Erdoğans motstand mot Sverige og Finland i NATO
Da Russland invaderte Ukraina ble mange svensker og
finner urolige for sin egen sikkerhet og mindre enn tre måneder senere søkte landene
om NATO-medlemskap. Nesten alle lederne av de 30 NATO-landene ønsket dem
velkommen, men ikke Tyrkia og Kroatia. President Recep Erdoğan påstår at
Sverige og Finland støtter Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) og den
syrisk-kurdiske militærstyrken YPG. Tyrkerne anser begge som
terrororganisasjoner og vil ha slutt på nordisk, spesielt svensk, hjelp og ha
medlemmer utlevert. Ankara krever også at Sverige og Finland opphever
våpenboikotten de innførte etter at Tyrkia invaderte Syria i 2019.[1]
Kurderne er en etnisk minoritet både i Tyrkia og nabolandene Syria, Irak og Iran. PKK fører en væpnet kamp i Tyrkia for kurdisk autonomi og rettigheter og er terrorstemplet av USA og EU, inklusiv Finland og Sverige. Spørsmålet er imidlertid omstridt og FN, Russland, Kina, Sveits og andre land har ikke gjort det.[2] Den kurdiske YPG-militsen i Syria får derimot USAs og EUs støtte i bekjempelsen av IS.[3] Både Sverige og Finland benekter at de støtter terrorister. Svenskene samarbeider dog med det syriske-kurdiske partiet PYD som opprettet YPG. Stockholm har nylig sagt de vil stramme inn anti-terrorlovgivningen og at regulering av våpeneksporten vil tilpasses til NATOs regler. Erdoğan er ikke fornøyd med dette og sa til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg forrige uke at det ikke blir fremgang i prosessen før Sverige og Finland tar konkrete steg.[4] Det innebærer skriftlige forpliktelser om samarbeid i militær industri og et vesentlig skifte i kampen mot terror.
Tyrkia har tidligere stilt seg positiv til NATO-utvidelser, så hvorfor kommer sterk motstand og kontroversielle påstander nå? Det er flere grunner til dette: Den tyrkiske økonomien går dårlig og Erdoğan og partiet hans, AKP, mister oppslutning. Neste år er det president- og parlamentsvalg og opposisjonen øyner en mulighet til å vinne begge. Mange tyrkeres forhold til kurderne er smertefullt, og dette utnyttes til å mobilisere nasjonalister. Erdoğan bruker nasjonalisme for å vinne oppslutning og undertrykkelse for å svekke all opposisjon.
I tillegg er Tyrkias forhold til Russland, og spesielt
USA, viktig. Begge land har relasjoner til kurderne og tyrkerne prøver å
påvirke disse til sin fordel. Samtidig samarbeider Ankara med Moskva økonomisk,
politisk og militært noe Washington misliker sterkt og har svart på med
sanksjoner. På grunn tyrkernes kjøp av russiske raketter har USA nektet dem videre
deltagelse i F-35 programmet. Ankara vil inn igjen i F-35, eventuelt kjøpe F-16
fly. Det er amerikanerne som bestemmer over dette og kanskje sitter de med
løsningen for våre naboland.
Svensk og finsk medlemskap blir, i tillegg til krigen i Ukraina, de viktigste sakene under NATOs toppmøte 28.-30. juni i Madrid.[5] Mange håper at saken løses til da, men Erdoğans talsmann sa denne uken at arbeid gjenstår og at NATO-møtet ikke er en frist.[6] Om ikke det løses nå, kan prosessen drøye ut, kanskje til etter valget i Sverige til høsten. Flere analytikerne viser til at Erdoğan har spilt på samme måte tidligere og gitt seg når han har oppnådd noen innrømmelser. Det er stor sannsynlighet for at våre naboland blir NATO-medlemmer, men hvor mye som skal til og når det skjer er usikkert.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan.[7]
Bakgrunn
Den kalde krigen mellom vesten, ledet av USA, og Østblokken ledet av Sovjetunionen startet på slutten av 1940-tallet, like etter andre verdenskrig. Tyrkia kjente seg truet av Sovjetunionens krav over noen områder, og for å sikre søkte de om NATO-medlemskap. Landets grense til Sovjetunionen og kontroll over De tyrkiske stredene var i NATOs øyne en strategisk og svært nyttig posisjon. Tyrkia ble ønsket velkommen som medlem i 1952, og har siden hatt et nært militært samarbeid med alliansen, spesielt USA.
Etter den kalde krigens slutt utgjorde et svekket
Russland en mindre trussel og det gav tyrkerne mer trygghet og nye muligheter. På
2000-tallet har Ankara prøvd å oppnå mer autonomi over utenriks- og
sikkerhetspolitikken og ført en mer aktiv politikk i regionen for å vinne
innflytelse. De har prøvd å balansere forholdet mellom NATO og Russland, men
har samtidig uenigheter med begge parter. Striden med NATO-landene dreier seg først
og fremst om tyrkernes militære samarbeid med Russland, brudd på
menneskerettigheter og politikken ovenfor kurderne. Dette har resultert i et
mer anstrengt forhold til både EU og USA. Tyrkia-analytiker og
forskningsdirektør ved Al-Sharq Forum, Galip Dalay, sa nylig til Al Jazeera at uenigheten
om svensk og finsk medlemskap hovedsakelig dreier seg om Tyrkias forhold til
USA.[8]
Det har vært langvarige uenigheter. Magnus Christiansson, lektor i
krigsvitenskap ved Försvarshögskolan i Sverige, tror også at amerikanske kampfly
samt tyrkisk innenrikspolitikk er viktig.[9]
La oss se nærmere på disse spørsmålene.
Amerikanske fly og raketter
Tyrkerne har kjøpt en rekke store våpensystem fra USA de
siste 70 årene. Som et stort og viktig NATO-medlem var det ikke rart at Ankara bad
om og kom med i utviklingsprogrammet av F-35 kampfly i 2001.[11]
Planen var å kjøpe hele 100 stk. av det avanserte flyet. Tyrkia manglet også moderne
luftforsvar, og ønsket å kjøpe Patriot-luftvernraketter fra USA. I 2009
forhåndsgodkjente Pentagon dette og varslet Kongressen som tar beslutninger om
slike våpensalg.[12] Imidlertid
ble relasjonene mer anstrengt de neste årene på grunn av ulikt syn på kurderne,
menneskerettigheter og forholdet til Kina og Russland. De store programmene skulle
snart gå i fryseboksen og bli der.
Patriot luftvernraketter av typen som Tyrkia ønsket å kjøpe av USA, og ikke fikk lov til.[13]
Luftvernraketter
Etter at borgerkrigen i Syria startet i 2011 økte
farenivået for at Tyrkia skulle bli rammet. Et ubevæpnet fly ble faktisk skutt
ned. NATO utplasserte seks batterier med Patriot-raketter på grensen mot Syria
i 2013.[14]
Samme år avtalte imidlertid tyrkerne å samarbeide med Kina om produksjon av
HQ-9 luftvernraketter for hele US$3,4 mrd.[15]
Det var første gang Kina fikk til en slik avtale med et NATO-land og de andre medlemmene
i alliansen mislikte det sterkt.[16]
Det kinesiske firmaet var i tillegg under amerikanske sanksjoner pga. deres handel
med Iran, Nord-Korea og Syria.[17]
NATO fjernet sine Patriot-raketter, men etter sterkt press avstod tyrkerne fra
å kjøpe kinesiske våpen.[18]
Så, i 2016, kom kuppforsøket mot Erdoğan, og han anklaget vesten for å støtte
kuppmakerne. Dette forsuret forholdet ytterligere, og snart nektet Washington å
selge Patriot-raketter til Ankara.[19]
I stedet inngikk tyrkerne en avtale med det fransk-italienske selskapet Eurosam
om å kjøpe raketter.[20]
Tyrkerne er imidlertid generelt misfornøyd med vestens overføring og samarbeid om militærteknologi. Det har imidlertid kineserne og russerne vist seg mer villige til å gjøre. Ankara henvendte seg til Moskva for å kjøpe S-400 luftvernraketter som anses som blant de mest avanserte i verden. Etter harde prisforhandlinger ble partene enige i slutten av 2017.[21] USA presset Tyrkia for å avstå fra kjøpet og president Trump tilbød i 2018 plutselig å selge Patriot-raketter, men det var for sent.[22] Erdoğan holdt fast ved det russiske systemet, og året etter opphevet USA tilbudet med begrunnelse av at Tyrkia kjøpte fra russerne.[23]
.jpg)
Russerne er villige til å selge avanserte S-400 luftvernraketter til Tyrkia og gjorde avtale med dem i 2017.[24]
F-35
Washington mener det er risiko for at sensitiv informasjon om det svært avanserte F-35 kan lekke til russerne dersom S-400 integreres i det tyrkiske luftforsvaret. Amerikanerne sendte gjentatte og tydelig advarsler til Ankara om dette. Generelt ønsker hverken USA, eller de andre NATO-landene at deres allierte kjøper våpen fra Russland eller Kina. Slike kjøp kan lett føre til mer politisk samarbeid noe man ønsker blir gjort i felleskap. Erdoğan gjennomførte avtalen med Moskva. USA svarte med å kaste tyrkerne ut av F-35 programmet i 2019.[25] Året etter innførte Washington også sanksjoner mot Ankara.[26] Tyrkerne har også vurdert å kjøpe andre russiske våpensystem.[27]
I fjor høst snakket Erdoğan med Putin om å kjøpe flere russiske raketter.[28] Like etter meldte han at Tyrkia ønsket å kjøpe 40 F-16 fly og 80 oppgraderingspakker for eksisterende fly fra USA.[29] Så sent som i mars, etter NATO-toppmøtet, sa den tyrkiske presidenten at situasjonen var uendret.[30] Saken om russiske raketter var avgjort og i følge ham gikk samtalene med USA om kjøp av F-16 bra.
.jpg)
USA kastet tyrkerne ut av F-35 programmet etter at de kjøpte russiske S-400 raketter. Opprinnelig var planen å kjøpe 1000 F-35.[31]
Tjenestemenn i Ankara har avvist at beslutningene om svensk og finsk NATO-medlemskap har noe med Russland å gjøre. Derimot ønsker de at Tyrkia kommer inn igjen i F-35 programmet.[32] USAs utenriksminister Antony Blinken ble spurt 1. juni om USA var villig til å selge jagerfly for å løse opp situasjonen med de nordiske landene. Han benektet at tyrkernes godkjenning av Sverige og Finland er kobling til en F-16 avtale.[33] Blinken prøvde å tone ned medlemskapsproblemene og sa han forventet en rask prosess.[34] Washington har latt NATO ta ansvar for videre samtaler og Stoltenberg, som stod ved siden av Blinken, sa seg enig med ham. I følge Stoltenberg har ingen andre NATO-land hatt så mange terrorangrep som Tyrkia. Han la til at landet er en viktig alliert på grunn av at landet har grense til Syria, Irak, Svartehavet og Russland. Ankara ønsker også at sanksjonene som USA innførte, oppheves. Opphevelse av sanksjoner og en avtale om F-16 er noe USA trolig vil kunne gjøre for å tilfredsstille Erdoğan. Om det er nok vil tiden vise, men gjenopptakelse i F-35 programmet sitter lengre inne.
Tyrkia har små sjanser til å få kjøpe og samarbeide om NATOs mest avanserte våpensystem og heller ikke bli EU-medlem den nærmeste tiden. Til tross for dette tjener partene fortsatt på samarbeidet, og Ankara beskriver selv den store betydningen NATO har for dem.[35] Tyrkia samarbeider med Russland for å oppnå direkte fordeler fra Moskva, og indirekte ved å skape større forhandlingsrom ift. vesten. Russland er samtidig en konkurrent i Kaukasus, Syria, og Libya og dersom Moskva får større makt vil det fort gå på Tyrkias bekostning. For vesten, som ønsker å demme opp for Russland i Ukraina, Svartehavet og Syria er samarbeidet med Tyrkia avgjørende. Tyrkia har også den nest-største hæren i alliansen. I tillegg har NATO et militært hovedkvarter, LANDCOM, to flybaser (Incirlik og Konya) og to radarstasjoner i Tyrkia og USA har sterkt nærvær på disse.
Enkelte har spekulert i om NATO i ytterste fall vil kaste Tyrkia ut av alliansen. Det finnes ingen klausuler i NATO-traktaten om dette. Muligvis kan Wien-konvensjonen om traktatretten av 1969 anvendes.[36] Wien-konvensjonen har klausuler om å suspendere eller avslutte avtaler dersom en part bryter vilkårene. Siden Tyrkias nytteverdi for NATO er veldig stor, er det svært lite sannsynlig at alliansen vil prøve å gjøre det. Det de andre NATO- landene i praksis gjør er å bruke diplomati, sette betingelser og innføre begrensinger i relasjonen i et forsøk på presse frem endringer i tyrkisk politikk. Om Tyrkia skulle velge å forlate NATO vil de stå alene mot Russland og andre stater, og landet er ikke sterkt nok til det, til tross for Erdoğans kraftige retorikk. Så de forblir nok medlem i overskuelig fremtid.
Tyrkisk innenrikspolitikk
Tyrkisk innenrikspolitikk har stor betydning for svensk og finsk NATO-medlemskap.
Valg i Tyrkia 2023
Det er valg til nasjonalforsamling og president i Tyrkia
i 2023 og Erdoğan som har styrt landet siden 2003 ønsker å vinne på nytt.
Økonomi er viktig for flertallet av befolkningen, og for et år siden sa stadig
flere mener økonomien blir dårlig styrt.[37]
Opposisjonen har også drevet kampanjer om sentralbankens minkende reserver, og
samlet fører til at Erdoğans støtte minsker, sa lederen for meningsmålingsinstituttet
Metropoll Research til Bloomberg.
Erdoğan har falt på meningsmålingene og i januar var oppslutningen på 37%, den laveste siden 2015 i følge Metropoll.[38] Av de spurte sa 38% at de beundret Erdoğan, mens 60% og 51% sa det samme om henholdsvis Ankaras ordfører Mansur Yavas og Istanbuls ordfører Ekrem Imamoglu. Begge er fra opposisjonspartiet CHP. En annen måling viste at kun 27% ville stemme på Erdoğans parti, AKP, en nedgang fra 37% i forrige parlamentsvalg. Støttepartiet MHP gikk også tilbake til 6,3%. Opposisjonspartiene CHP og IYI lå sammen med det kurdiske partiet HDP litt foran regjeringspartiene. Det foretas en rekke målinger og på Wikipedia er det en samleside for president og en annen for parlamentsvalget.[39] De siste målingene viser at opposisjonskandidatene Yavas og Imamoglu fortsatt leder over Erdoğan, men noe mindre enn i begynnelsen av året. Så kanskje presidentens strategi har virket så langt.
Økonomien i Tyrkia
To tredjedeler av velgerne sa i januar at økonomien, som allerede da var vanskelig, var det viktigste temaet. Siden den gang har Russland invadert Ukraina og den tyrkiske økonomien har blitt ytterligere forverret. Tyrkias økonomi har lenge vært under press bl.a. fordi Erdoğan har forsøkt å senke inflasjonen ved å kutte utlånsrenten. Dette er det stikk motsatte av det tradisjonell økonomiske synet, og har ikke fungert. Rentenedsettelsene førte til at verdien av valutaen, Lira, falt med hele 44% i fjor.[40] Kursen var stabil de to siste månedene etter at myndighetene lovet at bankinnskudd ville sikres mot fall. Disse garantiene kommer nå under press og det er betydelig risiko for ytterligere forverring av valutaen. En del investorer selger tyrkiske Lira og kjøper valutaer som de anser som tryggere. I midten av juni lå kursen på US$=17 Lira, og det er en svekkelse på nesten 30% siden nyttår.[41]
Inflasjonen økte til 49% på årsbasis fra januar 2021 til 2022.[42] Sentralbanken har beholdt renten uforandret på 14% i år.[43] Bankenes utlånsrente til kundene er høyere, men forskjellen til prisstigningen er stor. I mai var inflasjonen på 73,5% ift. året før og den høyeste på over 20 år.[44] Transport- og matprisene har økt med henholdsvis 108% og 92% det siste året. Det avspeiler en dyp økonomisk krise hvor mange tyrkere strever med å ha råd til å kjøpe basisvarer. Prisveksten er direkte relatert til Erdoğans rentepolitikk. Han har satt ned renten med nesten 5% siden september i fjor. Den er kunstig lav og det at det er for billig å låne penger gjør at valutaen blir mindre verdt. Erdoğans syn er helst spesielt og i strid med anerkjent økonomisk forståelse, men han nekter å endre den omstridte økonomiske politikken til fortvilelse for mange som mister sparepengene sine.
Tyrkiske
Lira mister stadig mer av verdien for prisene har steget med 73,5% det siste
året.[45]
Gapet mellom rente- og inflasjonsnivået har ført til at mange folks inntekter og sparepenger har sunket dramatisk i verdi. Om du har penger i banken og får 14% rente, ble de enkelt sagt ca. 60% mindre verdt på et år når man tar hensyn til prisstigningen. Får de som låner penger blir det omvendt siden verdien av lånet synker.
Tyrkia importerer store mengder gass og olje, og prisene på dette har steget betydelig de siste månedene. Så det var ikke overraskende at handelsunderskuddet økte i mai.[46] Like fullt, at det skulle gå opp med 157% til US$10,7 mrd. er et problem fordi Ankara hadde planlagt å få et overskudd for å styrke valutakursen. Eksporten økte med 15,2% til US$19 mrd. mens importen gikk opp med hele 44% til US$29,7 mrd. Energiimporten utgjorde, ifølge handelsminister Mehmet Mus, ikke mer enn US$6,9 mrd. så den forklarer ikke hele økningen.
Betingelser fra Kroatias president
Det andre landet som skapte usikkerhet om Sveriges og
Finlands NATO-medlemskap var Kroatia. Den kroatiske presidenten, Zoran Milanović,
sa at Sverige og Finland ikke kunne bli medlem.[47]
Han satte som betingelse at valgloven i Bosnia-Hercegovina, der 15,4% av
befolkningen er etniske kroatere, ble endret.[48]
Milanović er fra det sosialdemokratiske partiet og i januar sa han at Ukraina
ikke kunne bli NATO-medlem. Han la til at sikkerhetsproblemene der ikke hadde
noe med Russland eller Ukraina å gjøre, men skyldtes USAs farlige oppførsel.[49]
Kroatias statsminister, Andrej Plenković, og utenriksminister reagerte på
Milanovićs uttalelser om de nordiske landene og sa at regjeringen støtter
NATO-medlemskap.[50]
Uansett, det er parlamentet, ikke presidenten som tar beslutningen.
Regjeringspartiet, HDZ, har 61 av 151 seter og er i minoritet, men sammen med
tidligere koalisjonspartier har de flertall. Siden har president Milanović sagt
at han ikke er mot Finlands medlemskap, men at han forventer forståelse for
kroatenes situasjon i Bosnia-Hercegovina.[51]
Kroatias president Zoran Milanović protesterte mot svensk og finsk NATO-medlemskap, men har siden moderert seg. Regjeringen derimot er for og de skaffer flertall i parlamentet.[52]
Sverige og Finland
Sverige og Finland har stått utenfor NATO og vært alliansefrie stater. Begge land er imidlertid liberale demokratier og identifiserer seg i stor grad med Vesten. Så det er ikke så rart at de i praksis hadde et visst samarbeid med NATO under den kalde krigen. Etter at Sovjetunionens og Warszawa-paktens oppløsning ble begge land med i Partnership for Peace (PfP) programmet og Det euro-atlantiske partnerskaprådet (EAPC). PfP ble dannet i i 1994 og EACP i 1997 og Russland er også med i det 50 land store rådet. Likevel i alle år frem til krisen i Ukraina trappet opp i fjor var det flertall mot NATO-medlemskap. Ved siste årsskiftet hadde dette endret seg, og i mai var over 50% for i Sverige, mens 23% var mot.[53] Dersom Finland går inn sa 64% av svenskene at de vil Sverige skal bli med også.
Også i Finland har stemningen snudd, og i april uttalte Erdoğan til den finske presidenten Sauli Niinistö at var positiv til at Finland ble medlem.[54] Erdoğan sa det på slutten av en lang telefonsamtale med Niinistö og sistnevnte mener det ikke var rom for å misforstå uttalelsen. Jens Stoltenberg lovet en rask Nato-prosess for Finland dersom de søker medlemskap.[55] Han ønsket landet også varmt velkommen dersom de bestemte seg for å søke, og at søknadsprosessen vil bli rask og smidig. Den 12. mai sa Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin i en felles uttalelse at «Nato-medlemskap vil styrke Finlands sikkerhet. Som medlem av NATO vil Finland styrke hele forsvarsalliansen. Finland må søke Nato-medlemskap uten forsinkelser».[56] Den svenske avisen Expressen skrev samme dag at svenske myndigheter hadde en plan å sende inn en søknad.
Erdoğans nei
Flere analytikere advarte imidlertid om at Tyrkia kunne bruke veto-retten. Likevel kom det som en overraskelse på de fleste da Erdoğan sa: «Skandinavia er som gjestehus for terrororganisasjoner» til journalister i Istanbul den 13. mai.[57] Han la til at det ville være «feil» å innlemme dem i alliansen. Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole sa tidlig at han så Erdoğans krav som et spill.[58] Han sa til NTB at tyrkerne har lang erfaring med å utnytte muligheter, som flyktningstrømmer, til egen politisk vinning. Karlsen mener Erdoğan prøver å balansere mot Russland og legge press på Nato for å nå gjennom med sine egne politiske saker. Temaene kan være energiforsyning, støtte til kurderne, kritikk av Tyrkias brudd på menneskerettigheter, handel, russiske turister, som er svært viktig for økonomien. Han mente det er usannsynlig at det vil stoppe Sverige og Finland fra å bli medlem.
Også Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo mener Ankara gjør et forsøk på å oppnå fordeler. Hun kaller Tyrkerne for Natos «enfant terrible», på norsk «vanskelig barn», som kommer med mange utspill, men gir seg når de har oppnådd noe. Siden Tyrkia er så viktig for NATO vet de at de ikke vil bli kastet ut av organisasjonen.
Svensk støtte til kurderne
Tyrkerne er mest skeptisk til Sverige, og det kommer av støtten til kurderne.[59] De svenske sosialdemokratene har i flere år samarbeidet med kurdiske organisasjoner i Syria. En av dem er det syrisk-kurdiske politiske partiet PYD. I fjor høst forpliktet sosialdemokratene seg til å fordype samarbeidet med PYD.[60] Begrunnelsen er at de støttet PYDs arbeid for selvstyre, demokrati og menneskerettigheter. Kampen mot IS fortsetter, og det er også stort behov for gjenoppbygging etter omfattende ødeleggelser. Amineh Kakabaveh skulle delta i en arbeidsgruppe sammen med Sosialdemokratene om dette.
Det
politiske partiet PYD står sterkt blant kurderne i Syria. Her fra en begravelse
i Afrin.[61]
Utlevering
Tyrkerne krever som sagt at svenskene utleverer kurdere til Tyrkia. Akkurat hvem dette gjelder, er ikke helt klart, og Tyrkias ambassadør har tilbakevist at det gjelder riksdagsmedlemmet Amineh Kakabaveh.[62] En av dem er menneskerettighets-aktivisten og forleggeren Ragip Zarakolu.[63] Han har bl.a. skrevet om kurdiske og armenske spørsmål, er medlem av den tyrkiske PEN-senteret og har vunnet internasjonale priser.[64] Zarakolu ble fengslet i 2011, nominert til Nobels Fredspris av svenske parlamentarikere og slapp løs i 2013 hvorpå han flyttet til Sverige. I 2019 avviste svensk høyesterett å utlevere ham til Tyrkia.[65] Sverige er en rettsstat og et liberalt demokrati, så jeg tror det er lite sannsynlig at de går med på å utlevere mennesker bare fordi de er i opposisjon til Erdogan.
Forhandlinger begynte
Flere ventet imidlertid at landene ville få status som «inviterte medlemmer» et par uker senere.[66] Så skulle medlemslandenes nasjonalforsamlinger godkjenne søknadene.[67] Slik ble det ikke, og det ble klart at det trengtes forhandlinger. Det har vært flere møter mellom partene siden.[68] Svenske og finske delegasjoner dro til Ankara i slutten av mai.[69] Mens delegasjonene var i Ankara intervjuet svensk TV, SVT lederen av PYD Salih Muslim.[70] Det falt ikke i god jord i Tyrkia, og det kom ikke noe resultat av samtalene.
Nesten svensk regjeringskrise
I juni kom en helt annen innenrikspolitisk sak i fokus. Sverigedemokratene fremmet et mistillitsforslag mot justisministeren pga. høy kriminalitet i Sverige. De fikk resten av den borgerlige opposisjonen med seg og manglet én stemme på å felle regjeringen. Det uavhengige riksdagsmedlemmet Amineh Kakabavh sa hun ville stemme mot regjeringen om hun ikke fikk oppfylt sine betingelser.[71] Kakabaveh krevde en klar garanti fra statsminister Magdalena Andersson om at regjeringen opprettholder forbudet mot våpeneksport til Tyrkia og unnlater å terrorstemple flere kurdiske grupper. Like før avstemningen i Riksdagen 7. juni meldte Kakabavh at hun ikke ville felle regjeringen likevel.[72] Det gjorde hun under forutsetning om at regjeringens løfter til henne holdes, noe sosialdemokratenes Tobias Baudin partisekretær bekreftet ovenfor nyhetsbyrået TT. Paul Levin ved Institutt for Tyrkia-studier ved universitetet i Stockholm tror avtalen gjør det vanskeligere å finne et diplomatisk løsning.[73] Han tror også at presidentvalget i Tyrkia neste år spiller inn. PKK-saken er populær i Tyrkia og Erdoğan bruker spørsmålet om NATO-medlemskap i en åpen diplomatisk strid og virker fornøyd med det. Like fullt ønsker nok Erdoğan å inngå et kompromiss sier Levin.
I motsetning til Erdoğans høylytte utspill prøver svenskene og finnene å løse saken bak lukkede dører. Det har pågått samtaler og forhandlinger på høyeste nivå mellom de involverte landene og NATOs generalsekretær. Svenskene prøver å imøtekomme Erdoğans krav og statsminister Magdalena Andersson meldte i midten av juni at Sverige gjør antiterrorlovgivingen enda strengere fra 1. juli.[74] NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg som besøkte Sverige holdt pressekonferanse med statsminister Andersson. Han sa svenskene hadde tatt to viktige steg for å komme Tyrkia i møte. I tillegg til antiterrorlovgivingen la han til at lovene som aregulerer svensk våpeneksport vil reflektere forpliktelsene landet har som NATO-medlem.[75] Det ble snart klart at Anderssons lovnader ikke var nok til å tilfredsstille Erdoğan.
Partene møttes i Brussel sist mandag, men ingen resultat ble offentliggjort.[76] Jens Stoltenberg er fortsatt diplomatisk og sa: “Finland and Sweden’s accession to NATO would make the Alliance stronger and the whole Euro-Atlantic area more secure. Türkiye has legitimate security concerns over terrorism that we need to address. So we will continue our talks on Finland and Sweden's applications for NATO membership, and I look forward to finding a way forward as soon as possible.”
.jpg)
Den
svenske statsministeren Magdalena Andersson og den finske Sanna Marin under en
felles pressekonferanse 4. mars.[77]
Videre forløp
Det er flere steg som skal gås før Sverige og Finland blir medlemmer, først skal tyrkerne bli tilfredsstilt. Så skal de 30 ambassadørene i Nato-rådet signere en såkalt tiltredelsesprotokoll, en invitasjon til alliansen, noe som kan gå raskt.[78] Deretter skal alle nasjonalforsamlingene godta medlemskapet.
Finland
Tyrkia har ikke så store problem med Finland som med
Sverige. Finnene kunne gått sin egen vei i søknadsprosessen, men der er så nært
knytte til Sverige at de trolig står sammen med dem videre.[79]
Over 60% av svenskene ønsker fortsatt NATO-medlemskap, men andelen som tror at de
kommer til å bli det har falt noe de siste to ukene til 84%.[80]
Russerne fortsetter å føre krig i Ukraina i strid med folkeretten. Tilliten til
Moskva er svært lav og dersom Putins regime holder og de klarer å styrke seg
økonomisk og militært blir de en trussel mot andre land, først og fremst
naboene. Det er derfor stor sjanse for at svenskene og finnene opprettholder
søknadene. De har stor støtte i NATO, og flere land, spesielt USA kommer nok
til å presse på for å få en løsning.
Tyrkerne har i praksis vist at de er villig til å holde på beslutninger som påfører landet store kostnader. Det kan derfor være at prosessen fortsetter utover høsten inntil de har fått såpass mye at de er fornøyd og kan bruke det innenrikspolitikken.
Uansett utfall av NATO-saken er det grunnleggende uenigheter om politikk og Ankara vil fortsette å ha spenninger i forholdet til kurderne, USA, EU-land og Russland fremover. Disse kan løses på sikt, men først når underliggende behov for trygghet, sikkerhet, likeverd og rettferdighet blir møtt. Nok en gang påvirker forhold i Midtøsten oss i Norden. Det vil være gunstig for oss å forstå hva som skjer og hvorfor slik at vi kan sikre oss selv og bidra til andre.
Noter:
[1] DW. "Turkey
threatens to stall Sweden, Finland in NATO talks." 25. mai 2022. www.dw.com/en/turkey-threatens-to-stall-sweden-finland-in-nato-talks/a-61934165
[2] Haner, Murat, Francis
T. Cullen, Michael L. Benson “Women and the PKK: Ideology, Gender, and
Terrorism.” International Criminal Justice Review. Vol. 30, issue 3, side
279-301. https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1057567719826632
[3] Leraand, Dag.
"YPG." Store norske leksikon. https://snl.no/YPG
[4] Ankara sier stegene skal møte Tyrkias
«rettmessige forventninger». Al Jazeera. "Turkey wants ‘concrete steps’ from
Sweden, Finland over NATO bids." 15. jun. 2022. www.aljazeera.com/news/2022/6/15/turkey-wants-concrete-steps-from-sweden-finland-over-nato-bids
[5] NATO. "NATO
Secretary General and President Macron discuss Madrid Summit
preparations." 21. juni 2022. www.nato.int/cps/en/natohq/news_196947.htm
[6] Al Jazeera. "NATO summit ‘not
deadline’ for Finland, Sweden talks: Turkey." www.aljazeera.com/news/2022/6/20/turkey-says-madrid-summit-not-a-deadline-on-sweden
[7] Wikimedia Commons. "Turkish
PM Recep Tayyip Erdogan".
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Turkish_PM_Recep_Tayyip_Erdogan.jpeg
[8] Al Jazeera. Could Turkey block
NATO’s expansion?" 16. jun. 2022. www.aljazeera.com/podcasts/2022/6/16/could-turkey-block-natos-expansion; Al Jazeera. "Galip
Dalay." https://studies.aljazeera.net/en/profile/galip-dalay; Dalay er
også tilknyttet Institut français des relations internationales (IFRI). IFRI.
"Galip Dalay." www.ifri.org/en/about/team/galip-dalay
[9] NTB. "Færre svensker
tror på Nato-medlemskap." Forskning.no. 19. juni 2022. https://forskning.no/krig-og-fred-sverige-ukraina/faerre-svensker-tror-pa-nato-medlemskap/2041994
[10] Wikimedia
Commons. "Ethnolinguistic map of caucasus and anatolia." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Ethnolinguistic_map_of_caucasus_and_anatolia.jpg
[11] Global Security.
"F-35 - International Partners." Udatert. Lastet ned 14.
juni 2022. www.globalsecurity.org/military/systems/aircraft/f-35-int.htm; Store
norske leksikon. "F-35 Lightning II." https://snl.no/F-35_Lightning_II
[12] Defense Security
Cooperation Agency. "TURKEY - PATRIOT ADVANCED CAPABILITY-3 GUIDED
MISSILES." 9. des. 2009. www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/turkey-patriot-advanced-capability-3-guided-missiles
[13] Wikimedia
Commons. "Lancering-patriot-pac-ii." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Lancering-patriot-pac-ii.jpg
[14] NATO. "All NATO
Patriot batteries in Turkey operational." 16. feb. 2013. www.nato.int/cps/kz/natohq/news_98494.htm
[15] Lague, David.
"For China, Turkey missile deal a victory even if it doesn't happen."
Reuters. 2. okt. 2013. www.reuters.com/article/us-china-turkey/for-china-turkey-missile-deal-a-victory-even-if-it-doesnt-happen-idUSBRE9910GN20131002
[16] Ghoshal, Debalina.
"Why did Turkey Choose the S-400?." Defense IQ. 15. okt. 2018. www.defenceiq.com/air-land-and-sea-defence-services/news/will-turkey-buy-the-patriot-system
[17] FD-2000
luftrakett-systemet blir produsert av China Precision Machinery Import and
Export Corp (CPMIEC).
[18] Reuters. "Turkey
confirms cancellation of $3.4 billion missile defence project awarded to
China." 18. nov. 2015. www.reuters.com/article/us-turkey-china-missile/turkey-confirms-cancellation-of-3-4-billion-missile-defence-project-awarded-to-china-idUSKCN0T61OV20151118; Kucera, Joshua.
"Turkey Finally Abandons Controversial Chinese Missile Deal." Eurasianet. 15. nov. 2015. https://eurasianet.org/turkey-finally-abandons-controversial-chinese-missile-deal
[19] Global Security.
"F-35 Turkish Air Force." Udatert. Lastet ned 14. juni 2022.
https://www.globalsecurity.org/military/world/europe/tu-f-35.htm; Sprenger,
Sebastian. "Turkey defiant on purchase of Russian S-400 anti-missile
weapon." Defense News. 18. juli 2018. www.defensenews.com/smr/nato-priorities/2018/07/11/turkey-defiant-on-purchase-of-russian-s-400-anti-missile-weapon/
[20] EUROSAM.
"EUROSAM SIGNS AN AGREEMENT ON LONG
TERM COOPERATION WITH TURKISH COMPANIES." 20. juli 2017. https://eurosam.com/eurosam-signs-an-agreement-on-long-term-cooperation-with-turkish-companies/
[21] Bekdil, Burak Ege.
"Turkey makes deal to buy Russian-made S-400 air defense system."
Defense News. 29. des. 2017. www.defensenews.com/land/2017/12/29/turkey-russia-reportedly-sign-loan-deal-for-s-400-air-defense-system/; Chulkovskaya,
Yekaterina. "Is Russia’s planned missile sale to Turkey the real deal?”
Al-Monitor. 10. mai 2017. www.al-monitor.com/originals/2017/05/russia-plan-missile-sale-turkey-military.html
[22] Browne, Ryan. "US
approves possible Patriot missile sale to Turkey in bid to block Russian
purchase." CNN. 19. des. 2018. https://edition.cnn.com/2018/12/19/politics/us-turkey-missile-sale/index.html
[23] Browne, Ryan. "US
formally pulls Turkey's Patriot missile system offer." CNN. 22. aug. 2019.
https://edition.cnn.com/2019/08/22/politics/turkey-patriot-missiles-us/index.html
[24] Bildet viser russiske raketter utplassert i Syria.
Wikipedia. "Обеспечение безопасности группировки ВКС РФ в Сирии (7)."
Attribution to Mil.ru. https://en.wikipedia.org/wiki/File:%D0%9E%D0%B1%D0%B5%D1%81%D0%BF%D0%B5%D1%87%D0%B5%D0%BD%D0%B8%D0%B5_%D0%B1%D0%B5%D0%B7%D0%BE%D0%BF%D0%B0%D1%81%D0%BD%D0%BE%D1%81%D1%82%D0%B8_%D0%B3%D1%80%D1%83%D0%BF%D0%BF%D0%B8%D1%80%D0%BE%D0%B2%D0%BA%D0%B8_%D0%92%D0%9A%D0%A1_%D0%A0%D0%A4_%D0%B2_%D0%A1%D0%B8%D1%80%D0%B8%D0%B8_(7).jpg
[25] NTB. "USA har kastet Tyrkia ut av
F-35-programmet." 18 juli 2019. Teknisk Ukeblad. www.tu.no/artikler/usa-har-kastet-tyrkia-ut-av-f-35-programmet/469966
[26] POMPEO, MICHAEL R.,
SECRETARY OF STATE. "The United States Sanctions Turkey Under CAATSA
231." US. Dept. of State. 14. des. 2020. https://2017-2021.state.gov/the-united-states-sanctions-turkey-under-caatsa-231/index.html
[27] Al-Monitor.
"Intel: How Russia is pushing weapons sale that has roiled US-Turkey
relations." 11. mars 2019. www.al-monitor.com/originals/2019/03/intel-russia-pushing-weapons-sale-s400-us-turkey-relations.html#ixzz7WBh7toCm;
[28] Al-Monitor.
"Intel: Turkey talks expanding defense ties with Russia, snubbing
NATO." 1. okt. 2021. www.al-monitor.com/originals/2021/09/intel-turkey-talks-expanding-defense-ties-russia-snubbing-nato#ixzz7WrkwTfiv."
[29] Pamuk, Humeyra og Mike
Stone. "Turkey asks U.S. to buy 40 F-16 jets to upgrade Air Force
-sources." Reuters. 8. okt. 2021.
www.reuters.com/world/middle-east/turkey-seeks-40-f-16-jets-upgrade-air-force-sources-2021-10-07/
[30] NTB. "Erdogan: Tyrkias holdning til
anskaffelsen av russisk forsvarssystem er uendret." Forsvarets Forum. 25.
mars 2022.
https://forsvaretsforum.no/russland-tyrkia/erdogan-tyrkias-holdning-til-anskaffelsen-av-russisk-forsvarssystem-er-uendret/256645
[31] Wikimedia
Commons. "F-35A flight (cropped)." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:F-35A_flight_(cropped).jpg
[32] Hacaoglu, Selcan.
“What Turkey Wants From Sweden and Finland in NATO Expansion Spat.” Bloomberg . 17. mai 2022. www.bloomberg.com/news/articles/2022-05-17/what-turkey-wants-from-sweden-and-finland-in-nato-expansion-spat
[33] Blinken, Antony J.,
"Secretary Antony J. Blinken And NATO Secretary General Stoltenberg At a
Joint Press Availability." 1 juni 2022. www.state.gov/secretary-antony-j-blinken-and-nato-secretary-general-stoltenberg-at-a-joint-press-availability/
[34] Al-Monitor.
"Blinken says US fighter jet sales to Turkey 'separate' from NATO
demands." 1. juni 2022. www.al-monitor.com/originals/2022/06/blinken-says-us-fighter-jet-sales-turkey-separate-nato-demands#ixzz7V52VeYgM
[35] Ministry of Foreign
Affairs of the Republic of Türkiye. "Turkey’s Relations with NATO."
Udatert. Lastet ned 22. juni
2022. www.mfa.gov.tr/nato.en.mfa
[36]
[37] Karakaya, Kerim og Cagan
Koc. "Erdogan’s
Poll Rating Hits All-Time Low as Economic Woes Grow." Bloomberg. 25. mai 2021. www.bloomberg.com/news/articles/2021-05-25/erdogan-s-poll-rating-hits-all-time-low-as-economic-woes-grow
[38] Kucukgocmen, Ali.
"Turkey's economic woes are hurting Erdogan - polls." Reuters. 11.
jan. 2022. www.reuters.com/markets/europe/turkeys-economic-woes-are-hurting-erdogan-polls-2022-01-11/
[39] Wikipedia.
"Opinion polling for the 2023 Turkish presidential election." https://en.wikipedia.org/wiki/Opinion_polling_for_the_2023_Turkish_presidential_election
[40] Nevzat Devranoglu.
"Turkey pitches its unorthodox policy to London investors." Reuters.
8. feb. 2022. www.reuters.com/markets/rates-bonds/turkey-pitches-its-unorthodox-policy-london-investors-2022-02-08/
[41] Trading Economics.
"Turkish Lira." Lastet ned 22. juni 2022.
https://tradingeconomics.com/turkey/currency
[42] Kucukgocmen, Ali
og Ezgi Erkoyun. "Turkish central bank doubles 2022 inflation
forecast to 23%." Reuters. 27. Jan. 2022.
https://www.reuters.com/world/middle-east/turkish-cenbank-expects-disinflation-start-it-holds-rates-2022-01-20/
[43] Balci, Baris og Cagan
Koc for Bloomberg. "Turkey keeps interest rates unchanged despite surging
inflation". Al Jazeera. 17. feb.
2022. www.aljazeera.com/economy/2022/2/17/turkey-keeps-interest-rates-unchanged-despite-surging-inflation;
Devranoglu, Nevzat. "Turkey's lira, bonds extend decline on inflation, rate cut
concerns." Reuters 8. juni
2022. www.reuters.com/markets/europe/turkish-lira-weakens-05-against-dollar-2022-06-08/
[44] NTB. "73,5 prosent prisøkning i
Tyrkia." NRK. 3. juni 2022.
www.nrk.no/nyheter/73_5-prosent-prisokning-i-tyrkia-1.15989607
[45] Wikimedia
Commons. "Lira Turkey." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Lira_Turkey.jpeg
[46] Reuters.
"Turkey's trade deficit surges 157% in May." 2. juni 2022. www.reuters.com/markets/currencies/turkeys-trade-deficit-surges-157-may-2022-06-02/
[47] Vanttinen, Pekka,
Zeljko Trkanjec. "Croatian president says Finland, Sweden cannot join NATO
before election law change in BiH." Euractiv. 27. apr. 2022. www.euractiv.com/section/politics/short_news/croatian-president-says-finland-sweden-cannot-join-nato-before-election-law-change-in-bih/
[48] Store norske leksikon. “Bosnia-Hercegovinas
befolkning.” https://snl.no/Bosnia-Hercegovinas_befolkning
[49] Croatian
News Agency, HINA, er et kroatisk statseid |nyhetsbyrå. HINA. "Milanovic:
Ukraine does not belong in NATO." N1. 25. jan. 2022. https://hr.n1info.com/english/news/milanovic-ukraine-does-not-belong-in-nato/
[50] HINA. "Foreign
Minister: Finland and Sweden's NATO Aspirations Have Croatia's
"Unreserved" Support." Total Croatia News. 18. mai 2022. www.total-croatia-news.com/politics/62928-foreign-minister-finland-and-sweden-s-nato-aspirations-have-croatia-s-unreserved-support
[51] HINA. "Milanović
not against Finland entering NATO, but expects understanding for BiH
Croats." 10 juni 2022.
https://www.hina.hr/vijest/11020607
[52] Wikimedia
Commons. "Zoran Milanović February 2020." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Zoran_Milanovi%C4%87_February_2020.jpg
[53] SVT. "Det här är
Nato". Udatert. Lastet ned 13. juini 2022. www.svt.se/datajournalistik/nato/
[54] NTB. "Sier Tyrkia var positiv til finsk
Nato-søknad." Aftenposten. 8. juni 2022. www.aftenposten.no/norge/i/mBKed4/nyhetsstudio-siste-nytt?pinnedEntry=54929
[55] NTB. "Erdogan: – Skandinavia er som
gjestehus for terrororganisasjoner." Forsvarets Forum. 13. mai 2022. https://forsvaretsforum.no/finland-nato-sverige/erdogan-skandinavia-er-som-gjestehus-for-terrororganisasjoner/266398
[56] Strømme, Simen Hunding. "Finland vil inn
i Nato." NRK. 12. mai 2022. www.nrk.no/urix/finland-vil-inn-i-nato-1.15964180
[57] NTB. "Erdogan: – Skandinavia er som
gjestehus for terrororganisasjoner." Forsvarets Forum. 13. mai 2022. https://forsvaretsforum.no/finland-nato-sverige/erdogan-skandinavia-er-som-gjestehus-for-terrororganisasjoner/266398
[58] NTB. "Eksperter om Tyrkias spark mot
finsk og svensk Nato-medlemskap: – Kun et spill." Forskning.no. 14. mai
2022. https://forskning.no/finland-krig-og-fred-ntb/eksperter-om-tyrkias-spark-mot-finsk-og-svensk-nato-medlemskap-kun-et-spill/2026087
[59] NRK. "Tyrkia: Mest skeptisk til
Sverige." 15. mai 2022. www.nrk.no/nyheter/tyrkia_-mest-skeptisk-til-sverige-1.15968182
[60] Socialdemokraterna. "Socialdemokraterna
fördjupar samarbete med självstyre." 24. nov. 2021. www.socialdemokraterna.se/nyheter/nyheter/2021-11-24-socialdemokraterna-fordjupar-samarbete-med-sjalvstyre
[61] Wikimedia Commons. "PYD funeral 2 Afrin
Syria." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:PYD_funeral_2_Afrin_Syria.png
[62] NRK. "Tyrkias ambassadør krever svensk
riksdagsmedlem utlevert." 20. mai 2022. www.nrk.no/nyheter/tyrkias-ambassador-krever-svensk-riksdagsmedlem-utlevert-1.15974828
[63] Al-Monitor. "Turkey not
backing down from threats to block Sweden, Finland from NATO." 15. juni
2022. www.al-monitor.com/originals/2022/06/turkey-not-backing-down-threats-block-sweden-finland-nato#ixzz7WmM58kEZ
[64] Hurriuyet Daily.
"Jailed publisher Zarakolu up for Nobel peace prize." 3. feb. 2012. www.hurriyetdailynews.com/jailed-publisher-zarakolu-up-for-nobel-peace-prize--12932
[65] ANF. "Swedish
Court rejects Turkey's demand for Zarakolu's extradition." 22. des. 2019. https://anfenglishmobile.com/freedom-of-the-press/swedish-top-court-reject-turkey-s-demand-for-zarakolu-extradition-40260
[66] NRK. "Finland og Sverige leverte sine
Nato-søknader." 18. mai 2022. www.nrk.no/nyheter/finland-og-sverige-leverte-sine-nato-soknader-1.15970724
[68] DW. "Turkey
threatens to stall Sweden, Finland in NATO talks." 25. mai 2022. www.dw.com/en/turkey-threatens-to-stall-sweden-finland-in-nato-talks/a-61934165
[69] Coskun, Orhan,
Jonathan Spicer. "Turkey's talks with Sweden, Finland made little progress
on NATO concerns -sources." Reuters.
27. mai 2022. www.reuters.com/world/turkey-seeks-concrete-action-sweden-finland-nato-bids-2022-05-27/
[70] SVT. "Turkiets president kritiserar
SVT-intervju med PYD-ledare." 29. mai 2022. www.svt.se/nyheter/utrikes/turkiets-president-kritiserar-svt-intervju
[71] Reigstad, Joakim. "Kan det bli
regjeringskrise i Sverige?" NRK. 4. juni 2022. www.nrk.no/urix/kan-det-bli-regjeringskrise-i-sverige_-1.15991095;
NRK. "Sveriges regjering kan bli felt før
Nato-avklaring." 4. juni 2022. www.nrk.no/nyheter/sveriges-regjering-kan-bli-felt-for-nato-avklaring-1.15990993
[72] SVT. "Amineh
Kakabaveh lägger ner sin röst: ”Funderat jättemycket”." 7. juni 2022. www.svt.se/nyheter/inrikes/amineh-kakabaveh-1
[73] NTB. "Ekspert: Vanskeligere for Sverige å
komme til enighet med Tyrkia." Forskning.no. 8. juni 2022. https://forskning.no/krig-og-fred-ntb-russland/ekspert-vanskeligere-for-sverige-a-komme-til-enighet-med-tyrkia/2036877
[74] NRK. "Sverige strammar inn lovverket
rundt terrorisme." 13. juni 2022. www.nrk.no/nyheter/sverige-strammar-inn-lovverket-rundt-terrorisme-1.16001289
[75] Reuters. "NATO
chief says Sweden has taken "important steps" to meet Turkey's
demands." 13. juni 2022. www.reuters.com/world/middle-east/nato-chief-says-sweden-has-taken-important-steps-meet-turkeys-demands-2022-06-13/
[76] NATO. "NATO hosts
Türkiye, Finland, Sweden talks." 20. juni 2022. www.nato.int/cps/en/natohq/news_196935.htm
[77] Wikimedia
Commons. " Ruotsin pääministeri
Magdalena Andersson vieraili Suomessa 5.3.2022 (51919607813)." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Ruotsin_p%C3%A4%C3%A4ministeri_Magdalena_Andersson_vieraili_Suomessa_5.3.2022_(51919607813).jpg
[78] NTB. "Signatur
mangler før svensk og finsk Nato-søknad kan behandles." 6. juni 2022. https://forsvaretsforum.no/finland-nato-sverige/signatur-mangler-for-svensk-og-finsk-nato-soknad-kan-behandles/270092
[79] SVT. "Experter:
Därför dumpar inte Finland Sverige i Natoprocessen." 12. juni 2022. www.svt.se/nyheter/utrikes/kan-finland-dumpa-sverige-i-natoprocessen
[80] NTB. "Færre svensker tror på
Nato-medlemskap." Forskning.no. 19. juni 2022. https://forskning.no/krig-og-fred-sverige-ukraina/faerre-svensker-tror-pa-nato-medlemskap/2041994
_41.jpg)
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Legg inn en kommentar