong Salman er den formelle herskeren, men MBS har den reelle makten i Riyadh og ønsker å bli anerkjent for det. Så MBS motstår foreløpig det amerikanske presset om å pumpe mer olje og prisen fortsetter å være forholdsvis høy.
Mye står på spill for alle parter og det trengs mer fokus på underliggende behov og kreative strategier for å finne løsninger på konfliktene. I denne artikkelen ser vi på olje, senere på saudiernes forhold til regional sikkerhet, trygghet og USA.
Saudi Arabias kronprins MBS besøkte Putin i Moskva i 2018.[4]
Tidlig saudisk kontakt og brudd
med Sovjetunionen
Sovjetunionen opprettet, som det første land i verden, diplomatiske forbindelser med Abdulaziz al-Saud i 1926.[5] Det skjedde etter iherdig innsats av den sovjetiske generalkonsulen Karim Khakimov. Ibn Saud, som han vanligvis kalles grunnla Saudi Arabia i 1932. Imidlertid ble Khakimov og en annen sovjetisk diplomat Ibn Saud hadde hatt god kontakt med drept i Stalins utrenskninger i 1937-38.[6]
Saudisk samarbeid med USA
To måneder etter Khakimovs henrettelse fant amerikanske geologer en av verdens største oljeforekomster i Dharan, Øst i Saudi Arabia. Kreml utnevnte en ny sendemann, men Ibn Saud avviste ham og anklaget russerne for å prøve å starte en revolusjon i den islamske verden.[7] Ibn Saud brøt de diplomatiske forbindelsene med Sovjetunionen og lot Storbritannia og senere USA utvikle oljeindustrien i landet.
Riyadh etablerte USA som sin
viktigste partner og garantist for sikkerhet. Oljeforsyningene fra Saudi Arabia
og resten av Midtøsten har i flere tiår vært avgjørende for Vestens økonomiske
utvikling. USA og andre vestlige land solgte betydelige mengder våpen tilbake,
en handel Vesten har tjent økonomisk på, men som ikke har skapt fred i
Midtøsten.
Riyadh, hovedstaden i Saudi Arabia. Landets økonomi er i hovedsak bygget på olje.[8]
Skjebneåret 1979
I 1979 skjedde to hendelser som fikk stor betydning for Saudi Arabia og Sovjetunionen i mange år etterpå. I begynnelsen av året falt den USA-vennlige shahen for Den iranske revolusjonen, og et sjia-islamistisk regime under Ayatollah Khomeini kom til makten. Teheran hadde et uttalt ønske om å eksportere revolusjonen til andre land i regionen og Saudierne har siden vært urolige for Irans økende innflytelse.
I 1979 invaderte Sovjetunionen Afghanistan. Riyadh så det som en trussel og relasjonene til Moskva ble enda dårligere. Saudi Arabia støttet, sammen med USA radikale islamistiske motstandsgrupper, Mujahedin, basert i Pakistan. Etter at den irakiske presidenten Saddam Hussein invaderte Iran i 1980 finansierte saudierne regimet hans i en åtte år lang og blodig krig hvor også Vesten støttet Irak.
Verdens oljemarkeder kom i
ulage på grunn av revolusjonen og krigen, først steg prisen til over US$40/fat.
Det førte til senket global etterspørsel og økt produksjon fra land utenfor
OPEC. Riyadh prøvde å holde en høy oljepris, og senket produksjonen fra 10
mill. fat/dag i 1980 til 3,4 mill. fat/dag i 1985.[9] Noen OPEC-land solgte mer
enn avtalt og land utenfor OPEC, inklusiv Norge, økte produksjonen slik at
prisen falt ned mot US$30/fat. OPEC, og spesielt Saudi Arabia, tapte
markedsandeler. I 1986 økte de oljeproduksjonen, noe som førte til at prisen det
året falt ned mot US$12/fat. Prisen lå under US$20/fat frem til Saddam
invaderte Kuwait i 1990. Dette gav mindre inntekter til alle produsentlandene
inklusiv Sovjetunionen.[10] Mens sovjetisk
oljeproduksjon gikk nedover fra 1988 økte den saudiske slik at de var jevnstore
produsenter i 1991 med ca. 9 mill. fat/dag.[11]
Mujahedin sloss mot russerne og drev dem ut av Afghanistan i 1988 i et ydmykende nederlag. Det er en vanlig oppfatning at krigen i Afghanistan og svak økonomi medvirket til Sovjetunionens oppløsning i 1991.
Oljeprisens utvikling, rød
linje i løpende US$. Når man tar hensyn til prisstigningen har den svingt enda
mer. Den blå linjen viser prisen i reelle 2014 US$. Den steg under den iranske
revolusjonen og begynnelsen av Iran-Irak krigen. Saudi Arabia pumpet mer og
prisen var forholdsvis lav siste halvdel av 1980-tallet og gjennom 90-tallet.[12]
Gjenetablering av relasjoner
Det var først i 1990 at Moskva
og Riyadhs gjenetablerte fulle diplomatiske relasjoner.[13] Med Sovjetunionens fall forsvant
de ideologiske konfliktene som hadde hersket under den kalde krigen var over og
grunnen ble lagt for mer samarbeid. De neste 25 årene var kontakten
hovedsakelig symbolske besøk. I 2007 besøkte Putin som den første russiske
statsleder Saudi Arabia og kontakten ble bedret de neste årene.[14]
To ledende oljeeksportører
Saudi Arabia og
Sovjetunionen/Russland har vært verdens største oljeeksportører i flere tiår. Organisasjonen
av oljeeksporterende land (OPEC) ble dannet i 1960 for å samordne politikken og
stabilisere prisene.[15] Landene som dannet OPEC
var Iran, Irak, Kuwait, Saudi-Arabia og Venezuela. Senere ble flere land medlem
i OPEC, men ikke Russland. Saudi Arabia er den største oljeprodusenten og uformell
leder av OPEC.
For eksportørlandene er det naturligvis viktig å holde en høy oljepris og dermed inntekter. Når prisen øker kommer det nye produsenter til og markedsandelen og dermed makten går ned sammen med prisen. Kriger og økonomiske oppgangstider og kriser påvirker også etterspørselen. For å beholde markedsandeler og pris prøver produsentene å tilpasse seg flere faktorer, men det har vist seg å være vanskelig. Olje har vært relativt lett å produsere i Saudi Arabia og har vært det landet som har endret produksjonen mest for å tilpasse seg utviklingen i det internasjonale markedet.
Samarbeid i OPEC+
I desember 2016 ble Moskva
og Riyadh enig med OPEC og 10 andre oljeproduserende land å redusere
oljeeksporten med 1,8 mill. fat om dagen.[16] Samarbeidet kalles OPEC+.
Det var den første samarbeidsavtalen partene hadde inngått på 15 år og hadde
tatt årevis med forhandlinger. Saudi Arabia og Russland er de to landene med
mest innflytelse i OPEC+. Mens oljeprisen hadde vært US$32 i begynnelsen av
2016 økte den til US$53 i januar 2017. Produsentene oppfylte i stor grad
avtalen og i tillegg hadde Venezuela og Libya produksjonsproblem slik at
kuttene faktisk ble 2,8 mill. fat.[17] Prisen steg til US$75 per
fat i mai 2018 og da økte OPEC+ produksjonen igjen.
I 2016 ble OPEC (mørkeblå) enig med Russland og 10 andre produsentland (lyseblå) om å redusere oljeproduksjonen og dannet OPEC+.[18]
Kong Salman i Moskva
Så, i 2017 besøkte kong
Salman Moskva med en delegasjon på 1.500 personer. De to landene undertegnet
avtaler om å etablere to investeringsfond på US$1 mrd. hver, et for energi og
et for høyteknologi. Saudi Arabia skulle også kjøpe det avanserte russisk
luftvernsystemet S-400, Kornet anti-tank raketter og rakettkastere. Ettersom
Russland var utsatt for vestlige sanksjoner og lave oljepriser trengte de disse
investeringene og våpenkjøpene. Utfallet av besøket var imidlertid mindre enn
ventet. Sett på bakgrunn av en avtale om US$15 mrd. i våpenkjøp som saudierne
gjorde med USA like før, var det begrenset. Det ble ikke politisk enighet om
konflikter som Syria og Iran der de står på hver sin side.
Oljeprisen har svingt veldig de siste tiårene. Det siste fallet til høyre på kurven viser prisen 6. mars 2020.[19]
2020 pris-krig
Etter utbruddet av Covid-19 falt det globale forbruket og etterspørselen av olje, og Saudi Arabia ønsket å kutte produksjonen for å holde oppe prisene. OPEC+ møttes i begynnelsen av mars 2020, men klarte ikke å bli enige om produksjonskutt.[20] Russland så ikke behov for dette da, og nektet å redusere produksjonen. Den russiske energiministeren Alexander Novak sa at fra 1. april kunne landene pumpe så mye de ville. OPEC-landene klarte heller ikke bli enige om å fortsette tidligere avtalte begrensninger. Saudierne startet en priskrig ved å øke produksjonen med mer enn 2 mill. fat/dag, og tilby lavere priser.[21] Prisen på WTI falt fra ca. US$60 i des. 2019 til under US$20 i slutten av mars 2020, det laveste på 18 år.[22] Den russiske rubelen ble svekket fra et nivå på US$64 før pandemien til US$79, det laveste nivået noen gang.[23]
Den lave prisen gjorde også at forgjeldede amerikanske oljeselskap fikk økonomiske problem og Rystad Energi regnet med at mer enn 500 av de ville gå konkurs med en pris på US$20/fat. Daværende president Donald Trump presset på for at OPEC+ skulle kutte produksjonen. I midten av april ble OPEC+ enige om å senke dagsproduksjonen med 9,7 mill. fat, det største noensinne.[24] Like fullt, amerikanske oljelagre var fulle og prisen falt og ble negativ, med – US$37, den 20. april.[25] Man fikk altså betalt US$37 for å kjøpe et fat olje, noe slikt hadde ikke skjedd før. Prisen ble raskt positiv og økte til US$40 i juni og holdt seg der til november 2020 før den steg gjennom 2021. I fjor høst vedtok OPEC+ å øke produksjonen hver måned med 400.000 fat/dag frem til september 2022.[26]
Status i 2022
Den globale oljeproduksjonen var i januar 98,7 mill. fat om dagen ifølge Det Internasjonale Energibyrået (IEA).[27] Det er opp fra 91 mill. fat/dag i 2020 og nesten tilbake til nivået før Covid-19.[28] USA ble, etter at de begynte med utvinning av skiferolje, verdens største produsent med ca. 11,4 mill. fat/dag.[29] Russland og Saudi Arabia følger like etter med 10,5 mill. og 10,3 mill. hver. Disse tre stiller i en egen klasse før Canada 4,6, Irak 4,2 og Kina 4. Norge kommer på 12. plass med 1,7 mill. fat/dag. Mange av landene, inklusiv USA, er imidlertid store konsumenter også, så eksporten er betydelig mindre. ARAMCO økte profitten i 2021 med 124% til US$110 mrd.[30] De forventer at etterspørselen vil stige og i vil i år øke investeringene med ca. 50% for å produsere mer olje. Frem mot 2025 forventer de å øke ytterligere. IEA forventer at etterspørselen øker til 100,6 mill. fat/dag i år, og 104 mill./dag i 2026 til tross for de negative konsekvensene det vil ha på global oppvarming.
Vestlig press om økt
produksjon
Siden Russland invaderte Ukraina har vestlige land innført sanksjoner og sagt de vil kutte importen fra russerne. IEA meldte nylig at russisk produksjon kan gå ned med 3 millioner fat om dagen. Oljeprisen har steget og USA og andre importørland har presset Saudi Arabia og andre land om å øke produksjonen.[31] Det er bare noen få land bl.a. Saudi Arabia og FAE som kan øke produksjonen raskt, men de har ikke gitt etter for presset. MBS ønsker å bli anerkjent som hersker og få flere amerikanske våpen til krigen i Jemen. Det eneste kortet han har å spille er olje. På OPECs møte 2. mars ble landene enige om å opprettholde den eksisterende planen om å øke produksjonen sakte til 400.000 ekstra fat om dagen.[32] Prisen på den mest omsatte oljen i verden West Texas Intermediate (WTI) var US$107 den uken, det høyeste siden 2014. OPEC-kommunikeet beskrev svingningene som et resultat av geopolitisk utvikling, men nevnte ikke krigen i Ukraina. Møtet varte mindre enn 15 minutter og var det korteste i organisasjonens historie. Den russiske visestatsministeren Alexander Novak sa han forventet at russisk produksjon ville komme opp på nivået den hadde før pandemien i mai.
Vesten frigjør oljereserver
Oljeimportører og spesialet USA har imidlertid andre måter å minske prisen. Etter oljekrisen i 1973-74 dannet USA og andre oljeimportører Det internasjonale Energibyrået (IEA) i 1974 som en motvekt til OPEC.[33] Målet er å lagre olje og samarbeide ved en forsyningssvikt. IEA har 31 medlemsland, deriblant Norge.[34] Over flere tiår har lagrene blitt bygget opp til 1,5 mrd. fat olje. Frem til i år hadde disse blitt frigjort kun tre ganger.[35] Den 1. mars annonserte IEA at de ville slippe 2 millioner fat om dagen i 30 dager totalt 62,7 millioner fat. Prisen steg imidlertid til US$119 per den neste uken før den falt noe.
Den 31. mars kom en ny runde, da Biden sa at USA selger en tredjedel av reservene sine, hele 180 millioner fat, med en million fat hver dag det neste halvåret.[36] Det er tre ganger mer enn de har gjort noen gang før. Andre IEA-land skal i tillegg frigjøre reserver på 60 millioner fat.[37] Dette er femte gang noensinne en slik koordinert innsats har blitt gjort, så det sier noe om betydningen Russland og oljespørsmålet har.[38] Prisen på West Texas Intermediate (WTI) sank fra US$107 til US$98 per fat 1. april.[39] Siden har prisen svingt en del, men gikk ned til US$94 mandag 11. april om kvelden. I tillegg til frigjøring av reserver kommer prisnedgangen av Covid-19 utbrudd i Kina, som har medført redusert forbruk på 1,3 mill. fat om dagen.[40] Vestlige oljelagre er begrenset, alle vet det, og frigjøringen løser ikke problemene før forsyningene øker eller etterspørselen går mer permanent.
Saudi-Arabia har vært tilbakeholdne med å bryte avtalen med OPEC+, som kom på plass i 2016, og drastisk utvide produksjonen sier Karen E. Young ved Middle East Institute.[41] Hun understreker at Riyadh kjempet og vant, som vi så over, i priskrigen mot Russland i 2020 og det kan skje igjen.
Verdens oljereserver
Størrelsen på verdens oljereserver er usikre, og om de er utvinnbare er avhengig av både oljepris kontra kostnad og teknologi. Estimatene har endret seg over årene, og i fjor rapporterte Rystad Energy, et Oslo-basert privat analyse- og rådgivingsselskap og et av de ledende i verden, en reduksjon på 9% i de utvinnbare reservene.[42] Saudi Arabia har de største sannsynlige reservene, USA er nr. 2, mens Russland er nr. tre. Så hva som skjer med disse landene blir viktig fremover også.
Russisk-saudisk handel
Handelen mellom Russland og
Saudi Arabia er begrenset. Saudierne solgte for US$219 mill. i 2020,
hovedsakelig plastprodukt og kjemikalier.[43] Samtidig importerte de
for US$1.459 mill. fra Russland det året.[44] Den bestod hovedsakelig
av korn og andre matvarer samt metaller og mineraler. Sammenlignet med
totalhandelen mellom Saudi Arabia og USA er det kun 8%. Saudi Arabia
eksporterte for US$9,52 mrd. og importerte for US$11,2 mrd. Så hverken
størrelsen eller innholdet av varehandelen gjør relasjonen viktig.
Våpen
Saudi Arabia var i
femårsperioden 2015-19 verdens største våpenimportører i følge den anerkjente
Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).[45] Saudierne kjøper klart
mest fra NATO-land. USA er verdens største våpeneksportør og i femårsperioden
2015-19 solgte de ca. halvparten til Midtøsten hvorav Saudi Arabia stod for
halvparten, altså en fjerdedel av totalen. I perioden 2017-21 kjøpte saudierne
82% av våpnene fra USA, 5,1% fra Frankrike og 5% fra Storbritannia i følge
SIPRI.[46] Fra Russland har
imidlertid Riyad kjøpt svært lite.[47] Den ovennevnte kontrakten
fra 2019 har i liten grad blitt gjennomført. I 2019 ankom 10 russiske
rakettkastere TOS-1A til Saudi Arabia.[48] Disse rakettkasterne har
russerne brukt i den pågående Ukrainakrigen, bl.a. til å skyte termobariske
våpen.[49] Siden har ukrainerne tatt
russiske våpen og brukt disse mot dem.[50] Termobariske våpen
frigjør brennstoff og eksplosive ladninger som finfordeler en stor sky med
brennstoff som straks tar fyr i kontakt med oksygenet i luften rundt.[51] Dette frembringer en
høytemperert ildkule og en gigantisk sjokkbølge som bokstavelig talt suger all
luft ut av ethvert levende vesen i nærheten.
Saudi Arabia kjøpte 10 russiske rakettkastere TOS-1A. Denne typen har blitt brukt i krigen i Ukraina også med termobariske våpen.[52]
Som nevnt over avtalte saudierne å kjøpe S-400 raketter. Det har imidlertid ikke blitt inngått konkrete kontrakter, og i fjor høst sa en tjenestemann i det russiske forsvarsindustri-konsernet ROSTEC at det er uaktuelt.[53] Grunnen er at Riyadh i november 2021 underskrev sluttdokumentene for kjøp av syv batterier av et lignende våpensystem, THAAD, fra USA for US$15 mrd. Saudierne har imidlertid kjøpt våpen inklusiv av sovjetisk type fra andre øst-europeiske land.[54] Så det er relativt tydelig at det ligger politiske vurderinger, ikke bare teknologi eller økonomi, bak kjøpene.
FN-avstemminger om Russland
Etter Russlands invasjon av Ukraina fremmet
flere land forslag til en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som krevde stans i
angrepene og tilbaketrekning av styrkene. Russerne la ned veto mot denne og
Emiratene avstod fra å stemme.[55]
Etter det ble de 193 medlemslandene i generalforsamlingen innkalt til en
sjelden ekstraordinær sesjon, den ellevte i historien.[56]
Sist det skjedde var i 1997. Saudi
Arabia stemte sammen med FAE og andre land i Midtøsten for resolusjonen. Generalforsamlingen
vedtok en ny resolusjon om humanitære konsekvenser av krigen den 24. mars.[57]
Den fordømte angrep på sivile og brudd på internasjonal humanitær lov. Den
gjentok også Generalsekretærens anmodning om russisk stans i krigføringen,
øyeblikkelig våpenhvile, gjenoppta forhandlinger og trekke tilbake styrkene
uten vilkår. Saudi Arabia stemte for denne også sammen med Emiratene.[58]
FNs menneskerettighetsråd
Etter at russiske styrker kjørte seg fast og ble slått i kamp utenfor Kiev trakk de seg tilbake. Ukrainske styrker fant flere hundre sivile som var drept av russerne.[59] Flere av de med hendene bundet bak på ryggen i det som ser ut til å være henrettelser. Kreml avviste dette, som andre angrep de har begått mot sykehus, teater, boligblokker og andre sivile mål i Ukraina. Internasjonale journalister og etterforskere som kom til åstedene intervjuet overlevende og sammen med lydopptak av russiske soldater og satellittbilder som var tatt under den russiske okkupasjonen viste de at drapene skjedde når russerne var der.[60]
Det kom sterke internasjonale fordømmelser og
det ble fremmet en resolusjon i Generalforsamlingen om å suspendere Russland
fra FNs Menneskerettighetsråd den 7. april. Det trengs 2/3 flertall for å
suspendere et medlemsland. Saudi Arabia avsto fra å stemme sammen med 57 andre
land, bl.a. Bahrain, Egypt, FAE, Irak, Jemen, Jordan, Kuwait, Oman, Qatar,
Sudan og Tunisia.[61]
Algerie, Iran og Syria stemte mot sammen med 21 andre stater, mens Libanon,
Marokko og 16 land ikke møtte opp. 93 land stemte for og Russland ble
suspendert. De eneste landene i Midtøsten som stemte for var Israel, Libya og
Tyrkia. Etterpå meldte den russiske representanten at Russland trakk seg fra
rådet.[62]
Det skjedde etter vestlig og ikke etter saudisk press og viser hvordan Riyadh
prøver å balansere forholdet sitt, mye pga. oljeeksporten.
Dersom vestlige sanksjoner strammer grepet hardere om russisk energieksport, eller USA gir etter for Saudi Arabias ønsker om å godkjenne MBS som leder, og konflikten med Iran kan Riyadhs politikk komme til å endre seg. Det skal vi se nærmere på senere.
[1] Ratcliffe, Verity,
Grant Smith and Anthony Di Paola. "OPEC+ still sees no need to change
supply plan despite Russia crisis." World Oil. 28. mars 2022.
www.worldoil.com/news/2022/3/28/opec-still-sees-no-need-to-change-supply-plan-despite-russia-crisis/
[2] MBS tilbød Putin å
megle i krigen. Al Amir, Khitam. "Saudi Arabia
offers to mediate in Russia-Ukraine crisis." Gulf News. 4. mars 2022.
https://gulfnews.com/world/gulf/saudi/saudi-arabia-offers-to-mediate-in-russia-ukraine-crisis-1.1646339760672s
[3] Rashad, Marwa, Samia
Nakhoul og Ghaida Ghantous. "Saudi crown prince plays the oil card in
quest for U.S. recognition." Reuters.
3.
mars 2022. www.reuters.com/world/middle-east/saudi-crown-prince-plays-oil-card-quest-us-recognition-2022-03-03/
[4] Wikimedia Commons.
"Vladimir Putin and Mohammad bin Salman (2018-06-14) 01." 14. juni
2918. Attribute to www.kremlin.ru https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Vladimir_Putin_and_Mohammad_bin_Salman_(2018-06-14)_01.jpg
[5] Ismael,Tareq Y. The
Communist Movement in the Arab World.
Oxon, UK: Routledge Curzon 2005. Side 9.I 1928 opprettet også Moskva diplomatiske forbindelser
Jemen. i Al Kahtani, Mohammad Zaid. “The Foreign Policy of King
Abdulaziz." PhD thesis, University of Leeds 2004. Side 26-27. https://etheses.whiterose.ac.uk/529/1/uk_bl_ethos_412035.pdf ;
[6] Naganawa, Norihiro.
“The Red Sea Becoming Red. The Bolsheviks’ Commercial Enterprise in the Hijaz
and Yemen, 1924-1938.” Slavic Research Center, Hokkaido University. Udatert.
www.academia.edu/23791104/The_Red_Sea_Becoming_Red_The_Bolsheviks_Commercial_Enterprise_in_the_Hijaz_and_Yemen_1924_1938
[7] Barmin, Yury.
"How Moscow lost Riyadh in 1938." Al Jazeera. 15. okt. 2017.
www.aljazeera.com/opinions/2017/10/15/how-moscow-lost-riyadh-in-1938/
[8] Wikimedia
Commons. "Riyadh Skyline.jpg."
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Riyadh_Skyline.jpg
[9] Morgan Stanley.
"Oil Price Plunge Is So 1986." 1. apr. 2015.
www.morganstanley.com/ideas/oil-price-plunge-is-so-1986; Princeton Energy
Advisors. "Understanding Saudi Oil Policy: The Lessons of ‘79." 11.
nov. 2014. www.prienga.com/blog/2014/11/11/understanding-saudi-oil-policy-the-lessons-of-79; Gongloff, Mark.
"Oil Prices Actually Aren't That Low, Historically Speaking."
Huffington Post. 13. jan 2015. https://www.huffpost.com/entry/crude-oil-price-chart_n_6463054
[10] «According to other
estimates, the maximum amount of Soviet oil and gas rent was $270 billion in
1980–1981, while in 1986 and later, it dropped below $100 billion. This was
mostly linked to the drop in world oil prices, but the production expenses also
played a part—they grew by two-thirds between 1983 and 1987. Ermolaev, Sergei.
"The Formation and Evolution of the Soviet Union’s Oil and Gas
Dependence." Carnegie Endowment for International
Peace. 29. mars 2017. Side 19 av 33 i PDF-utskrift. https://carnegieendowment.org/2017/03/29/formation-and-evolution-of-soviet-union-s-oil-and-gas-dependence-pub-68443
[11] Benedictow, Andreas,
Daniel Fjærtoft og Ole Løfsnæs “Oil dependency of the Russian economy. An
econometric analysis. Statistisk
Sentralbyrå (SSB), Research Department Discussion Papers No. 617. Side 8. www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/DP/dp617.pdf
[12] Wikimedia
Commons. "Crude oil prices since 1861.png."
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Crude_oil_prices_since_1861.png
[13] Parks, Michael.
"Ties : Geopolitics: The Kremlin’s firm stand against Iraq’s invasion of
Kuwait helps to end 50 years of strain." Los Angeles Times. 18. sept. 1990. www.latimes.com/archives/la-xpm-1990-09-18-mn-587-story.html
[14] Abu-Nasr, Donna.
"Putin 1st Russian Leader to Visit Saudis." Associated Press (AP).
11. feb. 2007.
www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/02/11/AR2007021100048.html
[15] Store norske leksikon.
"OPEC." https://snl.no/OPEC
[16] OPEC. "OPEC makes
history in Vienna." OPEC Bulletin November-December 2016. www.opec.org/opec_web/en/press_room/4052.htm
[17] Cohen, Ariel.
"OPEC Is Dead, Long Live OPEC+." 29. juni 2018. www.forbes.com/sites/arielcohen/2018/06/29/opec-is-dead-long-live-opec/
[18] Wikimedia
Commons. "Opec-Opec+Map.png."
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Opec-Opec%2BMap.png
[19] Wikimedia
Commons. "Graph price of oil 1861 to 2020 WID data.png." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Graph_price_of_oil_1861_to_2020_WID_data.png
[20] Meredith, Sam.
"OPEC+ fails to agree on massive supply cut, sending crude prices to 2017
lows." CNBC. 6. mars 2020. www.cnbc.com/2020/03/06/opec-meeting-coronavirus-weighs-on-oil-demand-as-oil-prices-fall.html
[21] Blas, Javier.
"The Saudi Shock-and-Awe Strategy Defeated Russia in 2020. Can It Work
Now?" Bloomberg. 24. feb. 2022. www.bloomberg.com/opinion/articles/2022-02-24/the-saudi-shock-and-awe-strategy-defeated-russia-in-2020-can-it-work-now
[22] Tan, Weizhen.
"Oil prices fall to 17-year low as Saudi Arabia-Russia standoff continues,
coronavirus hits demand." CNBC. 30. mars 2020. www.cnbc.com/2020/03/30/oil-falls-amid-saudi-arabia-russia-price-war-coronavirus-hits-demand.html; IFC Markets. "WTI
Crude Oil Price. https://www.ifcmarkets.com/en/market-data/commodities-prices/oil
[23] Trading Economics. «
Russian Ruble.” https://tradingeconomics.com/russia/currency
[24] Duffy, Clare og Jill
Disis. "OPEC+ reaches deal to cut oil production by 9.7 million barrels
per day." CNN Business. Oppdatert 13. april 2020. https://edition.cnn.com/2020/04/12/energy/opec-deal-production-cut/index.html
[25] Egan, Matt. "Oil
prices turned negative. Hundreds of US oil companies could go bankrupt."
CNN Business. 21. apr. 2020. https://edition.cnn.com/2020/04/20/business/oil-price-crash-bankruptcy/index.html
[26] Gulf Today.
"OPEC+ meeting agrees to raise output by 400,000 barrels per day from
August." 18. juli 2021. www.gulftoday.ae/business/2021/07/18/opec-meeting-agrees-to-raise-output-by-400000-barrels-per-day-from-august
[27] IEA. «Oil Market
Report - February 2022.” Feb. 2022. www.iea.org/reports/oil-market-report-february-2022
[28] IEA. "Global oil
demand shifts lower after historic collapse." https://www.iea.org/fuels-and-technologies/oil Nedlastet 4. april 2022.
[29] Trading
Economics. “Crude Oil Production," https://tradingeconomics.com/country-list/crude-oil-production
[30] Partridge, Joanna.
"Saudi Aramco to increase oil production to meet global demand." he
Guardian. 20. mars 2022. www.theguardian.com/business/2022/mar/20/saudi-aramco-to-increase-oil-production-to-meet-global-demand
[31] El Yaakoubi, Aziz, Maha El Dahan ogYousef
Saba. "Saudi
prince, rebuked by West, faces dilemma over Russia and China." Reuters. 17. mars 2022. www.reuters.com/world/saudi-prince-rebuked-by-west-faces-dilemma-over-russia-china-2022-03-16/
[32] El Dahan, Maha, Ahmad
Ghaddar og Alex Lawler. "OPEC+ swerves Ukraine crisis and sticks to oil
output plans." Reuters. 2. mars 2022. www.reuters.com/business/energy/opec-seen-sticking-modest-output-rises-despite-oil-rally-2022-03-02/
[33] Store norske leksikon. "IEA (Det
internasjonale energibyrået)." Dag Harald Claes. https://snl.no/IEA_-_Det_internasjonale_energibyr%C3%A5et
[34] IEA.
“Countries.”https://www.iea.org/countries
[35] Det skjedde i 1991
etter at Irak invaderte Kuwait, i 2005 i.f.b. med orkanene Katrina og Rita i
USA; og i 2011 under borgerkrigen i Libya. IEA. "IEA Member Countries
agree to new emergency oil stock release in response to market turmoil."
1. april 2022. www.iea.org/news/iea-member-countries-agree-to-new-emergency-oil-stock-release-in-response-to-market-turmoil
[36] Egan, Matt. "What
Biden's shock-and-awe campaign means for high gas prices." CNN. 31. mars 2022. https://edition.cnn.com/2022/03/31/politics/high-gas-prices-joe-biden-analysis/index.html
[37] Guduru, Kavya, Kantaro
Komiya ogLucy Craymer. "IEA details plan to release 120 million barrels of
oil to cool prices." Reuters. 8. april 2022. www.reuters.com/business/energy/iea-release-120-mln-barrels-over-six-month-period-2022-04-07/
[38] Egan, Matt .
"Western nations agree to new release of emergency oil." CNN. 1.
april 2022. https://edition.cnn.com/2022/04/01/energy/iea-emergency-oil/index.html
[39] Trading Economics.
"Crude oil." https://tradingeconomics.com/commodity/crude-oil
[40] Disavino, Scott.
"Oil dives 4%, below $100 on China lockdowns, reserves release plan."
Reuters. 11. april 2022. www.reuters.com/business/energy/oil-falls-pressured-by-china-lockdowns-reserves-release-2022-04-11/
[41] Young, Karen E.. " Russia’s invasion of Ukraine: Impacts on energy markets and
regional energy exporters." Middle East Institute. 28. feb. 2022. www.mei.edu/blog/special-briefing-middle-east-and-russian-invasion-ukraine
[42] Rystad Energy. "World’s
recoverable oil now seen 9% slimmer; commercial volumes can keep global warming
below 1.8˚C." 13.juli 2021. www.rystadenergy.com/newsevents/news/press-releases/worlds-recoverable-oil-now-seen-9pct-slimmer-commercial-volumes-can-keep-global-warming-below-1p8c/
[43] UN
Comtrade Database. https://comtrade.un.org/data; Saudi Arabia var nr. 71 på listen over
land Russland importer fra. Trading Economics. "Russia Imports from
Saudi Arabia." https://tradingeconomics.com/russia/imports/saudi-arabia
[44] Trading
Economics. "Saudi Arabia Imports By
Country." https://tradingeconomics.com/saudi-arabia/imports-by-country
[45] SIPRI. "USA and
France dramatically increase major arms exports; Saudi Arabia is largest arms
importer, says SIPRI." 9. mars 2020. https://sipri.org/media/press-release/2020/usa-and-france-dramatically-increase-major-arms-exports-saudi-arabia-largest-arms-importer-says
[46] Wezeman, Pieter d.,
Alexandra Kuimova og Siemon T. Wezeman. "TRENDS IN INTERNATIONAL ARMS TRANSFERS,
2021." Tabell 2, side 6. https://www.sipri.org/sites/default/files/2022-03/fs_2203_at_2021.pdf
[47] SIPRIS database er enkel å bruke. Man legger
inn selgerland, så kjøperland og periode. Resultatene kommer i et
tekstbehandlingsdokument. Stockholm International Peace Research Institute
(SIPRI). "TRADE REGISTERS." https://armstrade.sipri.org/armstrade/page/trade_register.php
[48] Binnie, Jeremy.
"Saudi Arabia takes delivery of TOS-1A MRLs." Jane's Defence Weekly. 10. apr. 2019. Wayback
Machine. https://web.archive.org/web/20190410213715/https://www.janes.com/article/87819/saudi-arabia-takes-delivery-of-tos-1a-mrls
[49] The Guardian.
"Strike on children’s hospital ‘ultimate evidence that genocide is
happening’ – as it happened." Oppdatert
10. mars 2022. www.theguardian.com/world/live/2022/mar/09/ukraine-news-russia-war-ceasefire-broken-humanitarian-corridors-kyiv-russian-invasion-live-vladimir-putin-volodymyr-zelenskiy-latest-updates?page=with:block-6228f08d8f08ec6557dfa7f8#block-6228f08d8f08ec6557dfa7f8
[50] Grylls, George.
"Ukrainian forces use Russians’ ‘blazing sun’ thermobaric weapon against
them." The Times. 6. apr. 2022.
www.thetimes.co.uk/article/ukrainian-troops-use-russians-own-blazing-sun-thermobaric-weapon-against-them-lzhppql50
[51] Hanson, Marianne. "Hva er termobariske
våpen? Og hvorfor bør de forbys?" Forsvarets Forum. 6. mars 2022. https://forsvaretsforum.no/atomvapen-meninger-russland/hva-er-termobariske-vapen-og-hvorfor-bor-de-forbys/251721
[52] Wikimedia
Commons. "TOS-1 MRL.jpg." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:TOS-1_MRL.jpg
[53] Helou, Agnes.
"Saudi Arabia has no interest in the S-400, says Russian industry
official." Defense News. 16. nov. 2021. www.defensenews.com/digital-show-dailies/dubai-air-show/2021/11/16/saudi-arabia-has-no-interest-in-the-s-400-says-russian-industry-official/
[54] Binnie, Jeremy.
"Saudi Arabia continues to acquire arms from Eastern Europe." Jane's Defence Weekly. 5. juni 2019. www.janes.com/defence-news/news-detail/saudi-arabia-continues-to-acquire-arms-from-eastern-europe
[55] UN News. "Russia
blocks Security Council action on Ukraine." 26. feb. 2022.
https://news.un.org/en/story/2022/02/1112802
[56]UNGA. "Emergency
special sessions". FN. www.un.org/en/ga/sessions/emergency.shtml; AFP. "Isolated
Russia Defends Ukraine War at UN". 28. feb. 2022. www.themoscowtimes.com/2022/02/28/isolated-russia-defends-ukraine-war-at-un-a76662
; Generalforsamlingen ble innkalt med en såkalt "Uniting for peace"
resolusjon som ble vedtatt 3. nov. 1950.
[57] UNGA.
"Humanitarian consequences of the aggression against Ukraine." 21.
mars 2022. file:///C:/Users/47411/Downloads/A_ES-11_L.2-EN.pdf
[58] UN Digital Library.
"Humanitarian consequences of the aggression against Ukraine : resolution
/ adopted by the General Assembly." 24. mars
2022. https://digitallibrary.un.org/record/3965954?ln=en
[59] Perrett, Connor. "Russia
is promoting 'outlandish and ridiculous' propaganda about the killings in
Bucha, fact-checkers say." Business Insider 6. apr. 2022.
www.businessinsider.com/russia-promoting-outlandish-and-ridiculous-propaganda-about-bucha-killings-2022-4?r=US&IR=T
[60] Browne, Malachy, David
Botti og Haley Willis. "Satellite images show bodies lay in Bucha for
weeks, despite Russian." New York Times. 4. apr. 2022.
www.nytimes.com/2022/04/04/world/europe/bucha-ukraine-bodies.html; Higgins,
Eliot. “Russia’s Bucha “Facts” Versus the Evidence.” Bellingcat. 4. apr. 2022. www.bellingcat.com/news/2022/04/04/russias-bucha-facts-versus-the-evidence/; Bredvei, Dag. "Krever krigsforbrytersak – russiske
soldater skal ha avtalt drap." NRK. 8. apr. 2022. https://www.nrk.no/urix/krever-krigsforbrytersak-_-russiske-soldater-skal-ha-avtalt-drap-1.15926156;
[61] UN Digital Library.
"Suspension of the rights of membership of the Russian Federation in the
Human Rights Council : resolution / adopted by the General Assembly." 7.
Apr. 2022. https://digitallibrary.un.org/record/3967778
[62] Bostock, Bill.
"Russia quit the UN Human Rights Council moments after being suspended for
atrocities in Ukraine." Business Insider. 8. april. 2022.
www.businessinsider.com/russia-quits-un-human-rights-council-after-being-suspended-ukraine-2022-4?r=US&IR=T
[63] Wikimedia Commons. "UCLG address to the Human Rights Council (2015)." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:UCLG_address_to_the_Human_Rights_Council_(2015).jpg
Kommentarer
Legg inn en kommentar