Hizbollahs blokk tapte
i Libanons valg
I det libanesiske
valget 15. mai gikk blokken som det sjiamuslimske Hizbollah partiet leder tilbake.
De fikk kun 58 seter av 128 plasser i parlamentet og mistet flertallet. Hizbollah
samarbeider nært med Iran, men det finnes også sterke anti-Hizbollah stemmer i
Libanon som ønsker å fjerne Irans innflytelse. En anti-Hizbollah allianse av kristne
parti og sunnimuslimske kandidater fikk ca. 37 seter. Det største sunniske partiet,
Future Movement, boikottet valget og noen av deres velgere stemte på uavhengige
kandidater fra sivilsamfunnet som økte antallet fra 1 til 13-16 seter.[1]
De har gått til valg på reform og å bekjempe korrupsjonen og det økonomiske
vanstyret som de etablerte partiene i de to blokkene har drevet i årevis. Interne
uenigheter førte imidlertid til at de ikke klarte å enes om en felles liste. I
tillegg kom et drusisk parti med åtte representanter, og en rekke
enkeltpersoner inn i parlamentet. Det er uklart om druserne, noen av
småpartiene og de uavhengige representantene kommer til å
alliere seg med anti-Hizbollah alliansen. Det er derfor et litt uoversiktlig
landskap og det fører til at det står litt forskjellige tall i ulike kilder.[2] Det som er klart er at Hizbollahs allianse er
svekket og at ingen blokk har flertall i parlamentet.
Svært alvorlige problem
har hopet seg opp de siste årene og har nesten ført til økonomisk kollaps. Valutakursen
har falt med 96% siden 2019, og en tredjedel av fallet kom etter valget.[3]
Folk får kun ta ut begrensede beløp fra US$-kontoer de har i bankene.
Matprisene steg med 483% i fjor, det offentlige helse- og utdanningssystemet er
svakt, strømforsyningen nesten
ikke-eksisterende, og fattigdommen har økt til over 75%.[4]
FNs spesialrapportør for ekstrem
fattigdom og menneskerettigheter, Olivier De Schutter, kritiserer myndighetene usedvanlig sterkt. Han sa
nylig at krisen er "laget av en mislykket regjeringspolitikk", og
selv om situasjonen forverret seg, vedtok de ikke reformer.[5]
"De har en form for straffefrihet som er ekstremt problematisk." Det
er kanskje ikke så rart at kun fire av ti libanesere gikk og stemte.
En regjering
trengs naturligvis for å styre landet, og spesielt nå for å få økonomien på
fote igjen og lage en avtale med internasjonale finansinstitusjoner. Det
internasjonale samfunnet har i flere år presset myndighetene til å gjennomføre
reformer. Lite har imidlertid skjedd fordi Libanons elite prøver å beholde
makten og tjene mest mulig. Bankenes tap estimeres til US$70-83 mrd. og
fordeling av dette er et stort og konfliktfylt tema.[6] I april ble
libanesiske og IMF-tjenestemenn enige om avtale, men den er ikke godkjent av
parlamentet.[7] En
avtale vil innebære at tapene fordeles og eliten er ikke villig til å ta sin
del, men velte de over på befolkningen. Det trengs et styringsdyktig system,
men det har ikke Libanon hatt på mange år.
Kartet viser de de ulike valgdistriktene og partiene. Det er et komplisert system der sektene fordeler setene i parlamentet.[8]
Hva nå? Først skal
parlamentet samles og så skal de velge en president. Nå forhandler politiske
ledere, mange av dem ikke folkevalgte, i utenomparlamentariske samtaler. Det
skjer, som så mye annet i libanesisk politikk, ikke i parlamentet der det
egentlig skal gjøres. Deretter skal en statsminister utnevnes og han, for alle
partilederne er menn, danner en regjering som parlamentet skal godkjenne. I
oktober går president Michel Aouns periode ut og parlamentet velger en ny. Det
blir forhandlinger om dette, men flere ganger de siste tiårene har slike
prosesser tatt månedsvis og noen ganger årevis. Det skjer fordi partene ikke
blir enige om fordeling av makten. Hizbollah får mindre påvirkning i disse
prosessene, men har fortsatt stor innflytelse og vil prøve å blokkere endringer
de er dypt uenige i, trolig også med bruk av fysisk og militær makt. De
uavhengige opposisjonelle ønsker å reformere det økonomiske og politiske
systemet, men det et spørsmål om hvor mye de får det til med 13-16 parlamentarikere.
Selv om de har et lite antall plasser og er internt uenige i flere spørsmål, fører
det at en del av befolkningen brøt lojaliteten til de tradisjonelle lederne og
stemte på dem, til at det er litt håp om endringer på sikt.
Det er altså fare
for ytterligere polarisering og paralysering av det politiske og økonomiske
livet. Befolkningen er delt og nå er det
opp til lederne av de ulike sektene å se at det er umulig å overkjøre de andre
gruppene. Det trengs mer gjensidig forståelse, moderasjon av standpunkt, og samarbeid
med inngåelse av kompromisser som tjener alle og ikke bare noen få som i dag.
Parlamentsbygningen
i sentrum av Beirut. Den ble bygget i den franske mandatperioden.[9]
System
Det politiske systemet er basert på maktdeling mellom
ulike religiøse grupper. Sentralt står Nasjonalpakten fra 1943. Den bestemte at
det skulle være en maronittisk president, sunni statsminister og sjia
parlamentspresident. I tillegg ble en rekke andre høyere stillinger fordelt
mellom etnisk-religiøse grupper. Systemet ble konstruert slik at maronittene
dominerte både det politiske, økonomiske og militære livet. Forholdet mellom
kristne og muslimske parlamentsmedlemmer ble satt til 6:5. Denne ordningen
fungerte noen tiår, men flere store endringer satte den under press.
I 1943
inngikk den kristne presidenten Bechara al-Khoury (midten), og den sunniske
statsministeren Riad Bey as-Solh (til høyre) en avtale, nasjonalpakten, som
fordelte makt og posisjoner i Libanon. Frankrike, her representert ved
høykommissær for Levanten general
Georges Catroux gikk med på dette og trakk seg motvillig ut av landet etter
press.[10]
Sammensetningen av befolkningen i Libanon er et sensitivt tema fordi det berører matfordeling, og det har ikke vært gjennomført folketelling siden 1932. Den gangen viste de offisielle tallene en kristen majoritet på 60%. Den kristne dominansen av landet ble begrunnet med dette. Den vanlige oppfatningen har vært at muslimene kom i flertall noen tiår senere. Den norske forskeren Rania Maktabi ved Høgskolen i Østfold har stilt spørsmål ved måten folketellingen ble gjennomført.[10] Hun mener den var sterkt politisert og at muslimene var i flertall allerede i 1932. Siden har sammensetningen av befolkningen endret seg ved at muslimenes majoritet har økt.
I alle fall ble muslimene, spesielt sjiaene mer politisert og organisert på 1960- og særlig 70-tallet. De ville, naturligvis, ha mer likeverd, innflytelse på politikken og økonomisk rettferdighet og utvikling. Fremveksten av en sterk venstreside som samarbeidet med muslimske grupper utfordret den kristne høyresiden på begynnelsen av 1970-tallet. Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO etablerte seg i Libanon og ble en militær maktfaktor som ikke bare kjempet mot Israel, men støttet venstresiden mot de kristne i Libanon. Det brøt ut borgerkrig i 1975 der de kristne sloss mot en allianse av venstresiden og muslimer. Syria og Israel invaderte landet, og det kompliserte det hele enda mer slik at de ulike gruppene sloss mot hverandre i skiftende allianser. I 1989 ble det inngått en avtale i byen Taif i Saudi Arabia, og denne avsluttet krigen. Taif-avtalen endret systemet ved at den kristne presidenten fikk mindre og den sunnimuslimske statsministeren mer makt.[11] I parlamentet, som ikke hadde stått på valg siden 1972, ble fordelingen mellom kristne og muslimer nå 5:5. Druserne er inkludert i den muslimske delen.
I tillegg til konflikter mellom sekter har det vært interne uenigheter i gruppene. De fleste får støtte fra land i eller utenfor regionen. Regionale og internasjonale stormakter rivaliserer i sin tur seg i mellom, og fører ofte konflikten i Libanon på befolkningen der sin bekostning. Spesielt har konflikten mellom Iran og Saudi Arabia rammet landet de siste tiårene. Resultatet er et komplisert, ustabilt og usikkert system og mange søker trygghet i sterke ledere innenfor sin egen gruppe. Dette utnytter sektlederne til egen fordel og det er tradisjonelt dem i større grad enn parlamentet og regjeringen som tar de store beslutningene. Det gjør det vanskelig å gjennomføre reformer, selv etter internasjonalt press.
To politiske koalisjoner dannet i 2005
Rafic al-Hariri var en sunnimuslimsk forretningsmann som opererte
i og fikk støtte fra Saudi Arabia. Han tjente store penger og etter
borgerkrigen ble han libanesisk statsminister. Hariri gjennomførte også en omstridt rivning og gjenoppbygging
av Beiruts delvis krigsskadde sentrum.
Libanons
daværende statsminister Rafic Hariri ble støttet av USA og Saudi Arabia. Her
med USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld i Washington i 2002.[12]
Hariri ble drept i et svært bombeangrep mot bilkortesjen hans i Beirut i 2005. Mange anklaget Hizbollah og regimet til Bashir al-Assad i Syria for å stå bak attentatet, noe de nektet for. Syria hadde hatt militære styrker Libanon siden de invaderte i 1976.[13] Libaneserne var splittet i synet på nabolandet og etter Hariris død tok hundretusenvis til gatene i store demonstrasjoner for og mot den syriske tilstedeværelsen. Det ble dannet to store koalisjoner, den pro-syriske 8. mars og anti-syriske 14. mars, oppkalt etter datoene de demonstrerte. Hizbollah, Amal og etterhvert det kristne partiet til Michel Aoun gikk med i 14. mars alliansen. Mot dem stod Hariris Future Movement, de andre kristne partiene og det drusiske Progressive Socialist Party (PSP). I 2009 gikk druserne ut av 14. mars, og det kom også andre endringer i sammensetningen av alliansene. Blokkene kalles ikke for det i dag, men hovedbildet er det samme.
Parlamentets sammensetning og valg
Parlamentet skal ha 64 kristne og 64 muslimsk-drusiske representanter. De kristne fordeles igjen på følgende grupper: Maronitter 34, gresk-ortodokse 14, gresk-katolske 8, armensk-ortodokse 5, armensk-katolske 1, protestanter 1, andre kristne 1. De muslimske setene fordeles slik: Sunni 27, sjia 27, alawitter 2, drusere 8.[14]
Landet er delt opp i 15 valgdistrikter og i hvert av
disse har de ulike sektene et bestemt antall seter. I hver sekt er det
forskjellige partier og uavhengige kandidater som konkurrerer om plassene. Noen
stemmer sammen med de andre i sin sekt, mens andre allierer seg med partier fra
en annen gruppe. De kristne er splittet i to store og flere mindre parti. FPM
som er stort og Marada som er lite har begge alliert seg med Hizbollah og Amal.
På den annen side har Lebanese Forces og Kataeb samarbeidet med sunnimuslimske
parti.
Det er parlamentsvalg hvert fjerde år. Det var valg i 2009 og skulle vært i 2013, men parlamentet selv bestemte å utsette de flere ganger. En ny valglov i 2017 innførte en hybrid modell med en proporsjonal fordeling av setene.[15] Til slutt, i 2018, ble valgene holdt og det kom inn ca. 20 parti og en rekke uavhengige kandidater.[16] Flere av de uavhengige samarbeidet med politiske partier. Hizbollahs allierte Amal (sjia) og FPM (maronitter) gikk frem og fikk flertall. Aoun (FPM) fortsatte som president. Som i årets valg var det i 2018 de som blir valgt inn på partilistene allierer enkelte uavhengige parlamentsmedlemmer seg med partiene. Det fører til at det står litt ulike tall i forskjellige kilder.[17] Siden har det, som vanlig, vært flere kriser og måneder uten regjering. Det var stor debatt i fjor om dato for årets valg som parlamentet fremskyndet til mars.[18] President Aoun nektet imidlertid og de ble flyttet tilbake til mai.
«Revolusjon»,
økonomisk krise og eksplosjon.
Korrupsjon og
vanstyre har preget Libanon siden borgerkrigens slutt. En liten elite har beriket
seg selv, manipulerer systemet og bruker trusler og vold mot dem som avslører
eller kritiserer dem. Høsten 2019 annonserte
regjeringen nye skatter, bl.a. en avgift på bruk av WhatsApp. Spontant tok hundretusenvis
av til gatene og demonstrerte og krevde økonomiske og politiske endringer.
Mange kalte det for al-thawra, arabisk som betyr revolusjonen, og det var en
form for sosial revolusjon ved at manges frykt for sektlederne ble redusert
eller brutt. Regjeringen gikk av men det kom ikke en endring av det politiske
systemet.
Fra demonstrasjoner i Beirut oktober 2019. Det var en veldig positiv og frigjort stemning der mange familier med kvinner og barn deltok.[19]
Finanssystemet brøt
imidlertid sammen og den økonomiske krisen har vokst siden. I 2020 eksploderte
ca. 2.750 tonn kunstgjødsel som lå ulovlig lagret i Beirut havn. Over 200
mennesker ble drept, mange skadet og 200-300.000 hjemløse. Regjeringen gikk av
og som så ofte før tok det flere måneder å danne en ny. Det har startet undersøkelser
om hva som skjedde. En dommer, Tarek Bitar, innkalte
tjenestemenn og tidligere ministre, men sentrale politikere har hindret ham i å
gjøre jobben og Hizbollah har protestert og gjennomført demonstrasjoner.[20] I fjor høst skjøt uidentifiserte menn mot Hizbollah
demonstranter i sør-Beirut og syv personer ble drept. Det påminnet mange om den
15 år lange borgerkrigen. Hizbollahs leder Hassan Nasrallah anklaget lederen av
Lebanese Forces, Samir Gaega, for å stå bak volden med mål om å skape sekterisk
konflikt. Gaega nektet for det og sa at hans tilhengere handlet i selvforsvar.[21] Etter et år ble de ledende
politikerne enige og til slutt kom det på plass en ny regjering i september
2021. De har imidlertid ikke gjort noe med landets store utfordringer og
situasjonen forverres bare ettersom tiden går.
Et sekterisk system
Det politiske systemet fordeler altså de viktigste
politiske stillingene på sektene.
Maronittisk president
Det er parlamentet som velger i president for seks år.
Nåværende president Michel Aoun (FPM) ble valgt i 2016 og gkal gå av. Hans
svigersønn Gebran Bassil er FPMs partileder og i politisk allianse med
Hizbollah og Amal. Bassil har vært
kontroversiell i Libanon og flere ganger blitt anklaget for korrupsjon, rasisme
og nepotisme. Han er upopulær i mange kretser, og USA innførte sanksjoner mot
ham i 2020.[22] Det var likefullt forventet
at Bassil, eller en annen politiker, Suleiman Franjieh, som også står nært
Hizbollah og Syria, skulle bli president. Begge gjorde imidlertid et dårlig
valg og det har svekket deres kandidatur.[23] Det er ikke noe i grunnloven som tilsier at det største
partiet får presidenten, men nå når FPM ikke lengre er det største kristne
partiet står det i praksis mer åpent hvem parlamentet velger.
%20(1).jpg)
President Michel Aoun er kristen maronitt og
samarbeider med Hizbollah og Amal. Han går av til høsten og parlamentet skal
velge ny president.[24]
Lebanese Forces er det største kristne partiet, og dets leder Gaega dermed en sterk kandidat. Det er imidlertid langt fra avgjort, som politisk kommentator Micahel Young skriver er Gaega en «rød linje» for Hizbollah.[25] Den økonomiske og politiske situasjonen er svært vanskelig og folk vil ha reeelle endringer og forbedring av økonomien. Dersom Hizbollah prøver å blokkere Gaega og presse gjennom en person som står dem nærmere, kan det være at det slår det tilbake på dem.
Så kanskje en kompromisskandidat kan bli løsningen, og da er en av de få aktuelle forsvarssjefen Joseph Aoun. Militæret er den statsinstitusjonen som nyter mest tillit på tvers av sektene og Aoun er respektert av mange. Problemet for Hizbollah er at han nektet dem å gå inn i kristne områder etter skytingen i Beirut i fjor. Hizbollah mener også at han har for nære relasjoner med USA. Alt dette gjør at det kan bli svært vanskelig for partene å bli enige om en president.
Sunnisk statsminister
Nåværende statsminister, Najib Mikati, fra partiet Azm dannet regjering i sept. 2021. Han har sagt at han ikke stiller til gjenvalg. Saad al-Hariri er sønnen til Rafic al-Hariri og var statsminister tre ganger. Han har tapt mye av farens formue og blitt svekket politisk de siste årene. I januar Saad Hariri sa han at han ikke stiller til valg i 2022.[26] Så han er også uaktuell, om ikke det skjer en endring. Det kommer trolig til å bli langvarig tautrekking om hvem som blir statsminister og kanskje det ikke blir klart før presidentvalget til høsten for fordelingen mellom de viktige stillingene henger sammen.
Sjiisk parlamentspresident
Parlamentet velger sin egen president som altså skal være
sjiamuslim. De fleste politiske partiene hadde militser under borgerkrigen og
flere av militslederne ble politikere etter krigen. Nabih Berri ledet Amals
milits, og han ble valgt til parlamentspresident 1992 og har blitt gjenvalgt hver
gang siden. Han er 84 år og fortsatt en mektig mann. Berri forventes å bli
gjenvalgt fordi det ikke er noen klare alternativ til ham og druserne har en
tendens til å støtte ham.
.jpg)
Parlamentspresident Nabih Berri (midten) her i møte med Irans øverste leder Ali Khamenei i 2002.[27]
I tillegg er en
rekke andre stillinger fordelt, f.eks. skal forsvarssjefen være maronitt. I en
viss grad forventer hver gruppe å få sin kvote med stillinger også i det
offentlige byråkratiet.
Det gjør det
vanskelig for åpent, rettferdig og effektivt styre og regnes kun som delvis
demokratisk. De etablerte lederne har et sterkt grep på en betydelig andel av
befolkningen. Det kommer av frykt for hva andre grupper vil gjøre og for å falle
utenfor nettverket som skaffer arbeid og andre fordeler. Bakteppet er borgerkrigen
som varte fra 1975-90 og hvor mange ble drept eller forsvant uten at man de
etterlatte vet hva som skjedde. Det trengs avklaring, åpenhet og rettssaker hva
som skjedde slik at folk kan få fylt behov for å forstå, få rettferdighet,
sørge slik at de kan gå videre. De fleste libanesere lever opp i et
lokalsamfunn og nettverk hvor de går på skoler, finner kjærester og får jobber
avhengig av hvilken sekt de tilhører.
De viktigste partiene
Det er altså noen relativt
store partier og en rekke småpartier og i tillegg flere mer eller mindre
uavhengige kandidater i parlamentet.
Sjiamuslimske Amal og Hizbollah
Sjiaene utgjør ca.
en tredjedel av befolkningen, og de har de siste tiårene stemt på to partier,
Amal og Hizbollah. Amal, som betyr håp på arabisk, ble stiftet som en bevegelse
i 1974 med formål å bedre de marginaliserte sjiaenes situasjon. De fikk støtte
fra Syria og dannet en milits som kjempet under borgerkrigen i Libanon.
Etter den iranske
revolusjonen i 1979 inngikk Irans nye leder ayatollah Khomeini en allianse med
Syrias president Hafez al-Assad. Den har holdt frem til i dag og de to allierte
har vært i konflikt med Israel og flere arabiske land, spesielt Irak og gulfstatene.
Det sjiamuslimske partiet og militsen Hizbollah ble stiftet med iransk og
syrisk hjelp i 1982. Det skjedde både for å eksportere den iranske revolusjonen
og som en reaksjon på den israelske invasjonen av Libanon samme år. Hizbollahs
leder er Hassan Nasrallah. Han og partiet deler Irans ideologi og ser på
øverste leder ayatollah Ali Khamenei som sin politiske og spirituelle veileder.
Deres væpnede kamp presset det israelske militæret ut av Sør-Libanon i 2000 og førte
krig mot Israel i 2006. Hizbollah får fortsatt betydelig økonomisk, religiøs, politisk
og militær støtte fra Iran og samarbeider nært med Syria. Hizbollah har vært en
viktig støtte for Syrias president Bashar al-Assads kamp mot opprørene i
borgerkrigen. De har fortsatt en militær
styrke som ikke er under valgte myndigheters kontroll . Hizbollahs milits regnes
som sterkere enn det libanesiske militæret og er den største maktfaktoren i
Libanon. USA og flere vestlige land anser Hizbollah som en terrororganisasjon.
Washington har innført en rekke sanksjoner mot Hizbollah og det kompliserer
også forholdene.
Hizbollahs leder Hassan Nasrallah, her under møte med
iranske tjenestemenn som representerer øverste leder Ali Khamenei.[28]
Amal og Hizbollah
har både rivalisert seg i mellom og samarbeidet nært. I 2005 gikk de inn i den
såkalte 8. mars alliansen sammen med det kristne partiet Free Patriotic
Movement (FPM). Ved valgene i 2018 fikk Hizbollah, Amal og allierte parti
flertall i parlamentet og regjeringen. Nå, i 2022, stemte sjiaene fortsatt på Hizbollah
og Amal, så de fikk like mange representanter som før, men det gikk ikke så bra
med deres samarbeidspartnere blant de kristne og druserne, så samlet gikk de tilbake
fra ca. 70 til 58 seter. Før valget hevdet Nasrallah at Lebanese Forces program
ville føre til borgerkrig. Etter valget var han imidlertid vært mer diplomatisk
og sagt at det viktige er å forbedre folks liv og at det ikke kan gjøres uten
samarbeid fordi alternativet er kaos og vakuum.
Kristne partier
Libanesisk
politikk er for å si det mildt, ganske komplisert, og noen religiøse grupper er
splittet og samarbeider med det som deres trosfeller anser som motstandere. De
kristne utgjør trolig litt mindre enn en tredjedel av befolkningen, og består som
beskrevet over av en rekke ulike sekter. De er delt i mange spørsmål, også i synet
på Hizbollah. Mange stemmer på det kristne partiet Free Patriotic Movement (FPM)
som deltar i Hizbollahs blokk og har landets president Michel Aoun. FPM gikk
tilbake i valget fra 24 til 17 plasser. Armenerne har seks plasser i
parlamentet og halvparten stemmer stort sett på partiet Armenias Revolusjonære
Føderasjon som også er alliert med Hizbollah. De fikk som tidligere tre plasser
i parlamentet.
.jpg)
Andre kristne
partier er i blokken som samarbeider med sunnimuslimene. Lebanese Forces (LF) blir
støttet av USA og Saudi Arabia og gikk frem og ble det største kristne partiet
med 20 seter. Lederen, Samir Gaega, hevder at selv om det er ulike grupper i
parlamentet så er det en majoritet av anti-Hizbollah medlemmer.[30]
Han sa han vil fokusere på å få det libanesiske militære styrkene og utenrikspolitikken
under statens kontroll. Det virker ikke som Gaega er i å være i humør til å
inngå kompromisser, og om han prøver å gjennomføre politikken brygger det opp
til stor konflikt med Hizbollah. Politikken strider klart mot Hizbollahs mål og
vil være svært vanskelig å få til fordi sistnevnte har stor innflytelse.
Sunnier
Sunniene utgjør
også i underkant av en tredjedel av folket, og mange av dem bor i Beirut,
Tripoli og andre byer. Hariri-familien
dominerte den sunnimuslimske politikken i mer enn tre tiår. Etter Rafic Hariris
død overtok sønnen Saad Hariri og
styrte Future Movement og sunniene i
flere år. I januar i år trakk Hariri seg fra valget og deltagelse i all
politikk.[31] Som årsaker oppgav han
iransk innflytelse i Libanon, ubesluttsomhet ovenfor det internasjonale
samfunnet, intern og sekterisk splittelse.
Tidligere
statsminister og leder av Future Movement Saad Hariri har sagt han har sluttet
i politikken og boikottet valget. Her i møte med USAs president Barack Obama i
2011.[32]
Det førte til stor
usikkerhet og uro blant sunnier. I januar
sa Saad Hariri han at han ikke ville stille som kandidat. Tripoli som ligger
i nord og er landets nest største by, har en majoritet av sunnimuslimer og de
har fem av åtte seter i parlamentet. En sunnisk mann der sa til
Al-Jazeera: “I supported Saad Hariri’s decision to boycott the elections, but
by stepping down he left a catastrophic gap. He also should have stayed here
for his supporters who stood by him”.[33]
En del analytikere fryktet for at Hizbollah-allierte ville fylle
vakuumet, selv om andre sunnipolitikere har prøvd å fylle det. Forretningsmannen,
milliardæren og parlamentsmedlemmet Fouad Makhzoumi er en av dem og han ble
valgt inn i Beirut. Til sammen fikk
tidligere Futuremedlemmer 7 plasser i parlamentet, mens andre stemmer gikk til
uavhengige opposisjonen. Få sunnier stemte imidlertid på pro-Hizbollah kandidater.
Druserne
Druserne utgjør
ca. 4,5% av befolkningen og de har tradisjonelt vært ledet av
Jumblatt-familien. Kamal Jumblatt var en karismatisk mann som grunnla og ledet Progressive
Socialist Party (PSP). Han samarbeidet med Den palestinske
frigjøringsbevegelsen PLO og samlet flere grupper i Den libanesiske
nasjonalbevegelsenpå 1970-tallet. Kamal ble drept under borgerkrigen, og
regimet i Syria ble mistenkt for å stå bak. Sønnen Walid Jumblatt overtok og leder
fortsatt PSP. De har samarbeidet med anti-Hizbollah alliansen, men har formelt trukket
seg ut av den. Det kan likevel være at de vil støtte dem nå. PSP konkurrerer
med et annet drusisk parti Lebanese Democratic Party (LDP) ledet av Talal
Arslan. De samarbeider med Hizbollah, men Arslan, som var medlem i forrige
periode, mistet plassen i parlamentet nå.
Walid Jumblatt(midten), leder av det største
drusiske partiet, i samtale med USAs daværende utenriksminister Mike Pompeo i
2019.[34]
Uavhengige
Ved flere valg har reformvennlig kandidater fra
sivilsamfunnet prøvd å komme inn, men i 2018 var det kun én som klarte det,
Paula Yacoubian, journalist og programleder på TV, fra Beirut.35]
Hun trakk seg etter eksplosjonen i 2020 og sa: “I cannot stay within the
mafia. They stole everything, they destroyed the country, and they want to continue doing business as usual”.[36] Hun bad regjeringen om å gå av, noe de gjorde dagen etter
på grunn av sterk kritikk blant befolkningen. Yacoubian ble gjenvalgt nå og har
fått med seg mange flere som vil ha endring.
Uavhengige reformkandidater klarte ikke å bli enige om en felles politisk plattform og gikk inn i valgkampen som svært små partier eller enkeltkandidater. De fleste har ikke hatt økonomiske midler til å drive valgkamp slik de etablerte partiene har. I valgkampen holdt et av dem, Beirut Tuqawwem (Beirut gir motstand), åpne arrangement. Et av møtene ble stengt av en gruppe menn som identifiserte seg som Hariri-tilhengere og de har møtt motstand andre steder. Likevel, reformkandidater gikk altså frem og tok et sted mellom 13 og 16 seter i parlamentet. I Beiruts andre distrikt kom det tre uavhengige inn. En av dem, Ibrahim Mneimeh, sa han fikk stemmer fra andre sekter og mener mange ønsker en ny form for politikk som er basert på sivile rettigheter. Uavhengige reformkandidater fikk også stemmer i områder som tradisjonelt har vært bastioner for noen av de etablerte partiene. Det er et tegn på motstand mot status-quo og kan bringe nytt liv inn i politikken.
Den reformvennlige Paula Yacoubian ble gjenvalgt til parlamentet.[37] Hun får følge av minst 12 andre
opposisjonspolitikere som ønsker å endre det libanesiske systemet.
Diaspora
Det bor flere millioner libanesere i utlandet, diaspora, men
de fleste har ikke statsborgerskap lengre. Mange av dem er kritiske til den
politiske eliten i hjemlandet. De har stemt
i tidligere valg, på lister med egne kandidater for diaspora. Valgloven ble endret
i 2021 og i stedet for egne representanter, skulle de nå stemme de nå for
kandidater i valgdistriktet de opprinnelig kom fra.[38]
På den måten regnet de etablerte partiene med at ble de kritiske stemmene ville
bli noe utvannet. Likevel, diaspora utgjør en viktig gruppe, og nesten 245.000
registrerte seg for å kunne stemme.[39]
Av dem ble 225.000 godkjent som velgere, og til slutt var det bare 142.000 som
stemte. Det var likevel tre ganger så mange som i 2018 og stemmene deres førte
til at fire opposisjonskandidater i Beirut kom inn og noen i andre distrikt
også.[40]
Valgdeltakelse
Mange libanesere har altså lav tillit til regjeringen og innenriksministeriet som er ansvarlig for valgene.[41] Velgerne kan ikke stemme der de bor, men skal dra tilbake til sine hjemsted for å stemme. Det tar nødvendigvis ekstra tid og har en økonomisk kostnad. Når det nå er økonomisk , har en del så dårlig råd at det blir vanskeligere å dra, spesielt gjelder det ungdom og kvinner. Enkelte analytikere, som Amal Hamdan, en ekspert på valgsystem, mente derfor at var stor sjanse for at valgdeltakelsen blir lav. Det ble en betydelig nedgang i valgdeltakelsen fra 49,7% i de forrige valgene til 41%.[42]
Kritiske
valgobservatører
Statsminister Mikati kalte valgene en stor seier for Libanon og la til at
uhell skjer under et hvert valg, men at valgapparatet klarte å håndtere dem.[43] Valgobservatører
meldte imidlertid om tusenvis av tilfeller av korrupsjon, vold og stemmefusk
ved valglokalene.[44]
Lederen av EUs valgobservatører, György Hölvényi, sa i en foreløpig rapport på
valgdagen at valgene var “overshadowed by widespread practices of vote buying,
clientelism and corruption”.[45] To dager senere
twitret han at den «vibrerende» kampanjen var preget av trusler, inkludert
utenfor og i valglokaler, på sosiale medier, og at det var tilfeller av
hindringer av kampanjevirksomhet. På Internett var det utbredt manipulasjon av
informasjon.[46]
En lokal frivillig organisasjon, The Lebanese Association for Democratic
Elections, kritiserte myndighetene og politiske aktører for over 3.600
regelbrudd bare på selve valgdagen. Noen valgobservatører ble angrepet og
truet, for det meste av Hizbollah- og Amal-sympatisører og tvunget til å
forlate stemmelokalene. En fotograf, Hussein Bassal, fra nettstedet Megaphone
som hadde lagt ut en video på internett som viste lovbrudd ble banket opp av
Hizbollahmedlemmer. Ved noen tilfeller stod partimedlemmer sammen med folk som
stemte, noen videoer viste Hizbollah-medlemmer som deltok i opptellingen. I
enkelte stemmelokaler manglet det strøm, et kronisk problem, som kompliserer
mange arbeidsprosesser. Noen av stemmeboksene som kom fra ambassader og
konsulater i utlandet var åpnet og virket å være tuklet med. Så det er mye å
forbedre til neste valg og behov for internasjonal oppmerksomhet i lang tid
fremover.
Internasjonale
reaksjoner
Det er bred enighet om at systemet er
korrupt, ineffektivt og trenger endring. Ledere av FN-organisasjoner,
Verdensbanken og IMF har kommet med sterke uttalelser det siste året.[47]
FNs spesialrapportør for ekstrem
fattigdom og menneskerettigheter, Olivier De Schutter, var på en to ukers
studietur i Libanon i november i fjor. Han møtte statsministeren, ni
ministre samt parlamentspresidenten og sa etterpå at de lever i en
fantasiverden: "I'm very struck by the fact that this is a state that, if
it is not failed yet, is failing and that the needs of the population are still
not addressed … They are in a fantasy land … It doesn't bode well for the
future of the country".[48] De Schutter foreslo at et sosialt beskyttelsesprogram, som
politikerne har avtalt, minimumslønn og formuesskatt innføres umiddelbart.
Rapporten hans ble publisert i april og presenteres for FNs generalforsamling i
juni.[49]
FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og
menneskerettigheter Olivier De Schutter har kommet
med hard kritikk av den libanesiske politiske ledelsen.[50]
Irans aksept og et
mulig irakisk scenario
Iran har sagt at de godtar valgresultatene og det er viktig for å
opprettholde en skjør stabilitet både i Libanon og andre deler av regionen. En
iransk tjenestemann sa til Reuters at valget ikke svekker hverken Hizbollahs
innflytelse i Libanon eller Irans posisjon i Midtøsten.[51]
Noen sammenligner imidlertid situasjonen med Irak der pro-iranske partier
gjorde det dårlig i 2021-valgene. Årsaken var at de anses som medansvarlige for
stor fattigdom og utbredt korrupsjon. Det irakiske valgresultatet har ført til
at irakisk politikk er paralysert og enkelte frykter det samme vil skje i
Libanon fordi de sekteriske systemene har flere likheter. Irak har vært
vertskap for fem runder med samtaler mellom Iran og Saudi Arabia, men foreløpig
har det ikke ført til noen avtaler mellom partene.
Det siste året har det også pågått forhandlinger om Irans atomprogram.
Heller ikke disse samtalene har ført frem og videre utvikling er usikker. Det
som er sikkert er at det som skjer mellom Iran og Saudi Arabia og Iran og USA
vil påvirke hva som skjer i Libanon.
Libanesiske ledere
har hovedansvaret
Det er bred enighet om at store deler av eliten og deres mange støttespillere
i Libanon fortsetter å opprettholde et korrupt og ineffektivt system. Det
trengs åpenbart mer orden og redelighet, og for at det skal komme er det behov
for at flere fatter mot, blir ærlige og overkommer frykt for konsekvensene av å
gjøre nettopp det. Det beste ville være at lederne gjør det for de har mer
innflytelse, men det er tvilsomt om de gjør det av seg selv for de har hatt
muligheten til det i flere tiår.
Samtidig har noen reformvennlige personer nå blitt valgt og får i det
minste en bedre plattform for å si fra. De trenger vår oppmerksomhet og
støtte slik at de kan bli flere, komme i
posisjon og gjennomføre nødvendige reformer.
[1] Chehayeb, Kareem.
"Lebanon’s pro-Hezbollah bloc loses parliamentary majority." Al Jazeera. 17. mai
2022.
www.aljazeera.com/news/2022/5/17/pro-hezbollah-bloc-loses-lebanese-parliamentary-majority
[2] Lebanese
Government. “نتائج الإنتخابات النيابية لعام 2022”
oversatt ”Resultater fra parlamentsvalget 2022.”
https://elections.gov.lb/%D8%A7%D9%84%D9%86%D9%8A%D8%A7%D8%A8%D9%8A%D8%A9/2022/%D9%86%D8%AA%D8%A7%D9%8A%D8%AC-%D8%A7%D9%84%D8%A7%D9%86%D8%AA%D8%AE%D8%A7%D8%A8%D8%A7%D8%AA/%D9%86%D8%AA%D8%A7%D9%8A%D8%AC-%D8%A7%D9%84%D8%A7%D9%86%D8%AA%D8%AE%D8%A7%D8%A8%D8%A7%D8%AA-%D8%A7%D9%84%D9%86%D9%8A%D8%A7%D8%A8%D9%8A%D8%A9-%D9%84%D8%B9%D8%A7%D9%85-2022.aspx
Reuters. "Factbox: What is
the make-up of Lebanon's new parliament?" 17. mai 2022. www.reuters.com/world/middle-east/what-is-make-up-lebanons-new-parliament-2022-05-17/; L'Orient Today.
"Final results". 19. mai 2022. https://today.lorientlejour.com/elections/; Ya Libnan.
"Lebanon 2022 vote : Election results , update." 17. mai 2022. Kamal,
Mia. "Here’s The Full List Of How Many Seats Each Party Won In The 2022
Lebanon Elections." Te961. 17. mai 2022. https://www.the961.com/list-of-seats-each-party-won-2022-lebanon-elections/
[3] Lira Rate.
"Lebanon Market Rates Today." https://lirarate.org/ lastet ned 27.
mai 2022.
[4] Bloom
Investment Bank. "Lebanon’s Inflation Rate reached 239.68% by January 2022."
https://blog.blominvestbank.com/43040/lebanons-inflation-rate-reached-239-68-by-january-2022/ I følge Verdensbanken steg det generelle prisnivået
med 155% fra 2019 til 2021. World Bank."Inflation, consumer prices (annual
%) - Lebanon." https://data.worldbank.org/indicator/FP.CPI.TOTL.ZG?locations=LB Nedlastet 24. mai 2022. I følge FN er over
75% av befolkningen fattige, inkludert 36% som regnes som ekstremt fattige. FN. "2021 UN
Annual Results Report Lebanon." Mars 2022. Side 8. https://lebanon.un.org/sites/default/files/2022-04/2021%20UN%20Country%20Annual%20Results%20Report_Lebanon_online%20version-FINAL.pdf
[5] Reuters. "Lebanon
gov't, central bank's 'callous destruction' impoverished people, UN report
says." Middle East Monitor. 11. mai 2022. www.middleeastmonitor.com/20220511-lebanon-govt-central-banks-callous-destruction-impoverished-people-un-report-says/
[6] Azhari, Timour,
"Lebanese government in ‘fantasy land’ amid crisis, UN envoy says."
Reuters. 12. nov. 2021. www.reuters.com/world/middle-east/lebanese-government-fantasy-land-amid-crisis-un-envoy-says-2021-11-12/
[7] Chehayeb, Kareem.
"Lebanon reaches agreement with IMF on economic reforms." Al-Jazeera. 7. apr. 2022. www.aljazeera.com/news/2022/4/7/lebanon-reaches-agreement-with-imf-on-economic-reforms
[8] Wikimedia Commons. "2022 Lebanese General election map.png." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:2022_Lebanese_General_election_map.png
[9] Wikimedia Commons.
"Beirut - Downtown - Lebanese parliament.JPG." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Beirut_-_Downtown_-_Lebanese_parliament.JPG
[10] Wikimedia Commons.
"Riad as-Solh, Bechara El Khoury, Georges Catroux.gif". https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Riad_as-Solh,_Bechara_El_Khoury,_Georges_Catroux.gif; Rania Maktabis artikkel om folketellingen i 1932. Maktabi, Rania. "The Lebanese Census of 1932 Revisited. Who Are the Lebanese?" British Journal of Middle Eastern Studies, Vol. 26, No. 2, (Nov., 1999), pp. 219-241. Taylor & Francis, Ltd. Stable http://www.jstor.org/stable/195924
[11] United Nations. «The
Taif Agreement.” Vedtatt av Libanons parlament 4. nov.
1989. https://www.un.int/lebanon/sites/www.un.int/files/Lebanon/the_taif_agreement_english_version_.pdf
[12] Wikimedia Commons.
Rafic Hariri escorted by Donald Rumsfeld, 2002.jpg.” https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Rafic_Hariri_escorted_by_Donald_Rumsfeld,_2002.jpg
[13] Bjørsvik, Bjarte.
"The Soviet response to the Syrian invasion of Lebanon in 1976." Universitet
i Bergen. Masteroppgave 2018. https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/18757
[15] Se USAs Congressional Research Service rapport for mer
informasjon. Congressional Research Service (CRS). “Lebanon’s 2018
Elections." 11. mai 2018. https://crsreports.congress.gov/product/pdf/IN/IN10900/4
[16] Wikipedia.
"2018 Lebanese general election." https://en.wikipedia.org/wiki/2018_Lebanese_general_election
[17] UNDP
laget en oversikt med offisielle resultat UNDP. “2018 Lebanese
Parliamentary Elections: Results & Figures”. 4. Sept. 2018.
file:///C:/Users/47411/Downloads/2018%2520Lebanese%2520Parliamentary%2520Elections%2520Results%2520and%2520Figures%2520Brochure.pdf
; Congressional Research Service
hare en litt annen fordeling. Congressional
Research Service (CRS). “Lebanon’s 2018 Elections." 11. mai 2018. https://crsreports.congress.gov/product/pdf/IN/IN10900/4 ; Azar, Georgi. "Breakdown
of Lebanon's new parliament." An-Nahar. 8. mai 2018.
www.annahar.com/english/article/801537-breakdown-of-lebanons-upcoming-parliament
Se
også Wiikipedia for mer informasjon. Wiikipedia. "2018 Lebanese general
election." https://en.wikipedia.org/wiki/2018_Lebanese_general_election#cite_note-86
[18] Young, Michael.
"The cynical tug-of-war over Lebanon's election date." The National. 26. okt. 2021. www.thenationalnews.com/opinion/comment/2021/10/26/lebanons-parliamentary-elections-and-calculations-of-the-political-class/ NRK."Valg i Libanon i mai." 27.
des. 2021. https://www.nrk.no/nyheter/valg-i-libanon-i-mai-1.15787624
[19] Foto av Bjarte Bjørsvik.
[20] Bjørsvik, Bjarte. "En libanesisk dommer
mot landets politiske elite". Midtøsten politikk. 29. okt. 2021. https://midtosten-politikk.blogspot.com/2021/10/en-libanesisk-dommer-motlandets.html
[21] Chehayeb, Kareem.
"Lebanese Forces supporters protest party leader’s summoning." Al Jazeera. 27. okt. 2021.
www.aljazeera.com/news/2021/10/27/lebanese-forces-supporters-protest-party-leaders-summoning
[22] MEE. "US
sanctions former Lebanon foreign minister Gebran Bassil." 6. nov. 2020. www.middleeasteye.net/news/lebanon-us-sanction-gebran-bassil;
[23] Salem, Paul, Fadi
Nicholas Nassar, Carmen Geha, Bilal Y. Saab, Brian Katulis m.fl. "Special
briefing: Lebanese elections reshape the political scene." Middle East
Institute. 18 mai 2022. https://www.mei.edu/blog/special-briefing-lebanese-elections-reshape-political-scene
[24] Wikimedia
Commons. "Sergio Mattarella e Michel Aoun al Quirinale nel 2022
(8).jpg" https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Sergio_Mattarella_e_Michel_Aoun_al_Quirinale_nel_2022_(8).jpg
[25] Young, Michael.
"Hurdles ahead for Lebanon's presidential candidates." The
National. 24. mai 2022. www.thenationalnews.com/opinion/comment/2022/05/25/big-hurdles-for-lebanons-presidential-candidates/
[26] Reuters.
"Lebanese patriarch warns against calls for postponing vote." 30.
jan. 2022. www.reuters.com/world/middle-east/lebanese-patriarch-warns-against-calls-postponing-vote-2022-01-30/
[27] Wikimedia
Commons. "Nabih Berri meet Ali Khamenei -
August 3, 2002 (8).jpg." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Nabih_Berri_meet_Ali_Khamenei_-_August_3,_2002_(8).jpg
[28] Wikimedia
Commons. "Sayyid Hassan Nasrallah 06.jpg Vie." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Sayyid_Hassan_Nasrallah_06.jpg
[29] Wikimedia
Commons. "Samir Geagea (cropped).jpg." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Samir_Geagea_(cropped).jpg
[30] Chehayeb, Kareem.
"Post-election calm prevails in Beirut’s divided neighbourhoods." Al Jazeera. 20. mai 2022. www.aljazeera.com/news/2022/5/20/hezbollah-tensions-soar-in-beiruts-contentious-neighborhood
[31] Rose, Sunniva.
"Lebanon's Future Movement left reeling as Hariri bows out of
politics." The National. 24. jan. 2022. www.thenationalnews.com/mena/2022/01/24/lebanons-future-movement-left-reeling-as-hariri-bows-out-of-politics/
[32] Wikimedia
Commons. " Barack Obama and Lebanses PM Hariri in the Oval Office
2011.jpg."
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Barack_Obama_and_Lebanses_PM_Hariri_in_the_Oval_Office_2011.jpg
[33] Chehayeb, Kareem.
«Hariri’s absence leaves Sunni voters unsure ahead of Lebanon poll." Al Jazeera. 4. mai 2022. https://www.aljazeera.com/news/2022/5/4/lebanon-sunni-vote
[34] Wikimedia
Commons. "Secretary Pompeo Meets With Walid Jumblatt.jpg." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Secretary_Pompeo_Meets_With_Walid_Jumblatt.jpg
[35] Naoufal, Paula.
"NAYA | Q&A with Paula Yacoubian: A maverick out to shake up the
parliament." An-Nahar. 13. sept. 2018. www.annahar.com/english/article/860401-naya--qa-with-paula-yacoubian-a-maverick-out-to-shake-up-the-parliament
[36] Morris, Loveday, Suzan
Haidamous, Louisa Loveluck og Liz Sly. "Lebanese government in crisis as
ministers resign after blast." The Washington Post. 9. aug. 2020. www.washingtonpost.com/world/middle_east/lebanons-politicians-resist-calls-to-resign-as-world-leaders-consider-how-to-help/2020/08/09/30d171a0-d9c1-11ea-a788-2ce86ce81129_story.html
[37] Wikimedia
Commons. "Paula Yacoubian, It's About Time, MTV Lebanon - Feb 2,
2020.jpg." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Paula_Yacoubian,_It%27s_About_Time,_MTV_Lebanon_-_Feb_2,_2020.jpg
[38] Young, Michael.
"The cynical tug-of-war over Lebanon's election date." The National
News. 26. okt. 2021. www.thenationalnews.com/opinion/comment/2021/10/26/lebanons-parliamentary-elections-and-calculations-of-the-political-class/
[39] Agence France-Presse
(AFP). "More than 240,000 Lebanon expats register to vote in polls."
L'Orient Today. 21 nov. 2021. https://today.lorientlejour.com/article/1282287/over-240000-lebanon-expats-register-to-vote-in-polls.html
[40] Hijazi, Salah.
"How the Lebanese diaspora voted in constituencies where it carries the
most weight." L'Orient Today. 24. mai 2022. https://today.lorientlejour.com/article/1300590/how-the-lebanese-diaspora-voted-in-constituencies-where-it-carries-the-most-weight.html
[41] Chehayeb, Kareem.
"Critics walk out as Lebanon parliament reaffirms March 2022 poll". 28. okt. 2021. www.aljazeera.com/news/2021/10/28/mps-walk-out-lebanon-parliament-votes-for-march-2022-poll
[42] MOHNBLATT, DEBBIE.
"Lebanese Election: Early Results Point to Losses for Iran-backed
Hizbullah, Allies." The Medialine. 16. mai 2022. https://themedialine.org/by-region/lebanese-election-early-results-point-to-losses-for-iran-backed-hizbullah-allies/
[43] Lebanese Broadcasting
Corporation International (LBCI). "PM Mikati from Interior Ministry: We
ended up with huge victory for Lebanese state and Lebanese citizens." 15. mai 2022. www.lbcgroup.tv/news/d/elections-2022/646368/pm-mikati-from-interior-ministry-we-ended-up-with/en
[44] Chehayeb, Kareem.
«Lebanon election monitors complain of violations, attacks." Al-Jazeera. 18. mai 2022.
www.aljazeera.com/news/2022/5/18/lebanon-election-monitors-complain-of-violations-attacks
[45] EUROPEAN UNION
ELECTION OBSERVATION MISSION. "Vote buying practices affected the voters’
free choice and resulted in a lack of level-playing field." PRESS RELEASE.
15. mai 2022. www.eeas.europa.eu/sites/default/files/documents/220517%20EU%20EOM%20Press%20release%20-%20PS%20EN.pdf
[46] EU EOM Lebanon
Elections 2022. 17. mai 2022. https://twitter.com/eueomlebanon22/status/1526480289207296001
[47] OHCHR. “Statement by
Professor Olivier De Schutter, United Nations Special Rapporteur on extreme
poverty and human rights, on his visit to Lebanon, 1 – 12 November 2021.” 12. nov. 2021. www.ohchr.org/en/statements/2021/11/statement-professor-olivier-de-schutter-united-nations-special-rapporteur; IMF. "IMF Staff Concludes
Virtual Mission on Lebanon." 11. feb. 2022. OHCHR. "Lebanon: UN
poverty expert says Government fails population." 12. nov. 2021. www.ohchr.org/en/press-releases/2021/11/lebanon-un-poverty-expert-says-government-fails-population;
www.imf.org/en/News/Articles/2022/02/11/pr2233-lebanon-imf-staff-concludes-virtual-mission
[48] Azhari, Timour,
"Lebanese government in ‘fantasy land’ amid crisis, UN envoy says."
Reuters. 12. nov. 2021. www.reuters.com/world/middle-east/lebanese-government-fantasy-land-amid-crisis-un-envoy-says-2021-11-12/
[49] UN General Assembly. “Report of the Special
Rapporteur on extreme poverty and human rights, Olivier De Schutter. Report on
his Visit to Lebanon.” 4. apr. 2022. https://lebanon.un.org/sites/default/files/2022-05/FINAL%20SR%20Report%20on%20his%20Visit%20to%20Lebanon-ENG-Published%20May2022.pdf
[50] Wikimedia
Commons. "Flickr - boellstiftung - Olivier de Schutter auf der EcoFair
Konferenz.jpg." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Flickr_-_boellstiftung_-_Olivier_de_Schutter_auf_der_EcoFair_Konferenz.jpg
[51] Perry, Tom, Parisa
Hafezi og Ghaida Ghantous. "Analysis: For Riyadh, Hezbollah setback is
rare good news from Lebanon." Reuters.
18. mai 2022. www.reuters.com/world/middle-east/riyadh-hezbollah-setback-is-rare-good-news-lebanon-2022-05-18/
_41.jpg)
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Legg inn en kommentar