Saudi Arabia og Kina - En velsmurt relasjon med begrensninger. Del 2.
Kina er Saudi Arabias største handelspartner og dermed et viktig land å forholde seg til. USA har i flere tiår vært saudiernes hovedpartner som garantist for landets og monarkiets sikkerhet, spesielt i.f.t. Iran. Washington har imidlertid grenser for hvor langt de vil støtte Riyadh som i sin tur har vendt seg mot Beijing og fått kjøpe våpen USA ikke vil selge. Kina på sin side vil sikre energiforsyningene sine og gjør det ved å fordele importen på flere land. Selv om Saudi Arabia er den største oljeleverandøren hadde de kun en markedsandel på 16% i Kina i 2020.
For det autoritære styret i Beijing er det sentralt å kontrollere og stabilisere den interne politiske situasjonen. Det gjør de ved å undertrykke alle som er i opposisjon, inklusiv de muslimske uigurene i Xinjiang-provinsen. Mens vestlige land opponerer mot Beijings undertrykkelse, aksepterer Riyadh den. Det er i tråd med monarkiets undertrykkelse av egen opposisjon, men står i strid med lederrollen de påberoper seg som beskyttere av verdens muslimer. Tradisjonelt har Saudi Arabia også opponert aktivt mot kommunisme, i Kina, Sovjetunionen og generelt, og de vet godt at USA og Kina er i konflikt.
Så det er naturlig å spørre seg hvorfor saudierne bryter med egen tradisjon og politikk. Forklaringen er nok Kinas sentrale økonomiske betydning og Riyadhs forsøk på å presse USA til å endre politikk. Det er en krevende balansegang som vil fortsette så lenge de underliggende konfliktene ikke blir løst. Elitene tar vare på sine egne såkalte interesser, men i mindre grad innbyggernes behov. Det trengs et mer inkluderende, rettferdig og demokratisk styre i Saudi Arabia, Kina, Iran, men også i USA og andre land. Lavere olje og gassavhengighet globalt vil på sikt svekke Saudi Arabias og andre autoritære olje- og gasstaters makt. Veien dit ser ut til å være lang, men den blir kortere dersom lederne og vi andre tar steg med mer respekt for menneskeliv, frihet og ivaretagelse av vårt felles miljø.
Et oljeavhengig Saudi Arabia
Saudi Arabia er verdens største oljeeksportør og Kina den største kunden deres.[1] I januar 2022 gikk 26% av den saudiske eksporten til Kina, fulgt av Japan (16%), Sør-Korea (13%), India (12%) og først på femte plass USA (7%). Kina var også det landet Saudi Arabia importerte mest fra, hele 24%, fulgt av USA (10%) og FAE (5%). Så asiatiske land er saudiernes viktigste handelspartnere og Kina den største av alle.[2]
Det saudiske oljefirmaet Aramco var verdens femte største i 2019, men med Covid-19 falt oljeprisen og inntektene betydelig og selskapet ramlet noen plasser ned på listen.[3] I 2022 har imidlertid høye oljepriser ført til at selskapets verdi har økt med ca. 30% siden nyttår.[4] Kongehuset eier det meste av Aramco og som følge av økte inntekter har den saudiske økonomien blitt oppgradert fra «stabil» til «positiv» av ratingbyråene S&P og Fitch.[5] Bruttonasjonalproduktet økte med nesten 10% i første kvartal, den sterkeste veksten på 10 år.6] Statsbudsjettet går også i pluss for første gang siden 2013.[7] Oljeavhengighetene er imidlertid fortsatt høy og det er utfordrende å diversifisere økonomien og få flere ben å stå på slik planen er.
Investeringer i Kina
I mars avtalte det saudiske
oljeselskapet Aramco å investere i bygging av et oljeraffineri i Kina for US$10
mrd.[8] Det vil få en kapasitet på
300.000 fat om dagen og skal etter planen motta ca. 2/3 av oljen fra Aramco når
det står ferdig i 2024. Raffineriet skulle egentlig vært bygget tidligere, men
pga. Covid-19 og fall i oljeprisene ble det utsatt.[9] Aramcos visepresident sa
at Kina er en grunnstein i selskapets ekspansjonsstrategi i Asia. Målet er
altså økt oljeproduksjon og eksport til Asia. Det står i strid med målet om å
begrense temperaturøkningen i verden, men Riyadh og Beijing prioriterer egen
kortsiktig økonomi, politisk stabilitet og trygghet.
Et oljeavhengig Kina
Kina er verdens største oljeimportør og Saudi Arabia den største leverandøren deres.[11] To tredjedeler av den US$39 mrd. store importen fra Saudi Arabia i 2020 var oljeprodukter.[12] Det utgjorde likevel bare 16% av oljen de kjøper og 2% av totalimporten. Kina kjøper også fra Irak, Oman, Kuwait, Forente arabiske emirater, Qatar, Iran og Jemen og får ca. 50% av oljeimporten fra Midtøsten. De siste par månedene har høy oljepris, utbrudd av Covid-19 og vedlikehold av statlige raffineri ført til redusert aktivitet i Kina.[13] I mars gikk den kinesiske oljeimporten ned både samlet, og fra Saudi Arabia, med henholdsvis 14% og 13%.[14] Den tok seg opp igjen i april til 10,5 mill. fat om dagen, men for første kvartal ligger oljeimporten under fjoråret og svingningene viser hvor sårbar økonomien er.[15] Kinas eksport til Saudi Arabia, i stor grad industrivarer, var på US$28 mrd. i 2020 så handelsbalansen er i saudiernes favør.[16] Salget til Saudi Arabia utgjorde kun 1,2% av Kinas totaleksport og landet er mye mindre viktig som marked enn som energileverandør.
Det statlige China National Petroleum Corporation (CNPC) er verdens største oljeselskap og det fjerde største av alle firma i følge Fortunes liste «Global 500».[17] Like bak følger et annet kinesisk oljeselskap, Sinopec.
Hovedkvarteret til China National Petroleum Corporation
verdens største oljeselskap.[18]
Bruk av kinesisk valuta
Amerikanske dollar, US$, er den klart viktigste valutaen i internasjonal handel og finans. Dette gir USA betydelig økonomisk makt. Det gjør også andre land sårbare for svingninger i kursen og eventuelle sanksjoner for handel i US$. Flere land, bl.a. Kina og Russland, har ønsket å omgå US$ og øke bruken av egne valutaer. Kinesiske Yuan var i 2019 den mest brukte av de såkalte «fremvoksende markeder», land med økonomier som ikke er fullt utviklet.[19] Yuan, også kalt renminbi, var verdens 8. mest handlede valuta det året.[20] Like fullt var markedsandelen kun på 4,3%, så det er langt igjen til målet om å bli en stor valuta.
Yuan var i mars på det sterkeste nivået den hadde vært på ca. 4 år.[21] Valutaen kom imidlertid under press og falt med 1,1% på en uke. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det var et av de største fallene på ett år. Det har igjen betydning siden Kina er verdens største eksportør. Like etter holdt Riyadh og Beijing samtaler om å handle noe av oljen i kinesiske Yuan ifølge en Dow Jones-rapport.[22] Rapporten beskrev ikke sannsynligheten for at saudierne faktisk vil gjennomføre salg i Yuan, eller hvor stor andel det kan gjelde. Like fullt, meldingene førte til at Yuan steg i verdi. Det har foreløpig ikke blitt mer oljehandel i Yuan, men rapporten var like fullt et signal om at Beijing jobber med å øke bruken. Siden har Yuan svekket seg kraftig som følge av nye utbrudd av Covid-19, nedstengninger og lavere økonomisk aktivitet i Kina.
Kineserne ønsker at Yuan, eller Renminbi, skal bli mer brukt i internasjonal handel.[23]
Sikkerhet og våpen
For Riyadh er, i følge den amerikanske
forskeren og journalisten James M. Dorsey, et tema viktigere enn økonomi,
nemlig å sikre seg mot det de ser som en eksistensiell trussel, Iran. Teheran
har, som omtalt i forrige artikkel, hatt et program for ballistiske raketter
siden slutten av 1980-tallet.[24] I 2007 kjøpte Saudi
Arabia kinesiske ballistiske DF-21 raketter i følge en amerikansk
etterretningskilde.[25] Disse rakettene har
kortere rekkevidde, men større treffsikkerhet og raskere avfyringsmuligheter
enn de Saudi Arabia allerede hadde. De nye missilene kan nå Iran og har bedre
mulighet til å treffe palassene til øverste leder og presidenten, enn de eldre DF-3
rakettene. USA rapporteres å ha godkjent kjøpet betinget av at designet ble
endret slik at de ikke kunne frakte atomvåpen.
Kinesiske DF-21 raketter som Saudi Arabia kjøpte. De har større treffsikkerhet enn de gamle DF-3A missilene.[26]
I 2010 publiserte WikiLeaks et dokument som beskrev at Saudi Arabia var villig til å garantere Kina oljeforsyninger mot at de presset Iran til å ikke utvikle atomvåpen.[27] Det er ukjent hva kineserne svarte, men Beijing skrev under på Irans atomavtale i 2015 til tross for saudiernes innsigelser.
Iran støtter Houthi-opprørerne i den jemenittiske borgerkrigen som startet i 2014. Saudi Arabia intervenerte i 2015 og har siden drevet omfattende bombing, også av sivile mål. FN beskriver Jemen som en av verdens verste humanitære katastrofer, med over 377.000 døde og over 20 millioner hjelpetrengende.[28] Houthiene har gjengjeldt og angrepet Saudi Arabia med droner og raketter de siste årene. I 2018 opphevet USAs daværende president Donald Trump atomavtalen med Iran, og gjeninførte sanksjoner for å strupe Irans oljeeksport og økonomi. Riyadh satte pris på dette, men de ble snart skuffet over Trump.
I september 2019 ble to oljeanlegg, det
ene verdens største, øst i Saudi Arabia rammet av et omfattende drone- og
rakettangrep.[29]
Det var et presisjonsangrep som traff vitale deler av anleggene og førte til at
ca. 60% av landets og 5% av verdens oljeproduksjon stanset.[30] Houthiene tok på seg
ansvaret, men både Saudi Arabia og USA hevdet at Iran stod bak.[31] Et FN-panel med eksperter
rapporterte til sikkerhetsrådet at det var brukt 25 eller flere droner og
krysserraketter. Våpnenes utskytingssteder er ikke funnet, men de kom fra nord
og hadde en rekkevidde som var mindre enn avstanden til Houthi-kontrollerte
områder. Houthiene var ikke kjent å ha kapasitet til å gjennomføre noe så
komplekst og omfattende, og FN-panelet konkluderte med at de ikke stod bak. De
kunne ikke identifisere hvem som stod bak. Selv om Trump-administrasjonen
påstod Iran stod bak angrepet besvarte ikke Washington militært.[32] Uansett hvem som stod bak
er saudierne og andre Gulfstater usikre på hvor stor støtte de egentlig vil få
fra USA, så de prøver å sikre seg med kinesisk hjelp.
Nye raketter og muligheter for atomvåpen
Det har i flere år kommet signaler som tyder på at Saudi Arabia har sitt eget program for å utvikle ballistiske missiler.[33] Det har imidlertid fått på langt nær så mye oppmerksomhet som Irans program. Før jul i 2021 meldte amerikansk etterretning at saudierne bygger egne ballistiske raketter med teknologisk hjelp fra Kina, og CNN sier de har satellittbilder som viser det.[34] NBC News har også skaffet satellittbilder som i følge Jeffrey Lewis, våpenekspert og professor ved Middlebury Institute of International Studies, underbygger at de lager raketter.[35] Det blir i så fall de første missilene saudierne konstruerer selv.
Så langt er det bare kjent at missilene er utstyrt med konvensjonelle våpen, altså eksplosiver. Ballistiske missiler som bringer et 500kg stridshode og har rekkevidde på 300 km antas å kunne bringe atomvåpen.[36] I 2010 sa kong Abdullah til den amerikanske generalen Jones at dersom Iran utvikler atomvåpen så ville alle andre i regionen, inklusiv Saudi Arabia, gjøre det samme.[37] Saudi Arabia har ikke atomvåpen, men det har deres militære samarbeidspartner Pakistan. Det går rykter om at saudierne har samarbeidet med Pakistan om atomvåpen, men det er ikke bevist at der har gjort det enda.[38] Kapasiteten til å frakte kjernevåpen og muligheten til å få de fra Pakistan øker faren for spredning av atomvåpen. Allerede i 2015 skrev Jeffrey Lewis at Saudi Arabia kunne bygge atomvåpen dersom de ønsket[39] Om de anskaffer slike våpen står det derfor ikke på muligheten, men på viljen til å gjøre det. Foreløpig ser det ut til at de ikke ønsker å lage atomvåpen.
Både Saudi Arabia, Israel og andre regionale stater vil at disse skal inngå i de pågående atomforhandlingene mellom Iran, USA, EU, Kina og Russland. Det blir trolig vanskeligere å få Teheran med på å stanse sitt program nå når Saudi Arabia har sin egen produksjon. Som Jeffrey Lewis sier trengs det samtaler som inkluderer Saudi Arabia og Israel for å kontrollere spredning av disse i regionen.
Droner
Den militære nytten av droner har fått mye oppmerksomhet de siste årene, senest under den russiske invasjonen av Ukraina. Kina har utviklet avanserte militære droner og blitt en ledende leverandør til land som ikke har råd til eller får lov til å kjøpe vestlige system. [40] Salg av flere droner er en av de viktigste grunnene til at kinesisk våpeneksport har økt de siste årene ifølge USAs forsvarsdepartement. Kina har solgt til minst 14 land deriblant Algerie, De forente arabiske emirater, Egypt, Irak, Jordan, Pakistan og Saudi Arabia.
En av de kinesiske bevæpnede dronene er CH-4B som
er svært lik USAs MQ-9 Reaper-drone.[41] I 2014 solgte kineserne fem droner av denne typen til Saudi Arabia i følge det anerkjente svenske instituttet SIPRI.[42] Dronene har imidlertid hatt
en del problem bl.a. i Algerie hvor tre CH-4 droner krasjet.[43] I
Irak styrtet 8 av de opprinnelige 20 dronene, mens resten står i en hangar pga.
manglende reservedeler.[44] Jordan
kjøpte seks CH-4B droner fra Kina fra 2016.[45]
De ble imidlertid vurdert som upålitelige, inkompatible med flyvåpenets system
og klarte ikke unngå fiendtlig jamming og to år senere kvittet de seg med dem.
Det kom rapporter om at alle ble solgt til General Haftars opprørsstyrker i
Libya.[46]
Det nederlandske analyseorganisasjonen Oryx, som er anerkjent for sin vurdering av våpentapene i Russland-Ukraina
krigen, skriver imidlertid at det er uklart hva som skjedde med dronene.[47]
Det mest sannsynlige er at de ble solgt til Saudi Arabia som allerede hadde
slike. Riyadh fikk imidlertid også problem med reservedeler og vedlikehold.
Kina solgte også 15 Wing Loong I droner til Saudi Arabia i 2014 som ble levert de neste tre årene. Disse er noe mindre enn CH-4 og kan frakte færre våpen, men er raskere.[48] I 2017 inngikk Riyadh en avtale med Beijing på US$10 mrd. om å etablere en fabrikk i Saudi-Arabia som skal produsere opptil 300 Wing Loong-II, den eldre CH-4 og muligvis den nyere CH-5.[49] Wing Loong II er større enn de to forannevnte typene og har en kapasitet på 480 kg med missiler og bomber og kan være i luften opptil 32 timer.[50] CH-5 kan frakte ett tonn bomber og raketter og være på vingene i 60 timer.[51] Det er et stort antall droner, og vil styrke luftforsvaret betydelig om alle blir produsert. I følge SIPRI er 45 droner levert. Saudierne har brukt kinesiske droner i krigen i Jemen bl.a. til å drepe Houthi-lederen Saleh Ali al-Sammad i 2018.52] Samtidig har saudierne mistet minst 15 kinesiske droner ifølge Oryx.[53]
Saudi Arabia har kjøpt kinesiske Wing Loong II droner.[54]
Saudi Arabia kjøpte også 54 stykker
selvdrevne haubitsere PLZ-45.[55] Det er tungt artilleri som skyter granater med en diameter på
155mm. Ukrainerne har hatt svært stor effekt av å kombinere tungt artilleri og
droner i kampen mot russerne. Saudi Arabia utvikler dermed kapasitet for
fremtidig krigføring.
Saudisk støtte til undertrykkelse av uigurer
Da den saudiske kronprinsen MBS besøkte Kina i 2019 sa han offentlig at "Kina har rett til å gjøre antiterror- og tiltak mot ekstremisme for å ivareta sin nasjonale sikkerhet."[56] Dette var en klar tilslutning til undertrykkelsen av den muslimske uigur-minoriteten i Xinjiang-provinsen. Ledere i Midtøsten har i flere år ignorert Beijings brutale undertrykkelse av uigurene, men MBS toleranse av den er ny. Muslimske rettighetsgrupper kritiserte MBS for ikke å forsvare rettighetene til den truede minoriteten. Mange ser det som inkonsistent med monarkiets hyppig uttalte påstand om at det er en forsvarer av muslimske rettigheter og vokteren av de to hellige moskeene i Mekka og Medina. Det saudiske kongehuset ser tilsynelatende ikke paradokset og har gått lengre i støtten til Kina.
Kartet viser kinesiske interneringsleirer for «omskolering»
av hundretusenvis av uigurer i Xinkiang.[57] Saudi Arabias kronprins
Mohammad bin-Salman (MBS) bifaller Beijings politikk.
I juli 2019 skrev 22 landet brev til FNs menneskerettighetsråd der de bad Kina om å avslutte det massive programmet med tvangsinternering av uigurer i Xinkiang.[58] Dagen etter skrev 37 land, deriblant Saudi Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait, Qatar og Russland et brev som berømmet det de kalte Kinas «bemerkelsesverdige prestasjoner innen menneskerettigheter».[59] I 2020 støttet Saudi Arabia også Beijings nye lovgiving i Hong Kong som gir harde straffer for vagt definerte politiske forbrytelser og i praksis avslutter byens autonomi.[60]
I tillegg til politisk støtte samarbeider Saudi Arabia i praksis med Kina i undertrykkelsen av uigurene slik De forente Arabiske Emirater gjør. Den 31. mars ble, i følge Amnesty International, den uiguriske kvinnen Buheliqiemu Abula og hennes 13 år gamle datter varetektsfengslet ved Mekka.[61] Moren var tidligere konen til Nuermaimaiti Ruze, som sammen med Aimidoula Waili har vært internert uten siktelse i Saudi-Arabia siden november 2020. Alle fire står nå i fare for å bli utvist til Kina, hvor de høyst sannsynlig vil bli utsatt for vilkårlig internering, tortur og forfølgelse. I henhold til folkeretten skal saudiske myndigheter umiddelbart stoppe utvisningen. Både innbyggere og utlendinger i Saudia Arabia har behov for frihet, respekt for liv og beskyttelse mot forfølgelse, og det er på tide Riyadh står opp for dette i stedet for å undertrykke dem.
Saudi Arabia samarbeider med Kina i undertrykkelse av
uigurer. Her fra en protest mot Kronprins Mohammad bin-Salman (MBS) sitt besøk
i London i mars 2018.[62] Senere, i 2018, sendte MBSs
en gruppe som drepte journalisten Kamal Khasoggi i Istanbul.
Xi Jinping kommer på besøk
Xi Jinping planla å besøke Saudi Arabia senere i år, kanskje allerede i mai meldte Wall Street Journal i mars.[63] I så fall blir det Jinpings første utenlandsreise siden Covid-19 begynte, så det sier enn del om betydningen av relasjonen. Saudierne har tenkt å gi den kinesiske lederen en varm velkomst, på samme måte som de gav Donald Trump det på hans første utenlandstur. I følge en saudisk tjenestemann dreier imidlertid ikke forholdet seg bare om at Riyadh kjøper kinesiske våpen og Beijing kjøper saudisk olje. Han sa at MBS og Xi er nære venner og at begge ser muligheten for å bygge sterkere bånd. Det kan være at det store utbruddet av Covid-19 forsinker Jinpings reise, i alle fall har det ikke kommet flere nyheter om et besøk. I mellomtiden holdt Jinping og MBS en telefonsamtale i april. I følge det offisielle saudiske pressebyrået diskuterte de hvordan de skal forsterke de saudierne kaller et strategisk samarbeid.[64] I tillegg snakket de om krigen i Jemen og den kinesiske presidenten “praised the Kingdom’s pivotal role in the region” for anstrengelsene Riyadh gjør for å gi fred og stabilitet til Jemen. De kinesiske dronene ble ikke nevnt, men de utgjør som vi har sett en aktiv del i saudiernes krigføring.
Den forannevnte analytikeren Bruce
Riedel skrev for to år siden at Riyadh verdsetter relasjonene med Beijing, men
er klar over begrensningene.[65] Når det gjelder våpen
kjøper Riyadh disse først og fremst fra Vesten. Kina kan ikke erstatte USAs
rolle, så det er ikke en strategisk relasjon mener Riedel. For Kina er ikke
Iran en fiende slik det er for Saudi Arabia. Det ser ikke ut til at Saudi
Arabia har prøvd å presse Kina til å bryte atomavtalen med Iran, slik Trump
gjorde. Relasjonen handler først og fremst om olje, det er det viktigste temaet
sier han. Som beskrevet over er olje et tema de i stor grad er enige i og
samarbeider nært om. Om de kommer nærmere hverandre på andre felt vil bl.a.
avhenge av hva USA gjør, og det vil vi se nærmere på i en artikkel senere i år.
Noter:
[1] The Observatory of
Economic Complexity (OEC). "Exporters and Importers." https://oec.world/en/profile/hs92/crude-petroleum#exporters-importers Lastet
ned 10. mai 2022.
[2] GENERAL AUTHORITY FOR
STATISTICS. «International Trade January 2022.” Udatert. www.stats.gov.sa/sites/default/files/ITR%20JAN2022E.pdf
[3] BBC. "Saudi
Aramco's profits slide nearly 45% after lower oil demand." 21. mars. 2021. https://www.bbc.com/news/business-56474925
[4] Business Insider. “ARAMCO." https://markets.businessinsider.com/stocks/aramco-stock
Nedlastet 11.
[5] Reuters. "S&P
revises Saudi Arabia's outlook to 'positive'." 25. mar. 2022.
https://www.reuters.com/world/middle-east/sp-revises-saudi-arabias-outlook-positive-2022-03-25/;
Reuters. "Fitch
revises Saudi Arabia's outlook to 'positive' from 'stable'." 14. apr.
2022. www.reuters.com/world/middle-east/fitch-revises-saudi-arabias-outlook-positive-stable-2022-04-14/
[6] Al jazeera. "Oil
propels Saudi GDP growth to near 10 percent in first quarter." 1. mai 2022. www.aljazeera.com/economy/2022/5/1/oil-propels-saudi-gdp-growth-to-near-10-percent-in-first-quarter
[7] Fitch Ratings.
"Fitch Revises Outlook on Saudi Arabia to Positive; Affirms at 'A'."
14. apr. 2022. www.fitchratings.com/research/sovereigns/fitch-revises-outlook-on-saudi-arabia-to-positive-affirms-at-a-14-04-2022
[8] Saudi Press Agency.
«Aramco JV to Develop Major Refinery and Petrochemical Complex in China." 10. mars 2022. www.spa.gov.sa/viewfullstory.php?lang=en&newsid=2336483#2336483
[9] Al- Monitor. «Saudi
cooperation with China continues with finalization of long-planned refinery
deal." 14. mars 2022. www.al-monitor.com/originals/2022/03/saudi-cooperation-china-continues-finalization-long-planned-refinery-deal#ixzz7QFHZm2O6
[10] Wikimedia Commons. «Satorp Night
Views.jpg." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Satorp_Night_Views.jpg
[11] Aizhu, Chen og Muyu Xu. "China imports 13%
less crude oil from Saudi in March, 14% less from Russia." 22. apr. 2022. www.reuters.com/world/china/china-imports-13-less-crude-oil-saudi-march-14-less-russia-customs-2022-04-20/
[12] Trading Economics.
"China Imports By Country." https://tradingeconomics.com/china/imports-by-country; Trading Economics.
"China Imports from Saudi Arabia".
https://tradingeconomics.com/china/imports/saudi-arabia Begge lastet ned 8. april 2022.
[13] Aizhu, Chen.
"China March crude oil imports fall 14% on yr, gas imports lowest since
Oct 2020." Reuters. 13. apr. 2022. www.reuters.com/world/china/china-march-crude-oil-imports-fall-14-yr-gas-imports-lowest-since-oct-2020-2022-04-13/
[14] Aizhu, Chen og Muyu Xu. "China imports 13%
less crude oil from Saudi in March, 14% less from Russia." Reuters. 22. apr. 2022. www.reuters.com/world/china/china-imports-13-less-crude-oil-saudi-march-14-less-russia-customs-2022-04-20/
[15] Aizhu, Chen.
"China oil imports rebound in April, but weak fuel demand weighs on
refiner." Reuters. 9. mai 2022.
www.reuters.com/business/energy/china-oil-imports-rebound-april-weak-fuel-demand-weighs-refiners-2022-05-09/
[16] Trading Economics.
"China Exports to Saudi Arabia.” https://tradingeconomics.com/china/exports/saudi-arabia Trading Economics.
""China Exports By Country."
https://tradingeconomics.com/china/exports-by-country Begge lsastet ned 8.
april 2022.
[17] Fortune. "Global
500." https://fortune.com/global500/
[18] Wikimedia Commons.
"中石油大楼远景.jpg." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%E4%B8%AD%E7%9F%B3%E6%B2%B9%E5%A4%A7%E6%A5%BC%E8%BF%9C%E6%99%AF.jpg
[19] MSCI. "MSCI
Market Classification Framework." Juni 2015. www.msci.com/documents/10199/0ebf2d14-67a9-4b5f-96b0-d2a265a7c25d
[20] Bank for International
Settlements. «Triennial Central Bank Survey Foreign exchange turnover in April
2019 Monetary and Economic Department." 16. sept. 2019. Side 4. www.bis.org/statistics/rpfx19_fx.pdf
[21] XE. «USD to CNY Chart.»
www.xe.com/currencycharts/?from=USD&to=CNY&view=5Y Lastet ned 11. mai 2022.
[22] Lei, George og Maria Elena Vizcaino,
Bloomberg. «Yuan jumps after
report Saudis consider its use in oil deals.” Al Jazeera. 15. mars 2022.
www.aljazeera.com/economy/2022/3/15/yuan-jumps-after-report-saudis-consider-its-use-in-oil-deals
[23] Wikipedia. "Renminbi banknotes.JPG."
https://en.wikipedia.org/wiki/File:Renminbi_banknotes.JPG
[24] Hinz Fabian og Sahil
Shah. "A nuisance to the West, a life insurance to the Islamic Republic:
Can Biden do anything about Iran’s missiles?" European Leadership Network.
18. jan. 2021. www.europeanleadershipnetwork.org/commentary/a-nuisance-to-the-west-a-life-insurance-to-the-islamic-republic-can-biden-do-anything-about-irans-missiles/; Eslami, Mohammad.
”Iran's ballistic missile program and its foreign and security policy towards
the United States under the Trump Administration.” Research Centre for
Political Science (CICP), University of Minho (Portugal) Mars 2021. Tilgjengelig på Research Gate. www.researchgate.net/publication/350557639_Iran%27s_ballistic_missile_program_and_its_foreign_and_security_policy_towards_the_United_States_under_the_Trump_Administration_El_programa_de_misiles_balisticos_de_Iran_y_su_politica_exterior_y_de_segu
[25] Stein, Jeff.
"Exclusive: CIA Helped Saudis in Secret Chinese Missile Deal."
Newsweek. 29. jan. 2014. www.newsweek.com/exclusive-cia-helped-saudis-chinese-missile-deal-227283; DF-21 rakettene har
NATO-betegnelse CSS-5.
[26] Wikimedia Commons. «DF-21A TEL - Chinese
Military Museum Beijing.jpg."
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:DF-21A_TEL_-_Chinese_Military_Museum_Beijing.jpg
[27] Teksten lyder: “In
this regard, Saudi Arabia has told the Chinese that it is willing to
effectively trade a guaranteed oil
supply in return for Chinese pressure on Iran not to develop nuclear weapons.” WikiLeaks. “Viewing cable
10RIYADH178, SCENESETTER FOR SECRETARY CLINTON'S FEB 15-16.”. Dokument
opprettet 11. Feb. 2010. Publisert av WikiLeaks 28. nov. 2010. https://web.archive.org/web/20101201210210/http://cablegate.wikileaks.org/cable/2010/02/10RIYADH178.html
[28] United Nations Yemen.
"Yemen_UNCT Annual Report 2021." 31. mars
2022. https://yemen.un.org/en/176632-yemenunct-annual-report-2021
[29] Lie Jor, Brage. "Oljeproduksjonen i
Saudi-Arabia halveres." 14. sep. 2019. Oppdatert 15. sep. 2019. www.nrk.no/urix/droneangrep-kan-ha-rammet-saudi-arabias-oljeproduksjon-hardt-1.14703426
[30] UN Security Council.
"Letter dated 27 January 2020 from the Panel of Experts on Yemen addressed
to the President of the Security Council." 27. jan 2020. www.securitycouncilreport.org/atf/cf/%7B65BFCF9B-6D27-4E9C-8CD3-CF6E4FF96FF9%7D/S_2020_70.pdf
[31] Al Jazeera. "US
probe of Saudi oil attack shows it came from north: Report." 20 des. 2019. www.aljazeera.com/economy/2019/12/20/us-probe-of-saudi-oil-attack-shows-it-came-from-north-report/
[32] Kalin, Stephen og Summer Said. "Saudi Arabia
Invites China’s Xi to Visit Kingdom Amid Strained U.S. Relations." The
Wall Street Journal. 14. mars 2022.
www.wsj.com/articles/saudi-arabia-invites-chinas-xi-to-visit-kingdom-amid-strained-u-s-relations-11647284211?mod=latest_headlines
[33] Fitzpatrick, Mark.
"Saudi Arabia’s ballistic-missile programme: an overview." IISS. 27.
aug. 2021. www.iiss.org/blogs/analysis/2021/08/saudi-arabia-ballistic-missile-programme
[34] Cohen, Zachary.
"CNN Exclusive: US intel and satellite images show Saudi Arabia is now
building its own ballistic missiles with help of China." CNN. 23. des. 2021. https://edition.cnn.com/2021/12/23/politics/saudi-ballistic-missiles-china/index.html
[35] Kube, Courtney og
Saphora Smith. "Saudi Arabia appears to be building its own ballistic
missiles with China's help." NBC News. 24. des. 2021. www.nbcnews.com/news/world/saudi-arabia-building-ballistic-missiles-china-iran-rcna9893
[36] Fitzpatrick, Mark.
"Saudi Arabia’s ballistic-missile programme: an overview." IISS. 27.
aug. 2021. www.iiss.org/blogs/analysis/2021/08/saudi-arabia-ballistic-missile-programme
[37] Teksten lyder: “In
this regard, Saudi Arabia has told the Chinese that it is willing to
effectively trade a guaranteed oil
supply in return for Chinese pressure on Iran not to develop nuclear weapons.” WikiLeaks. “Viewing cable
10RIYADH178, SCENESETTER FOR SECRETARY CLINTON'S FEB 15-16.”. Dokument
opprettet 11. Feb. 2010. Publisert av WikiLeaks 28. nov. 2010. https://web.archive.org/web/20101201210210/http://cablegate.wikileaks.org/cable/2010/02/10RIYADH178.html
[38] Amlin, Kate.
"Will Saudi Arabia Acquire Nuclear Weapons?." Nuclear Threat
Initiative. 31. juli 2008. https://www.nti.org/analysis/articles/will-saudi-acquire-nuclear-weapons/
[39] Lewis, Jeffrey.
"Sorry, Fareed: Saudi Arabia Can Build a Bomb Any Damn Time It Wants
To." Foreign Policy. 12. juni 2015.
https://foreignpolicy.com/2015/06/12/sorry-fareed-saudi-arabia-can-build-a-bomb-any-damn-time-it-wants-to/
[40] Jane's Defense Weekly.
"Winning streak: China hits stride in armed MALE UAV exports." 22.
apr. 2020. www.janes.com/defence-news/news-detail/winning-streak-china-hits-stride-in-armed-male-uav-exports
[41] Global Security.
"Chang Hong-4 (CH-4) Rainbow-4." www.globalsecurity.org/military/world/china/ch-4.htm
[42] SIPRI. “Arms Transfers
Database.” http://www.sipri.org/contents/armstrad/sources-and-methods
[43] Global Defense Corp.
"Chinese CH-4B Drones Keep Crashing In Algeria For Technical Fault." 11. mars 2021. www.globaldefensecorp.com/2021/03/11/chinese-ch-4b-drones-keep-crashing-in-algeria-for-technical-fault/
[44] LEAD INSPECTOR GENERAL
REPORT TO THE UNITED STATES CONGRESS. "OPERATION INHERENT RESOLVE."
JANUARY 1, 2021–MARCH 31, 2021. Side 34. https://media.defense.gov/2021/May/04/2002633829/-1/-1/1/LEAD%20INSPECTOR%20GENERAL%20FOR%20OPERATION%20INHERENT%20RESOLVE.PDF
[45] Weinberger, Sharon.
"China Has Already Won the Drone Wars." Foreign Policy. 10. mai 2018.
https://foreignpolicy.com/2018/05/10/china-trump-middle-east-drone-wars/
[46] Binnie, Jeremy. "
Update: Libya's GNA says Jordan sold UAVs to its enemy." Jane’s Defense
Weekly. 7. apr. 2020. www.janes.com/defence-news/update-libyas-gna-says-jordan-sold-uavs-to-its-enemy/
[47] Mitzer, Stijn.
"Operational Failure: The CH-4B’s Short-Lived Career In Jordan." 17.
jan. 2022. Oryx. www.oryxspioenkop.com/2022/01/operational-failure-ch-4bs-short-lived.html
[48] Global Security.
"Wing-Loong Lethal UAS." www.globalsecurity.org/military/world/china/wing-loong.htm
[49] Frew, Joanna. “Drone
Wars. The Next Generation. An overview of new armed drone operators.” Drone
Wars UK. Mai 2018. Side 19-20; The Week. "Chinese-built armed drones have
fired 3,000 rounds of weaponry: Report." Oppdatert 2. apr. 2019. www.theweek.in/news/world/2019/04/02/china-armed-drones-weapons.html
[50] Global Security.
"Pterodactyl II / Wing-Loong II - Lethal UAS." www.globalsecurity.org/military/world/china//wing-loong-2.htm
[51] Fullerton, Jamie.
"China’s new CH-5 Rainbow drone leaves US Reaper ‘in the dust’." The
Times. 1. juli 2017. www.thetimes.co.uk/article/chinas-new-ch-5-rainbow-drone-leaves-us-reaper-in-the-dust-lrs6mwb96?region=global
[52] Roblin, Sebastien.
"Chinese Drones Are Going to War All Over the Middle East and
Africa." The National Interest. 29. sept. 2019. https://nationalinterest.org/blog/buzz/chinese-drones-are-going-war-all-over-middle-east-and-africa-74246
[53] Oryx. "Tracking
Worldwide Losses Of Chinese-Made UAVs." 19. nov. 2021. www.oryxspioenkop.com/2021/11/tracking-worldwide-losses-of-chinese.html
[54] Wikimedia Commons.
“Wing Loong II."
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Wing_Loong_II_side_view.jpg
[55] SIPRI. “Arms Transfers
Database.” http://www.sipri.org/contents/armstrad/sources-and-methods
[56] Meuse, Alison
Tahmizan. "MBS in China: Black gold and no religion." Asia Times. 23.
feb. 2019. https://asiatimes.com/2019/02/mbs-in-china-black-gold-and-no-religion/
[57] Wikimedia Commons. “Xinjiang Internment
Map, US-Aus Gov Assessment.jpg." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Xinjiang_Internment_Map,_US-Aus_Gov_Assessment.jpg
[58]Human Rights Watch
(HRW). "UN: Unprecedented Joint Call for China to End Xinjiang
Abuses." 10. juli 2019.
www.hrw.org/news/2019/07/10/un-unprecedented-joint-call-china-end-xinjiang-abuses;
HRW. «Scan_10072019[1].pdf“. 8. juli 2019.
www.hrw.org/sites/default/files/supporting_resources/190708_joint_statement_xinjiang.pdf
[59] Putz, Catherine.
"Which Countries Are For or Against China’s Xinjiang Policies?" The
Diplomat. 15. juli 2019. https://thediplomat.com/2019/07/which-countries-are-for-or-against-chinas-xinjiang-policies/; Miles, Tom.
"Saudi Arabia and Russia among 37 states backing China's Xinjiang
policy." Reuters. 12. juli 2019. https://www.reuters.com/article/us-china-xinjiang-rights/china-says-almost-40-states-openly-back-its-xinjiang-policy-idUSKCN1U721X
[60] Xinhua. "53
countries support China's national security legislation for HKSAR." 2.
juli 2020. http://www.china.org.cn/world/2020-07/02/content_76227147.htm; Lawler, Dave.
"The 53 countries supporting China's crackdown on Hong Kong." Axios. 3. juli 2020. www.axios.com/countries-supporting-china-hong-kong-law-0ec9bc6c-3aeb-4af0-8031-aa0f01a46a7c.html
[61] Amnesty International.
"Saudi Arabia: Further information: Uyghur teenage girl and mother
detained: Buheliqiemu Abula, Nuermaimaiti Ruze, Aimidoula Waili." 6. april
2022. www.amnesty.org/en/documents/mde23/5455/2022/en/
[62] Wikimedia Commons. «Saudi Prince Visit
Protest - March 2018 - 03 (38867994180).jpg."
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Saudi_Prince_Visit_Protest_-_March_2018_-_03_(38867994180).jpg
[63] Reuters. "Saudi
Arabia invites China's Xi to visit - WSJ". 14. mars 2022. www.reuters.com/world/middle-east/saudi-arabia-invites-chinas-xi-visit-wsj-2022-03-14/
[64] Narayanan, Ayush.
"Saudi Arabia’s Crown Prince, China’s President Xi Jinping discuss
partnership growth." Al Arabiya
English. 15. apr. 2022. https://english.alarabiya.net/News/gulf/2022/04/15/Saudi-Arabia-s-Crown-Prince-China-s-President-Xi-Jinping-discuss-partnership-growth
[65] Riedel, Bruce.
"Saudi Arabia’s relations with China: Functional, but not strategic."
Broookings. 20. juli 2020. www.brookings.edu/articles/saudi-arabias-relations-with-china-functional-but-not-strategic/
_41.jpg)
Kommentarer
Legg inn en kommentar