Erdoğans politikk fører til svensk regjeringskrise

På tirsdag går kanskje den svenske regjeringen av for en innenrikspolitisk sak som er koblet til Tyrkia. Hvis regjeringen velger å gå, gir de i praksis etter for president Erdoğan. Det svekker i så fall troverdigheten om at Sverige står opp for demokrati, uavhengighet og frihet. Det finnes løsninger, men de innebærer smertefulle kompromisser. Den enkleste er at en minister går av, noe som gir svenskene mer handlingsrom ovenfor Tyrkia.

Da Sverige og Finland søkte om NATO-medlemskap i mai satte Tyrkias president Erdoğan foten ned. Han anklaget Sverige og Finland for å huse medlemmer av det Kurdistans arbeiderparti (PKK) som anses som en terrororganisasjon og er forbudt i Tyrkia. Både Sverige og Finland anser allerede PKK som en terror-organisasjon, men det er ikke nok. Ankara krever at våre to naboland avslutter støtten til kurdiske partier og utleverer kurdere til Tyrkia. De forlanger også at våre nordiske naboer gjenopptar våpensalg til Tyrkia. Alle NATO-land, inklusiv Tyrkia, har vetorett og kan nekte at nye medlemmer tas inn. Erdogans utspill anses av mange analytikere å komme av innenrikspolitiske spørsmål. Det er valg i Tyrkia neste år og Erdogan ønsker bli gjenvalgt. Problemet er at økonomien går svært dårlig, bl.a. på grunn av Russlands invasjon av Ukraina og høye energipriser. Ankara ønsker også jagerfly fra USA som de har et anstrengt forhold til. Forhandlingene mellom de tre landene har pågått siden, og i tillegg deltar NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og NATO-landene, spesielt USA.

Samtidig har en helt annen innenrikspolitisk sak i Sverige bygget seg opp, og blitt koblet til Erdoğans krav. Sverigedemokratenes har fremmet mistillit til justisminister Morgan Johanssons håndtering av økende kriminalitet. Sosialdemokratene har sittet alene i minoritetsregjering siden november i fjor. Det er tre måneder før riksdagsvalget og det ville for meg være ansvarlig politikk at partiene prøve å sikre landets NATO-medlemskap og forberede seg på valgkamp. Imidlertid har høyresidens opposisjonspartier, Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna hengt seg på og sagt de vil stemme for Sverigedemokratenes mistillitsforslag. På tirsdag skal det opp til avstemning i Riksdagen. Opposisjonen mangler én stemme på flertall noe som i så fall fører til at Johansson skal gå av.

Den svenske regjeringen som tiltrådte i november i fjor er ute i hardt vær.[1]

Et uavhengig riksdagsmedlem, den kurdiske Amineh Kakabaveh, har sagt hun vil støtte mistillitsforslaget hvis ikke regjeringen går med på hennes betingelser. Kravet er å ikke gi etter for Erdoğan. Om ministeren blir avsatt vil det vært alvorlig nok, men statsminister Magdalena Andersson har stilt kabinettspørsmål på saken og sagt at regjeringen går av dersom forslaget får flertall. Saken med Tyrkia og kurderne kan altså felle regjeringen. Hvis regjeringen går av blir det vanskelig for opposisjonen å danne ny regjering, og trolig vil Anderssons kabinett sitte som et forretningsministerium til valget i september.  Forhandlingene med Tyrkia kan fortsette, men regjeringens posisjon vil være svekket fordi signalene er at den allerede har gitt etter for Erdoğans krav.

 

 Den svenske riksdagspolitikeren Amine Kakabaveh.[2] Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan.[3]

En mulig løsning på krisen er at justisministeren Morgan Johansson går av før avstemningen i Riksdagen på tirsdag. Det vil føre til at regjeringen fortsetter og kan forhandle med Tyrkia. Forhandlingene kan foregå i mer ro og fred og med mer spillerom for svenskene.

Den svenske justisministeren Morgan Johansson.[4]

Det blir spennende å se hva som skjer, om ministeren går av, Kakabaveh reduserer kravene, andre riksdagspartier ombestemmer seg eller om den svenske regjeringen går av. I neste artikkel ser vi på mer om årsakene til Erdoğans krav og forholdet til kurderne og USA.


Noter:

[1] Wikimedia Commons. "Andersson Cabinet, nov 30, 2021." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Andersson_Cabinet,_nov_30,_2021.jpg

[2] Wikimedia Commons. "Amineh Kakabaveh (14858190497)." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Amineh_Kakabaveh_(14858190497).jpg

[3] Wikimedia Commons. " Erdogan 2015." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Erdogan_2015.jpg  

[4] Wikimedia Commons. "Informal meeting of justice and home affairs ministers.Arrivals (Home Affairs) (35751932655)." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Informal_meeting_of_justice_and_home_affairs_ministers.Arrivals_(Home_Affairs)_(35751932655).jpg

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bilde
Jesidiene i Irak kan ikke vende hjem, åtte år etter IS folkemord I 2014 begikk Den islamske staten (IS) et folkemord mot jesidiene, kristne og andre minoriteter inklusiv muslimer i Irak. Målet var å utrydde religiøst mangfold og etablere en stat styrt etter deres ekstreme fortolkning av Islam. I august det året gikk IS inn i Sinjar i Nord-Irak, drepte tusenvis av jesidimenn og gutter og tvang kvinner og jenter til slaveri. Mange jesidier flyktet og lever fortsatt under svært provisoriske forhold i Irak. Et lite antall, blant dem Nobel fredsprisvinner Nadia Murad, har fått asyl i Europa. [1] Fortsatt er nærmere 3.000 savnet. Noen av de som ble drept ligger fortsatt i ca. 80 uåpnede massegraver. IS kalifat ble nedkjempet, men har fortsatt aktive styrker i spredt bebygde strøk i Irak og Syria. Mange jesidier ønsker å vende tilbake til sine hjem, men det er vanskelig på grunn av dårlig sikkerhet og store ødeleggelser. [2] Det er en svært komplisert politisk og militær situasjon i Nor
Les mer

Israel – Palestina konflikten kan løses ved å fokusere på partenes behov

Bilde
Behov i Israel – Palestina konflikten Konflikten mellom israelere og palestinere er komplisert, langvarig og involverer også det internasjonale samfunnet, spesielt stormaktene. Maktkampen som fortsetter å utspille seg gir lite håp om å få en fredelig avtale i overskuelig fremtid. Denne artikkelen argumenterer for at konflikten kan løses ved å fokusere på partenes behov. Det innebærer blant annet å lære mer om historiske hendelser og gjensidig forstå hverandres behov for trygghet, sikkerhet, likeverd og rettferdighet. Det vil trolig ta mange år å oppnå dette, men jeg ser det som den beste veien å gå for den vil kunne gi stabilitet og fred for alle, inkludert oss som ikke bor i selve konfliktområdet. I mai i år  eskalerte  k onflikten  mellom Israel og Palestina  voldsomt . Etter trusler om nye utkastelser av Palestinere i Øst-Jerusalem og sammenstøt bl.a. utenfor Al-Aqsa moskeen sendte Hamas flere tusen raketter mot Israel som svarte med 1.500 bomberaid mot Gaza. [1] I Gaza ble minst 2
Les mer
Bilde
  Emiratene samarbeider med Russland og Kina De forente arabiske emirater (FAE) har, som flere land i Midøsten, inntatt en nøytral stilling i.f.t. russernes invasjon av Ukraina. Dette skjer til tross for at FAE lenge har vært alliert med USA og amerikanerne har bedt om global samling mot krigen. Emiratene har ikke innført sanksjoner mot russerne og avstod fra å stemme i FNs sikkerhetsråd over en resolusjon som krevde russisk stans i angrepet på, og tilbaketrekning fra Ukraina. I generalforsamlingen stemte de imidlertid for to resolusjoner som fordømmer invasjonen. Russland nedla veto i sikkerhetsrådet og generalforsamlingens vedtak har ikke bindende virkning, så Emiratenes stemmegiving får ikke direkte praktisk betydning, de gir likevel et signal. Forrige uke tok FAE imot Syrias president Bashar al-Assad. Assad gav Moskva full støtte til invasjonen av Ukraina og bortsett fra besøk i Moskva, var det hans første utenlandsreise siden krigen startet i 2011. Spørsmålet blir, hvorfor støtter
Les mer